Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten Opus drept av løs hund - krever hunden avlivet


Recommended Posts

Skrevet

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Det finnes mennesker som dreper mennesker, som torturerer mennesker for moro, som både planlegger handlinger, så vel som bandler spontant. At hunder, som er at the mercy of the humans, ikke også skal kunne ende opp med en skrue løs bør ikke overraske noen. At man diskuterer "hva som er normalt" betyr ikke at det ikke kan finnes avvik. Dette synes jeg er litt typisk for enkelte debatter her inne, manglende evne til å holde seg på et generelt plan og en ekstrem vilje til å plukke på alt - gjør at debattene går på tomgang. Ingen regel uten unntak, ikke sant, men skal man diskutere en sak kan man jo ikke diskutere alle unntakene - hva er vitsen med det?

Hunder avles av mennesker, noen avles uten mål og mening og ender opp med både mentale og fysiske brister. Tenk dere selv hvordan "innavl på mennesker" er - dette er direkte forbundet med både mentale mangler og fysiske mangler. Har du en dårlig oppvekst kan du også bli gæærn. Både å innavle/avle dårlig + gi dårlig oppvekst er ikke naturlig, men det forekommer dessverre og gir utslag i syke hunder som ikke oppfører aeg normalt. Det bør være relativt enkelt å forstå, derfor er det ekstra unødvendig å drasse på det inn i en debatt som handler om hvorvidt man bør avlive en hund som hevn for at den tok livet av en katt.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!) Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også. Katt i bånd

Stakkar katten Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den. Kunne vært barn

Skrevet

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Her beskriver du akkurat det jeg prøver å si. Hvis denne schæferen hadde møtt dere i bånd mens den var løs, så ville den behandlet din som en hund. Noe den jo faktisk gjorde. Hvis denne schæferen kom seg løs og endte opp i din hage hvor hunden din sto i bånd, så ville den sett på din som en hund og ikke angrepet. Det var når de fikk lov å løpe løse sammen at jakten slo inn, og det er ikke unormalt for en hund med mye jakt. denne hunden burde derimot aldri fått lov å løpe løs på grunn av dette, men her er det igjen eier som feiler. Selve hunden er ikke noe galt med.

Mens en katt trigger de fleste hunder selv når pus sitter stille, med mindre de har vokst opp med katter, og denne schæferen ville sannsynligvis ha flydd rett på pus som sto i bånd.

  • Like 1
Skrevet

Har atter en gang ryddet i tråden. Er helt ok med litt takhøyde, men dette gjelder kun SAK, ikke person!

Ber debattanter om å tenke seg om 3 ganger før de poster, og holde seg til saken, og ingenting annet.

Moderator Enits

  • Like 1
Skrevet

Nå syns ikke jeg at hunden skal bli avlivet så lenge den ikke er til fare for andre mennesker og kan komme til en person som passer på at slike uhell ikke skjer. Men! Hadde dere stilt dere annerledes om den hadde tatt sau f.eks.?

Nix

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg. 

 

Hunden er da et rovdyr?  Selvfølgelig sniker den seg innpå lydløst før den angriper og dreper bytte. Hadde den ikke mestret det hadde den sultet ihjel i vill tilstand. Og nei jeg vet, hunden er ikke vill, men den har enda instinkter. 

 

 

Tror de ikke hunden ser forskjell på barn og andre dyr? Hunder er gjerne langt mer sosialisert med folk enn med f.eks katter eller kaniner.

Saken her er jo at hunden har tatt livet av en katt, som var i bånd, i egen hage. Hundeieren virker ikke helt som en ydmyk person heller. Det er jo veldig uansvarlig, og han burde legge seg paddeflat. Hundenloven er blitt brutt, og han bør være samarbeidsvillig.

MEN...

Å avlive bikkja er litt voldsomt. Hundeier bør heller pålegges erstatning, advarsel, og hunden bør trenes til å gå med munnkurv når den er ute av huset, og den skal holdes i bånd. Dersom ikke kravet etter fulges av hundeier, bør hunden omplasseres. Skjer det igjen, da kan det vurderes avliving. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å gjennomføre slike tiltak. 

 

 

Om katten hadde rømt, og tatt livet av en høyt elsket kanin, skulle katteier da ha fått samme kravet om avlivning mot seg? Katten er jo et rovdyr, men det er hunden også. Vanskelig situasjon. 

 

Det virker kanskje urimelig og feil for hundeeiere, men nå er det engang slik at katteeieren er i sin rett til å kreve hunden avlivet og det kan gjennomføres med bakgrunn i lovverket. Dette lovverket er begrenset til å gjelde hunder og derfor vil det aldri bli en aktuell problemstilling om en katt skader eller dreper et annet dyr.

Jeg syns ikke det er voldsomt å kreve hunden avlivet når det er hjemlet i loven.

Skrevet

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Skrevet

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Dersom det ikke er uforholdsmessig, hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i framtiden og hundens nytteverdi, der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør... Det står ingen steder at en katt som er tygd livet av fører til automatisk avlivning.

Skrevet

Så, du vil ikke si at et dødsfall er en vesentlig skade? For det er ikke automatisk, katteeier ber om det.

Det står før det; "kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Spørsmålet er om det er uforholdsmessig å kreve en hund avlivet fordi en hund tok livet av en katt, attpåtil en hund som det på hjemmesiden til raseklubben står skrevet:

"Men trots sitt vänliga lynne är siberian huskyn ingen vanlig sällskapshund. Det är en ras med starka, ursprungliga jaktinstinkter. Den upplever oftast alla djur som intressanta byten och det finns åtskilliga exempel på hundar som rivit både får, getter, höns, kaniner och katter. Det är alltså hundar som sällan kan vara lösa utomhus."

"Siberian huskyn har en stark jaktinstinkt som blommar ut fullt först när den börjar bli könsmogen. När hundarna springer i hundspann bygger en stor del av draglusten på jaktinstinkt. När du tänker på att siberian huskyn kan springa flera dygn i sträck baserat på denna instinkt, kan du börja förstå hur omfattande instinkt det egentligen är. Detta, tillsammans med hundens egen säkerhet, är anledningen till att en siberian husky alltid måste vara kopplad. Det kan också vara klokt att tänka igenom situationen en extra gång innan du skaffar kaniner, möss, råttor, katter och annat smått. En siberian husky, som får lite tid på sig, kan bryta sig in i samtliga slags burar för att få sig en munsbit."

At det dermed føles UFORHOLDSMESSIG all den tid hundeeier har opptrådt uansvarlig ifht den rasen vedkommende har, synes jeg er åpenbart.

Skrevet

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Guest Gråtass
Skrevet

"Rasen" var en Alaska husky og den har gnagd på en katt tidligere som måtte avlives pga dette. Det betyr at politiet kan begjære hunden avlivet, uavhengig av om katteeieren gjør det eller ikke.

Skrevet

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Guest Gråtass
Skrevet

 

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Hvorfor blande inn følelser i saken? Det er ikke hevn å begjære en hund avlivet. Hundeeier har ved flere anledninger vist seg å ikke være skikket til å ta ansvaret for sine to hunder, de er derfor begge tatt i forvaring av politiet og midlertidig omplassert til saken er ferdig behandlet.

Guest Gråtass
Skrevet

Det går jo ut over hundens liv og egenverdi. Enig i at omplassering er det rette.

Det er fint og flott det, men poenget er vel ikke hvilke reaksjoner man synes er hensiktsmessige, men hvilke som er berettiget sett fra lovverket. Eier av katten kan begjære hunden avlivet, politiet kan på bakgrunn av tidligere historikk begjære hunden avlivet. Lovverket hjemmler for dette, ergo er det en reaksjon som samfunnet mener kan være proporsjonal med lovbruddet som er begått. Hvis man er uenig i dette må man engasjere seg for en politisk endring av hundeloven ( noe som sikkert i mange tilfeller er mer positivt og kanskje konstruktivt).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...