Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite flått - behandle?


MarieR
 Share

Recommended Posts

Her jeg bor plukker jeg maks to-tre flått på hele sommeren, enda i år har jeg ikke funnet en eneste en. Har derfor tenkt at det er unødvendig å påføre hunden kjemikalier eller på andre måter behandle forebyggende mot flått. Dere andre som heller ikke plages nevneverdig med flått, behandler dere deres hunder? Bør man behandle hunden selv om det er veldig lite flått i området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke behandlet min hund mot flått på et par år nå. Har plukket lite flått av han de årene. Kanskje 2-3 stykker om sommeren. Kommer heller ikke til å begynne å behandle han mot flått fremover, hvis det fortsetter som det har gjort til nå... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker max 5 flått av hunden ila. en sesong. Behandler ikke. Hender jeg sprayer han ned med myggspray (for hund) hvis vi skal til spesielt utsatte områder på tur, men ingen kjemikalier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fascinerende det der, at differansen på antall flått kan være så stor mellom hunder som har oppholdt seg på samme sted! Hadde vært morro å vite om det er bestemte faktorer som gjør at flåtten tilsynelatende selekterer vertsdyr på den måten! Pelstype/lengde, blodtype etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok pelstype vil jeg tro? Flåtten overføres vel bare når et dyr tilfeldigvis stryker borti der sen befinner seg? Jeg har helt slettårede, glatthårede hunder uten underull og meget kort pels (0.2-1 cm).

Da vi hadde BC i tillegg behandlet vi henne. Men hun var ikke i nærheten av å få så mange som yorkien til min bror. Det er faktisk ekstremt hvor mye den får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym får "aldri" flått, han har tykkere pels enn jentene, men han stikker heller ikke hodet sitt borti alt og holder seg på veien/stien, Tuva og Vigdis har gaske lik pels, men Vigdis sin er litt striere, hun fikk ikke så mange flått som Tuva ifjor. Disse to går gjerne utenom stien og stikker trynet sitt borti alt, Tuva kanskje litt værre enn Vigdis :) Her hjemme er det ikke noe problem, aldri fått flått på dem her, men på Sunnmøre spesielt ifjor var det jævelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg bruker bare hjemmelaget spray, men er sløv til å spraye når vi bare er i nærområdet her da det er lite flått. Tar jeg med hunden på turer jeg vet det er mer eller andre steder (hyttetur etc), så prøver jeg å huske å spraye før det bare. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg brukte ikke flottmiddel da jeg bodde i Trondheim og plukka maks 2 i året. Da tenker jeg risikoen med giften er verre enn risikoen ved flottbitt. Men når jeg er på besøk hos familien på Østlandet behandler jeg. Så nå har jeg akkurat kjøpt expot som de skal få før vi kjører sørover. Om det hjelper litt mot mygg også er det en bonus. Ører og snute blir oppspist :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico er første hunden jeg har hatt som har fått flåttmiddel.

De andre fikk ikke så mye flått.

Men de andre hadde ikke den evinnelige trangen til å gni seg inn buskas og de hadde ikke bar hud store deler av kroppen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke pleid å behandle med mindre jeg har hatt ham med til Sverige eller sørlandet. Men fant en flått for et par måneder siden , så tror jeg har litt lyst til å behandle i sommer. Jeg takler ikke flått, og merker det begrenser litt hvor jeg kan gå på tur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bare hjemmelaget spray, men er sløv til å spraye når vi bare er i nærområdet her da det er lite flått. Tar jeg med hunden på turer jeg vet det er mer eller andre steder (hyttetur etc), så prøver jeg å huske å spraye før det bare. :)

Vil du dele oppskriften på den sprayen? :)

Jeg brukte aldri noe mot flåtten på Chicka.

Det var ett år som hun fikk litt flere flått enn normalt når vi var på stallen, da fikk hun flåtthalsbånd på, året etter kjøpte jeg ravhalsbånd og brukte det i ca to sesonger, nå ligger det sammen de andre halsbåndene som ikke brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vil du dele oppskriften på den sprayen? :)

Jeg brukte aldri noe mot flåtten på Chicka.

Det var ett år som hun fikk litt flere flått enn normalt når vi var på stallen, da fikk hun flåtthalsbånd på, året etter kjøpte jeg ravhalsbånd og brukte det i ca to sesonger, nå ligger det sammen de andre halsbåndene som ikke brukes.

Det er gjort forsøk der rosmarin og sitron kom best ut av mange kjerringråd mot flått, så jeg lager en te av det og har god erfaring med at det fungerer selv. :)

Deler en sitron og enten en hel plante rosmarin, eller sist lagde jeg av litt over et halvt glass med tørket rosmarin, på halvliter vann. Lar det koke 5 min, avkjøler for så å sile av og helle på sprayflaske.

Spray lett over hele hunden på avstand, viktig at ingen områder ikke blir sprayet på (bare pass på at det ikke kommer i øynene) hver 2.-3. dag eller ved behov, anbefaler hver 2. om du bor i et område med veldig mye flått, og etter bad.

Spray litt ekstra hver gang om hunden har mye eller tykk pels.

Holder seg i kjøleskapet hvertfall 2-3 ukers tid.

Kondolerer forresten. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har plukket av en flått i år. Plukket 4 i fjor, så vet ikke om jeg skal eller ikke. Han her skal inn i alt av busker og høyt gress, men ikke funnet noe til nå. Mulig det er fordi det er litt vanskelig å komme inn til huden hans. Den jeg fant nå lå på det stedet på kroppen hans med minst pels på hele kroppen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...