Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

Guest Jonna
Skrevet

Snakker vi hvit hund med lyse/ingen pigment, eller hvit hund med mørke pigment. En hvit hund er jo ikke "bare" en hvit hund.

Skrevet

Jeg snakker om hvite hunder med sort nese og mørke øyne tror jeg. De fleste hvite bullterriere, boxere og west highland white terriere har iallefall godt med pigment.

Skrevet

Jeg har ihvertfall hørt fra Cairn-miljøet at westiene er mer plaget med allergi og hudplager.

(westiene er jo hvite cairn, men ble skilt ut for lenge siden og hadde derfor svært mye mindre genpool i utgangspunktet noe jeg lurer på om kan være bakgrunnen for plagene de opplever...)

Skrevet

Mitt inntrykk er at hvite Staffer ikke er mer plaget med allergi enn de fargede. Når det går på raser så behøver det jo ikke være pga fargen, men mye dårlig avl?

Skrevet

Hvordan er det på helhvite hunder som dogo argentino? Og am.bull?

På haldenstøver er hudproblemer ikke-eksisterende, men de er heller ikke helhvite, bare nesten.

Umiddelbart tenker jeg som Stine, at det er et rase/linjeproblem, og ikke fargeproblem.

Guest Jonna
Skrevet

På WK har vi jo cream fargen som kan være fra gul-Orange til hvit, med og uten svart pigment. Teorien har vært at de fortere ble solbrendt, men de som virkelig bruker hundene til d.d. mener det ikke er noen problem. Heller ikke hørt om hud eller pels problemer, det har vært dilute hunder som har en økt forekomst av hud/pels probelmer.

Skrevet

Det er kjent at dyr med upigmentert hud/områder med upigmentert hud er mer utsatt for enkelte symptomer, men om de er mer utsatt for en sykdom har jeg ikke hørt veldig mye om. Jeg vil tro at de med hvite pigmenter lettere viser symptomer på en del sykdommer, men at også de med pigmentert hud kan ha sykdommen (for eksempel bakterielle infeksjoner i huden) uten at det slår like sterkt ut eller at det slår ut i helt andre symptomer.

For eksempel viser ofte hester som er forgiftet symptomer som fotosensiblitet. Det danner seg da ofte store åpne væskende sår på de upigmenterte områdene, mens de pigmenterte områdene er like fine.

Skrevet

Har i alle fall hørt det fra myndefolk, men min rase er jo mørk, så har ingen personlig erfaring.

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Skrevet

På boxer tror jeg myten om at de hvite er mer syke og har mer hudproblemer brukes som et argument av de som fortsatt ynder å ikke la de hvite leve og som kjemper hardt for at hvit skal fortsette å være en feil på rasen.
Er jo en kynolog som åpent sier på sine kurs at det er en kjent sak at hvite dyr er mer syk enn andre og at det er derfor det er så få hvite dyr generelt sett.

Skrevet

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg tror ikke salukien min har tynnere hud enn boxeren. Men f.eks oppå poten der knoklene er har hun ikke et gram fett slik at huden blir liggende helt inntil bein. Jeg ser hun har lett for å få sår der, særlig om vinteren.

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Skrevet

Stor forskjell på huden til basenjien og huden til salukiene her, og ingen av dem har overvekt av hvitt. Basenjien har så seigt skinn at det vet. må ta fart for å sette chip mens det går mye lettere på salukiene.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg har hørt dette angående helblå whippet. Men har ingen grunn til å mene noe om det selv. Syns det høres rart ut da. Samtidig er det jo ikke uvanlig at dilute varianter av enkelte raser er mer disponerte for hudproblemer og sykdommer (dobermann, dvergpinscher for å ta noen eksempler).

Jeg har selv en dilute whippet, blue fawn, hun har flott pels og normal hud. Blue fawn og blåbrindlet er jo veldig vanlig på whippet, og jeg har ikke inntrykk av at disse er noe utsatt for hudproblemer/sykdommer eller svak hud.

Racinglinjene av whippet vet jeg kan ha dårlig pels, men det gjelder alle fargene. Forøvrig en oppdretter av racingwhippets som fortalte og avlshuden hennes har selv dårlig pels (naken på hals, bryst, mage og lår).

Skrevet

På myndene er det nok mer som @KristinR sier at det er mangelen på underhudsfett som gjør at en del oppleves å få lettere sår, ikke fargen. Men dette sier jeg fullstendig ukvalifisert, altså. :P For meg som er vant med hunder med struttepels ser det feks helt grotesk ut med myndehaser i motlys, for en kan jo se tvers gjennom skinnet! :blink:

Skrevet

Evt så kan det komme fra borzoi folk for vår standard krever sort piment øyne / nese/ lepper. Vi vil gjerne ha sorte klør på de lyse hundene også.

Skrevet

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Nei, ikke sant, det kan jo ha like mye å gjøre med hvordan hundene faktisk beveger seg.

Min mest aktive whippet får mest sår, men det er jo ikke så rart. Hun durer gjennom busker og kratt i 40-50 km/h, ingen hemninger i det hele tatt. :P

Nå er det ikke ofte de får sår uansett, men jeg kan ikke huske å noen gang ha fått slike sår på andre raser jeg har hatt. Klart, det er jo ingen av dem som har løpt på samme måten heller.

Skrevet

Har hørt det samme, og har også hørt at de hvite partiene på f.eks. en brindle boxer også er mer utsatt.

Ut i fra egen erfaring så synes jeg det er helt umulig å si. Ja, de hvite områdene har fått mer sår, og vært mer plaget med sopp og insektbitt, men det er på bryst og labber, og disse områdene er mer utsatt uansett farge på hunden. Det hadde vært veldig interessant å få noen fakta på bordet med forskning bak.

Skrevet

Takkåtakk for alle mynde-svarene :)

Tenker litt som Sandy jeg også, - underhusdfett = lettere for å få sår/revner. Husker da Hottie kom til Norge, hun hadde så tynn hud/pels at hun faktisk blødde gjennom den ved ørene sine den første vinteren (ikke lett å komme fra + 35 til - 20 nei). Tilsatte mer fett i maten hennes og neste vinter var hun "normal", dvs seff mer utsatt enn de med pels, men mye bedre :)

Skrevet

Westien som rase er proppfull av hudproblemer, men jeg tenker at det er et raseproblem, ikke et fargeproblem.

Én ting kan jeg i alle fall si, og det er at det var først da jeg fikk hund med hvite partier at jeg opplevde solbrent hund. Det har dog kun skjedd én gang, og det var en uforglemmelig fin påske da vi var ti dager på fjellet uten å se én eneste sky på himmelen, og hunden var ute fra morgen til kveld. Da ble han solbrent på neseryggen og fikk som følger av dette en skikkelig hudinfeksjon kun i området hvor huden har lite pigment. Bortsett fra det, så har jeg ikke merket noe negativt med den hvite fargen. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

De Hvite gjeterne har ikke mer problemer med huden enn andre raser. har de problemer med huden skyldes det ikke pelsfargen, men allergier eller andre arvelige hudsykdommer.

Skrevet

På hest vet jeg at dårlig pigment/rosa hud rundt øyne/munnen i lysken/rompa og steder de har lite pels øker faren for èn type hudkreft. Vet ikke hvordan det er på hund, de lever jo bare halve tiden en hest lever også ..... Derfor har jeg tenkt at ønsket om sort pigment på borzoiene er helt naturlig. Pigment kan vel påvirke hørsel og syn også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...