Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten maskothund


Poter
 Share

Recommended Posts

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lycky, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Ja, jeg har tenkt på det, jeg er bare valpesyk :P Men spøk til side, det er absolutt et alternativ.

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lykcy, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

En maskothund for meg er en attåthund, en som ikke krever så himla mye, som kan trenes triks med og gå spor med for aktiviseringens skyld. Som jeg nevnte tidligere i tråden, den kan godt være litt dum og deilig. Siden jeg har lyst å godkjenne den som besøkshund, så må den ha egenskapene til det. Ellers en hund som bare er med på det vi gjør fra før av, som ikke krever mye ekstra stimulanse for å være lykkelig.

Størrelsen har noe å si, som jeg svarte til Huldra tidligere i tråden, så ønsker jeg en liten maskot, en jeg kan ta under armen, fordi det er praktisk og kjekt med en liten hund.

Høres jo bra ut at phalenen har enkel pels :)

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Maskoten skal helst være liten, ja :) Jeg er åpen for en viss variasjon, fra dvergpuddel til whippet i størrelse, men blir det større enn det, blir det ikke liten maskot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Det var en rase jeg ikke har hørt om. Takk for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington, ja! De hadde jeg glemt av! De ser jo så kule ut! Hvordan er de i vesen?

Jeg kjenner bare min, og aner ikke hvor rasetypisk hun er, men kan jo prøve å beskrive henne:

(advarsel, dette blir langt. :P )

når vi møter folk:

labradorsosial ute, ekstremt kosete innendørs. Vil helst bare ligge på fanget og bli strøket, eller i det minste sammenkrølla, helt klin inntil. Hun er ekstremt lysten på kos, jeg har aldri klart å "slite henne ut" (jeg har prøvd), og alle mennesker er like fantastiske. I hvert fall når det gjelder kos og oppmerksomhet. Samtidig er hun såpass rolig og forsiktig i framtoning, at også mennesker som egentlig er litt redde for hunder ofte blir trygge på henne. Hun er en skikkelig småbarnsmagnet, og er heldigvis glad i unger også.

når vi møter andre hunder, og spesielt slike store, svarte:

Gneldrete. Etter all sannsynlighet henger nok dette sammen med at hun har vært dårlig sosialisert, hun har litt dårlig språk og klarer ofte ikke å lese møtende hunder så godt, men jeg nevner det likevel. Hun går stort sett fint sammen med hunder hun kjenner, mens møtesituasjoner med ukjente er utfordrende for henne. Heldigvis er hun enkel å holde igjen, men hun bråker.

ute på tur:

hun har én knapp som heter "løpe", og én knapp som heter "følg sporet, og finn den ***** katta/elgen/måsen/oteren/haren".

i treningssituasjoner:

nå har jeg ikke trent så forferdelig mye med henne, men hun er flink til å følge spor, og jeg tror hun kunne egnet seg for både lydighet og agility. Til tross for noen terrierfakter er hun veldig lydhør ovenfor meg, tar ting kjapt, og det er tydelig at hun liker å trene og gjøre triks.

I likhet med mange mynder er hun veldig rolig inne (ligger stort sett sammenkrølla og slapper av/ får kos), mens det er full fart ute. Hun er selvfølgelig litt terrier også, det merker jeg best i innkallingssituasjoner, eller hvis jeg skal ha henne til å gjøre noe hun ikke vil. Da kan hun ha fryktelig treg hørsel, og når jeg roper kan hun gjerne se på meg, snu hodet unna ("jeg hørte ikke at du ropte, jeg"), og sklii unna bort fra meg. Når det skjer kommer hun etter hvert, men gjør det veldig tydelig at hun kommer fordi "hun fikk lyst, og hadde tenkt å gå den veien uansett", og ikke fordi jeg tilfeldigvis ropte akkurat da. Men hun kan også være lynkjapp, og komme springende i full fart, med "se så flink jeg er"- uttrykk. Det kommer selvfølgelig også litt an på om hun er i snusemodus eller treningsmodus.

I hverdagen er hun en utrolig enkel og grei hund, som krever lite, men gjerne er med på mye. Innendørs ligger hun enten på fanget mitt, eller i et hjørne og slapper av. Det mest negative med henne (ved siden av pelsen) synes jeg er den litt selektive hørselen, og bjeffinga på andre hunder. Det første trener vi stadig på, det andre har jeg gitt litt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke mye om Norbottenspets, men det har hvertfall vært parring mellom lundehund og norrbottenspets nå nylig. Kanskje verdt å ta en titt, sånn hvis prosjektet er interessant i utgangspunktet :)

Ellers er jo vi overveldende fornøyd med vår prosjekthund. Han er den aller fineste fyren noensinne! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordbottenspets har vel lyd så det holder?

Ja, de skal vel halse/lose når de er på jakt?

Lundehundprosjektet synes jeg forresten er veldig spennende! Skulle likt å vite hvordan helsa på de utkryssede blir.

Jeg har nok bestemt meg nå, men jeg skal holde kortene litt inntil brystet til ting blir litt mer sikkert ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Det siste er jeg enig i.

De to jeg kjenner er i hvert fall sånne som løper til skogs og blir der et par timer før de plutselig sitter på trappa :P Og fyy så mye lyd!

Det hadde ikke vært en rase jeg hadde vurdert om jeg ville trent litt i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere må huske at det er blandet med lundis da, så da blir den magisk. Siden lundehunden er magiske hunder :D

Neida (joda, lundehunden er magisk!), men ok! Jeg visste ikke dette, bare så at prosjekthundene ble nevnt :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått kurs med en, og den var kjempesøt! Lettlært og morsom, virket enkel.

Den som går rally? De er ihvertfall kjempesøte, selv om hun er litt utypisk. De må nappes, ja. Er veldig nysgjerrig på den rasen selv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Jeg vet ikke så mye mer, men det er det sikkert noen andre på sonen som gjør. En norsk oppdretter som heter Kjetil, jeg aner ikke etternavnet, var litt på sonen før. Jeg tror det var han som innførte de første til Norge og begynte å avle på dem.

Sjekk denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/32366-kromfohrlaender/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...