Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten maskothund


Poter
 Share

Recommended Posts

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lycky, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Ja, jeg har tenkt på det, jeg er bare valpesyk :P Men spøk til side, det er absolutt et alternativ.

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lykcy, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

En maskothund for meg er en attåthund, en som ikke krever så himla mye, som kan trenes triks med og gå spor med for aktiviseringens skyld. Som jeg nevnte tidligere i tråden, den kan godt være litt dum og deilig. Siden jeg har lyst å godkjenne den som besøkshund, så må den ha egenskapene til det. Ellers en hund som bare er med på det vi gjør fra før av, som ikke krever mye ekstra stimulanse for å være lykkelig.

Størrelsen har noe å si, som jeg svarte til Huldra tidligere i tråden, så ønsker jeg en liten maskot, en jeg kan ta under armen, fordi det er praktisk og kjekt med en liten hund.

Høres jo bra ut at phalenen har enkel pels :)

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Maskoten skal helst være liten, ja :) Jeg er åpen for en viss variasjon, fra dvergpuddel til whippet i størrelse, men blir det større enn det, blir det ikke liten maskot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Det var en rase jeg ikke har hørt om. Takk for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington, ja! De hadde jeg glemt av! De ser jo så kule ut! Hvordan er de i vesen?

Jeg kjenner bare min, og aner ikke hvor rasetypisk hun er, men kan jo prøve å beskrive henne:

(advarsel, dette blir langt. :P )

når vi møter folk:

labradorsosial ute, ekstremt kosete innendørs. Vil helst bare ligge på fanget og bli strøket, eller i det minste sammenkrølla, helt klin inntil. Hun er ekstremt lysten på kos, jeg har aldri klart å "slite henne ut" (jeg har prøvd), og alle mennesker er like fantastiske. I hvert fall når det gjelder kos og oppmerksomhet. Samtidig er hun såpass rolig og forsiktig i framtoning, at også mennesker som egentlig er litt redde for hunder ofte blir trygge på henne. Hun er en skikkelig småbarnsmagnet, og er heldigvis glad i unger også.

når vi møter andre hunder, og spesielt slike store, svarte:

Gneldrete. Etter all sannsynlighet henger nok dette sammen med at hun har vært dårlig sosialisert, hun har litt dårlig språk og klarer ofte ikke å lese møtende hunder så godt, men jeg nevner det likevel. Hun går stort sett fint sammen med hunder hun kjenner, mens møtesituasjoner med ukjente er utfordrende for henne. Heldigvis er hun enkel å holde igjen, men hun bråker.

ute på tur:

hun har én knapp som heter "løpe", og én knapp som heter "følg sporet, og finn den ***** katta/elgen/måsen/oteren/haren".

i treningssituasjoner:

nå har jeg ikke trent så forferdelig mye med henne, men hun er flink til å følge spor, og jeg tror hun kunne egnet seg for både lydighet og agility. Til tross for noen terrierfakter er hun veldig lydhør ovenfor meg, tar ting kjapt, og det er tydelig at hun liker å trene og gjøre triks.

I likhet med mange mynder er hun veldig rolig inne (ligger stort sett sammenkrølla og slapper av/ får kos), mens det er full fart ute. Hun er selvfølgelig litt terrier også, det merker jeg best i innkallingssituasjoner, eller hvis jeg skal ha henne til å gjøre noe hun ikke vil. Da kan hun ha fryktelig treg hørsel, og når jeg roper kan hun gjerne se på meg, snu hodet unna ("jeg hørte ikke at du ropte, jeg"), og sklii unna bort fra meg. Når det skjer kommer hun etter hvert, men gjør det veldig tydelig at hun kommer fordi "hun fikk lyst, og hadde tenkt å gå den veien uansett", og ikke fordi jeg tilfeldigvis ropte akkurat da. Men hun kan også være lynkjapp, og komme springende i full fart, med "se så flink jeg er"- uttrykk. Det kommer selvfølgelig også litt an på om hun er i snusemodus eller treningsmodus.

I hverdagen er hun en utrolig enkel og grei hund, som krever lite, men gjerne er med på mye. Innendørs ligger hun enten på fanget mitt, eller i et hjørne og slapper av. Det mest negative med henne (ved siden av pelsen) synes jeg er den litt selektive hørselen, og bjeffinga på andre hunder. Det første trener vi stadig på, det andre har jeg gitt litt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke mye om Norbottenspets, men det har hvertfall vært parring mellom lundehund og norrbottenspets nå nylig. Kanskje verdt å ta en titt, sånn hvis prosjektet er interessant i utgangspunktet :)

Ellers er jo vi overveldende fornøyd med vår prosjekthund. Han er den aller fineste fyren noensinne! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordbottenspets har vel lyd så det holder?

Ja, de skal vel halse/lose når de er på jakt?

Lundehundprosjektet synes jeg forresten er veldig spennende! Skulle likt å vite hvordan helsa på de utkryssede blir.

Jeg har nok bestemt meg nå, men jeg skal holde kortene litt inntil brystet til ting blir litt mer sikkert ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Det siste er jeg enig i.

De to jeg kjenner er i hvert fall sånne som løper til skogs og blir der et par timer før de plutselig sitter på trappa :P Og fyy så mye lyd!

Det hadde ikke vært en rase jeg hadde vurdert om jeg ville trent litt i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere må huske at det er blandet med lundis da, så da blir den magisk. Siden lundehunden er magiske hunder :D

Neida (joda, lundehunden er magisk!), men ok! Jeg visste ikke dette, bare så at prosjekthundene ble nevnt :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Jeg vet ikke så mye mer, men det er det sikkert noen andre på sonen som gjør. En norsk oppdretter som heter Kjetil, jeg aner ikke etternavnet, var litt på sonen før. Jeg tror det var han som innførte de første til Norge og begynte å avle på dem.

Sjekk denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/32366-kromfohrlaender/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...