Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lycky, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Skrevet

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Skrevet

@Poter Nei, jeg bader henne max en gang i mnd med mindre hun blir kjempemøkkete plutselig, og da blir det 30+ minutter. Ukentlig bruker jeg kanskje 5 min :)

Skrevet

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Ja, jeg har tenkt på det, jeg er bare valpesyk :P Men spøk til side, det er absolutt et alternativ.

Maskothund. Hva er det, egentlig? Vil du ha en som du kan trene litt med, men som ikke krever at du jobber masse med den? Vil du ha en liten hund, som er enkel å ta med rundt omkring? Hvis størelsen ikke har noe å si, kunne du jo tenke på en berner sennen som maskothund, liksom :P

Vel, du snakket om pels. Phalenen har kjempeenkel pels. Det tar to minutter å børste gjennom den. Klippe litt potepels innimellom og passe på tugger bak ørene og på ørene og det er det. De drar ikke inn mye rusk og rask. Tinka er også stille. Altså happy go lykcy, men ingen gneldrehund.

Belingtonterrieren erheller ingen gneldrehund. Ja, vår var ikke det, i allfall. Han tok derimot med seg halve skogen hjem i pelsen. Dessuten var han ikke snill mot andre hannhunder. Eller han var sint på de som var større enn seg. Det var de fleste. Klin kokkos og lynkjapp. Fikk fader meg ikke tak i ham der han spratt rundt Fido og freste. Ellers elsket han alt og alle. Med hele seg. Bare de ikke prøvde å gå tur med ham. Det var forbeholdt familien :) Han tok ikke mat fra fremmede heller.

.

En maskothund for meg er en attåthund, en som ikke krever så himla mye, som kan trenes triks med og gå spor med for aktiviseringens skyld. Som jeg nevnte tidligere i tråden, den kan godt være litt dum og deilig. Siden jeg har lyst å godkjenne den som besøkshund, så må den ha egenskapene til det. Ellers en hund som bare er med på det vi gjør fra før av, som ikke krever mye ekstra stimulanse for å være lykkelig.

Størrelsen har noe å si, som jeg svarte til Huldra tidligere i tråden, så ønsker jeg en liten maskot, en jeg kan ta under armen, fordi det er praktisk og kjekt med en liten hund.

Høres jo bra ut at phalenen har enkel pels :)

Tenker det samme som ida her. Må en maskothund være liten, liksom :P

Selv har mine maskothunder vært dober og canario. Og den som var planlagt for framtiden var iu.. (en drøm fortsatt, men usannsynlig)

For min del er maskothund en som krever mindre enn røkla, og skiller seg litt ut.

Så da er det vel bare å velge den mest ubrukelige hunden av de man kan ønske seg :)

Maskoten skal helst være liten, ja :) Jeg er åpen for en viss variasjon, fra dvergpuddel til whippet i størrelse, men blir det større enn det, blir det ikke liten maskot :)

Skrevet

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Skrevet

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier.

Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget.

Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken.

I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.

Det var en rase jeg ikke har hørt om. Takk for tips :)

Skrevet

Bedlington, ja! De hadde jeg glemt av! De ser jo så kule ut! Hvordan er de i vesen?

Jeg kjenner bare min, og aner ikke hvor rasetypisk hun er, men kan jo prøve å beskrive henne:

(advarsel, dette blir langt. :P )

når vi møter folk:

labradorsosial ute, ekstremt kosete innendørs. Vil helst bare ligge på fanget og bli strøket, eller i det minste sammenkrølla, helt klin inntil. Hun er ekstremt lysten på kos, jeg har aldri klart å "slite henne ut" (jeg har prøvd), og alle mennesker er like fantastiske. I hvert fall når det gjelder kos og oppmerksomhet. Samtidig er hun såpass rolig og forsiktig i framtoning, at også mennesker som egentlig er litt redde for hunder ofte blir trygge på henne. Hun er en skikkelig småbarnsmagnet, og er heldigvis glad i unger også.

når vi møter andre hunder, og spesielt slike store, svarte:

Gneldrete. Etter all sannsynlighet henger nok dette sammen med at hun har vært dårlig sosialisert, hun har litt dårlig språk og klarer ofte ikke å lese møtende hunder så godt, men jeg nevner det likevel. Hun går stort sett fint sammen med hunder hun kjenner, mens møtesituasjoner med ukjente er utfordrende for henne. Heldigvis er hun enkel å holde igjen, men hun bråker.

ute på tur:

hun har én knapp som heter "løpe", og én knapp som heter "følg sporet, og finn den ***** katta/elgen/måsen/oteren/haren".

i treningssituasjoner:

nå har jeg ikke trent så forferdelig mye med henne, men hun er flink til å følge spor, og jeg tror hun kunne egnet seg for både lydighet og agility. Til tross for noen terrierfakter er hun veldig lydhør ovenfor meg, tar ting kjapt, og det er tydelig at hun liker å trene og gjøre triks.

I likhet med mange mynder er hun veldig rolig inne (ligger stort sett sammenkrølla og slapper av/ får kos), mens det er full fart ute. Hun er selvfølgelig litt terrier også, det merker jeg best i innkallingssituasjoner, eller hvis jeg skal ha henne til å gjøre noe hun ikke vil. Da kan hun ha fryktelig treg hørsel, og når jeg roper kan hun gjerne se på meg, snu hodet unna ("jeg hørte ikke at du ropte, jeg"), og sklii unna bort fra meg. Når det skjer kommer hun etter hvert, men gjør det veldig tydelig at hun kommer fordi "hun fikk lyst, og hadde tenkt å gå den veien uansett", og ikke fordi jeg tilfeldigvis ropte akkurat da. Men hun kan også være lynkjapp, og komme springende i full fart, med "se så flink jeg er"- uttrykk. Det kommer selvfølgelig også litt an på om hun er i snusemodus eller treningsmodus.

I hverdagen er hun en utrolig enkel og grei hund, som krever lite, men gjerne er med på mye. Innendørs ligger hun enten på fanget mitt, eller i et hjørne og slapper av. Det mest negative med henne (ved siden av pelsen) synes jeg er den litt selektive hørselen, og bjeffinga på andre hunder. Det første trener vi stadig på, det andre har jeg gitt litt opp.

Skrevet

Nå vet jeg ikke mye om Norbottenspets, men det har hvertfall vært parring mellom lundehund og norrbottenspets nå nylig. Kanskje verdt å ta en titt, sånn hvis prosjektet er interessant i utgangspunktet :)

Ellers er jo vi overveldende fornøyd med vår prosjekthund. Han er den aller fineste fyren noensinne! :wub:

Skrevet

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Skrevet

Nordbottenspets har vel lyd så det holder?

Ja, de skal vel halse/lose når de er på jakt?

Lundehundprosjektet synes jeg forresten er veldig spennende! Skulle likt å vite hvordan helsa på de utkryssede blir.

Jeg har nok bestemt meg nå, men jeg skal holde kortene litt inntil brystet til ting blir litt mer sikkert ;)

  • Like 2
Skrevet

Norbottenspets er en utpreget jakthund, og de to jeg kjenner godt stikker til skogen så fort båndet kommer av :P De er også veeeeldig vanskelige å motivere, men det varierer jo selvfølgelig. Hvis du vil ha en hund å trene litt med så ville jeg sett på en annen rase. Den ene jeg kjenner kan ikke en gang sitt, mens den andre er litt lettere belønnet, så den kan både sitt og dekk :P

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Skrevet

Jeg har ikke noe problem med sammekjønnsaggresivitet med mine i dagliglivet, men nå er ikke jeg en person som mener at hundene mine skal hilse på hvermansen heller :)

  • Like 1
Skrevet

Norbottenspets er en treskjeller. Egentlig akkurat det samme som finskspets. Kaklehøner av en annen verden :P De har jo søk, så de dilter ikke akkurat i beina på fører, men ikke veldig stort søk, som støvere og elghunder.

Egentlig et merkelig valg for innkryssning i en selskapshund, men for all del.

Det siste er jeg enig i.

De to jeg kjenner er i hvert fall sånne som løper til skogs og blir der et par timer før de plutselig sitter på trappa :P Og fyy så mye lyd!

Det hadde ikke vært en rase jeg hadde vurdert om jeg ville trent litt i hvert fall.

Skrevet

Men dere må huske at det er blandet med lundis da, så da blir den magisk. Siden lundehunden er magiske hunder :D

Neida (joda, lundehunden er magisk!), men ok! Jeg visste ikke dette, bare så at prosjekthundene ble nevnt :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde tenkt å styre unna terriergemytt og krevende pels på neste hund. Da passer det så bra å være forelsket i bedlington.

Men hva med kromfohrländer? De er jeg nysgjerrig på. Har inntrykk av at det er greie hunder. Skal vel kanskje nappes da, for alt jeg vet. Har truffet noen, de var sosiale, morsomme og kosete.

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Skrevet

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Jeg har gått kurs med en, og den var kjempesøt! Lettlært og morsom, virket enkel.

Skrevet

Jeg har gått kurs med en, og den var kjempesøt! Lettlært og morsom, virket enkel.

Den som går rally? De er ihvertfall kjempesøte, selv om hun er litt utypisk. De må nappes, ja. Er veldig nysgjerrig på den rasen selv. :)

  • Like 1
Skrevet

Den rasen kjenner jeg ikke til i det hele tatt. Trodde det var en fuglehund av noe slag, men ser jo jeg tok feil... Lyst å fortelle mer om den?

Jeg vet ikke så mye mer, men det er det sikkert noen andre på sonen som gjør. En norsk oppdretter som heter Kjetil, jeg aner ikke etternavnet, var litt på sonen før. Jeg tror det var han som innførte de første til Norge og begynte å avle på dem.

Sjekk denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/32366-kromfohrlaender/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...