Jaktgolden

[Artemis]

Hadde iallefall sjekket litt rundt dette med kløe og overproduksjon av hud (flassing, vi snakker ekstreme mengder her). Har ikke hørt hunder som har vært ekstremt plaget, men flere med typiske milde problem symptomer på hud.

Ja, dette er et kjent problem hos golden. Det kalles "golden retriever ichthyosis" og er svært vanlig hos rasen. Jeg var utplassert ved avlssenteret hos førerhunder i England, og de slet med dette hos sine goldens.

[Malamuten]

Vi trenger vel egentlig ikke gjøre dette til en sammenligning av flat og jaktgolden, for det var vel egentlig ikke poenget mitt (selv om jeg foretrekker vimsete flat foran crazy golden, og ikke trenger en ferrarihund). Mitt tankespinn var mer rundt den generelle utviklingen på jaktgolden. Hvor er rasen på vei om det blir sånn at den ikke lenger kan eies av barnefamilier, og man må være forberedt på mye, mye hund? Det er jo fortsatt en retriever og skal jo i utgangspunktet være en stødig hund med god arbeidslyst. Mtp det opprinnelige arbeidsområdet skal det jo være en seig hund som kan hente fugl på mange hundre meters avstand. At det blir en hund som lett kan la seg distrahere og som kun er forbeholdt de som ønsker å satse på elite LP er det jeg synes er feil.

Fordi jeg er nysgjerrig, hvorfor kan den ikke eies av barnefamilier? Vet av mange barnefamilier som har både aktive jaktgoldens/jaktlabber, kelpie, malle/hollender osv helt uten problem. Hvor mye hund det skal være er vell sikkert smak og behag, men jeg synes da virkelig at en stødig hund med god arbeidslyst fortsatt er en veldig passende beskrivelse på en jaktgolden, selv de som er litt crazy. Ser forøvrig ingen problem med å ha jaktgolden fordi om man ikke skal satse på elite lp eller tilsvarende, det skjer mye/går unna og de er aktive, ja, men likevel ganske enkle som retrievere flest.

[Gjest]

Fordi jeg er nysgjerrig, hvorfor kan den ikke eies av barnefamilier? Vet av mange barnefamilier som har både aktive jaktgoldens/jaktlabber, kelpie, malle/hollender osv helt uten problem. Hvor mye hund det skal være er vell sikkert smak og behag, men jeg synes da virkelig at en stødig hund med god arbeidslyst fortsatt er en veldig passende beskrivelse på en jaktgolden, selv de som er litt crazy. Ser forøvrig ingen problem med å ha jaktgolden fordi om man ikke skal satse på elite lp eller tilsvarende, det skjer mye/går unna og de er aktive, ja, men likevel ganske enkle som retrievere flest.

Jeg følger "rasen" ganske tett (både jaktgolden og vanlig golden) og har sett flere ganger nå at man skriver at man ikke bør skaffe seg en jaktgolden om man bare skal bruke den som en (aktiv) familiehund (på rasegrupper på facebook og lignende) fordi den krever mer en dette. Det var jo noen som skrev dette tidligere i tråden her også, at en jaktgolden ikke vil trives som bare en familiehund. Og om det virkelig står sånn til med avlen synes jeg det er synd, for en jaktgolden burde absolutt kunne passe som en aktiv familiehund så lenge den får nok mosjon i hverdagen. Og da tenker jeg gode lange skogsturer, skiturer på vinteren, kanskje litt spor, etc (et aktivt hundeliv). Det er jo ikke en rase som skal kreve så himla mye hjernetrim tenker jeg, i hvert fall ikke sånn i utgangspunktet. Om det er forståelig? Jeg vet ikke om jeg klarer å formulere meg helt, føler kanskje ikke helt jeg klarer det.

[Guest Snusmumrikk]

Det stresset jeg beskrev lenger opp (spesielt hos hannene) er i hovedsak i trening/aktivitet. De er rolige, fine familiehunder. De jaktgoldens jeg kjenner bor i familier med småbarn (unntatt en, men han hadde sikkert funka fint til det han og).

[Guest Bølla]

Jeg følger "rasen" ganske tett (både jaktgolden og vanlig golden) og har sett flere ganger nå at man skriver at man ikke bør skaffe seg en jaktgolden om man bare skal bruke den som en (aktiv) familiehund (på rasegrupper på facebook og lignende) fordi den krever mer en dette. Det var jo noen som skrev dette tidligere i tråden her også, at en jaktgolden ikke vil trives som bare en familiehund. Og om det virkelig står sånn til med avlen synes jeg det er synd, for en jaktgolden burde absolutt kunne passe som en aktiv familiehund så lenge den får nok mosjon i hverdagen. Og da tenker jeg gode lange skogsturer, skiturer på vinteren, kanskje litt spor, etc (et aktivt hundeliv). Det er jo ikke en rase som skal kreve så himla mye hjernetrim tenker jeg, i hvert fall ikke sånn i utgangspunktet. Om det er forståelig? Jeg vet ikke om jeg klarer å formulere meg helt, føler kanskje ikke helt jeg klarer det.

Fordi jeg er nysgjerrig, hvorfor kan den ikke eies av barnefamilier? Vet av mange barnefamilier som har både aktive jaktgoldens/jaktlabber, kelpie, malle/hollender osv helt uten problem. Hvor mye hund det skal være er vell sikkert smak og behag, men jeg synes da virkelig at en stødig hund med god arbeidslyst fortsatt er en veldig passende beskrivelse på en jaktgolden, selv de som er litt crazy. Ser forøvrig ingen problem med å ha jaktgolden fordi om man ikke skal satse på elite lp eller tilsvarende, det skjer mye/går unna og de er aktive, ja, men likevel ganske enkle som retrievere flest.

Fordi de fleste mennesker som skaffer seg en retriever har bare et ønske om en rolig familiehund, og ikke en aktiv brukshund. Jeg synes ikke at en vanlig retriever passer til et liv hvor den ikke brukes aktivt, men mange linjer og utgaver har jo blitt avlet så rolige at det er dette vanlige folk forbinder med en retriever. Det er også et problem.

Er mor og far derimot aktive mennesker som ønsker å bruke hunden og la den aktivt ta del i de fleste aktiviteter ser jeg ikke noe problem med det, helt likegyldig av type hund.

Når det er sagt så ble ikke retrieverne skapt for å bli ferrarier, ønsker man seg det så bør man anskaffe seg en annen rase.

[LinL]

Men, man finner jo ekstreme varianter i ganske mange raser da, enten det er utseende eller egenskaper, stress osv. Det handler jo mye om hvor man kjøper fra, en jaktgolden er vel ikke bare en jaktgolden. En jaktlabrador er ikke bare en jaktlabrador, det er forskjeller innad. På samme måte som man finner gode arbeidsomme og litt lettere, eller man skal kanskje heller bruke normale labradorer, og svære late dorske ikke intr i fører labradorer Jeg synes jeg ser stress i "vanlige" goldens og labber også jeg da.. Men det er ikke sikkert vi definerer stress likt heller. Som Snusmumrikk presiserer over- hun har møtt hunder som er stressa på trening, men ikke i hverdagen. Så da handler det kanskje om stress knytta til forventninger. Mens når andre, som meg selv f.eks, hører ordet stress tenker jeg på hunder som tasser hvileløst rundt, alltid skal gjøre noe, lar seg kave opp av små ting i hverdagen. Selv hadde jeg foretrukket stress under trening framfor det siste.

Selv (hvis alt går som det skal..) så har jeg valgt "jakt"labrador. Mye pga det @Bølla skriver, at stress ikke er bra, hunden skal forholde seg rolig uanset hva som flakser og skjer rundt. For meg så er det noe av egenskapene som gjør retrieveren generelt til en god hund, en hund som fungerer godt i hverdagen. En hund som jaktes med, og som har gode resultater på prøver er jo ikke en som har mye lyd, skvetter opp og gjør alskens rart på prøver ? Jeg, for min del, føler det er større sjangs å få en lab som er førerorientert når jeg går for en jaktlab. Det betyr ikke at jeg ikke tror jeg kunne funnet en god hund til mitt bruk som ikke er "jakt"lab.. Men jeg fant ikke noe jeg likte, så da ble det sånn. Nå har ikke jeg valgt av noe særlig ekstreme linjer, hverken utseende eller egenskapsmessige da.

[Poter]

Da jeg undersøkte rasen for ca fem år siden, ble jeg advart mot allergi. Det var visst ganske utbredt. Vet ikke hvordan det er med det nå, men verdt å ha på minnet.

[Turb]

Ville ikke kjøpt en jaktgolden fra foreldre som ikke har gått prøver eller aktiv jakt. Av den enkle grunn at jaktprøver krever at hunden er stille og kan sitte i ro når andre hunder får jakte.

Energien trenger de hvis de skal gå aktivt jakt, men de trenger også selvkontroll - noe jeg synes har forsvunnet litt fra en del linjer.

Ellers synes jeg jaktgolden er kjempefine hunder. En del av dem kan ha mer temperament og være mindre sosiale enn de fra showlinjer. Jeg ville også sjekket en hel del for allergi og HD.

Men man kan virkelig få fine, aktive, glade hunder som egner seg godt til de fleste hundesporter

[Malamuten]

Jeg følger "rasen" ganske tett (både jaktgolden og vanlig golden) og har sett flere ganger nå at man skriver at man ikke bør skaffe seg en jaktgolden om man bare skal bruke den som en (aktiv) familiehund (på rasegrupper på facebook og lignende) fordi den krever mer en dette. Det var jo noen som skrev dette tidligere i tråden her også, at en jaktgolden ikke vil trives som bare en familiehund. Og om det virkelig står sånn til med avlen synes jeg det er synd, for en jaktgolden burde absolutt kunne passe som en aktiv familiehund så lenge den får nok mosjon i hverdagen. Og da tenker jeg gode lange skogsturer, skiturer på vinteren, kanskje litt spor, etc (et aktivt hundeliv). Det er jo ikke en rase som skal kreve så himla mye hjernetrim tenker jeg, i hvert fall ikke sånn i utgangspunktet. Om det er forståelig? Jeg vet ikke om jeg klarer å formulere meg helt, føler kanskje ikke helt jeg klarer det.

Folk skriver(og tror) mye rart tenker jeg, at man ikke synes at en en jaktgolden skal være bare familie og turkompis er jo en ting, og en del oppdrettere selger jo helst bare til folk som vil drive med jakttrening først og fremst og antagelig andre former for sport i andre rekke. Det betyr jo ikke at det nødvendigvis er et problem for hunden(eller eieren) å leve et vanlig hundeliv. Men det er jo bare å se på rasetråder her inne så er det jo store forskjeller i folks syn på hunderaser bassert på hver enkelt sitt ståsted. Jeg kunne godt ha hatt hollender/malle fra bruks/tjenestelinjer også om jeg ikke hadde drevet med hundesport, og det hadde ikke vært problematisk hverken for meg eller hunden. Antagelig hadde jeg valgt noe annet, ikke pga aktivitet, men fordi det hadde vært helt greit å slippe vokt, så mye jakt og potensiell skarphet. Så kan man jo se her inne da hva man får til svar om man spør om malle/hollender, da må man jo omtrent være übermench for å ha, mens i resten av verden er de veldig utbredt som familiehunder uten noen annen hensikt enn det. Er ikke mer enn et par dager siden jeg så et spm fra ei som ville ha korth. hollender, hun jogget/gikk 7 km om dagen og thats it. Det synes de fleste var helt innenfor for en slik en.

Fordi de fleste mennesker som skaffer seg en retriever har bare et ønske om en rolig familiehund, og ikke en aktiv brukshund. Jeg synes ikke at en vanlig retriever passer til et liv hvor den ikke brukes aktivt, men mange linjer og utgaver har jo blitt avlet så rolige at det er dette vanlige folk forbinder med en retriever. Det er også et problem.

Er mor og far derimot aktive mennesker som ønsker å bruke hunden og la den aktivt ta del i de fleste aktiviteter ser jeg ikke noe problem med det, helt likegyldig av type hund.

Når det er sagt så ble ikke retrieverne skapt for å bli ferrarier, ønsker man seg det så bør man anskaffe seg en annen rase.

Jeg vet ikke om jeg forstår helt om du er enig eller uenig i det du siterte meg på. At folk som skaffer seg retriever (eller andre raser) har feil syn på hvilken hund de skaffer seg er vell ikke et raseproblem. Ser forøvrig ikke for meg at de som bare vil ha en retriever havner hos en oppdretter som har ekstreme brukshunder, og dukker de nå opp der så er det vell ikke veldig høy sannsynlighet for at de får valp. (ser nå når jeg har lest det noen ganger at du antagelig mener noe det samme som jeg skriver nå)

Aktive mennesker og aktiv familiehund, jeg ser ikke for meg at det hadde vært et problem med en jaktgolden for hundens eller familiens del(som vell er det du sier også), problemet hadde vell vært at man antagelig ikke står øverst på valpelisten uten noen ambisjoner, og det er noe som er fult forståelig for meg ihvertfall. Skulle jeg solgt bruks/jakt, trekk eller andre bruksområder-hund så hadde jo jeg også prioritert valpekjøpere som vil bruke og merittere hundene i noe som for meg virker relevant på et eller annet vis, fordi det hjelper meg som oppdretter å se hva jeg avler, og det er jo reklame for meg som oppdretter av brukshund at hundene mine hevder seg rundt om kring. Ikke på bekostning av godt hjem selvsagt. Uten at dette hadde betydd at jeg mener at hundene ikke egner seg som eller tåler å være familiehunder.

[Guest Bølla]

Folk skriver(og tror) mye rart tenker jeg, at man ikke synes at en en jaktgolden skal være bare familie og turkompis er jo en ting, og en del oppdrettere selger jo helst bare til folk som vil drive med jakttrening først og fremst og antagelig andre former for sport i andre rekke. Det betyr jo ikke at det nødvendigvis er et problem for hunden(eller eieren) å leve et vanlig hundeliv. Men det er jo bare å se på rasetråder her inne så er det jo store forskjeller i folks syn på hunderaser bassert på hver enkelt sitt ståsted. Jeg kunne godt ha hatt hollender/malle fra bruks/tjenestelinjer også om jeg ikke hadde drevet med hundesport, og det hadde ikke vært problematisk hverken for meg eller hunden. Antagelig hadde jeg valgt noe annet, ikke pga aktivitet, men fordi det hadde vært helt greit å slippe vokt, så mye jakt og potensiell skarphet. Så kan man jo se her inne da hva man får til svar om man spør om malle/hollender, da må man jo omtrent være übermench for å ha, mens i resten av verden er de veldig utbredt som familiehunder uten noen annen hensikt enn det. Er ikke mer enn et par dager siden jeg så et spm fra ei som ville ha korth. hollender, hun jogget/gikk 7 km om dagen og thats it. Det synes de fleste var helt innenfor for en slik en.

Jeg vet ikke om jeg forstår helt om du er enig eller uenig i det du siterte meg på. At folk som skaffer seg retriever (eller andre raser) har feil syn på hvilken hund de skaffer seg er vell ikke et raseproblem. Ser forøvrig ikke for meg at de som bare vil ha en retriever havner hos en oppdretter som har ekstreme brukshunder, og dukker de nå opp der så er det vell ikke veldig høy sannsynlighet for at de får valp. (ser nå når jeg har lest det noen ganger at du antagelig mener noe det samme som jeg skriver nå)

Aktive mennesker og aktiv familiehund, jeg ser ikke for meg at det hadde vært et problem med en jaktgolden for hundens eller familiens del(som vell er det du sier også), problemet hadde vell vært at man antagelig ikke står øverst på valpelisten uten noen ambisjoner, og det er noe som er fult forståelig for meg ihvertfall. Skulle jeg solgt bruks/jakt, trekk eller andre bruksområder-hund så hadde jo jeg også prioritert valpekjøpere som vil bruke og merittere hundene i noe som for meg virker relevant på et eller annet vis, fordi det hjelper meg som oppdretter å se hva jeg avler, og det er jo reklame for meg som oppdretter av brukshund at hundene mine hevder seg rundt om kring. Ikke på bekostning av godt hjem selvsagt. Uten at dette hadde betydd at jeg mener at hundene ikke egner seg som eller tåler å være familiehunder.

Retrievere er ikke vanskelige hunder, men de skal ha et høyt aktivitetsnivå. Vi finner imidlertid bare flere og flere som har litt lite av det og som er en perfekt familiehund som er glad for å gå rundt boligkvartalet tre ganger i døgnet. Hos en aktiv familie kan den verste hormonelle hannhunden av typen stresset retriever ha det veldig bra. Så jeg er enig med deg. Men at man ikke tar hensyn til bruksegenskaper i en rase er selvfølgelig ikke bra, og man kan dessverre finne mange retrievere som ikke finner så stor glede i å jobbe for og med sine eiere.

Alle hunder er jo først og fremst familiehunder og våre venner, og det er det de bør selges som. Har man store ambisjoner i hundesporter som lydighet og agility mener jeg at det er mange andre raser som passer bedre.

[ida]

Alle hunder er jo først og fremst familiehunder og våre venner, og det er det de bør selges som.

Virkelig?

Men selvfølgelig kan man ha brukshund i en familie. De aller fleste brukshundfolk blir voksne, får barn, har fremdeles hund, driver aktivt og får som ved et under til å jobbe i tillegg! Det er faktisk ikke sånn at vi som har barn, hunder og jobb, bare går rundt kvartalet tre ganger om dagen med hundene våre. Det hadde vært så fint om dere som kan og vet ting, forteller om det dere kan og vet noe om og ikke bare dikter i hop sprøyt og fanteri.

[soelvd]

Jeg kommer sterkere tilbake over helgen, men klarer ikke la være å kommentere på dette med familiehunder. Jeg kjenner MANGE golden fra jaktlinjer som helt fint fungerer som vanlige familiehunder i litt over gjennomsnittet aktive familier. De aller fleste jaktgoldenene jeg kjenner fungerer også glimrende med rolige perioder selv om de er vant til et aktivt liv med hundesporter. Men om man har tenkt å dasse 30 minutter rundt nabolaget som eneste aktivitet så kan man gjerne gå for en roligere variant.

Jeg har nok en hund som ligger litt midt på treet, jaktlinjer, men ikke de heftigste (dog halvbror til Prima som har svart tidlgere). Han er også endel større, 36 kg. Og som noen av dere kanskje husker valgte jeg å jobbe han opp endel som unghund. Han er fremdeles ikke den aller mest krevende, men fy FLATE for en arbeidsmaskin allikevel. Han vil være med på alt han. Får han være med er han lykkelig. Lange turer, LP, spor, rundering, agility... hva enn han blir presentert for så responderer han med "Jatakk!". Herlig morsom hund. Han har jo sine greier han og, han er, i motsetning til mange andre, en litt hard hund og vi har hatt våre utfordringer med det. Han er også i overkant sosial (men han er jo en retriever), så de som ikke er hundevennlige fra før synes det er litt slitsomt Men åh, jeg elsker den hunden!

Også er han bare så innmari deilig

[maysofie]

De jeg kjenner til er helt ypperlige familiehunder! Ja, de har høyt energinivå i arbeid og aktivitet, men du hjelpes for en av-knapp disse hundene har. Jeg vil si de passer bedre i familier enn mange andre raser og varianter, nettopp fordi de er så vennlige med en kjempefin evne til å tilpasse seg. Dog, disse hundene fortjener å bli jobbet med

[RDJ]

Synes det er veldig interessant det som nevnes av enkelte her at det på enkelte jaktlinjer innen golden avles på for mye energi. Hvorfor skulle dette ha noe å si på hundens evne til å forholde seg rolig på jakt? Nå har jeg ingen ren retriever, og kjenner dermed ikke til hva rasestandard osv sier. Men skal hunden fungere som apportør under alle forhold, trenger den en hel del jaktlyst kombinert med en del andre mentale egenskaper. Jeg vil nok heller si at det er andre feilvurderinger som blir gjort i avlen dersom det er problemer med evnen til å koble av. Eventuelt dårlig trening rett og slett.

For å ta min egen rase, wachtelhund, som også har (blant annet) apport som arbeidsoppgave: Dette er en hund som på ingen måte er lettført. Den skal kunne jobbe selvstendig som drivende hund den ene dagen, og under full kontroll som apportør den andre. Men selv om hunden dagen før fikk drive vilt av hjertens lyst med full los, er det null problem for den å ligge rolig under andejakta. Det er jo bare en treningssak.

Senest nå i april hadde jeg med hunden på noen turer etter beveren. Vi ble sittende et par kvelder, et par-tre timer hver gang. Hunden legger jeg ved siden av meg. Etter en stund kommer tre ender flygende og lander noen titalls meter fra oss. Hunden følger dem med øynene, sitrer litt. Men han flytter ikke på seg, og ingen lyd kommer. Endene begynner å kjefte og jage hverandre, men hunden er fortsatt rolig. Siste kvelden, etter to timers venting, dukker endelig beveren opp. Den svømmer noen runder foran hytta si før den går opp på land. Hunden følger med, men er rolig. Skuddet går, beveren blir liggende. Hunden venter fortsatt. Først når apportkommandoen kommer, blir turboen tent.

Etter min mening kan det ikke bli for mye krutt i en jakthund. Det er ikke dermed sagt at alle har behov for en slik, eller i det hele er i stand til å kontrollere en slik hund. Men for dem finnes det andre linjer og raser å velge i

[Debbie]

Spennende tråd, og masse erfaringer og meninger.

Jeg mener fremdeles at den vanlige familie ikke takler en jaktgolden, hvertfall ikke fra mine linjer.

Jeg har etterhvert fått både i pose og sekk. En hurtig hund klar for å jobbe, og en fin avknapp, men ja jeg har jobbet for det.

Det var mye stress i valpe og unghundtiden. Jeg kalte det stress, andre kalte det livsglede. Jeg kalte det stress, og jobbet deretter.

Det ble mye timout på fanget. Lek med barn skulle alltid holdes på et rolig nivå. Båndtrening var et *******, men sta som **** og konsekvent så ble det også greit etterhvert. Lyd har det vært, og det har jeg jobbet med. Da har det vært sutring særlig på tur i bånd.

Og jeg har visst en av de roligere i kullet

Jeg har ikke nok erfaring til å uttale meg om jaktgoldens utvikling, og har lite jaktrening. Men jeg kjenner flere som gjør det greit på jakt.

Synes fremdeles at flat er mer stresset og vimset enn jaktgolden, men det er min mening.

Som sagt veldig fornøyd med min lille lykkepille

[Pringlen]

Jeg mener fremdeles at den vanlige familie ikke takler en jaktgolden, hvertfall ikke fra mine linjer. :

Nå spør jeg bare fordi jeg er nysgjerrig. Hvorfor og hvordan mener du en vanlig familie ikke takler en jaktgolden?

For andre jakthundraser er det liksom en forutsetning at de fungerer som nettop vanlige familiehunder, når de ikke jaktes med, og det er tross alt store deler av året. Da raser som på jakt arbeider fulle dager som krever enormt både fysisk og psykisk.

Vel krever de fleste endel mosjon for å ikke spise opp hus og heim, men stress og mas er ikke normalt...

[Siljesen]

Jeg har et veldig godt inntrykk av jaktgolden, men har og inntrykk av at de gjerne bør brukes aktivt ikke bare være familiehund. Da kan man vel like gjerne ha en vanlig Golden? Har hørt om flere med allergi og hudproblemer, så lurt å sjekke linjer og oppdretter nøye.

[soelvd]

Spennende tråd, og masse erfaringer og meninger.

Jeg mener fremdeles at den vanlige familie ikke takler en jaktgolden, hvertfall ikke fra mine linjer.

Jeg har etterhvert fått både i pose og sekk. En hurtig hund klar for å jobbe, og en fin avknapp, men ja jeg har jobbet for det.

Det var mye stress i valpe og unghundtiden. Jeg kalte det stress, andre kalte det livsglede. Jeg kalte det stress, og jobbet deretter.

Det ble mye timout på fanget. Lek med barn skulle alltid holdes på et rolig nivå. Båndtrening var et *******, men sta som **** og konsekvent så ble det også greit etterhvert. Lyd har det vært, og det har jeg jobbet med. Da har det vært sutring særlig på tur i bånd.

Og jeg har visst en av de roligere i kullet

Jeg har ikke nok erfaring til å uttale meg om jaktgoldens utvikling, og har lite jaktrening. Men jeg kjenner flere som gjør det greit på jakt.

Synes fremdeles at flat er mer stresset og vimset enn jaktgolden, men det er min mening.

Som sagt veldig fornøyd med min lille lykkepille

Men altså, i mitt hode er det du beskriver en normal valp/unghund? Noen er mer krevende enn andre liksom. Monti var en drøm. Storpuddlen til pappa er et h****** på fire bein, er den ikke egna familiehund, da?

Nå er "dine" linjer også 50% "mine" linjer siden våre har samme far. Riktignok har du nok litt mer aktive linjer enn jeg har fra morssiden, men fungerer hun virkelig ikke uten å bli brukt aktivt? Alle de jaktgoldenene jeg kjennr gjør nemlig det. Mange av de har lange perioder med bare turer og lek, de er fremdeles behagelige hunder?

Også må jeg jo bare hive med et bilde av herlige pappa Dream på LP-kurs i helgen

[ida]

Jeg lurer på om det er noen misforståelser ute og går, jeg. I mitt hode er en familiehund en hund som fyker rundt i hagen og leker med barna og blir dratt med på søndagstur med barnevogn og 15 stopp før man har kommet forbi den første søledammen.

Det er ikke sånn det er i min familie, da. Så hvorfor har jeg det bildet, da? Så teit. Mine barn er vokst opp med hund, de. Hundene var alltid mitt ansvar og mer en selvfølgelig del av husholdet. Ingen av barna har noensinne plaget hundene, eller oppført seg som idioter rundt dem. Selv de hundene vi har hatt som ikke likte barn, likte da "sine" barn.

Selvfølgelig kan brukshunder vokse opp i barnefamilier. Selv tjenestehundene i politiet gjør det.

[soelvd]

Jeg lurer på om det er noen misforståelser ute og går, jeg. I mitt hode er en familiehund en hund som fyker rundt i hagen og leker med barna og blir dratt med på søndagstur med barnevogn og 15 stopp før man har kommet forbi den første søledammen.

Det er ikke sånn det er i min familie, da. Så hvorfor har jeg det bildet, da? Så teit. Mine barn er vokst opp med hund, de. Hundene var alltid mitt ansvar og mer en selvfølgelig del av husholdet. Ingen av barna har noensinne plaget hundene, eller oppført seg som idioter rundt dem. Selv de hundene vi har hatt som ikke likte barn, likte da "sine" barn.

Selvfølgelig kan brukshunder vokse opp i barnefamilier. Selv tjenestehundene i politiet gjør det.

Hjertens enig. Og med familiehund tror jeg mange snakker om "lat hund som ligger på sofaen mesteparten av døgnet". Monti og alle de andre jaktgoldenene jeg kjenner er i aller største grad familiehund i den forstand at han fungerer godt her hvor det skjer endel, elsker alle familiemedlemmene sine og er uasnnsynlig snill og tålmodig med barnet på 2 år. Sånn sett vil jeg heller ha en jaktgolden der sterk mentalitet har vært et fokus, kontra show-versjonen der det ser ut som det blir mer og mer rare greier..

De aller, aller fleste hunder i dag er jo familiehunder.

Men igjen, jeg antar det egentlig er snakk om aktivitetsnivå og ikke om den fungerer hos en familie..

[Malamuten]

@Ida Jeg antar at det ikke er en missforståelse for om jeg husker rett så er vell ordet "aktiv familiehund" brukt, hvor poenget var at jaktgolden er en hund som trenger mer enn bare tur. Den må jakte, gå lydighet, rundere i skogen etc for å være fornøyd og for å være kjekk å ha i hus. Det er ihvertfall det jeg har fått ut av tråden så langt. Om greia er som du sier at jaktgolden ikke er en familiehund i den forstand at det er en hund som bør få mer enn lufting i hagen å 30-45 min båndtur i snegletempo rundt om i nabolaget så er det jo ganske korrekt og ganske forventet av en jakthund, og jeg for min del synes ikke det sier noe om at rasen er på feil vei, tvert i mot hadde jeg nok vært mer bekymret for rasen (som noe annet enn dvask selskapshund) om det var tilfellet. Ser ikke for meg at den gjengse jaktgolden har et problem med slike dager, ikke om det blir flere på rad heller, men sånn jevnt over så trives de nok best med mer aktivitet. Jaktlinjene svles jo tross alt for jakt og bruk, ikke for å være en ren selskapshund. Trenger man det har man jo vanlig golden

[Cavalierflat]

Spennende tråd, og masse erfaringer og meninger.

 

Jeg mener fremdeles at den vanlige familie ikke takler en jaktgolden, hvertfall ikke fra mine linjer.

 

Jeg har etterhvert fått både i pose og sekk. En hurtig hund klar for å jobbe, og en fin avknapp, men ja jeg har jobbet for det.

 

Det var mye stress i valpe og unghundtiden. Jeg kalte det stress, andre kalte det livsglede. Jeg kalte det stress, og jobbet deretter.

 

Det ble mye timout på fanget. Lek med barn skulle alltid holdes på et rolig nivå. Båndtrening var et *******, men sta som **** og konsekvent så ble det også greit etterhvert. Lyd har det vært, og det har jeg jobbet med.  Da har det vært sutring særlig på tur i bånd. 

 

Og jeg har visst en  av de roligere i kullet

 

Jeg har ikke nok erfaring til å uttale meg om jaktgoldens utvikling, og har lite jaktrening.  Men jeg kjenner flere som gjør det greit på jakt.

 

Synes fremdeles at flat er mer stresset og vimset enn jaktgolden, men det er min mening. 

Som sagt veldig fornøyd med min lille lykkepille

Siden flat blir sammenlignet her i tråden også, så må jeg si at jeg kjenner meg igjen i akkurat de beskrivelsene du forteller om Prima som unghund.

Jeg fikk den mest aktive valpen i kullet og jeg brukte MYE tid på ro trening både ute og inne og fått en super hund ut av det

Jeg trener også med en jaktgolden. Han er en superkul hund som virkelig gir ALT i alt han gjør

[Debbie]

Men altså, i mitt hode er det du beskriver en normal valp/unghund? Noen er mer krevende enn andre liksom. Monti var en drøm. Storpuddlen til pappa er et h****** på fire bein, er den ikke egna familiehund, da?

Nå er "dine" linjer også 50% "mine" linjer siden våre har samme far. Riktignok har du nok litt mer aktive linjer enn jeg har fra morssiden, men fungerer hun virkelig ikke uten å bli brukt aktivt? Alle de jaktgoldenene jeg kjennr gjør nemlig det. Mange av de har lange perioder med bare turer og lek, de er fremdeles behagelige hunder?

Også må jeg jo bare hive med et bilde av herlige pappa Dream på LP-kurs i helgen

Hun kan sikkert fungere slik, men da kunne jeg vel like godt fått med en show golden. Jeg har ikke samvittighet til å la henne gå uten å bruke henne. Hun er en brukshund i mine øyne.

Og bruks hunder kan også være familehunder, men de krever mer.

@Ida Jeg antar at det ikke er en missforståelse for om jeg husker rett så er vell ordet "aktiv familiehund" brukt, hvor poenget var at jaktgolden er en hund som trenger mer enn bare tur. Den må jakte, gå lydighet, rundere i skogen etc for å være fornøyd og for å være kjekk å ha i hus. Det er ihvertfall det jeg har fått ut av tråden så langt. Om greia er som du sier at jaktgolden ikke er en familiehund i den forstand at det er en hund som bør få mer enn lufting i hagen å 30-45 min båndtur i snegletempo rundt om i nabolaget så er det jo ganske korrekt og ganske forventet av en jakthund, og jeg for min del synes ikke det sier noe om at rasen er på feil vei, tvert i mot hadde jeg nok vært mer bekymret for rasen (som noe annet enn dvask selskapshund) om det var tilfellet. Ser ikke for meg at den gjengse jaktgolden har et problem med slike dager, ikke om det blir flere på rad heller, men sånn jevnt over så trives de nok best med mer aktivitet. Jaktlinjene svles jo tross alt for jakt og bruk, ikke for å være en ren selskapshund. Trenger man det har man jo vanlig golden

Du skriver veldig godt, og jeg er svært enig i det du skriver. Du skriver det bare bedre enn meg.

[charlotte]

Føler jeg kan bidra med litt her.

For det første kjenner jeg ikke en eneste jaktgolden som ikke også er familiehund. Litt av sjarmen med retrieverne er jo at de lett skrur seg av når det ikke skjer noe rundt de. Aktivitetsnivået vil jeg si er hakket over jaktlabrador, og litt mer vimsete og klønete. Litt mer selvstendig i arbeid/trening også. Jeg gikk jaktlabrador for jeg synes de er mykere å trene, det passer min treningsstil. Sånn sett er jeg litt feig når det gjelder valg av hund

Når det gjelder aktivitetsnivået så skal de jo være aktive og "hardgoing", det er først og fremst jakthunder. Dessverre (for jegere) så er det veldig stor etterspørsel etter jaktvariantene til bruk i andre hundesporter slik at det har blomstret opp mye "sportshund avl", hvor hundene blir brukt det det motsatte av rasens formål. Det vil si at i stedet for å lære selvberskelse (gå ved fører og følge med skytterne, se det faller vilt som andre hunder søker etter, vente på sin tur og være i hånd hele tiden) så lærer mange hunder heller belønning via intens drakamp og kasting med pipeball som girer og stresser opp. Det skaper en ond sirkel av stresshunder som koker i topplokket og bikker over kanten, og disse hundene er ikke noe særlig å ha som familiehunder.

Når det er sagt så mener jeg du kan til dels bestemme over aktivitetsnivået selv. Ja det er aktive hunder, men det er ikke en superspesiell rase som trenger 3 timer i skogen hver dag, jeg tror en jaktgolden hadde hatt det helt fint i en gjennomsnittelig familie. Heller det enn hos en treningsnarkoman som hauser opp bikkja med rosa pipeballer til tunga henger ut og øyene popper ut. Det er ikke sirkushunder, men jakthunder.

I forhold til vanlig golden synes jeg jaktgolden er mer fokusert og mer trenevillig, tåler mye repetisjon og er enklere å motivere. Jaktvarianten virker som mye mindre horomonell på hannhundsiden, og med mindre trang til å pisse overalt. De er liksom på plass, det er noen hjemme. Selvfølgelig sett fra en treners side som ønsker å bruke hunden, en familie hadde sikkert ikke merket så stor forskjell og hadde hatt det like fint med en vanlig golden.

De fineste å se på rent utseendemessig, og samtidig de mest trivelige hundene jeg kjenner kommer fra Frank og Monica Skjerping i Bergen, Jacklaines. Stor kapasitet, ikke for ekstreme i utseendet, godt lynne og normalt retriever-aktivitetsnivå.

[Guest Snusmumrikk]

@charlotte

Så med det sier du at de ikke klarer å håndtere stresset det er å bli belønnet med lek? Alle hunder trenger en balanse og regler. Om man bare hauser opp, så kan man få de aller fleste hunder stressa. Men gode gjeterhunder har ikke noe problem med å bli belønnet med baller, pipeballer, draleker osv om eier er bevisst på balansen mellom ro og å dra dem opp og lar hundene lære seg å veksle "modus". Mener du at jaktgolden har dårligere evne til dette?