Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet - en sport for alle? (Blogginnlegg)


Aslan
 Share

Recommended Posts

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p. Vel - problemet nå er jo ikke at man gjør ting lettere

Denne bloggen ble vel skrevet som en reaksjon på årets NM, om jeg ikke misforsto? Jeg har ikke peiling på LP, men jeg leste en diskusjon på face i etterkant av årets NM. Som jeg forsto det var dømming

Jeg har startet LP noen ganger nå, for mange ulike dommere, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har fått trekk på tempoet til X'en på innkallingen - hun synes det er en morsom øvelse, så hun gir AL

Jeg syns at kravene har blitt strenge, det er vanskelig og komme med hunder som ikke er så raske, med lyd og litt vimsomhet. Selv har jeg en collie som har mye lyd, og blir veldig hardt straffa for det. Så nei lydighet er ikke for alle raser lenger, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere gode poeng her. :)

Jeg er nok mest sannsynlig ferdig med lp, å jobbe mot det nesten uoppnåelige finnes ikke motiverende for min del.

Der er vi to, jeg har gitt opp med tispa mi. Og siden det er nye regler neste år, så blir det neste umulig. Utrolig dumt at de gjør det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rallylydighet har tatt over stafettpinnen som 'en sport for alle'.

Mange ganger, både på små og store stevner, så hører man tilskuere som gisper og skryter av at det der er en ren 10er. Likevell går hunden til 9 av dommeren. Ikke bare gjelder dette NM, men også klasse 1, 2 og 3.

Det mest bisarre trekket jeg har fått er 1p for at hunden tok, i sin iver, et dobbeltsteg i opplukket av stå under marsj. Dommeren fortalte at øvelsen var en ren 10er ellers, men dobbeltsteget gjorde opplukket urytmisk :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg falt av lp-vogna for mange mange år siden og har ikke tenkt å ta det opp igjen :aww: (tror jeg gikk min siste lp-konkurranse for 8-10 år siden).

Da jeg så en ekvipasje få trekk for at bikkja så vidt flyttet litt (1-2 cm) på EN labb på felles sitt, så tenkte jeg at nei, dette er ikke veldig motiverende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som at det har skjedd en stor endring bare på de 5 årene jeg har konkurrert. En bekjent fikk trekk i fellesdekk fordi hunden tenkte på å røre en labb! I NM i år fikk en ekvipasje kommentaren: "perfekt utført øvelse" med karakteren 8 :icon_confused: Jeg trodde perfekt var 10 jeg? Da jeg selv debuterte i elite, og var knallfornøyd med z'en hvor Aïda hadde både raske og riktige momenter, fikk vi bare 7,5 fordi momentene ikke var snorrette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode poenger, jeg har også stussa på feks det at en 10'er henger så høyt at "ingen" klarer å oppnå det i eliteklassen. Om noen, så bør det jo være dem! Men at alle raser i utgangspunktet skal kunne oppnå lp-championat, det stemmer jo ikke. Reint prinsipielt er det selvsagt sånn, men i praksis er det jo både naturlig og forventa at hunder med en mer naturlig disposisjon mot førerorientering og vilje til å jobbe, hevder seg bedre enn andre som gjør litt mer som de sjøl vil, eller som ikke opplever at livet dreier seg om hva fører/eier ønsker eller gjør.

Jeg har forøvrig fått veldig gode poeng fra ulike dommere der jeg kommer med Aiko, fordi de har dømt ut fra hundens utgangspunkt ift øvelsen som utføres. Men jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere seriøst i lp, da hadde jeg for det første kjøpt meg en annen rase, og jeg hadde antakeligvis trent litt mer. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt motsatt jeg, sånn utenom at det sikkert finnes tilfeller hvor dommer bare er teit og dømmer feil, så synes jeg ikke at det er noe galt. Tvert imot synes jeg det er mye i LP som dømmes alt for snilt. At man skal ta hensyn til rase osv er jo helt rett, og bra, men hunden skal jo fortsatt gjøre riktig. Det har ingenting med rase å gjøre. Men man kan ikke få en hund til å løpe raskere enn det den kan. Jeg synes fokus er litt feil fra mange startende. 1.premie er veldig bra det, så har vi også 2. og 3. premie som jeg sjeldent ser noen sette pris på, fordi de ikke får opprykk. Men det er vell ikke sporten sin feil at folk ikke greier å se noe annet enn det beste eller opprykket, sånn er det jo over alt også utenfor hundeverdenen. Man får ikke førstepremier og "opprykk" slengt etter seg. ihvertfall ikke i offentlige konkurranser. Og alle har faktisk ikke like stor sannsynlighet for å greie det. Så å tilpasse så det skal bli en sport for alle det synes jeg blir helt feil. Alle skal selvsagt få bli med og det er topp å se andre raser enn bare bc o.l. men det er tross alt en konkurranse. 10'ere skal henge høyt, en 10'er tilsvarer en perfekt øvelse. Ingen ting å utsette på noe, det er vanskelig, selv for eliteutøvere, men nå må man heldigvis ikke få 10 i alle øvelser for å få 1.premie og opprykk. Man trenger vell strengt tatt ikke få en eneste 10'er. Hvorfor skal det være en større selvfølge at man får et lp championat utlevert samme hvem man er og hvilken hund man har enn et utstillingschampionat, et brukschampionat, en ipo tittel?

Om noe så synes jeg kanskje at dømmingen er litt rar noen ganger, men det er jo bare ifht mitt eget skjønn, jeg synes reglene noen ganger trekker mye for ting som er mindre graverende og lite for ting som ihvertfall for meg teller mye mer, men det er jo igjen likt for alle så det spiller jo strengt tatt ingen rolle.

Og i Elite så skal det jo være vanskeligere enn i kl1, og det er det jo stort sett. Man slipper unna med mye mer og karakterene sitter mye løsere i de mindre klassene. En 10'er i elite bør og skal være helt perfekt, eller en" A+ " omtrent for å sittere fra bloggen. Det skal være perfekt med det lille ekstra. Alle raser har jo det lille ekstra på hver sin måte, ikke bare bc'er, men selvsagt har man en litt tungmotivert rase så vil det jo også være ekstra vanskelig å få frem det lille ekstra også.

Vil man ha en sport for alle hvor ting tilpasses og gjøres lettere så synes jeg heller man skal jobbe for å lage en ny sport istedet for å endre de som allerede er etablert. Selvsagt greit å ta tak i evt problemer, men ikke for å endre den til noe lettere som alle kan gjøre det bra i, da mister den ihvertfall mye av sin verdi for min del, og den dagen det skjer så slutter jeg med LP.

Nå finnes det jo også heldigvis rally lydighet som åpner mange nye dører for litt mer utradisjonelle raser iom at man kan i mye større grad hjelpe dem med motivasjon under veis, så vil man ha det litt "enklere" (mtp motivasjon ihvertfall) så er jo det en super sport.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 10'er i elite bør og skal være helt perfekt, eller en" A+ " omtrent for å sittere fra bloggen. Det skal være perfekt med det lille ekstra. Alle raser har jo det lille ekstra på hver sin måte, ikke bare bc'er, men selvsagt har man en litt tungmotivert rase så vil det jo også være ekstra vanskelig å få frem det lille ekstra også.

Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p.

Vil man ha en sport for alle hvor ting tilpasses og gjøres lettere så synes jeg heller man skal jobbe for å lage en ny sport istedet for å endre de som allerede er etablert.

Vel - problemet nå er jo ikke at man gjør ting lettere men at man stadig legger lista høyere og høyere slik at det blir vanskeligere og vanskeligere også for de aller aller beste gjengangerne på landslagsnivå å oppnå denne 10-poengeren. Det virker som om det er ille at mange får gode karakterer for topp prestasjoner - man skal stadig innføre mer og mer detaljer man kan trekke for bare for å "skille mellom de beste av de beste"... DET er vel det dette handler om.

Den gangen jeg startet med LP, så var det nesten uhørt å ikke få 10 poeng på fellesdekk i klasse 1. Lå bikkja så fikk den 10 poeng. Det var liksom bankersøvelsen man plukket poeng i. Nå ser jeg veldig ofte at fellesdekkøvelser i kl 1 belønnes med hele skalaen fordi bikkja ikke ligger musestille som en død statue... et lite snus i bakken resulteter i poengtrekk - sånn var det faktisk ikke før. Man hadde litt mer slingringsmonn faktisk.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p.

Vel - problemet nå er jo ikke at man gjør ting lettere men at man stadig legger lista høyere og høyere slik at det blir vanskeligere og vanskeligere også for de aller aller beste gjengangerne på landslagsnivå å oppnå denne 10-poengeren. Det virker som om det er ille at mange får gode karakterer for topp prestasjoner - man skal stadig innføre mer og mer detaljer man kan trekke for bare for å "skille mellom de beste av de beste"... DET er vel det dette handler om.

Den gangen jeg startet med LP, så var det nesten uhørt å ikke få 10 poeng på fellesdekk i klasse 1. Lå bikkja så fikk den 10 poeng. Det var liksom bankersøvelsen man plukket poeng i. Nå ser jeg veldig ofte at fellesdekkøvelser i kl 1 belønnes med hele skalaen fordi bikkja ikke ligger musestille som en død statue... et lite snus i bakken resulteter i poengtrekk - sånn var det faktisk ikke før. Man hadde litt mer slingringsmonn faktisk.

Selvsagt, men som jeg sa, det finnes dommere som dømmer feil også, sånn er det over alt. Edit: Mulig jeg missforsto hva du mente med "Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p. "

Fellesdekk har sine regler den også, så at hele skalaen brukes, der det er rett å bruke andre enn 9 og 10, har jeg ingen problem med, selv om det var lettere før. Jeg synes ikke det er lett nå, det kreves arbeid, men enda synes jeg godt de kan dømme enda strengere en del plasser. Jeg ser sjeldent noe annet enn 9 eller 10 på fellesdekk her oppe ihvertfall, sånn med unntak av dem som bryter dekken. Nå ligger de fleste ganske bra så i mange tilfeller er det helt korrekt, men det er ikke galt å gi en 7 eller en 8 heller om hunden er urolig selv om den ligger. Det står jo sort på hvit hvordan det skal dømmes og hvor mange poeng som skal trekkes sånn og slik og det er helt fair å bruke det regelverket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt, men som jeg sa, det finnes dommere som dømmer feil også, sånn er det over alt. Edit: Mulig jeg missforsto hva du mente med "Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p. "

Fellesdekk har sine regler den også, så at hele skalaen brukes, der det er rett å bruke andre enn 9 og 10, har jeg ingen problem med, selv om det var lettere før. Jeg synes ikke det er lett nå, det kreves arbeid, men enda synes jeg godt de kan dømme enda strengere en del plasser. Jeg ser sjeldent noe annet enn 9 eller 10 på fellesdekk her oppe ihvertfall, sånn med unntak av dem som bryter dekken. Nå ligger de fleste ganske bra så i mange tilfeller er det helt korrekt, men det er ikke galt å gi en 7 eller en 8 heller om hunden er urolig selv om den ligger. Det står jo sort på hvit hvordan det skal dømmes og hvor mange poeng som skal trekkes sånn og slik og det er helt fair å bruke det regelverket.

Poenget mitt var at det overhodet ikke blir lettere men heller stadig vanskeligere og vanskeligere å oppnå nogen lunde bra poengsummer, og det bidrar ikke til å rekruttere stort til sporten. Hvor mange nye ser man i toppen i sporten i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var at det overhodet ikke blir lettere men heller stadig vanskeligere og vanskeligere å oppnå nogen lunde bra poengsummer, og det bidrar ikke til å rekruttere stort til sporten. Hvor mange nye ser man i toppen i sporten i dag?

Jeg skjønner hva du mener, men jeg ser det ikke som et problem nødvendigvis, men mer som en god ting. Det skal dømmes riktig og ikke gi slakke for å få med fest mulig, da er jo poenget borte og man kan like gjerne arrangere konkurranser hvor alle får diplom for å ha møtt opp.. Rekrutteringen tror jeg ikke er et problem, ser mange nye som har det hyggelig og synes det er morro å bli med(og enda flere tror jeg det blir med de nye titlene også i lavere klasser), i toppen ser man jo generelt ikke så mange så det er kanskje ikke der man skal lete mest for å finne ut hvordan det faktisk står til med interesse og rekruttering. For å komme til topps må man både ha en hund som er bra nok, og de vokser ikke på trær, man må selv være kompetent nok, man må orke å legge ned all den tid og energi det krever og komme på et slikt nivå, utgifter til starter, kjøring osv og man må ha ambisjonene om det. Det er det ikke alle som hverken orker, kan eller vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klasse 1 synes jeg det dømmes rimelig greit, så lenge hunden kan og utfører øvelsen greit ut i fra sine forutsetninger, så får den også en grei karakter. Likevel tror jeg at rallylydighet i stor grad kommer til å hanke inn mange potensielle lydighetsfolk, da det er en sport der så å si alle kan delta, det er lettere å motivere hunden, mer variasjon, mer fokus på det lystbetonte (i LP får man jo kjeft hvis man er FOR entusiastisk) og i tillegg et meget trivelig miljø.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hivd meg på lp bølgen, og de eneste gangene jeg har startet lp, er med saluki og borzoi. Grunnen til min manglende interesse, er at lp ER veldig detaljfiksert, og absolutt ikke passer min personlighet.

lp dømmes, og har vel alltid blitt bedømt, etter kriterier jeg glatt velger bort på mine hunder, -ekstrem detaljfiksering. Jeg velger å ha en hund med masse intensitet og glede, og da gjerne på bekostning av nøyaktighet til tider. I f.eks. RIK-lydighet er intensitet og arbeidsglede satt foran detaljer, men for å få toppkarakter, så må du ha begge deler der også. En hund som utfører øvelsene, holder posisjonen i fvf, gjør momentene riktig, men ikke viser glede og drift, vil aldri oppnå høyeste predikat i RIK.

Det skal være krevende å komme seg til toppen, uansett hva man driver med. Generelt er jeg glad for at toppkarakterene henger høyt, for opprykk skal være fortjent, ikke en selvfølge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste har blitt vanskeligere med tiden, folk har blitt mye flinkere til å trene hund! Det er enorm forskjell på agility for ti år siden og nå. Banene har blitt mer krevende, tighte svinger, flere bytter, lavere standardtid. I bruks har det blitt litt strengere lydighet, noe de må da "alle" gjør det bra i skogen. Det skulle bare mangle at det samme ikke skjer i lp. Når de beste blir enda bedre er det naturlig at karakterene blir deretter. Heldigvis finnes det mange hundesporter, det er ikke alt som er for alle, på samme måte som at ikke all menneskesport er for alle typer mennesker.

Red: at bare 4av 15 fikk 1.premie på NM er en helt annen ting, og jeg skjønner at det blir diskusjon av det. Ellers synes jeg de fleste dommere er ganske ok på vanlige stevner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lite erfaring med lp, men inntrykket jeg sitter med er at de som satser aktivt på lp tar det som en selvfølge å få opprykk i løpet av et par forsøk, og en duganes lp-hund bør ihvertfall være i elite før fylte to (helst før). Da kan ikke poengene henge for høyt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lite erfaring med lp, men inntrykket jeg sitter med er at de som satser aktivt på lp tar det som en selvfølge å få opprykk i løpet av et par forsøk, og en duganes lp-hund bør ihvertfall være i elite før fylte to (helst før). Da kan ikke poengene henge for høyt?

Jeg tror kanskje problemet er mer forventningene og kravene folk har, enn hvor strengt det er? En som satser på LP vil legge mye tid i trening at det bør være oppnåelig med opprykkene før fylte to, og er det ikke det, så er det som regel fordi individet de jobber med ikke har det helt i seg å få opprykkene så fort. Så kan man jo diskutere om det virkelig er nødvendig å satse på å nå Elite før fylte 2 eller ikke, om et individ som ikke har det i seg å nå Elite før fylte to er egna eller ikke (noen trenger jo tid på å modnes, det syns jeg jo kanskje ikke at de får alltid). Vi kan jo håpe at nå som vi har fått disse mellomtitlene, så er det såpass gjevt å få at folk har litt bedre tid til å konkurrere i de lavere klassene?

---

Jeg er litt delt. Jeg syns jo ikke at elite-klassen skal være for alle, det skal være for eliten. Men jeg har vært skriver for noen lydighetsstevner nå, og jeg blir fortsatt overraska over at øvelser jeg syns ser fine ut, blir belønnet med en 5'er (i elite). Der er det virkelig ikke noe slingringsmonn som helst før de trekker poeng altså.

10 poeng på en øvelse, da skal den øvelsen være feilfri, og det bør den være uavhengig av hvilken klasse du starter i. Men jeg er såpass slepphendt at jeg syns at 8 er en god poengsum også jeg (og det er sikkert grunnen til at jeg aldri kommer til å bli et reint LP-menneske :lol: ), med 8 i alle øvelser får man en 1.premie, om jeg ikke husker feil. Det er bra nok for meg det.. hehe

Så jeg er for at det skal være vanskelig å få en 10'er, og at elite-klassen skal være for eliten, men jeg syns også at det er nesten umenneskelig strengt i elite. I de nedre klassene syns jeg stort sett at bedømmelsen er passe streng (kl. 1 og kl. 2, jeg har ikke deltatt i eller sett så mange kl.3, må jeg innrømme), man skal ikke få poengene kasta etter seg heller, da trenger man jo ikke å være god for å gjøre det bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...