Gå til innhold
Hundesonen.no

HFG - lederskapsteori igjen...


Pringlen
 Share

Recommended Posts

http://www.hfg.no/artikler/lederskapsteori.html?fb_action_ids=470786712992539&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B365578186884490%5D&action_type_map=%5B%22og.likes%22%5D&action_ref_map=%5B%5D

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig å henge seg opp i bruk av ord og begrep. Og heller ikke hvorfor latterliggjøring er så viktig for dem, men for all del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at de har rett og slett ikke forstått så mye..... Og har man ikke saklige argumenter fundert på forskningsbasert kunnskap, så må man ty til hersketeknikker som latterliggjøring.
Mennesker er enkle sånn..... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er delt. På den ene siden så tror jeg at hunder har en slags rangordning, og at det er en flokkleder. Hva det baseres på? Å ha tilbrakt hele min ungdom med en hundeflokk som inneholdt 7 hunder eller mer (opp til 25 på det meste). Jeg har sett rang i praksis, jeg har sett slosskamper om rang, jeg har sett utstøting av individer som ikke gikk overens med andre i flokken. Å fremstille hunder og ulver i flokk som en fredsommelig familie som går fint overens bare fordi de er hunder og ulver i flokk, er så disneyfisert at jeg får magesår av det.

Jeg får spader av "alt med ryggrad kan lære". Joda, alt med ryggrad kan helt sikkert lære, men ikke alt med ryggrad er interessert i å lære det vi syns de burde lære. At det er folk som stort sett har hatt lettmotiverte raser som stadig fremsetter den påstanden, sier seg nesten sjøl. Og joda, neste setning er "da har du ikke belønning som er god nok" eller så "har du ikke motivert hunden nok" - døhø, det er vel også åpenbart eller? Men om det eneste som motiverer nok, som er belønning nok, er f.eks kattejakt, så sier det seg sjøl at man har litt større utfordringer enn når man står med en løk av en belger (f.eks) som gjør hva som helst for å få låne tennisballen i 3 sekunder. AH'en jeg hadde var ikke interessert i hverken lek eller mat, men å hive på han en sele og la han løpe så fort han ville foran sykkelen, det var så stas, så stas.. Totalt ubrukelig som belønning i et LP-program da, men det er en bagatell? Hund er hund, akkurat som at ost er ost. Den overforenklinga av hunder er ikke positivt for hunden, syns jeg.

Jeg er sjefen her. Jeg utøver lederskap. Da går dere alle ut fra at jeg er voldelig, ikke sant? Men nei. Det er som på en jobb. De får lønn for jobben de gjør (belønning, enten det er mat, lek, kos eller verbal ros). De får opplæring i jobben de skal gjøre, og jeg forventer ikke at de kan den før de har lært hva de skal gjøre. Når de veit hva jobben går ut på, så straffes de for å ikke gjøre den - det gjør dere på jobbene deres også, uten at sjefen deres juler dere opp av den grunn? De kan få fratrekk i lønna, de kan få en reprimande, de kan bli "permittert" (timeout), og hva som er straff baseres på individet, det er ikke noe utløp for sinne eller voldelige tendenser. Jeg trenger ikke å bevise at jeg er sjefen her, jeg er sjefen her fordi det er jeg som betaler ut lønna, og det veit de fra de er små av - jeg har alt av godene de vil ha, det er lurt å holde seg inne med meg. Helt uten at jeg alfaruller de eller rister de i nakkeskinnet eller whatever dere går ut fra at en som tror på lederskap gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt med på lederskap - at vi bestemmer over hunden. Problemet er at assosiasjonen med det ordet for mange er de "gode, gamle jegerene, som aaaaldri har hatt et problem med sine hunder" (ifølge artikkelen) som utøver lederskapet med å vise at de kan legge hunden i bakken med jevne mellomrom, eller vri øret til hunden hyler. Det er kanskje ikke det vanligste lengre, men det gjøres. Og det er overraskende mange som legger hunden i bakken for å vise at de er sjefen, uansett alder og erfaringsnivå. Jeg lar meg stadig overraske, naiv som jeg er.

Og at det ikke hjelper å stå å prakke godbiter inn i kjeften på en hund som står med tenna i låret til naboen er jeg også enig i.

Men det finnes en mellomting. Og å latterliggjøre det ene eller andre på den måten HFG gjør er uansett så useriøst at man ikke kan ta det alvorlig. Heldigvis?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Problemet er vell at det er det denne lederskapsteorien er i praksis. De fleste som snakker om lederskap snakker også om å sette på plass hunden, markere seg, vise at man er sjefen osv og det er sjeldent da snakk om timeout eller lignende. De er livredde for at hunden tar over huset om den får være i møblene eller oppholde seg noen annen plass en i gangen osv (litt satt på spissen). At hunden ikke får mat før menneskene har spist middag, at de ikke får gå ut døra før mennesket, gå fot på tur osv. At godt lederskap i teorien er noe helt annet, helt enig, men de som utøver den formen for lederskap (rettferdig, trygt og uten vold) snakker gjerne ikke om at de er flokkleder eller trener/oppdrar hunden etter lederskapsteorien. De sier at de trener positivt og spiller på lag.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

da disse startet opp, var min første tanke: GRETNE GAMLE GUBBER.

Den tanken har jeg fortsatt :) Man kan fint være uenige, men det finnes bedre måter å utrykke uenighet på enn denne artikkelen

Ja, dette :)

Det som blir litt kjedelig med disse gubbene, er at ordet lederskap er så himla viktig. Og at gobiter er feil. Uansett nærmest. Bare fordi?

Og at man tydeligvis må lære seg dette lederskapet (på kurs hos en gretten gubbe, da ? :P )

Jeg har liksom ikke skjønt hva som er feil med å bare ha hund, jeg da. Og bare gjøre det man synes fungerer, enten det innkluderer gobiter eller ei... Så trenger man kanskje ikke gjøre narr av at andre velger å gjøre ting på en annen måte engang :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og at gobiter er feil. Uansett nærmest. Bare fordi?

Bra artikkel, tydeligvis like aktuell som når den ble publisert siden du tar den frem igjen. Gjengitt av mange, blant annet i Redningshunden så helt på tur er de nok ikke som om dette var en oppfordring til å denge bikkja.

Jeg leser ingensteds i artikkelen at godbiter er feil, tvertimot:

Jeg må bare gjenta hva jeg har sagt om og om igjen: Når dyret premieres for en handling, er sjansene store for at dyret vil gjenta handlingen oftere for å oppnå premien. Dette er metoden vi bruker for å lære hundene nye lydighetsøvelser eller arbeidsoppgaver. Dette er elementær læringsteori. Ingen bestrider at dette virker.

Derimot referes det gjennom hele artikkelen til "kun" og "utelukkende" bruk av godbiter. :)

Jeg har liksom ikke skjønt hva som er feil med å bare ha hund, jeg da. Og bare gjøre det man synes fungerer, enten det innkluderer gobiter eller ei... Så trenger man kanskje ikke gjøre narr av at andre velger å gjøre ting på en annen måte engang :)

Det er jo bare bra om det fungerer for deg, men da henvender kanskje heller ikke artikkelen seg til deg?

Er nok av eksempler på det motsatte. :)

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra artikkel, tydeligvis like aktuell som når den ble publisert siden du tar den frem igjen. Gjengitt av mange, blant annet i Redningshunden så helt på tur er de nok ikke som om dette var en oppfordring til å denge bikkja.

Vel, jeg har ikke lest akkurat denne (bare andre varianter av oppgulp fra samme side) Og sjekket heller ikke utgivelsesdato, men gikk ut i fra den var av nyere dato, da den tyter rundt på fb i dag. My bad :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Problemet er vell at det er det denne lederskapsteorien er i praksis. De fleste som snakker om lederskap snakker også om å sette på plass hunden, markere seg, vise at man er sjefen osv og det er sjeldent da snakk om timeout eller lignende. De er livredde for at hunden tar over huset om den får være i møblene eller oppholde seg noen annen plass en i gangen osv (litt satt på spissen). At hunden ikke får mat før menneskene har spist middag, at de ikke får gå ut døra før mennesket, gå fot på tur osv. At godt lederskap i teorien er noe helt annet, helt enig, men de som utøver den formen for lederskap (rettferdig, trygt og uten vold) snakker gjerne ikke om at de er flokkleder eller trener/oppdrar hunden etter lederskapsteorien. De sier at de trener positivt og spiller på lag.

Jeg tror problemet er at det er det man går ut fra om noen nevner lederskapsteori, men det finnes vel omtrent like mange av de som tolker lederskapsteori sånn, som det finnes "klikkertrenere" som vitsetegningen til Simira. En liten prosentdel vi syns det er artig å gjøre narr av.

Du finner forøvrig gå først ut døra, sitte før mat, spise sist, gå pent på tur osv på klikker-siden også, men da kalles det nothing in life is for free, og det høres mye hyggeligere ut enn "lederskap". Det handler ikke om at hunder overta verdensdømme, det handler om at hundeeiere lærer seg å være konsekvente, og bikkja at det finnes visse kjøreregler man må følge for å oppnå et gode. Når det heter lederskap er det bullshit, men når det heter nothing in life is for free, så er det en klikkersk og positiv måte å oppdra hund på. Det er litt interessant, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er definisjonen av begrepene og hva man legger i dem.
"Lederskap" er et utrolig ullent begrep. Og det er ikke slik at det å være kritisk til begrepet, og definisjonen enkelte legger i det, betyr at man definerer seg til "den motsatte" båsen - "klikkertante".

Derfor blir slike latterliggjøringer av andre, som den i nevnte artikkel bare fordummende for min del.

For min del definerer jeg meg ikke til noen av båsene. Jeg er der at det viktige er å ikke påføre dyr/hunder smerte, unødvendig ubehag, og spesielt ikke fysisk ubehag (unntak strømming mot sau), og jeg tror man kommer lengst med belønningsbasert trening. Oppi det hele skal hunder tåle å leve sammen med oss, så jeg nekter å gå på tå hev og aldri heve stemmen for ikke å "belaste" en hund.
De hundene som ikke tåler meg og min vanlige adferd, tåler virkelig ikke å leve (for jeg er ganske mild og snill - dog klar i talen, men får likevel hundene mine til å bli lydige....) - og de som er så refraktære at de "må mishandles" for å "lære" lydighet, de hundene er det noe alvorlig galt med.

Om man med lederskap mener "tydelighet", og "konsekventhet" i treningen, så er jeg enig i at lederskap er viktig. Om man legger en slags "herrefolk"-filosofi i begrepet, så melder jeg meg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror problemet er at det er det man går ut fra om noen nevner lederskapsteori, men det finnes vel omtrent like mange av de som tolker lederskapsteori sånn, som det finnes "klikkertrenere" som vitsetegningen til Simira. En liten prosentdel vi syns det er artig å gjøre narr av.

Du finner forøvrig gå først ut døra, sitte før mat, spise sist, gå pent på tur osv på klikker-siden også, men da kalles det nothing in life is for free, og det høres mye hyggeligere ut enn "lederskap". Det handler ikke om at hunder overta verdensdømme, det handler om at hundeeiere lærer seg å være konsekvente, og bikkja at det finnes visse kjøreregler man må følge for å oppnå et gode. Når det heter lederskap er det bullshit, men når det heter nothing in life is for free, så er det en klikkersk og positiv måte å oppdra hund på. Det er litt interessant, syns jeg.

Godt mulig, jeg har ikke hørt noen si, du må være leder for hunden din, gi den mer pølse eller mer ros. Jeg har sjeldent hørt nevnt gå først ut døren, spise mat etter at mennesker har spist middag osv nevnt i positiv forstand. Jeg har hørt det et par ganger mtp å få orden på hunder som mangler rammer, og der kan jeg godt foreslå det selv. Jeg sier ikke at det er bullshit, jeg sier at jeg stort sett hører slikt enten før eller etter at noe med "du må være sjef så ikke hunden tar over" blir nevnt, eller noe i den duren. Jeg anser meg selv som en leder her i huset, så teorien bak lederskap har jeg ingen problemer med eller fordommer mot, kanskje med unntak av at jeg ikke tror jeg er flokkleder på samme måte som en hund eller en annen hund, bare hvordan det blir missbrukt i praksis. Noen ganger har jeg hørt leder i form av du må være en tryggere leder for hunden din, feks i passeringer med en vanskelig hund. Det reagerer jeg ikke på på samme måte som når noen sier "du må være sjef å vise bikkja hvor skapet skal stå", men så har det sikkert noe med å gjøre at det ofte blir nevnt i helt andre kontekster enn samtaler om lederskapsteori. Derfor har jeg dårlige assosiasjoner til ordet/fenomenet lederskapsteori, fordi jeg har sjeldent hørt det nevnt i en setting hvor det gjelder en riktig leder, altså en som er en trygg og rettferdig veileder for hunden. Og det er jo kanskje ikke så rart, for en god leder nevner vell sjeldent at man er leder eller snakker om lederskapsteori, de bare er og de har ingen behov for å hevde seg noe voldsomt eller bekymre seg for at hunden tar over huset.

Det blir forøvrig det samme med klikker teori, det er ingenting galt med teorien, dessverre ser jeg ytterst få "klikkertrenere" som får til noe eller gjør det rett, fordi de selv har missforstått veldig mye, feks bruk av negativ straff, brannslukking når det faktisk er nødvendig, sette krav til hunden når den kan ting osv, så jeg forstår godt hvor de fordommene kommer fra også, selv om det ikke er noe galt med teorien bak. Men så er jo spm, er det fordommer når en viss % av de man møter faktisk bedriver det på den måten man ser for seg, samme hva teorien bak er? Jeg har jo ikke fordommer mot teorien i seg selv, men mot mange av de som praktiserer det. Og da kanskje spesielt lederskapsteori, fordi det kan gå hardt utover enkelte bikkjer på en litt annen måte enn manglende kunnskap i klikker. Selv om det også selvsagt i ytterste konsekvens kan få dårlige konsekvenser for noen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sjefen her. Jeg utøver lederskap. Da går dere alle ut fra at jeg er voldelig, ikke sant? Men nei. Det er som på en jobb. De får lønn for jobben de gjør (belønning, enten det er mat, lek, kos eller verbal ros). De får opplæring i jobben de skal gjøre, og jeg forventer ikke at de kan den før de har lært hva de skal gjøre. Når de veit hva jobben går ut på, så straffes de for å ikke gjøre den - det gjør dere på jobbene deres også, uten at sjefen deres juler dere opp av den grunn? De kan få fratrekk i lønna, de kan få en reprimande, de kan bli "permittert" (timeout), og hva som er straff baseres på individet, det er ikke noe utløp for sinne eller voldelige tendenser. Jeg trenger ikke å bevise at jeg er sjefen her, jeg er sjefen her fordi det er jeg som betaler ut lønna, og det veit de fra de er små av - jeg har alt av godene de vil ha, det er lurt å holde seg inne med meg. Helt uten at jeg alfaruller de eller rister de i nakkeskinnet eller whatever dere går ut fra at en som tror på lederskap gjør.

Akkurat som i hundetrening er begrepet "flyt" kommet inn i arbeidslivet, sammen med en ledelsesfilosofi som legger til grunn et menneskesyn som sier at ansatte er motiverte i utgangspunktet og ønsker å oppnå resultater og faglig utvikling via mestring og motivasjon. Noe annet er jo naturstridig hvis man tenker ordentlig etter. Derfor har man innsett at reprimander og "straff" ofte er uhensiktsmessig. Vi gjør det vi kan fordi vi kan det, og har erfart at slik når vi målene. Vi har det i "ryggmargen" (flyt), det er ikke noe vi må. Akkurat som moderne hundetrening.

I hundeholdet liker jeg ikke lederskapsbegrepet når det henger sammen med et syn på rang og dominans. Først og fremst fordi jeg aldri har sett på rang og dominans som tilstrekkelig i et bra hundehold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror at for noen av oss som har trent hund siden klikkertrenden kom og ble mer utbredt, så legger vi noe annet i begrepet lederskap. Jeg er helt enig med 2ne. Vi har samme måte å tenke på. For meg handler det ikke om å være en leder for hunden, men en veileder. Jeg har trent min dose med umotiverte hunder og da kan kjøttboller være så godt det vil for labradoren, om ikke basenjien vil ha det... Det betyr likevel ikke at basenjien planlegger verdensherredømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig, jeg har ikke hørt noen si, du må være leder for hunden din, gi den mer pølse eller mer ros. Jeg har sjeldent hørt nevnt gå først ut døren, spise mat etter at mennesker har spist middag osv nevnt i positiv forstand. Jeg har hørt det et par ganger mtp å få orden på hunder som mangler rammer, og der kan jeg godt foreslå det selv. Jeg sier ikke at det er bullshit, jeg sier at jeg stort sett hører slikt enten før eller etter at noe med "du må være sjef så ikke hunden tar over" blir nevnt, eller noe i den duren. Jeg anser meg selv som en leder her i huset, så teorien bak lederskap har jeg ingen problemer med eller fordommer mot, kanskje med unntak av at jeg ikke tror jeg er flokkleder på samme måte som en hund eller en annen hund, bare hvordan det blir missbrukt i praksis. Noen ganger har jeg hørt leder i form av du må være en tryggere leder for hunden din, feks i passeringer med en vanskelig hund. Det reagerer jeg ikke på på samme måte som når noen sier "du må være sjef å vise bikkja hvor skapet skal stå", men så har det sikkert noe med å gjøre at det ofte blir nevnt i helt andre kontekster enn samtaler om lederskapsteori. Derfor har jeg dårlige assosiasjoner til ordet/fenomenet lederskapsteori, fordi jeg har sjeldent hørt det nevnt i en setting hvor det gjelder en riktig leder, altså en som er en trygg og rettferdig veileder for hunden. Og det er jo kanskje ikke så rart, for en god leder nevner vell sjeldent at man er leder eller snakker om lederskapsteori, de bare er og de har ingen behov for å hevde seg noe voldsomt eller bekymre seg for at hunden tar over huset.

Det blir forøvrig det samme med klikker teori, det er ingenting galt med teorien, dessverre ser jeg ytterst få "klikkertrenere" som får til noe eller gjør det rett, fordi de selv har missforstått veldig mye, feks bruk av negativ straff, brannslukking når det faktisk er nødvendig, sette krav til hunden når den kan ting osv, så jeg forstår godt hvor de fordommene kommer fra også, selv om det ikke er noe galt med teorien bak. Men så er jo spm, er det fordommer når en viss % av de man møter faktisk bedriver det på den måten man ser for seg, samme hva teorien bak er? Jeg har jo ikke fordommer mot teorien i seg selv, men mot mange av de som praktiserer det. Og da kanskje spesielt lederskapsteori, fordi det kan gå hardt utover enkelte bikkjer på en litt annen måte enn manglende kunnskap i klikker. Selv om det også selvsagt i ytterste konsekvens kan få dårlige konsekvenser for noen.

Okay, vi kjenner åpenbart helt forskjellige folk, for det der med å overta verdensherredømme er det ytterst få i min omgangskrets som tror på, og de ytterst få har vel knapt nok hatt hund.

Akkurat som i hundetrening er begrepet "flyt" kommet inn i arbeidslivet, sammen med en ledelsesfilosofi som legger til grunn et menneskesyn som sier at ansatte er motiverte i utgangspunktet og ønsker å oppnå resultater og faglig utvikling via mestring og motivasjon. Noe annet er jo naturstridig hvis man tenker ordentlig etter. Derfor har man innsett at reprimander og "straff" ofte er uhensiktsmessig. Vi gjør det vi kan fordi vi kan det, og har erfart at slik når vi målene. Vi har det i "ryggmargen" (flyt), det er ikke noe vi må. Akkurat som moderne hundetrening.

I hundeholdet liker jeg ikke lederskapsbegrepet når det henger sammen med et syn på rang og dominans. Først og fremst fordi jeg aldri har sett på rang og dominans som tilstrekkelig i et bra hundehold.

Javisst, men gjør du feil på jobben, så får det konsekvenser. Er det alvorlig nok, så får du sparken. Samme hvor uhensiktsmessig reprimander og straff er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller grine av en slik tekst. Det å latterliggjøre andre og prøve å manipulere leseren er i min bok ikke greit (kildehenvisninger... har ikke ord). Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de ikke bare kan skrive noe ala "slik trener vi, og det er vi fornøyd med".

Det jeg derimot kunne ha vært veeeldig nysgjerrig på er akkurat hvordan de som skriver artikkelen trener, og sett hundene deres? Så kunne vi ha diskutert etterpå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den artikkelen gammel? For jeg føler jeg har lest den før...

Uansett. Jeg synes det er utrolig patetisk å skulle latterliggjøre slik som det gjøres her. Jeg har diskutert "lederskap vs klikker" på facebook noen ganger nå, og det som går igjen er at "lederskapsfolka" synes det er lite aksept når man bare spør om kilder og setter spørsmål ved det de sier. (Dette er folk som tror at man må legge bikkja i bakken for å få den til å høre). Så kommer de og rakker skikkelig ned på positiv trening, uten å faktisk ha satt seg inn i hva det betyr. Det blir veldig hyklers i mine øyne.

Jeg skulle også gjerne sett hundene deres (jeg kjenner jo noen av dem), og det er mye stress, ingen gå-på-vilje, og de ser rett og slett ganske triste ut... Da vil jeg heller ha en hund som gjør feil, og som tør å gjøre feil, samt en som er lykkelig på livet.

Jeg liker veldig godt det utsagnet: "Ville du gjort det mot barnet ditt? Nei? Da gjør du det ikke med hunden din."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt det utsagnet: "Ville du gjort det mot barnet ditt? Nei? Da gjør du det ikke med hunden din."

Det utsagnet er fint det. Ville du kastrert barnet ditt fordi det ble pubertetslus? Nei, da gjør det det ikke med hunden din heller. Ville du lært barnet ditt å trives i et bur for å kunne bruke det som belønning? Nei, da gjør du det ikke med hunden din heller. Ville du satt barnet ditt i et trangt bur når du ikke var hjemme sammen med det? Nei, da gjør du det ikke mot hunden din heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det utsagnet er fint det. Ville du kastrert barnet ditt fordi det ble pubertetslus? Nei, da gjør det det ikke med hunden din heller. Ville du lært barnet ditt å trives i et bur for å kunne bruke det som belønning? Nei, da gjør du det ikke med hunden din heller. Ville du satt barnet ditt i et trangt bur når du ikke var hjemme sammen med det? Nei, da gjør du det ikke mot hunden din heller :)

Nettopp ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at for noen av oss som har trent hund siden klikkertrenden kom og ble mer utbredt, så legger vi noe annet i begrepet lederskap. Jeg er helt enig med 2ne. Vi har samme måte å tenke på. For meg handler det ikke om å være en leder for hunden, men en veileder. Jeg har trent min dose med umotiverte hunder og da kan kjøttboller være så godt det vil for labradoren, om ikke basenjien vil ha det... Det betyr likevel ikke at basenjien planlegger verdensherredømme.

OT: Ut i fra hva jeg har lest om rasen så skal du ikke føle deg for trygg på akkurat dette! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du gjort ting riktig, vil din ros og aksept være verdens sterkeste motivasjon.

Si det til eieren av en borzoi som jager katter du... :P Jeg har forøvrig møtt folk som TROR at ros og aksept er hundens sterkeste motivasjon, men det viser seg ofte at det er frykten for å bli korrigert som ligger bak "motivasjonen". :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Har du gjort ting riktig, vil din ros og aksept være verdens sterkeste motivasjon.

Si det til eieren av en borzoi som jager katter du... :P Jeg har forøvrig møtt folk som TROR at ros og aksept er hundens sterkeste motivasjon, men det viser seg ofte at det er frykten for å bli korrigert som ligger bak "motivasjonen". :P

Jager borzoien katter har vel heller ikke eieren gjort ting riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du gjort ting riktig, vil din ros og aksept være verdens sterkeste motivasjon.

Si det til eieren av en borzoi som jager katter du... :P Jeg har forøvrig møtt folk som TROR at ros og aksept er hundens sterkeste motivasjon, men det viser seg ofte at det er frykten for å bli korrigert som ligger bak "motivasjonen". :P

Det er vel raseavhengig? For terven er ros og aksept ganske viktig, helt uten at hun frykter å bli korrigert. For alaska huskyen så betydde hverken ros og aksept eller korrigering noe større, så det hjalp hverken eller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel raseavhengig? For terven er ros og aksept ganske viktig, helt uten at hun frykter å bli korrigert. For alaska huskyen så betydde hverken ros og aksept eller korrigering noe større, så det hjalp hverken eller.

Joda, det er individavhengig, det er helt klart. Poenget var at de jeg har SETT som sier at "hunden jobber for ros" egentlig jobber for å unngå korreksjon. Og det er jo det som er litt av poenget i denne "lederskapsdiskusjonen". Ikke at noen hunder faktisk synes det er belønning å få ros og kos av eier. Min hund liker også kos og go'snakk, men som belønning? Glem det, da kan man heller snuse litt på den flekken der borte og finne på noe annet.

Jager borzoien katter har vel heller ikke eieren gjort ting riktig?

Har du noen gang møtt en borzoi der noe overgår jaktinstinktet? I så fall tror jeg det er noe galt med den. Og jeg kan i alle fall love deg at "ros" fra eier betyr ganske lite i den sammenheng. :P

Å få en borzoi med et korrekt, rasetypisk temperament til å ikke jakte er vel omtrent som å lete etter vann i Sahara. Man kan gjøre så mye "riktig" som man vil, men får den sjansen vil den likevel jakte, fordi instinktet overtar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...