Gå til innhold
Hundesonen.no

"she isn't fat, it's just her coat"


Mime
 Share

Recommended Posts

Hva er enklest da? Få alle utstillere av "fleskeraser" -labrador, mops, mastiffer osv til å stille hundene sine slanke og muskuløse, selv om det betyr at dommerene vil rive seg i håret, og dele ut gult og blått i lange baner (til de innser at de tilslutt må premiere slike hunder) Eller bare kurse dommerene grundig på at god kondisjon skal premieres?

Det første er en utopi, det andre er fullt gjennomførbart...

Hvem er det som ber om at dommerene skal kurses i at god kondisjon skal premieres da?

Åpenbart ingen :D (for enkelte raser, vel å merke)

Det er som regel raseklubbene som står for sånt. En sjelden gang er det NKK som ber om det, men da er det som regel etter at det har blitt rapportert inn mulige problemområder fra dommerne. Så vidt jeg veit, i hvert fall :)

Som feks dette brevet Amerikanske Labbis klubben sendte ut til alle AKC dommerene.

Om det har hatt virkning, det kan bare tid vise egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 244
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, det der synes jeg var et ganske skrudd syn! De modellene er normalvektige!

Dette var en rimelig bisarr (og i mine øyne bekymringsfull) utvikling av tråden. At noen faktisk påstår at de nevnte damene er chubby/lubne gjør at jeg vurderer å slutte å spise i en måned eller to.

20-25% er helt normalt for kvinner og det er ikke helseskadelig. Du er hverken tjukk inni eller utenpå med den fettprosenten. Jeg har 23% med god muskelmasse og visceralt fett er på TO, du kommer jo n

Posted Images

Det er som regel raseklubbene som står for sånt. En sjelden gang er det NKK som ber om det, men da er det som regel etter at det har blitt rapportert inn mulige problemområder fra dommerne. Så vidt jeg veit, i hvert fall :)

De fleste raseklubber arrangerer vel eksteriørdommerkonferanser for "sine" dommere. I hvert fall gjør "mine" forbund det. HS vil selvsagt komme med innspill, om det er ting de observerer som et problem. Men i hovedsak diskuterer dommerene seg i mellom, og forsøker å legge seg på en likest mulig linje iht. bedømningen. Derfor; om dommerene for de typisk "feite" rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha tatt tak i det for lengst ;)

red: dommere er bare folk de og. Oftest oppdrettere. De har ikke bedre gangsyn enn folk flest, og folk flest sliter med å skille slank, lubben, masse, ikke masse osv. Det har nok også mye med hva man er vandt med å se, og hva man anser som normalen for sin rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min rase (liten rase) hadde vi en dommerkonferanse for ikke så lenge siden.

Kort tid etter denne så oppdaget jeg dommere som dømte stikk i strid med opplæringen de fikk.

Så jeg vet ikke om det er så enkelt å lære opp dommere grundig.

Litt av problemet er at dommeren skal kunne dømme mange raser og da blir små raser (som eks min) ikke prioriert. Selv om man kunne tatt 5 min før man skal dømme og lese rasestandarden.

Et veldig konkret eksempel er at min rase SKAL måles. En ting er at mange måler ulikt (festlig når samme hund er 2-3cm forskjellig fra lørdag til søndag) men overraskende mange dommere måler ikke. Enda det er sendt skriv fra FCI og alle dommere er varslet.

Så er det mange som ikke måler - og det er ikke bra.

På min rase blir det ofte påpekt om hunden er for tjukk. Vet om flere som har fått det på kritikken og jeg fikk selv beskjed om at ene hunden var litt for tjukk og hadde han vært i bedre form hadde han vunnet (han ble 2 BHK).

Jeg var i MyDog/Sverige i januar og ble rett og slett sjokkert når jeg stod ved siden av labrador ringen. Wow ...... snakk om runde tønner. Trodde ikke mine egne øyner. Enda jeg fort kan ha litt lubne hunder selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raseklubber arrangerer vel eksteriørdommerkonferanser for "sine" dommere. I hvert fall gjør "mine" forbund det. HS vil selvsagt komme med innspill, om det er ting de observerer som et problem. Men i hovedsak diskuterer dommerene seg i mellom, og forsøker å legge seg på en likest mulig linje iht. bedømningen. Derfor; om dommerene for de typisk "feite" rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha tatt tak i det for lengst ;)

Det gjør de, og der ber gjerne raseklubben om at dommerne blir mer obs på ditt eller datt, som f.eks høyde, steile fronter eller forskjellen på fedme og masse. Derfor, om raseklubbene for de typisk feite rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha bedt om at dommerne tok tak i det for lengst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør de, og der ber gjerne raseklubben om at dommerne blir mer obs på ditt eller datt, som f.eks høyde, steile fronter eller forskjellen på fedme og masse. Derfor, om raseklubbene for de typisk feite rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha bedt om at dommerne tok tak i det for lengst ;)

Nettop, og det er akkurat samme sak (hs i en klubb/forbund representerer oftest samme syn som spesialdommerene, ofte sitter disse også i styrene) Så nei, de ser ikke fedme som et problem. Mest sannsynlig ser de ikke at hundene jevnt over er feite en gang. De ser bare rasen slik den "skal være".

Skulle dommerene innenfor disse rasene blitt kurset i kondisjon, måtte det trolig komme utenfra. Slik SKK har gjort med kortneser og pusteproblematikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes veterinærene burde bli flinkere til å si fra, jeg. Det virker som at folk flest synes det er vanskelig se forskjell på litt for tynn, litt for (eller altfor) tykk og akkurat passe. Dessuten forbinder man gjerne tynne hunder med dyremishandling og tykke hunder med "høyt elsket familiemedlem". Tenk om veterinærene hadde sagt fra, forklart de negative konsekvensene av overvekt og veiledet eierne i hvordan de kan regulere vekten og selv vurdere om hunden er for tykk, for tynn eller akkurat passe.

I fjor var det en periode da labradoren min bare ble tykkere og tykkere for hver gang jeg så henne (har henne på deling med foreldrene mine). Uansett hvor mye jeg maste, klarte jeg ikke å få dem til å ta det på alvor og ta tak i det. Så skulle vi til veterinæren for en helsesjekk, og jeg tenkte at, yes, nå kommer veterinæren til å si noe om det, så kommer de endelig til å ta det på alvor. Men hun sa ikke et ord om det før vi var på vei ut igjen og jeg spurte rett ut "Synes du hun er for tjukk?". "Ja, absolutt!" sa hun da, og begynte å anbefale diettfor og snakke om at det absolutt ikke var bra for henne å veie så mye, og så videre og så videre. Hun veide da 34,5 kg og burde ha veid rundt 30, så det var ikke bare litt heller. Jeg skjønner ikke at hun ikke sa noe før jeg spurte, er det rart at folk går rundt med fleskeberg og tror at alt er i skjønneste orden??

Så ja, det overordnede ansvaret ligger jo hos eieren, men det er ikke så lett når man ikke klarer å se det selv, og når de som faktisk har forutsetning for å se det, ikke sier noe. Her må nok både eiere, veterinærer, utstillingsdommere og raseklubber skjerpe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes veterinærene burde bli flinkere til å si fra, jeg. Det virker som at folk flest synes det er vanskelig se forskjell på litt for tynn, litt for (eller altfor) tykk og akkurat passe. Dessuten forbinder man gjerne tynne hunder med dyremishandling og tykke hunder med "høyt elsket familiemedlem". Tenk om veterinærene hadde sagt fra, forklart de negative konsekvensene av overvekt og veiledet eierne i hvordan de kan regulere vekten og selv vurdere om hunden er for tykk, for tynn eller akkurat passe.

 

I fjor var det en periode da labradoren min bare ble tykkere og tykkere for hver gang jeg så henne (har henne på deling med foreldrene mine). Uansett hvor mye jeg maste, klarte jeg ikke å få dem til å ta det på alvor og ta tak i det. Så skulle vi til veterinæren for en helsesjekk, og jeg tenkte at, yes, nå kommer veterinæren til å si noe om det, så kommer de endelig til å ta det på alvor. Men hun sa ikke et ord om det før vi var på vei ut igjen og jeg spurte rett ut "Synes du hun er for tjukk?". "Ja, absolutt!" sa hun da, og begynte å anbefale diettfor og snakke om at det absolutt ikke var bra for henne å veie så mye, og så videre og så videre. Hun veide da 34,5 kg og burde ha veid rundt 30, så det var ikke bare litt heller. Jeg skjønner ikke at hun ikke sa noe før jeg spurte, er det rart at folk går rundt med fleskeberg og tror at alt er i skjønneste orden??

 

Så ja, det overordnede ansvaret ligger jo hos eieren, men det er ikke så lett når man ikke klarer å se det selv, og når de som faktisk har forutsetning for å se det, ikke sier noe. Her må nok både eiere, veterinærer, utstillingsdommere og raseklubber skjerpe seg.

Helt enig i at veterinærer bør si ifra om sånt, men det er endel av de som ikke er gode på det selv. Min eldste malamute har vært for tykk, men da mente veterinæren at hun var veldig fin. Kom jeg derimot med henne når hun var slank, fikk jeg beskjed at hun var for tynn. Det er flere veterinærer som har ment at mine hunder til tider har vært for tynne, mens jeg selv mener de er fine.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tjukk retriever nå i nesten ett år, og det er ikke sånn at jeg ikke er klar over det. Det er nemlig sånn at alle skal fortelle meg at hunden min er tykk. :P Alt fra veterinærer til mennesker vi møter på gata. Jeg er sikker på at alle andre retrievereiere med tykke hunder får høre det ganske jevnlig, men det kan jo være at de ikke tar det til seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at veterinærer bør si ifra om sånt, men det er endel av de som ikke er gode på det selv. Min eldste malamute har vært for tykk, men da mente veterinæren at hun var veldig fin. Kom jeg derimot med henne når hun var slank, fikk jeg beskjed at hun var for tynn. Det er flere veterinærer som har ment at mine hunder til tider har vært for tynne, mens jeg selv mener de er fine.

Men ... burde ikke veterinærer kunne sånt? :blink: Det spørs jo hvor mye for tykk eller for tynn hunden er, innenfor normalen vil det jo alltid være subjektivt hva som er "perfekt". Og de kan i det minste si fra når de ser det, som i vårt tilfelle. Har inntrykk av at de er redde for å fornærme den tobente ...

@Emmy

Jeg vil tippe at de ivrigste svarer som de menneskene i Purina-tråden; det står jo i standarden! Det nytter liksom ikke å slå hull i metall med en treflis.

:huh:

Nei, det er jo ikke så lett å nå inn til folk, det har jeg erfart selv :gaah:

Mulig det er ønsketenkning, men jeg tenker at hvis veterinærer begynner å ha fokus på dette, og faktisk forklarer hvilke konsekvenser det kan ha for kjære lille Fido, kanskje folk begynner å innse at "aha, jeg er jo faktisk glad i dette bikkjedyret og vil at hun skal ha det bra og leve lenge" og tar tak i problemet. Og mens jeg skriver dette, innser jeg at jeg er veldig naiv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ... burde ikke veterinærer kunne sånt? :blink: Det spørs jo hvor mye for tykk eller for tynn hunden er, innenfor normalen vil det jo alltid være subjektivt hva som er "perfekt". Og de kan i det minste si fra når de ser det, som i vårt tilfelle. Har inntrykk av at de er redde for å fornærme den tobente ... Nei, det er jo ikke så lett å nå inn til folk, det har jeg erfart selv :gaah: Mulig det er ønsketenkning, men jeg tenker at hvis veterinærer begynner å ha fokus på dette, og faktisk forklarer hvilke konsekvenser det kan ha for kjære lille Fido, kanskje folk begynner å innse at "aha, jeg er jo faktisk glad i dette bikkjedyret og vil at hun skal ha det bra og leve lenge" og tar tak i problemet. Og mens jeg skriver dette, innser jeg at jeg er veldig naiv :P
Jo. De burde det.. For å ta min eldste som eksempel. Hun lærte å åpne og lukke fortønna uten at jeg merket det. Hun ble plutselig 36 kg tung uten at jeg skjønte hvorfor (idealvekt på 31-32 kg ca). Veterinær mente hun var fin da jeg spurte om råd.. Fant det ut kort tid etter jeg var hos vet hvorfor hun ble feit da :-P Min yngste har alltid vært tynn. Ribbein, hoftebein og ryggrad kan kjennes godt, og når hun er nedrøyta kan de også sees. Hun har gode muskler og er full fart. Oppdretter, andre rasefolk og meg selv syns hun er fin. Veterinær tipsa meg om å fore med høyenergifor for å få opp vekta 2-3 kg.. På min rase (malamute) er folk vandt med å se store, kraftige hunder. Flere tror derfor de skal veie mye og være litt rultne. De er brukshunder som skal ha funksjonell og sterk kropp. Og de skal holdes slanke (som alle andre raser).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo. De burde det.. For å ta min eldste som eksempel. Hun lærte å åpne og lukke fortønna uten at jeg merket det. Hun ble plutselig 36 kg tung uten at jeg skjønte hvorfor (idealvekt på 31-32 kg ca). Veterinær mente hun var fin da jeg spurte om råd.. Fant det ut kort tid etter jeg var hos vet hvorfor hun ble feit da :-P Min yngste har alltid vært tynn. Ribbein, hoftebein og ryggrad kan kjennes godt, og når hun er nedrøyta kan de også sees. Hun har gode muskler og er full fart. Oppdretter, andre rasefolk og meg selv syns hun er fin. Veterinær tipsa meg om å fore med høyenergifor for å få opp vekta 2-3 kg.. På min rase (malamute) er folk vandt med å se store, kraftige hunder. Flere tror derfor de skal veie mye og være litt rultne. De er brukshunder som skal ha funksjonell og sterk kropp. Og de skal holdes slanke (som alle andre raser).

Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt tjukk retriever nå i nesten ett år, og det er ikke sånn at jeg ikke er klar over det. Det er nemlig sånn at alle skal fortelle meg at hunden min er tykk. :P Alt fra veterinærer til mennesker vi møter på gata. Jeg er sikker på at alle andre retrievereiere med tykke hunder får høre det ganske jevnlig, men det kan jo være at de ikke tar det til seg?

Alle som kommenterer det vet ikke hvordan rasen skal være. Det er nemlig sånn de skal være. De trenger fettet for å holde varmen når de apporterer i iskaldt vann på vinteren. Eller klassikeren: Det er ikke fett, det er masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

Har såklart møtt veterinærer som er enig med meg og vekt også da :) Men ja, det er litt synd når det blir sånn. En malamute jeg kjenner til vokste opp med for mange kg på kroppen. Eierne var førstegangseiere og hadde fått beskjed av veterinæren deres at hunden var i fin form, og at de måtte holde han sånn :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvor ofte / når deres raseklubb hadde dommerkonferanse sist? Hva er intervallene?

NDF hadde nå nylig, da var det 6 år siden sist. NHKF hadde nylig for noen av rasene sine. Hvor ofte de har vet jeg ikke.

Men nå er vel ikke fedme et tema der, slik de burde vært på visse andre raser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Noen som vet hvor ofte / når deres raseklubb hadde dommerkonferanse sist? Hva er intervallene?

Aner ikke, og det er egentlig helt uinteressant. Som hundeeier får man gjort veldig lite med et etablert miljø og etablerte oppfatninger.

Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

Det er ikke overvekt, det er slik de skal være ifølge den imaginære standarden deres, det er jo der problemet ligger.

Alle som kommenterer det vet ikke hvordan rasen skal være. Det er nemlig sånn de skal være. De trenger fettet for å holde varmen når de apporterer i iskaldt vann på vinteren. Eller klassikeren: Det er ikke fett, det er masse.

Haha :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke overvekt, det er slik de skal være ifølge den imaginære standarden deres, det er jo der problemet ligger.

Men er det BARE der det ligger? Når det ikke bare gjelder utstillingsfolket, men også alt fra veterinærer til den gjennomsnittlige blandingshundeier som ikke er det minste interessert i raseavl eller rasestandarder, er vel problemet mer sammensatt enn som så?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at folk er såpass vandt med tjukke hunder nå at de reagerer på normalvektige. Min golden retriever er helt normal/slank med muskler, men jeg får ofte kommentarer om at hun er for tynn. Naboene her tuller hele tiden med, "Oi! Får hunden din mat eller? :P " Jadda...

Veterinæren til og med har kommentert at hun er for tynn, noe hun helt klart ikke er. Synes det er synd at det har blitt såpass godtatt og nesten en regel at hunder skal ha "litt" ekstra fett på kroppen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men er det BARE der det ligger? Når det ikke bare gjelder utstillingsfolket, men også alt fra veterinærer til den gjennomsnittlige blandingshundeier som ikke er det minste interessert i raseavl eller rasestandarder, er vel problemet mer sammensatt enn som så?

Hundeeierne selv er helt klart de aller største synderne. "Og, du er jo bare godgodgodgodjenten min, kom så skal du få en godbit!" Mange viser kjærlighet til dyr ved å gi dem mye mat, og det er vel få matsorter en labrador ikke logrer for.

Mitt ankepunkt kommer til de som har et ansvar for å ivareta standarder, der har man alt fra FCI, nasjonale kennelklubber, rasenes dommere og oppdrettere. Jeg synes ikke at mer alltid er bra, og selv om det er verst i Amerika så har Europa og Norden også store utfordringer. Men nå er labrador heldigvis en veldig stor rase på verdensbasis, de som driver med utstilling er nokså få og det som skjer resulterer nok i at oss med slanke labradorer rett og slett ikke ønsker å ta del i det. Det er synd for hundeklubber som går glipp av inntekter, men for min del har det vært en stille protest over mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tror det er verre i andre land enn Norge. Jeg var i New York i høst og samtlige av hundene jeg så var overvektige. En rottweiler jeg så veide sikker minst 10 kg for mye, om ikke 15. Smellfeit!! Er så trist å se ... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er tydelig at folk er såpass vandt med tjukke hunder nå at de reagerer på normalvektige. Min golden retriever er helt normal/slank med muskler, men jeg får ofte kommentarer om at hun er for tynn. Naboene her tuller hele tiden med, "Oi! Får hunden din mat eller? :P " Jadda...

Veterinæren til og med har kommentert at hun er for tynn, noe hun helt klart ikke er. Synes det er synd at det har blitt såpass godtatt og nesten en regel at hunder skal ha "litt" ekstra fett på kroppen.

Ikke hunder generelt. En del raser og hundetyper. Belger og fuglehunder (i Norge) er det ikke ønskelig med ekstra fett/"masse". Det finnes selvfølgelig feite hunder, men det er ikke ønskelig hos noen og premieres ikke spesielt på utstilling. Andre raser er det det man vil ha på. Du feiter ikke opp en belger før utstilling, det kommer du ingen vei med. Har du en slank labrador øker det sjangsene dine om du legger på den noen kg (og den er bra bygd i utgangspunktet). Så det er helt klart en motegreie/tolkning av standard innen visse raser og rasegrupper :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Orca

Det siste bildet er av en jaktlabrador.

Ja tenkte det :) Tenkte ikke på det før etter at jeg postet at det sikkert var en jaktlabrador. Men den er ikke av de mest "snipete" og myndelignende jeg har sett. Synes den var et fint eksempel på flott labrador uavhenging om den er jakt eller show.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...