Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer sterkt å skaffe meg hund nr2 om minst ett års tid. Så jeg vil gjerne høre både ulemper og fordeler med å ha 2+ hunder. Og dere som har valgt å bare ha en og ikke tenker på å skaffe en til, hva er grunnen til det? Vil gjerne høre :)

Jeg har passet søsteren til min hund nå noen dager og kjenner jeg har fått smaken på å ha to hunder, mer enn før. Hunden virker mer gladere når den har en daglig lekekamerat, han piper ikke like mye som han gjør når vi er alene. Tenker også at det er lettere å la to hunder være alene hjemme, enn en.

Det jeg tenker er jo at det blir jo dobbelt med utgifter, gjerne vanskeligere å få pass til to hunder, men dette er jo ikke så store problemer, så mener det er mer positive ting med to, foreløbig iallefall. Så vil gjerne høre hva dere tenker? Hvorfor valgte dere å ha 2+ hunder, og hvorfor valgte noen av dere å bare ha en?

Og hva anbefaler dere som har 2+, gutt/gutt, eller Gutt/jente? :)

Skrevet

Jeg har en hund. Og trives med det. Jeg er jo alene da og tenker at jeg har nok med å gi nok oppmerksomhet og tid til den hunden jeg har. Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle må ha flere, virker litt som en trend rett og slett. Selv om mange har gode grunner for å ha to eller flere så klart, virker det ofte som mange får flere fordi det er "kult"

Hadde venninne og hunden hennes på besøk i nesten 3 uker og jeg kjente at det var deilig å sende dem hjem igjen. Det gjorde Keiron også, han sov i 3 dager etter de dro, hihi.

Guest lijenta
Skrevet

Å jeg har en men ønsker meg to. Her stopper prosjektet med økonomi.

- to blir dobbelt så dyrt og kanskje mer til.

Forsikring for to

mat for to

tid for to

trening for to

men også dobbelt så morro da

to som har glede av hverandre når en er på jobben

to som går turer sammen med eier

dobbelt med kos

Gutt gutt har jeg opplevd som veldig enkelt å ha dem har altid vært bestiser

gutt jente har en måtte passe ekstra godt på i løpetiden og det kan hende gutten stresser alle tre ukene i løpetiden så du må sette bort tispa eller dem går godt sammen men du må holde dem adskilt i stådagene. Så kommer det ann på løpetiden til tispa er den stabil.

Jeg vilel valgt to av samme kjønn

Skrevet

Vi har to hunder, av samme kjønn, men veldig forskjellig størrelse og rase. Selv om de går godt overens så kommer jeg nok aldri til å ha to så ulike hunder igjen. Jo likere hundetyper, jo mindre arbeid, selv om det selvfølgelig er mer med to enn med én. Individer vil som oftest ha ulike utfordringer og preferanser, selv om de er av samme rase.

To av ulikt kjønn ville ikke falt meg inn, pga. løpetiden, men folk er forskjellige der. Ikke alle hanhunder går bananas med løpetispe i huset heller.

Noe av grunnen til at jeg valgte å skaffe en til var at hunden jeg hadde ikke fungerte i alle settinger, og jeg savnet en hund jeg kunne være sosial med uten å være redd for konflikter. Pga. fryktaggresjonen har han også hatt godt av å ha en hund til i huset for å faktisk ha regelmessig kontakt med en annen hund.

Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å ha to hunder igjen. Stort sett har jeg tenkt at jeg skal nok "alltid" ha to, de har så mye glede av hverandre. Men det er en del mer jobb, og styr med å få nok pass. Det med pass går jo også litt på individene, siden den ene er såppas stor og sterk av f.eks. mamma kvier seg litt for å gå med ham. To gårdshunder hadde nok vært null problem.

Skrevet

Skriver under på det lijenta sa. Her er det også stort sett økonomien som setter stopper (ikke så mye i "drift", men i innkjøp). På studentøkonomi har jeg ikke 14.000,- til overs :P Ellers ser jeg bare fordeler med å ha to.

Skrevet

Vi har to hunder, samme kjønn men veldig ulike raser. En selskapshund og en jakthund. Trives godt med det. De går fint overens, og har selskap i hverandre når vi er på jobb. Ikke noe problem å ha med begge på tur. Spiser det samme.

Skrevet

Jeg har bare en pga situasjonen rundt hundepass/reiser og økonomi per dags dato. Jeg får kabalen til å gå opp (stort sett) med en hund, men styret med å ta med meg 2 stk på fly er en overraskende stor stopper her.

Nr 2 er utsatt på ubestemt tid til situasjonen blir mer egna på generell basis.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har bare en pga situasjonen rundt hundepass/reiser og økonomi per dags dato. Jeg får kabalen til å gå opp (stort sett) med en hund, men styret med å ta med meg 2 stk på fly er en overraskende stor stopper her.

Nr 2 er utsatt på ubestemt tid til situasjonen blir mer egna på generell basis.

Du får vel med deg to hunder på fly?

Skrevet

Du får vel med deg to hunder på fly?

Det spørs, er bare plass til et stort bur på Widerøe sine småfly i alle fall.

Tenker innimellom at det hadde vært greit med to hunder, han jeg har hadde satt veldig pris på det i alle fall. Men det koster penger, og tid.

Skrevet

Du får vel med deg to hunder på fly?

alene med 2 hunder + bur på offentlig transport tur/retur flyplass er noe jeg unngår om mulig. Det er pyton nok med bare en hund.

Om det var det eneste som talte mot to hunder hadde det ikke vært nok til å holde hundeantallet her hjemme nede, men det er en medvirkende faktor.

Skrevet

En stor fordel med mer enn en hund, er den enorme gleden de har av hverandre :)

Nå er det lenge siden jeg bare hadde to bikkjer. Men jeg synes ikke det er dyrt å ha hunder. I hvert fall ikke de daglige utgiftene, som fôr og forsikring. Men det er jo en prioriteringssak.

Skrevet

En stor fordel med mer enn en hund, er den enorme gleden de har av hverandre :)

Nå er det lenge siden jeg bare hadde to bikkjer. Men jeg synes ikke det er dyrt å ha hunder. I hvert fall ikke de daglige utgiftene, som fôr og forsikring. Men det er jo en prioriteringssak.

Er den gleden jeg vil min hund skal få med en ny kompis og. Ser hvor mye mer gøy han har det om han leker med ball med en annen hund, enn at jeg står å sparker i ballen :P

@MissHeike Vil no ikke si det er en trend å ha mer enn en hund? Er iallefall ikke derfor jeg vil ha en til. Ønsker en lekekompis til hunden som ikke bare kommer innom en gang i uken, men som er der hele tiden.

Skrevet

Positivt: De har selskap og lekekamerat. Mye glede i hverandre (stort sett )

Negativt: mer jobb, ting tar mer tid, dyrt med doble utgifter på absolutt ALT. Tar større plass. Vanskelig å få pass.

Jeg mener personlig at det er helt klart enklest og greit med 1 hund. Men det er noe spesielt med å ha to. Jeg kunne ikke hatt flere enn to. Man må ha tid og lyst til å bruke mer tid på hund når man får seg en til hund :)

Skrevet

Fordeler er at de har glede av hverandre :) Enklere å trimme, siden de løper og leker med hverandre.

Jeg hadde ikke orket flere hunder av krevende raser, men med whippet kan jeg fint ha 2-3 stk.

For oss tar det ikke noe mer tid med flere hunder, fordi vi gjør alt sammen med alle hundene uansett. Ingen av dem får separate turer eller trening - her er flokken samlet hele tiden.

Ulemper: Dyrere med forsikring og mat.

Skrevet

Her kommer det alltid til å være to hunder hos oss, gleden de ha hverandre og jeg syns to hunder på veldig mange måter er enklere enn en.

Dyrere, mer mat, mer pelsstell, mer støv og skit, men også minst dobbelt så mye glede.

Skrevet

Jeg ville forøvrig aldri hatt mer enn én hund alene. Jeg har en mann som er interessert og som per i dag har hovedansvaret for den ene hunden. Jeg tenker at om man er alene så skal det så lite til med den ene eller andre hunden før det kan bli vanskelig å ta seg av begge tilstrekkelig (tenker skade, problemer, osv.). Da bør man ihvertfall vite at man har en god backup med pålitelige hundehjelpere.

Skrevet

Jeg trives best med to hunder.

Føler egentlig ikke at det har vært dobbel jobb, men så har jeg aldri hatt to hunder som har krevd mye på oppdragelsesiden samtidig.

Vi skal definitivt ha en til etterhvert, også for Nico sin del.

Jeg tror hun hadde hatt stort utbytte av å bo med en hund til.

Skrevet

Først vil jeg bare si at jeg ikke synes at selskap til hund nummer én bør være det største argumentet for å skaffe hund nummer to. Men at det kan være en positiv side med en hund til er helt klart.

Ellers så vil jeg bare si at hvis den første hunden er et mareritt å gå i bånd med, så blir det ikke bedre med en hund til. :P Det blir fort mer styr med to hunder i bånd. Det er mer styr ved kollektiv transport, tar mer plass i bilen, mer utgifter, mer pels og skit i hus. Mange opplever også at den rolige voksne hunden brått blir leken og "ung igjen" med valp i hus. Det kan fort bli litt kaotisk inne hvis man ikke er litt streng og ikke bare lar dem holde på. To hunder kan også bli litt vanskelig hvis man har to hunder med svært ulike behov.

Vil ellers generelt anbefale å ha to hunder av samme kjønn. Løpetid med hannhund i hus kan fort bli en tid man gruer seg til.

Noen ganger er det ganske deilig å bare ha én hund i hus, men jeg trives godt med to hunder, og kommer til å fortsette med det. :)

Skrevet

@MissHeike Vil no ikke si det er en trend å ha mer enn en hund? Er iallefall ikke derfor jeg vil ha en til. Ønsker en lekekompis til hunden som ikke bare kommer innom en gang i uken, men som er der hele tiden.

Det var ikke rettet mot deg eller noen spesielt. Men en observasjon på generell basis.

For min del er det deilig å sende kompisen hjem igjen. Om man vil ha en kompis til hunden, har han bare en hundevenn å leke med? Kanskje finne noen flere så han får lekt med noen litt oftere før man tenker på å skaffe en til hund? :)

Skrevet

Da jeg bodde med eksen så hadde han to hunder og jeg en. Så jeg har vært vant med å ha tre hunder i hus, men har aldri hatt ansvaret for mer enn en hund selv, alene.

Nå har jeg jo en hund da, og vurderer stadig frem og tilbake om jeg skal skaffe en til før han første stryker med, eller om jeg skal vente. Tror at jeg kommer til å vente, menst på grunn av tidsmangel, og litt plassmangel.

Skrevet

Det var ikke rettet mot deg eller noen spesielt. Men en observasjon på generell basis.

Hmmm, jeg vet ikke om det er trendy med mer enn én hund. Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Her på hundesonen er det jo mange som er litt mer enn gjennomsnittlig hundeinteressert, men det er vel generelt veldig populært å ha hund i disse tider. Min familie har hatt mer enn én hund siden 80-tallet, med kortere "pauser" med bare én hund, så vil ikke si at vi har kastet oss på den siste trenden. :P

Skrevet

Jeg fikk min eldste (omplassering) for snart 5 år siden, og min yngste kom i hus for litt over et år siden (begge hanner). De er samme rase, og generelt enkle hunder som ikke krever mye (men har endel meninger). Hver for seg går de pent i bånd og passeringer er uproblematisk, men sammen trekker de opp hverandre og antar at kommandoen er til den andre og ikke til seg...

Men de har overraskende stor glede av hverandre, og på treninger/kurs kan jeg bytte hund om den ene ikke funker den dagen/akkurat da. Jeg er alene med mine, og mener jeg fint klarer å dekke behovene deres og vel så det. Føler heller ikke at jeg gir avkall på noe med den ekstra "belastningen/innsatsen" det er med to. Det er til 95% en glede å ha to, men det er øyeblikk hvor jeg savner det ukompliserte med å ha bare en. Det blir nok stort sett å ha to hunder fremover - men riktig "neste hund" er viktigere enn at det skal være to.

Skrevet

Om jeg skulle ha to, så blir det når nåværende hund er veldig gammel. Hvis jeg er så heldig å få ha han sånn at det passer og jeg vet han ikke har så lenge igjen, så vil jeg skaffe en valp som skal ta over når nåværende hund er borte. Men det blir mest fordi jeg blir ikke å orke å være uten noe å henge fingrene i når den gamle hunden er vekke. Det blir godt for meg å vite at det er en liten tass som trenger meg når Keiron sin siste dag sammen med meg kommer.

Nei altså, jeg vet jo at mange har grunner for å ha flere hunder. Men det virker som mange bare vil ha en liksom. Ikke her på sonen da, virker som alle har en god grunn til å skaffe en til hund her inne og det er godt. Men det virker som litt status/kult/whatever, nesten som at en venninne sin onkel kjøpte pomeranian til 28 tusen kun for å skryte av for en dyr og eksklusiv hund de har..

Skrevet

Fikk hund nummer to i hus for noen uker siden, og lurer også på fordeler og ulemper ved å ha to. Det er innlysende at det er (minst) dobbelt så dyrt med for, eventuelt opphold på kennel og veterinær. Også masse mer hår og støv. men det visste jeg fra før.

Begge mine har flyttet inn hos meg i voksen alder, den eldste som er en vorsteher er nå 11, nummer to er seks år og en jaktcocker. Begge er hannhunder. Veldig forskjellige i gemytt og aktivitetsbehov, vorsteheren er fornøyd om han får løpe fritt/bruke seg fysisk en time eller to pr dag , mens cockeren nok trenger mer mental stimuli i tillegg til skogsturer. Noe som også inspirerer vorsteheren til å være med på apportlek og godbitsøk.

Merker at jeg først og fremst bør ha litt mer struktur i huset med to. Nytt er for eksempel at de varsler når det kommer folk, så nå må jeg trene på at de sitter stille og venter på tur når vi får besøk. Cockeren er veldig frampå (i positiv forstand), og også mye mer kontaktsøkende enn vorsteheren som blir veldig beskjeden og forsiktig i forhold. Jeg må dermed passe på at vorsteheren også får nok oppmerksomhet. Er litt usikker på om vorsteheren synes det er OK med en hund til.

De kommer greit overens, men jeg mener det er best de er atskilt når jeg ikke er hjemme. Cockeren er en kløpper til å finne "skatter" som sko, ved, sokker, vannflasker og lignende, og av og til vil vorsteheren gjerne ha "skatten" til cockeren. Ikke så populært.

Tar gjerne i mot synspunkter på dette - noe jeg burde gjøre annerledes?

Skrevet

Har to og vurderer å utvide flokken med nummer tre. :whistle:

Så sant ikke livssituasjonen min plutselig skulle endre seg drastisk vil jeg prøve å alltid ha minimum to hunder. Jeg syns rett og slett at det er mer ålreit. Joda, med bare en har du bedre tid til den ene hunden og mindre utgifter, men det selskapet de har i hverandre når de er to (eller tre ;) ) og det ekstra det gir meg av selskap og innhold i hverdagen er absolutt verdt de "negative" sidene i min verden.

Men det er mer å passe på. Så er man i tvil om at man vil klare å gi en hund nummer 2 like god oppfølging (både fysisk, mentalt og økonomisk) som hund nummer 1 ville jeg nok vurdert å la det være med den ene.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...