Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hunderaser skrives med liten forbokstav


Recommended Posts

Skrevet

Det var det.

Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

  • Like 13
  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var det. Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Jeg er helt fascinert over hva man bruker energien sin på

Jeg synes det er litt synd at så mange gir blanke f i det norske skiftspråket? Jeg er ikke veldig flink i norsk rettskrivning, men jeg setter ihvertfall pris på hvis noen retter opp i feilene mine på

Skrevet

Det var det.

Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Det visste jeg faktisk ikke :) Da skal jeg begynne å skrive det riktig :)

Guest Yellow
Skrevet

"Jeg har en bichon havanais"? Helt feil for meg, fortsetter bare å skrive det feil (nå med vilje) da. :)

Skrevet

Jeg har en briard som heter Max.

Jeg har en Briard som heter Max.

-Synes det ser rart ut når rasenavn er med stort bokstav jeg :P For syns skyld har jeg ingen briard som heter Max, måte bare teste setningen :P

Skrevet

Jeg vet at rasenavn skrives med små bokstaver, likevel skriver jeg ofte BC som forkortelse med store bokstaver, bc ser nemlig teit ut... Ellers prøver jeg å skrive riktig!

Kan jo ikke skrive "jeg har en Amerikansk Cocker"... Det ser helt feil ut :P

Skrevet

Jeg vet at rasenavn skrives med små bokstaver, likevel skriver jeg ofte BC som forkortelse med store bokstaver, bc ser nemlig teit ut... Ellers prøver jeg å skrive riktig!

 

Kan jo ikke skrive "jeg har en Amerikansk Cocker"... Det ser helt feil ut :P

Forkortelser skal da skrives med stor bokstav?

Man skriver jo PS: ikke ps: ;)

Så tror du kan fortsette å skrive forkortelser med stor bokstav og god samvittighet.

  • Like 1
Skrevet

Forkortelser skal da skrives med stor bokstav?

Man skriver jo PS: ikke ps: ;)

Så tror du kan fortsette å skrive forkortelser med stor bokstav og god samvittighet.

Da så, men jeg skriver jo f.eks, ikke F.EKS? :icon_confused:

Men da kan jeg jo ha god samvittighet da :ahappy:

Skrevet

Da så, men jeg skriver jo f.eks, ikke F.EKS?  :icon_confused:

Men da kan jeg jo ha god samvittighet da :ahappy:

Haha sant det, kanskje det bare gjelder forkortelser av navn (og noen utrykk) :P

Men nå ble jeg også forvirret!

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er litt pussig og nonchalant å si at "åja, er det sånn det er riktig å skrive? - Ja, men det driter vel jeg i." Som om det er helt uten grunn at man har grammatiske regler liksom. :lol: En ting er når man ikke vet eller når man er usikker på noe, men å bevisst skrive feil? Det syns jeg er et merkelig valg.

  • Like 5
Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge.
Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen?

Skrevet

Her og her finner dere regler for stor eller liten forbokstav, også når det gjelder forkortelser. :D

"Hunderaser og valuta

Mange tror at valutabetegnelser og hunderaser er egennavn, men det er de ikke. De skal følgelig ha liten forbokstav.

Valuta: euro, pund, mark, dollar (fl. dollar!), lire osv.
Hunderaser: berner sennen, cocker spaniel, nova scotia duck tolling retriever, golden retriever, schæfer el. sjæfer osv."

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen?

Er litt enig med deg, men irsk rød og hvit setter er langt å skrive og du skriver gjerne irsk rød og hvit setter med jevne mellomrom hvis du er så priviligert at du eier en irsk rød og hvit setter, eller hvis du kanskje bare interesserer deg for irsk rød og hvit setter. :D Men det skrives altså irsk rød og hvit setter, ikke Irsk Rød Og Hvit Setter. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Skriver enten AK eller på engelsk: Australian Kelpie.
Ifølge FCI og rasend hjemmland så skrives det med stor bokstav begge steder på engelsk. Men det er kanskje feil?
Siri: men du skriver vel ikke hele det originale franske navnet selv? :lol: og Briard er ganske kort i seg selv. :P

Skrevet

Er litt enig med deg, men irsk rød og hvit setter er langt å skrive og du skriver gjerne irsk rød og hvit setter med jevne mellomrom hvis du er så priviligert at du eier en irsk rød og hvit setter, eller hvis du kanskje bare interesserer deg for irsk rød og hvit setter. :D Men det skrives altså irsk rød og hvit setter, ikke Irsk Rød Og Hvit Setter. :aww:

Setter'n da vøtt :lol:

Skriver enten AK eller på engelsk: Australian Kelpie.

Ifølge FCI og rasend hjemmland så skrives det med stor bokstav begge steder på engelsk. Men det er kanskje feil?

Siri: men du skriver vel ikke hele det originale franske navnet selv? :lol: og Briard er ganske kort i seg selv. :P

Jeg skriver det norske navnet, jeg :D. Vi bor jo i Norge liksom :P.

  • Like 2
Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge. 

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen? 

Sier du bare for rasen din har kort navn det :P

Det sagt tilpasser jeg meg hvem jeg skriver til. Skriver ikke kortis om det ikke er noen som har forutsetning for å forstå. Men kan fint skrive collie, og snakker vi om den rasen ser jeg sjeldent at den langhårete skrives fullt ut ;P

Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge.

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen?

Nei man kan ikke det :P Amerikansk cocker spaniel er for langt til å gidde å skrive...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...