Liten/middels Hund til førstegangskjøper, student!

[Naggur]

Hei!

Jeg har en drøm om å få kjøpt med hund neste sommer (2016). Da er jeg godt i gang med studier og planen er å ha fra mai-august til å være 24/7 med valpen. Jeg har aldri hatt hund før, heller ikke familien. Men vi har passet mye hund, da gjerne i 3-7 uker i strekk. Så har kjent på følelsen. Har også eid noen hester, da uten noe hjelp fra foreldre, så vet hva det betyr å ha ansvar for ett dyr.

Jeg ønsker en liten/middels hund som jeg kan ta med meg på ALT. Har bil, så regner med at hunden blir med der jeg skal (så langt det går ann selvfølgelig). Ønsker ikke for mye pelsstell, og helst en hund som ikke røyter alt for mye. Ønsker heller ikke en rase som bjeffer mye, men skjønner selvfølgelig at dette kan trenes.

Jeg vil bruke hunden til lydighet, så morsomt om det er en lærervillig hund. Liker å gå lange turer i fjell og mark, så må ha en liten, men utholdene og sterk hund. Også en rase som er litt selvstendig, så det er lettere for den å være alene hjemme i litt lengre tid. (4-5 timer)

Har sett litt på forskjellige raser og tenker spesielt på Boston Terrier.

En i familien har hunderasen "westie", noe jeg også kunne tenke meg. (vet derimot at disse krever sitt med pellstell).

Har også sett på beagle og toy -og dverg puddel.

Noen som har noen gode forslag på raser? Eller tanker om rasene jeg har nevnt ovenfor, spesielt Boston terrier da den er en klar favoritt.

[simira]

De fleste hunder kan være alene i 4-5 timer med litt trening.

Boston terrier er ikke veldig lett-trent. Den er kanskje en av de enklere terrierene, men om du vil konkurrere i lydighet så ville jeg valgt en annen rase. Om lydigheten ikke er veldig viktig så kan det være et godt alternativ. Westie er nok heller ikke av de mest lett-trente hundene.

De små pudlene kan ha en del lyd.

Beagle har mye jaktinstinkt, og mange mener at de bør brukes på jakt hvis man skal ha de. Jeg kjenner til et par familiehunder som aldri har lært å gå pent i bånd, og den ene stakk av så fort anledningen bød seg.

Hva er mye/lite pelsstell og røyting? Er børsting et par ganger i uka ok? Korte hår som røyter litt?

Blir border collie for stor? Evt røyter for mye? En "hovedregel" (med modifikasjoner) er at jo mindre de røyter jo mer pelsstell er det på de. Hunder med stri pels eller krøller røyter gjerne lite, men må klippes eller nappes.

Jeg vil faktisk anbefale deg å ta en titt på min egen rase, dansk/svensk gårdshund. De er vakthunder og varsler gjerne på døra, men er ikke gneldrete.

[anna120]

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Også som Simira sier så synes jeg også du burde ta en titt på dansk svensk gårdshund om du er litt i tvil. Har bare positivt å si om den rasen som jeg har erfart.

[Elisabeth00]

Jeg tenkte puddel (kanskje mellom?), inntil jeg leste det med pelsstell. Det er en del pelsstell på puddel, også selv om du velger å holde den kortklippet.

Boston terrier, hmm. Jeg gikk på kurs med en som ikke holdt spesielt godt ut i varmen. Jeg vet ikke om det er et problem på bostons generelt, men verdt å sjekke ut i alle fall. Det er jo ikke uvanlig (les: det er vanlig) at raser med den type hodefasong har problemer i varmen, og det er kjedelig å være turmenneske og ikke kunne ha med hunden på tur i sommervarmen.

[Kristiin]

Staff?

[Artemis]

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Jeg må si meg dypt uenig i det at en rase sliter med å få puste skal være med å den til en herlig rase. Ja, for det er jo faktisk det at de konstant må jobbe ekstra hardt for å få nok luft som gjør at de pruster, grynter, snorker og sliter med å bevege seg i varmt og kaldt vær. Ta gjerne og klem neseborene dine sammen forsiktig mellom tommel og pekefinger og kjenn forskjellen etter å ha pustet en stund. Jeg tviler på at du har lyst til å løpe maraton slik.

Av denne grunn vil jeg fraråde trådstarter å skaffe en slik rase, spesielt fordi vedkommende ytrer et ønske om en utholdende hund til lange turer i skog og fjell.

[xxx12345]

Både boston og westie har endel helseutfordringer, det kan man ikke komme bort i fra. Beagle er en veldig aktiv jakthund, og pudlene krever mye pelsstell. Alt i alt så synes jeg forslaget om dsg kan virke som å være en rase som passer kriteriene bedre enn de som er foreslått i åpningsinnlegget. I tillegg kan vel kanskje manchester terrieren være noe å ta en kikk på.

[Minutt]

Så lenge du ikke tenker å gå langt i konkurranselydighet - selv om det selvfølgelig er mulig - så er jeg veldig enig med forslaget om staffordshire bull terrier.

[Shlush]

Pincher? :-)

Engelsk springer spaniel?

Cocker spaniel (engelsk cocker)

[Naggur]

Ingen planer om å gå langt i lydighet nei, men å lære hunden litt morsomme hverdagstriks.

Må si jeg syns dansk svensk gårdshund virker jo veldig bra. Som sagt ønsker jeg en hund som kan bli med på alt. Også var ikke prisen per valp like stiv som Boston terrier valpene. Ikke at det skal ha noe å si.

Pelsstellet: jo, helt greit å børste gjennom en gang eller to i uken. Men ønsker ikke masse løse hår overalt, da mest med tanke på at det er lettere å finne pass og enklere å ts med seg.

[Wilhelmina]

Cavalier - med forbehold om å bruke god tid på research av oppdretter og linjer, for her er det mange feller man kan risikere å gå i.

Min konkurrerer jeg i rallylydighet og blodspor med, og vi har også trent litt agility for "moro skyld": Hun virkelig elsker å jobbe og lære nye ting, og veldig lettlært. Når det gjelder turer kan vi gjerne være hele dagen på fjellet uten problem, men det krever jo at man legger litt tid i fysisk trening av hunden. Jeg ser mange Cavalier-eiere som må bære hunden hjem etter en liten 3-timers-tur, fordi den rett og slett ikke klarer mer Å være alene - ingen problem, men jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen så hun fikk aldri noen negative opplevelser i forbindelse med å være alene. Bjeffing - min bjeffer så lite at jeg skvetter så jeg hopper i taket når hun en sjelden gang i blant lager lyd Bor i blokk så det krever en stille hund (naboen lurte faktisk på om hunden bodde hos meg på heltid, hun hørte jo aldri bjeffing ). En utrolig sosial rase som elsker alt og alle, og man får veldig mye gratis med tanke på gemyttet.

[Sona]

Stiller meg bak forslaget om Manchester terrier! Regnes for en sunn og frisk rase. Sporty og er med på det meste (båttur, fjelltur, skitur) og orker mye. Artige personligheter! Den har lettstelt pels og lukter lite hund, bør kles på i surt og kaldt vær. Manchesteren vi har i familien nå gjør hva som helst for en pipeball og er lett å motivere til trening. Hun og jeg gikk kurs i smeller i vår og hun storkoste seg Vet det er mange som trener rallylydighet og agility med sine.

Den varsler og det dermed kan bli litt lyd, men som du sier er dette til en viss grad trenbart. Vår opplever jeg som reservert i møte med fremmede mennesker (ikke interessert i å bli klappet av folk hun ikke kjenner godt), men til gjengjeld veldig hengiven mot den hun regner som hennes menneske. Men det er kanskje litt individavhengig hvor glade de er i folk Har også møtt manchestere som er åpne. Ellers er det jo en terrier med det det innebærer. Kvikk og tøff og med jaktlyst

[Kristiin]

Synes ikke staffen er spesielt vanskelig og dressere, og det skal fint være mulig og starte lydigheten med den (har sett flere i lp, i alle klassene). Den er også en utholdende mellomstor hund som du fint kan ha med på fjelltur. Pelsstell er det vell heller ikke mye av.

Men jeg ville vært obs på mentalitet på rasen, hører om flere og flere som er samkjønnsagressive. De er vell også kjent som "nannydog"

[Ulrix]

Hei!

Kan svare deg på vegne av min lille puddelgutt. En dvergpuddel gutt på snart et år, som er min første hund. Han er en utrolig anvendelig hund med stor personlighet og sjarm. Jeg holder han kortklipt da jeg ikke har tenkt på utstilling (før nå kanskje) og syntes pelsstellet er fult overkommelig, til og med koselig og holde på med. Han har møtt flere som har allergi og som ikke har reagert på han.

Vi går kurs, valp og grunnkurs og han er kjempeivrig og lettlært. Også veldig lett og dressere, bli liggende på plassen sin, ikke hoppe opp i sofan før lov osv.

Han klarer fint og være alene hjemme noe timer, men trives best med familien sin.

Lite bjeffing har det vært også, kun ett par boff når det kommer nye på besøk.

Elsker og være med på tur, har han løs holder seg alltid i nærheten og han tripper rundt i hagen når vi er hjemme, også på "egenhånd" uten og stikke. Han tilpasser seg uansett hvor vi er.

Det beste valget jeg har tatt, kan ikke tenke meg et liv uten gromgutten

Lykke til!

[tutle]

Hva med en CCPP? Veldig lettdresserte, god arbeidslyst og skjønne hunder. De skal til utstillingsringen barberes litt på halsen, ellers er det bare børsting. Røyte-fri små hunder og ingen store problem med å følge med på lange turer