Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil høre deres meninger! (Valg av rase)


Butre
 Share

Recommended Posts

HEI!

Jeg ønsker litt hjelp til valg av valp i fremtiden. Det blir nok en stund til anskaffelse, men vil være godt forberedt. Må ærlig innrømme at jeg er ganske uerfaren med hund. Hadde tidligere en herlig Cavalier, men han ble kun i 2 år. Nå har jeg flyttet hjemmefra, (er 20 år) og ser etter en rase å oppdra på egenhånd. Mulighetene er mange og det å velge rett er ikke så enkelt. Jeg ønsker å velge en hund som jeg VET jeg kan tilfredsstille på alle områder, men som kanskje har mer å gå på om jeg f.eks blir mer aktiv etterhvert. En hund som kan, men ikke må, om dere skjønner! :)

Etter litt research har jeg funnet flere raser av interesse. Shetland Sheepdog, Welsh Corgi, Dansk-Svensk Gårdshund, Japansk Spisshund, Mittelspitz, Finsk Lapphund, Norsk Lundehund, Engelsk Springer Spaniel og Boston Terrier. Noen av disse er ganske ulike, men jeg tror alle har flere av de egenskapene jeg ser etter.

Dette ønsker jeg av en hund:

  • En rase som kan passe nybegynnere - enkel å ha med å gjøre.
  • En rase som har lavt til middels aktivitetsbehov. (Kan gjerne være aktiv, men tenker i hovedsak ikke å bruke mer enn ca. 1,5 t daglig på mosjon. Mental trening, andre utfordringer og tisseturer kommer i tillegg).
  • En rase som ikke bjeffer til en hver tid. (Litt er greit, da jeg er av den oppfatning at det kan avvendes til en viss grad).
  • En rase uten sterke jakt/vakt/gjeterinstingter. (Jeg kommer ikke til å bruke hunden i jakt eller til gjeting, så rasen kan ikke ha dette som et must).
  • Gjerne en rase av liten/middels strl.
  • En rase med generelt god helse. (Skeptisk til å velge f.eks Cavalier igjen, da den er meget utsatt for sykdom...)
  • En rase som sies å være relativt barnevennlig og hundevennlig. (Det vil nok komme barn inn i familien om ikke så alt for mange år).
  • En rase som ikke er nervøs eller veldig reservert overfor fremmede. (Trenger ikke være super interessert i fremmede, men bør kunne forholde seg til andre enn kun matmor. Må være menneskekjær).
  • En rase som krever lite til middels pelsstell. (Ønsker ikke å måtte klippe/trimme).
  • En rase som er lettrent, lærevillig og lydig. (Pluss med en rase som passer til agility, lydighet eller spor hvis jeg skulle fått øynene opp for hundesport).

Jeg ønsker først og fremst en hund til tur, selskap og noe utstilling. Jeg vil gjerne vite om det er noen av rasene jeg kan utelukke med det samme, og som dere mener ikke passer min situasjon. Regner ikke med å få dekt alle punktene ovenfor, men tenker dere på en spesiell rase når dere leser innlegget for eksempel?
.

Håper noen har tatt seg tid til å lese, til tross for et langt innlegg. Ønsker innspill på nevnte raser, samtidig som jeg er åpen for andre alternativer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer krever pelsstell - må klippes jevnlig. Så litt pelsstell, spesielt ift ørene som MÅ stelles. Aktivitetesbehover kan variere fra individ til indidvid. Helsemessig er det hud og ører som jeg har inntrykk av går igjen som anmerkninger. Noen er ganske lite krevende av seg, mens andre er veldig energiske igjen. Ellers er det en lettlært, fører-orientert rase som elsker alt med puls.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEI!

Jeg ønsker litt hjelp til valg av valp i fremtiden. Det blir nok en stund til anskaffelse, men vil være godt forberedt. Må ærlig innrømme at jeg er ganske uerfaren med hund. Hadde tidligere en herlig Cavalier, men han ble kun i 2 år. Nå har jeg flyttet hjemmefra, (er 20 år) og ser etter en rase å oppdra på egenhånd. Mulighetene er mange og det å velge rett er ikke så enkelt. Jeg ønsker å velge en hund som jeg VET jeg kan tilfredsstille på alle områder, men som kanskje har mer å gå på om jeg f.eks blir mer aktiv etterhvert. En hund som kan, men ikke må, om dere skjønner! :)

Etter litt research har jeg funnet flere raser av interesse. Shetland Sheepdog, Welsh Corgi, Dansk-Svensk Gårdshund, Japansk Spisshund, Mittelspitz, Finsk Lapphund, Norsk Lundehund, Engelsk Springer Spaniel og Boston Terrier. Noen av disse er ganske ulike, men jeg tror alle har flere av de egenskapene jeg ser etter.

Dette ønsker jeg av en hund:

  • En rase som kan passe nybegynnere - enkel å ha med å gjøre.
  • En rase som har lavt til middels aktivitetsbehov. (Kan gjerne være aktiv, men tenker i hovedsak ikke å bruke mer enn ca. 1,5 t daglig på mosjon. Mental trening, andre utfordringer og tisseturer kommer i tillegg).
  • En rase som ikke bjeffer til en hver tid. (Litt er greit, da jeg er av den oppfatning at det kan avvendes til en viss grad).
  • En rase uten sterke jakt/vakt/gjeterinstingter. (Jeg kommer ikke til å bruke hunden i jakt eller til gjeting, så rasen kan ikke ha dette som et must).
  • Gjerne en rase av liten/middels strl.
  • En rase med generelt god helse. (Skeptisk til å velge f.eks Cavalier igjen, da den er meget utsatt for sykdom...)
  • En rase som sies å være relativt barnevennlig og hundevennlig. (Det vil nok komme barn inn i familien om ikke så alt for mange år).
  • En rase som ikke er nervøs eller veldig reservert overfor fremmede. (Trenger ikke være super interessert i fremmede, men bør kunne forholde seg til andre enn kun matmor. Må være menneskekjær).
  • En rase som krever lite til middels pelsstell. (Ønsker ikke å måtte klippe/trimme).
  • En rase som er lettrent, lærevillig og lydig. (Pluss med en rase som passer til agility, lydighet eller spor hvis jeg skulle fått øynene opp for hundesport).

Jeg ønsker først og fremst en hund til tur, selskap og noe utstilling. Jeg vil gjerne vite om det er noen av rasene jeg kan utelukke med det samme, og som dere mener ikke passer min situasjon. Regner ikke med å få dekt alle punktene ovenfor, men tenker dere på en spesiell rase når dere leser innlegget for eksempel?

.

Håper noen har tatt seg tid til å lese, til tross for et langt innlegg. Ønsker innspill på nevnte raser, samtidig som jeg er åpen for andre alternativer!

Hei ! Den aktiviteten du skisserer passer for mange, kanskje de aller fleste hunderasene :) Av de rasene du nevner så tenker jeg med en gang springer (men som nesevis sier- pelsstell), dansk svensk og sheltie. Det er liksom typisk sånne som "kan men ikke må" :) De er liksom ikke ekstreme i den ene eller den andre retningen. Lett lærte morsomme hunder. Både sheltie og DSG er jo vokale av seg, men for mange handler det nok mye om oppdragelse også, hva man slipper gjennom av lyder tidlig. Ellers tenker jeg labrador, den ultimate potet :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer vil jeg si er den av de du lister opp som kanskje har mest og gå på ifht de hundesportene du nevner, men de må jo klippes litt da(det kan jo settes vekk om du ikke ønsker å gjøre det selv). Bostonterrier er kule og ganske brukandes også, kanskje med unntak av spor, de jeg kjenner har ihvertfall litt utfordringer knyttet til søk pga den korte snuten, men helt udugelige er de jo sikkert ikke. Agility og lydighet kan de absolutt brukes til, de har jo ofte ganske mye guts og lekelyst og er greie og motivere, men på boston er jo helse et issue igjen da. Gårdshund er også fine allroundere, men kan vell kanskje være gjevnt over litt vanskeligere å motivere på lydighetstrening. Shetland sheepdog er også en fin allrounder som er med på det meste. Japansk spisshund og mittelspitz er fine hunder og kjekke turbikkjer, men kan nok bli litt vanskelig og trene med, spesielt kanskje om man ikke begynner tidlig. Litt avhengig av individ. Det er selvsagt ikke noe problem og trene med dem, men utfordringene kan komme feks om man ønsker å starte konkurranse og man kommer dit hen at man må gå lenge uten belønning og slikt.

Ellers tenker jeg at du kan ha de fleste raser med den aktiviteten du beskriver så jeg ville lagt mest tid i å finne rett type hund, for det er jo litt forskjeller ute å går, altså ikke hva de kan brukes til bare, men hvordan de er å leve med. Noen er jo litt mer ivrige, noen er litt mer laidback, noen er litt mer reaktiv og interessert i hva du mener (feks gjeterhundene), mens andre er litt mer opptatt av "whats in it for me" (spisshundene) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppet japansk spisshund og mittelspitzen om du ikke vil ha bjeffing. Sheltie og dsg kan også bjeffe en del, men jeg opplever det som mer kontrollerbart. Og kanskje boston terrieren hvis du vil være sikker på å få en som er lett-trent, de kan være litt sære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig svak for de nordiske, jeg da. Lundehund eller en lundeblanding fra avlsprogrammet, buhund, islandsk fårehund, finsk lapphund eller lapsk vallhund ville vært et soleklart valg for meg om jeg skulle ha en nummer to nå. Vestgötaspets ville også vært med i betraktning.

Eller: jeg ville droppet finsk lapphund pga det voldsomme oppsvinget i popularitet de har nå, og gått for en mindre tallrike rase. Biologisk mangfold er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med flere over, og utifra kriteriene dine - pluss at du skal kunne bruke den i hundesport om interessen finnes for det, med ikke den altfor store utfordringen (det er veldig få hunder som det er umulig med, men man trenger ikke å velge de som er blant de vanskligste).

Så hadde jeg sett nærmere på shetland sheepdog, welsh corgi, dansk-svensk gårdshund og engelsk springer spaniel. Sånn jeg har forstått de individene av shetland sheepdog, welsh corgi og dansk-svensk gårdshund (kjenner ikke like mange springere), så er de litt hva du gjør dem til. Det er såklart veldig individuelt, men de krever i utgangspunktet ikke mer enn du ser for deg. Og de er alle "enkle" å prøve ut hundesporter med.

Når du skal velge mellom dem, så går det nok mer på "smak og behag". Hvordan intensitet du liker, hvordan du vil trene, størrelse på hunden, utstilling (noen raser er enklere å kjøpe "riktig", andre har færre i klassen, andre hevder seg mer i gruppa o.l.) og osv.

For meg så faller spisshundene utenfor pga. mindre førerorientert, lundehund er dessverre kjent for flere sykdommer og boston terrier kunne sikkert ha fungert, de har mye pågangsmot, men i tillegg til sykdommer, også hadde jeg vært usikker på den korte nesa.

Lykke til! :) Det høres ut som du har det meste under kontroll! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill alle sammen! Føler jeg får mye ut av svarene deres, moro å lese :D
Kan legge til at det hadde vært en fordel med liten radius. Når vi er på tur i skogen, vil jeg gjerne kunne ha hunden løs en gang i blant. Da får den springe av seg litt energi, noe som jeg synes er veldig viktig. Holder det da å trene nok på innkalling, så er det mulig med alle de nevnte rasene? I tillegg ønsker jeg at hunden er avbalansert (og kosete) inne etter vi har vært ute på tur. Ikke turbo hele tiden! Men dette er kanskje ikke noe problem hvis den får nok stimulering? Muligens dumme spørsmål, men... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt noe på papillon/phalene? Fine allroundere som kan brukes til meste og som har god helse og kan leve lenge. Ei jeg kjenner har ei tispe som nå er 18 år, tror jeg det er.

Ja, jeg har faktisk sett en del på papillon/phalene. De virker som noen utrolig tøffe små hunder som brukes til mye forskjellig! Ettersom hva jeg har skjønt er de veldig skjøre? Dette ser jeg dessverre på som en ulempe. Kan de være med på f.eks ski, fjellturer osv? Har også hørt enkelte si de ikke egner seg i småbarnsfamilier og at de bjeffer en god del. Uten om det har jeg ikke mye å si på rasen annet enn at jeg syntes den er litt liten, mindre enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror sheltien vil passe deg bra. Hvertfall ut fra de jeg kjenner. Jeg har sett noen som er litt nervøse for fremmede, men de aller fleste er veldig sosiale. Trenger lite pelsstell tross pelsen. Gjennombørsting en gang i uka har vært nok på de jeg kjenner. Kanskje mer rundt ørene, hvor det fort blir klumper. Lettlærte og somregel lærevillige. Med på alt, uten å kreve mye. Kan være litt lyd, men har inntrykk av at det er lett å kontrollere.

Tror rasen er relativt frisk. Noe øyeproblemer tror jeg ikke er uvanlig, og har kjent to med HD. Vet ikke om det er vanlig for rasen.

Men som andre sier: tror flere raser ville passet hos deg. Tror jeg ville møtt noen individer av de forskjellige rasene for å se litt hvilken type hund du liker best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har faktisk sett en del på papillon/phalene. De virker som noen utrolig tøffe små hunder som brukes til mye forskjellig! Ettersom hva jeg har skjønt er de veldig skjøre? Dette ser jeg dessverre på som en ulempe. Kan de være med på f.eks ski, fjellturer osv? Har også hørt enkelte si de ikke egner seg i småbarnsfamilier og at de bjeffer en god del. Uten om det har jeg ikke mye å si på rasen annet enn at jeg syntes den er litt liten, mindre enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :)

Skjøre hunder, finnes noe slikt egentlig? Jeg mener - @SoppenCamilla har enn italiensk mynde...vet ikke jeg, men er hun skjør til tross for at hun har fire fystikker til bein? Og når ikke den er skjør så finnes det vel ikke skjøre hunder er min konklusjon. :ahappy: Siri har hatt chihuahua - skjøre, @Siri? Eller @ida - Tinka skjør? :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har faktisk sett en del på papillon/phalene. De virker som noen utrolig tøffe små hunder som brukes til mye forskjellig! Ettersom hva jeg har skjønt er de veldig skjøre? Dette ser jeg dessverre på som en ulempe. Kan de være med på f.eks ski, fjellturer osv? Har også hørt enkelte si de ikke egner seg i småbarnsfamilier og at de bjeffer en god del. Uten om det har jeg ikke mye å si på rasen annet enn at jeg syntes den er litt liten, mindre enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :)

De er nok ikke spesielt skjøre. Små hunder kan jo tåle litt mindre enn større hunder, men ikke sånn at det er noen stor greie. Du har jo hatt cavalier, så du vet hvordan det er å ha små hunder :)

De kan helt fint være med på fjellturer. @ToneC er aktive med sine phalener, har dem som "bærbare brukshunder" og det fungerer kjempefint! Hun har også sheltie, så du kan jo høre med henne om raseforskjellene der.

Angående lyd så er mitt inntrykk at de er mer stille enn f.eks sheltie. Jeg har ikke inntrykk av at de er en spesielt bjeffete rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjøre hunder, finnes noe slikt egentlig? Jeg mener - @SoppenCamilla har enn italiensk mynde...vet ikke jeg, men er hun skjør til tross for at hun har fire fystikker til bein? Og når ikke den er skjør så finnes det vel ikke skjøre hunder er min konklusjon. :ahappy: Siri har hatt chihuahua - skjøre, @Siri? Eller @ida - Tinka skjør? :D

Ikke akkurat. Ikke bjeffer hun noe særlig, heller. Hun er med på så lange turer jeg gidder å gå, kan snakke for seg selv om gutta blir ufine og løper som en vind forbi hunder hun syns blir for store og skumle (altså, de trenger ikke å være skumle, men hun har nå sin egen definisjon av det). Forresten hender det hun løper like fort tilbake, for man kan jo ikke gå glipp av muligheten til å lure til seg en godbit eller to fra eieren :P Mindre hunder vil hun gjerne leke med, men hun eier ikke fintfølelse, så det er ikke alltid hun får lov. Pomeraniens egner seg best til å hoppe bukk over, nemlig. Tinka phalene kalles lykkepilla av en grunn :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjøre hunder, finnes noe slikt egentlig? Jeg mener - @SoppenCamilla har enn italiensk mynde...vet ikke jeg, men er hun skjør til tross for at hun har fire fystikker til bein? Og når ikke den er skjør så finnes det vel ikke skjøre hunder er min konklusjon. :ahappy: Siri har hatt chihuahua - skjøre, @Siri? Eller @ida - Tinka skjør? :D

De er nok ikke spesielt skjøre. Små hunder kan jo tåle litt mindre enn større hunder, men ikke sånn at det er noen stor greie. Du har jo hatt cavalier, så du vet hvordan det er å ha små hunder :)

De kan helt fint være med på fjellturer. @ToneC er aktive med sine phalener, har dem som "bærbare brukshunder" og det fungerer kjempefint! Hun har også sheltie, så du kan jo høre med henne om raseforskjellene der.

Angående lyd så er mitt inntrykk at de er mer stille enn f.eks sheltie. Jeg har ikke inntrykk av at de er en spesielt bjeffete rase.

Det at papillon er skjøre, er bare noe jeg har plukket med meg fra internett og trenger absolutt ikke stemme. Vet at de er små og syntes da det hørtes troverdig ut. Har kjennskap til 1 papillon. Hun har aldri brukket noe som helst selv om hun er veldig spretten og spinkel. Fint at dere korrigerer når jeg tar feil! :) Liker at de kan være med på fjellet og gå i litt ulente terreng. Bjeffing kan nok variere blant individer av rasen, vet at min venninne er plaget med dette når det gjelder hennes papillon...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med flere over, og utifra kriteriene dine - pluss at du skal kunne bruke den i hundesport om interessen finnes for det, med ikke den altfor store utfordringen (det er veldig få hunder som det er umulig med, men man trenger ikke å velge de som er blant de vanskligste).

Så hadde jeg sett nærmere på shetland sheepdog, welsh corgi, dansk-svensk gårdshund og engelsk springer spaniel. Sånn jeg har forstått de individene av shetland sheepdog, welsh corgi og dansk-svensk gårdshund (kjenner ikke like mange springere), så er de litt hva du gjør dem til. Det er såklart veldig individuelt, men de krever i utgangspunktet ikke mer enn du ser for deg. Og de er alle "enkle" å prøve ut hundesporter med.

Når du skal velge mellom dem, så går det nok mer på "smak og behag". Hvordan intensitet du liker, hvordan du vil trene, størrelse på hunden, utstilling (noen raser er enklere å kjøpe "riktig", andre har færre i klassen, andre hevder seg mer i gruppa o.l.) og osv.

For meg så faller spisshundene utenfor pga. mindre førerorientert, lundehund er dessverre kjent for flere sykdommer og boston terrier kunne sikkert ha fungert, de har mye pågangsmot, men i tillegg til sykdommer, også hadde jeg vært usikker på den korte nesa.

Lykke til! :) Det høres ut som du har det meste under kontroll! :ahappy:

Nå er det jo forskjell på spisshund og spisshund da. Elghund, samojed, lundehund og vestgötaspets er fire _veldig_ forskjellige raser mellom ørene. Av hva jeg har sett og erfart er f.eks. lapsk vallhund og finsk lapphund mer enn nok førerorientert til vanlig hobbybruk (= ikke profesjonell tjenestehund eller landslag). Vestgötaspetsen også. Ihvertfall om corgi, DSG og Boston terrier skal vurderes som brukbare. Alle de nordiske "spissene" jeg nevnte er gjetere, selv om de sorterer under "spisshunder" på catwalken.

Når en finsk lapphund klarer å vinne det finske mesterskapet i LP, foran en gjeng BC'er... I rest my case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Tinka en del større enn mange papillon/phalene, men heller ikke min papillon på såvidt over 2,5kg er spesielt skjør. Hun leker med alaska huskyer, er med på lange skiturer, fjellturer og skogsturer. Må hjelpes gjennom det verste krattet og sølepytter (fin dame må skjønne), men ellers trenger hun overraskende lite hjelp. Hun er med på akkurat de samme turene som huskyen min (bortsett fra sledeturene da) og har aldri hatt en skade. Superrask og smidig så hun utmanøvrerer huskyene en lang gang - de fleste gir opp :P

Men det er en del varsling i henne. Bortsett fra det passer papillon kriteriene dine utmerket. Liten radius, førerorientert, passer kjempebra til agility, går bra med barn men bør skjermes under lugge/slå/klype-alderen siden de faktisk er mer skjøre enn f.eks en labrador, god helse og høy gj.snittlig levealder, pelsstell: børsting et par ganger i uka max på min, pluss litt stussing av poter til utstilling.

Men bruk gooood tid på å finne riktig oppdretter, riktige linjer og riktig kombo - uansett rase. Det er store individforskjeller som kan telle like mye som raseforskjeller ;) Lykke til!

Edit: min papillon krever ikke en døyt, men tåler masse! Selv om normalen for henne er skikkelige trimturer med raskt tempo både på vei, skog og i skiløypa er hun like rolig om det plutselig blir noen dager med bare tisseturer og slipp i hagen. Lett å trene mentalt med også. Lett å belønne og opptatt av fører. Litt reservert (en del individforskjeller i rasen der altså) ovenfor fremmede, men varmer fort opp. Mamsen er alltid best, men elsker også familiemedlemmer og venner. Farlig lite reservert ovenfor fremmede hunder :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo forskjell på spisshund og spisshund da. Elghund, samojed, lundehund og vestgötaspets er fire _veldig_ forskjellige raser mellom ørene. Av hva jeg har sett og erfart er f.eks. lapsk vallhund og finsk lapphund mer enn nok førerorientert til vanlig hobbybruk (= ikke profesjonell tjenestehund eller landslag). Vestgötaspetsen også. Ihvertfall om corgi, DSG og Boston terrier skal vurderes som brukbare. Alle de nordiske "spissene" jeg nevnte er gjetere, selv om de sorterer under "spisshunder" på catwalken.

Når en finsk lapphund klarer å vinne det finske mesterskapet i LP, foran en gjeng BC'er... I rest my case.

Såklart! Jeg har sett både gode og ikke fullt så gode finske lapphunder. Men da tenker jeg at hun gjør det litt "vanskeligere" for seg selv enn om hun velger sheltie. Hvor man får mye av førerorienteringen, kort radius og innkalling veldig "gratis" (mener ikke at man ikke må jobbe med det, men det ligger for mange sheltier lettere tilgjengelig.)

Du må ha litt pågangsmot (føler hvertfall jeg), om du har en sofa-trent finsk lapphund og vil teste ut lydighet/agility. Mens man kanskje har mye raskere progresjon med sheltie. Det kommer såklart an på individet - men jeg tror du skjønner hva jeg prøver å formidle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du har nokså like ønsker om en hund som jeg har. Jeg har bestemt meg for Whippet, vet ikke om det kunne ha interesse for deg? Ellers synes jeg Dalmatiner er fine, men kanskje for stor for deg?

Whippet er fine, men kan ikke nok om rasen til å si om den er av interesse. Skal lese meg opp :) Er ikke dalmatinere en rase for folk med litt erfaring? Litt store er de, men om flere av kriteriene mine passer, så vil jeg kunne vurdere de og.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er fine, men kan ikke nok om rasen til å si om den er av interesse. Skal lese meg opp :) Er ikke dalmatinere en rase for folk med litt erfaring? Litt store er de, men om flere av kriteriene mine passer, så vil jeg kunne vurdere de og.

Jeg har ikke hatt Whippet før,jeg har bare hatt Grand Danois. Jeg elsker GD, men nå starter jeg opp mitt eget firma og vil reise en del mellom DK, Norge og Tyskland og vil helst kunne ha hunden med noen ganger, det er litt tungvint å reise med en GD.

Det jeg elsker med GD er gemyttet og hvilken type aktivitet de liker, samt utseende. Det nærmest jeg kunne komme gemyttmessig og den type turer jeg liker å gå samtidig med at de har kort pels og lite gjøing og som jeg liker optisk er Whippet.

De er relativt rolig i hjemmet og de elsker å springe løs i skog, på strand e.l. Eneste enkelt sier er at Whippet kan jakte. Jeg har spurt mange eiere/oppdrettere da det er veldig viktig for meg å kunne gå med hunden løs hvordan det er med innkalling og jakt etc. De fleste mener at jakten på de fleste Whippetlinjer ikke er utpreget, men spør den oppdretter du interesserer deg for spesifikt. Whippet er kjent for å være en av de sunnere rasene og blir ofte 12-14 år. De kan være litt reserverte/shy/uinteresserte mot fremmede, men skal ikke være nervøse. Dette har også mye å gjøre med socialiseringsprosessen i valpetiden hvordan du vil ha det, viss du stopper ved alle du møter på din vei og alle gir kos og godbiter blir de nok veldig social, det kan da kanskje bli for mye av det gode, men det er opp til deg hva du liker.

Det er ikke en happy go lucky rase som Golden eller Labrador, men det liker jeg jo så det passer meg fint. DAlmatineren er nok litt mer førerorientert vil jeg tro, men spør @Lola Pagola om det, hun har DAlmatiner.

Det er mange Whippeteiere her inne og du kan sikkert også spør den oppdretteren jeg har valgt @Alzenas om tips, hun forteller sikkert bedre enn meg siden hun har lang erfaring.

Så bortsett fra at det kasnkje ikke er den aller mest førerorienterte og lærenemme rasen er det godt mulig. Mener @Tavi driver med en del lydighet på Whippeten sin?

Uansett, lykke til med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner høres ikke helt dumt ut nei, sånn bortsett fra strørrelsen :) Min dalmatiner er 7 år nå, og min første egne hund. Synes vi har klart oss ganske greit, har ikke angret på rasevalget ett sekund :D Men leste meg mye opp før jeg skaffet meg, og visste sånn sett hva jeg gikk til. Jeg tenke litt sånn at om man er oppegående og gjør litt research før man velger rase, snakker med folk som har hatt, besøker oppdrettere, hilser på osv. så går det som regel veldig fint, uansett rase, selv om et er første hunden din. Men hvor fornøyd man blir er jo en annen sak, derfor er det jo supert at du er såpass klar på hva du ønsker i en hund.

Driver og lager mat nå, så skumleste bare det første innlegget ditt. Men spør gjerne mer konkret om du lurer på noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...