Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine topp 5 favorittraser!


maysofie
 Share

Recommended Posts

Greyhound: En dag, sier jeg bare! Elsker utseende og gemyttet på dem.

Borzoi: Så elegante og vakre. Digger også størrelsen på dem.

Rhodesian Ridgeback: Kraft og eleganse i en og samme hund, digger disse hundene!

Dalmatiner: Samme som med Rhodesian, de er så flott bygget! I tillegg er det jo alle småjenters drøm da. :P

Mexikansk nakenhund (stor): Møtte en slik en på Dogs4All, og herlighet for en nydelig hund. Den var helt hårløs, men utrolig pen. Om jeg noen gang får fobi mot hår skal jeg skaffe meg en sånn en (in my dreams).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. Siberian Husky Fordi interesser endrer seg, jeg blir mer og mer glad i trekk og tur, samt at de er nydelige showhunder! 2. Langhåret Collie Gjerne en litt gammeldags, uten flere kg med u

Lettere sagt enn gjort, så her kommer det en liste i tilfeldig rekkefølge -Kelpie, kun fordi de virkelig skikkelig kule og de få jeg har møtt har vært så søte. -Shetland sheepdog, de er søte og

Shikoku: Australian shepherd, tricolour: Siberian husky: Saluki: Kai:

Posted Images

Schäferhund:

36-1hundekjoering.jpg

Allrounderen.

Saarloos:

Saarloos-Wolfhond-wolfshund.jpg

Så vakker at det gjør vondt.

Irsk ulvehund:

irish_wolfhound_0015_phototheque.jpg

Den vennlige kjempen.

Malinois

Malinois.jpg

Fordi jeg traff verdens fineste i dag. :aww:

Grønlandshund

43Amundsen_293044k.jpg

Sørget for å få Amundsen trygt til sydpolen og hjem.

Norsk buhund

520-norsk-buhund.jpg

Den er norsk.

Svarer jeg neste uke så hadde svaret sikkert blitt et annet. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Vorsteh strihår: har hatt korthår, men liker også barter, og vorsteh er min favoritthund i verden. Tar gjerne en med bart.

2. Skotsk hjortehund: liker utseendet på dem og den majestetiske fremtoningen kombinert med det litt rufsete utseendet.

3. Gråschæfer - uten bananrygg. Liker anvendeligheten, og hadde jeg ikke vært så redd for allergier spesielt og andre sykdommer generelt, så hadde den vært et reelt alternativ neste gang.

4. Phalene - kvikke og førerorienterte og søte. Blir nok en liten maskot en gang i verden håper jeg.

5.Buhund - min "guilty pleasure".....litt redd for bjeffing siden jeg bor i tettbygget boligområde i by. Så det holder meg tilbake.

Utover disse så har jeg forelsket meg i spanielrasene, og kan godt tenke meg cocker spaniel en gang. jaktvarianten. Og field - men der er jeg skeptisk mtp sykdom og genpopulasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Alle hundene er tatt i vilkårlig rekkefølge

Alaska husky hadde blitt for mange av dem men gud å moro

Stor Puddel orker ikke alt pelsstell og påkledning men skulle gjerne hatt noe av det som sitter mellom øra

Blue Picardie Spaiel sikler etter den men kan hverken fransk eller har god råd. For hunderasen må jo vises fram og da må man stille på prøver og utstillinger

Lundehund må jeg skaffe meg en gang i framtiden

Luzernstøver. Har ikke jaktterreng for hare

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Pyreneisk gjeterhund korthåret, fordi de tiltaler meg på alle mulige måter og de få jeg har møtt har virkelig vært kule hunder. Vipsen til @Garp har også en liten finger med i spillet :P

❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Mine fascinasjoner akkurat nå:

- mudi, vil ha!

-puli, kule, rare og morsomme hunder.

- cattledog, det er liksom noe med de. Og fascinerende pels og farge.

- malle, nydelige rå hunder.

- pointer. Vokste opp med denne gjennomsnille og herlige rasen. Vil alltid ha en diger plass i hjertet mitt <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte på facebook, her kommer lista i en utvidet utgave (tilfeldig rekkefølge):

1. Whippet - nr to hund. Kosete, atletisk og enkel. Liker dem bedre og bedre jo fler jeg treffer.
2. Border collie - en dag skal jeg ha meg en å trene LP med. Helst en med middels til lang pels.
3. Kelpie - fascinerende hunder som jeg også har lyst til å ha en dag.
4. Corgi - en liten maskot, vil helst ha en fluffy. Er dog veldig redd for sykdom.
5. Irsk ulvehund
- den store snille kjempen. Sannsynligvis aldri noe jeg kommer til å kjøpe selv, da levealderen er så lav, men jeg elsker dem. Utrolig majestetiske og vakre hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Belgisk fårehund

Jada, jeg har terv, men variantene er såppas ulike likevel at jeg synes den er innafor. :P

- Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode

- Siberian husky

- Kongepuddel

- Dobermann

De ble det i dag. Hadde sikkert svart noe annet i morgen. Det finnes jo mange kule hunder. :ahappy: Alle disse er raser jeg kunne hatt, men ikke alle hadde passet nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Mops

2. Sheltie, amerikansk type

3. Collie, langhåret

4. Italiensk mynde

5. Dansk-svensk gårdshund

Ingen som krever all verden, men alle er med på mye. Mops skal jeg ha i det øyeblikket jeg finner den perfekte omplasseringshund på et passende tidspunkt, eller valp når rasen forhåpentligvis blir mikset litt med noe annet for å gjøre avlen til noe annet enn dyreplaging. Neste hund blir nok en sheltie, collie skal nok være i hus samtidig som jeg har litt store barn i hus, og når jeg er pensjonist skal jeg ha italiener og DSG og rusle rundt med mine søte små mens jeg irriterer meg over nabolagets teite unger på en koselig gammel-dame-måte :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Basenji. Utrolig vakre, og virker som å ha en spesiell men herlig væremåte. Skal ha basenji en gang! :wub:

2. Dalmatiner. Virker som glade hunder, og er alltid like fine!

3. Pointer er nok min guilty pleasure. Virker som utrolig herlige hunder! Men kommer nok ingen til meg, da jeg ikke driver med jakt.. :hmm:
4. Må nok bli en av myndene her. Whippet, borzoi og saluki er noen av favorittene!
5. Langhåret collie eller shetland sheepdog. Søte, snille og allsidige hunder!

Og så liker jeg veldig godt siberian husky, men ble ikke plass på listen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helt tilfeldig rekkefølge:

Engelsk setter: farge uviktig, av den store litt kraftige typen. Ønsket er da å jakte og evt stille på prøver og utstilling.

Podenco ibicenco: denne har jeg drømt om lenge og skulle bare vært kosehund og vært med på det den ville + utstilling. Men blir nok trolig aldri noe av da jeg er blitt for glad i raser som er mye enklere å ha løse.

Schäfer: noe jeg virkelig har blitt svak for i det siste. Helst svart hannhund som skulle blitt godkjent redningshund, men også mulig konkurranse i bruks og/eller LP ved siden av.

Korthåret vorsteh: noe av det peneste jeg vet, men såpass krevende at jeg ikke tror det hadde blitt med det første, men kanskje en dag...

Dalmatiner: skikkelig gladhunder, ofte trekkvillige, men den pelsen... Derfor blir det nok aldri en slik en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, tric eller sobel

Engelsk springer spaniel

Collie korthåret, tror jeg. Men kunne kanskje likegreit stått langhår. Kjenner foreløpig kun rasen pr førsteinntrykk.

Vorsteh strihår

Siberian Husky

De tre øverste er raser jeg kunne hatt i hus. Dersom jeg kunne tatt med "egne" raser så hadde de to nederste vært byttet ut med labrador (fra jaktlinjer) og australsk kelpie. :)

Vorsteh og SH er nydelige hunder som kun er med fordi jeg synes de er vakre, men mest sannsynlig aldri kommer i hus.

Edit: de to nederste kunne like godt vært mellompuddel og Bearded collie, to herlige raser som utgår pga pelsstellet.

Eller bracco italiano. Eller samojed.... "Bare 5" var veldig vanskelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Whippet.

Italiensk mynde.

Setter (alle typene forøvrig).

Toller.

Puddel (stor/mellom).

Raser jeg har god erfaring med, og det er hunder som jeg kunne ha sett for meg å hatt selv (enten som neste hund, eller lengre frem i tid). Mange fler raser jeg sikler på, men som jeg ikke er blitt kjent med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det meste er basert på utseendet, og er ikke raser det er sannsynlig at jeg kommer til å skaffe meg.

Fransk bulldog har et utrolig sjarmerende vesen, og kunne vært aktuell om det ikke var for helseproblemene, som gjør det helt uaktuelt.

1. Rottweiler.

2. Thai ridgeback.

3. Fransk bulldog.

4. Schäfer.

5. Amstaff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil, jeg også :ahappy:
Det endrer seg til stadighet, men akk så!
Hadde jeg fått inkludert border collie, portugisisk vannhund og puddel i dette så hadde listen sett noe annerledes ut.

1 - Riesenschnauzer. Bare fordi det er min drømmerase!
14318240300_115ed04e5c_z.jpg
Bilde lånt fra Google

2 - Australian kelpie, nett variant. Jeg er en sucker for rød med tan, absolutt elsker væremåten og energien til disse herlighetene!
evallens_redtan_stopsheep1.png
Bildet er lånt fra Sofia Olsson og Kelpiegallery

3 - Australian Shepherd. Også en hund jeg elsker væremåten til, happy go lucky bomperompe. Nett uten å bli spinkel, men ikke overpelset eller for kortbeint (strekk bildet litt :aww:). Foretrekker red merle med samme farge på begge øynene.
devo%209%20jan%208%202012%209.jpg
Bilde lånt fra Kennel Novacoast

4 - Belgisk fårehund, malinois. Dødsrå! Hadde jeg hatt muligheten så hadde malle stått øver på listen over aktuelle bruksraser, men ærlig talt så skremmer de meg litt :icon_redface: Småforelsket i Action, ja, bare pittelitt, litt masse!
DSC_0208-1-1024x683.jpg
Bilde lånt av Marthe Sjølyst og brukshunden.net

5 - Golden retriever, jaktvarianten. Energi! Rundtsleika tryne, arbeidslyst og evnen til å smiske seg fra det meste, yes please.
phoca_thumb_l_natural_gamefinder_3_20140
Bilde lånt fra Natural Gamefinder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av raser jeg ikke har hatt må det vel bli slik:

1. Podenco Ibencio. Elsker utseendet! Mynder med spiss ører.

2. Whippet. Lik greyhound, bare mindre

3. Broholmer. Fine,store hunder, virker bare stødige og greie

4. Italiensk mynde.Søte, små greyhounds. Kanskje grei å ha når man blir pensjonist. hihi eller, er usikker på om jeg ville hatt en så liten hund.

dette er vel de rasene jeg faktisk kunne ha tenkt meg å eie. Sett bort fra Greyhound. Men av utseende liker jeg de fleste myndene. Og de som er ulve-lik er jo også fine utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Der går en runde på Facebook med utfordring om å liste ens topp fem favorittraser man selv ikke har eid, nå lurer jeg på hvilke raser dere liker! Noen har allerede komponert sin liste, del den gjerne :)

Regla er slik:

List opp fem ulike favoritt hunderaser du selv ikke har eid/eier som du av ulike årsaker liker eller beundrer. Man kan basere valgene på hva man vil, utseende, egenskaper, væremåte, enkeltindivider, bare fordi osv. Dette trenger ikke være raser som du selv ønsker å eie eller som passer inn i ditt liv. Her er det lov å skille på varianter inne rasene.

Hvorfor har du valgt disse rasene? Ville lista sett annerledes ut om du fikk inkludere dine egne raser?

Legg gjerne med bilder!

Oi, vanskelig! Kommer nok til å endre seg, men her er mine favoritter for tiden:

  • Sibirsk husky
  • Border terrier
  • Islandsk fårehund
  • Shetland sheepdog
  • Chodsky pes

(Skulle ønske lista kunne være lengre, har minst 5-6-7 flere raser i tankene :lol:)

Om jeg kunne inkludere "mine" raser, ville jeg hatt med belgisk fårehund: groenendael og malinois, og engelsk cocker spaniel (av dual purpose/jakt-linjer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraohund! Steike, de er bare kule!

post-3327-0-96425200-1426884243.jpg

Riesenschnauzer, de er faktisk bare nydelige og se på, og en dag må det bli en riesen i hus!

post-3327-0-28033800-1426884346.jpg

Mini bull terrier, personlighet, sjarm og tøffe!

post-3327-0-63758500-1426884381_thumb.jp

Malinois, den er jeg vell ikke alene om? De er kule, og rasen er vurdert :P

post-3327-0-32510900-1426884402.jpg

Dalmatiner, kommer nok aldri til å kjøpe, men de er stillige da :D

post-3327-0-64676700-1426884515_thumb.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prioritert rekkefølge (og jeg vil ikke egentlig velge bare en type når det er flere muligheter).

-Shetland sheepdog.

-Whippet

-Belgisk fårehund (må man velge bare en type?)

-Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode

-Puddel

med en æresbenevning til Briard, en rase jeg virkelig vil møte flere av. Både de og puddel har muligheten for timesvis med pelsstell ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine topp 5 utenom de jeg har sånn akkurat nå:

- Afghansk mynde. Fordi de er blant de vakreste vesnene på denne jord! Kommer neppe til å kjøpe en slik noen gang, men det er en skikkelig drømmerase.

- Puddel, dverg eller mellom. I slekt med vannhundene og derav masse fin personlighet jeg digger og en pels jeg også digger.

- Irsk vannspaniel. Litt som over egentlig. Jeg synes de er kule!!

- Riesenschnauzer. Skulle jeg hatt en brukshund av noe slag tror jeg faktisk jeg ville gått for en riesen. Vakre hunder med mange egenskaper jeg liker godt.

- Briard. Som over, men til annen type bruks/hundesport kanskje. Elsker typen og det vakre ytret.

Som dere kanskje ser er jeg en av dem som liker hunder med hår :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...