Gå til innhold
Hundesonen.no

Problematikk rundt løpetidstispe og løs hannhund


Mud
 Share

Recommended Posts

Etter å ha hatt en ulende hannhund liggende pal utenfor ytterdøra og soveromsvinduet i natt etter natt hver gang det var løpetid her, fikk vi nok. Eier ble snakket med ørten ganger, og unnskyldningen den samme hver gang - "er ikke så lett å passe på at ikke barna slipper den ut når de åpner døra". Noen timer senere var han alltid på plass igjen.
Da han hadde stått en natt og skrapa opp hele ytterdøra vår mens han holdt hele nabolaget våkne med ulekonsert, ble Viking (?) ringt. De hentet han, og siden har vi aldri sett hunden løs (men han er observert i bånd :P)...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@Mud, du kan jo være ekstra *****, og levere bikkja til Falck hver gang? Slik lærte ei venninne av meg å passe bedre på bikkja si, blir fort dyrt det. Billigere med bånd og tur da

Helt uproblematisk å holde orden på løpetispe. Man må bare passe på å ikke la de være ute uten tilsyn, og da klarer man alltid å gå imellom selv. Irriterende med løse, innpåslitne kavalerer ja, helt k

Hvor finner dere alle disse idothundene/eierene? Jeg skjønner jeg er heldig, for selv om vi bor i et strøk med stor hundetetthet og "alle" går løse på eiendommen sin så har vi mer eller mindre aldri p

  • Var ikke høy i hatten da mi høyløpske tispe ble overfalt av to svære rottweilerhanner. Heldigvis er hun vant til å bli båret, og jeg fikk henne opp i høyden. Men var ikke en morsom setting å stå med en redd tispe i hendene, og to store hoppende rottweilere opp etter seg. Eieren til hannhundene på andre siden av ett jorde fullt av snø, og tilslutt kom han brølende og springende. Da fikk han hør det at han fikk ha hundene under kontroll. Fikk slengt tilbake at jeg måtte da skjønne at løpske tisper kun skal luftes i hagen. Jauda.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å nevne det: I de lokale politivedtektene har det i alle år stått at løpetisper skal holdes innendørs eller forsvarlig sikret (husker ikke helt den korrekte ordlyden nå). Den passusen forsvant muligens med den ny hundeloven, men det sier vel noe om hvem som har det største ansvaret.

Edit: ble fjernet i 2006 ser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest om så mange, i mine øyne kanskje fullt uforståelige tanker angående løpetisper og ansvar, så vil jeg bare si at jeg føler med dere!

Har man ikke 100% innkalling på hannhunden, så slipper man den ikke, hvertfall ikke uten line.. Går hannhunden av tomta om noen tisper har løpetid - så slipper man ikke hannhunden på tomta.

For min egen del så kalles hunden min inn uansett leeenge før han er låst i "løpetispe-modus", og akkurat nå så slippes han ikke i "hundeområder" uten langline pga hormoner.

Jeg har nå hannhund, men har hatt/oppvokst med begge deler, og for meg så blir det at den løse hunden/hundene har ansvaret. Det er ikke det samme som at om en tispe eier har hunden sin i bånd, og det kommer en løs hannhund, så er det fritt frem - men om hannhunden skulle klare det (er timing riktig, størrelse på hund osv. så kan det sikkert være umulig å stoppe!) - så betaler hannhundeier abortsprøyte. Det er virkelig ikke den stakkars tispeeieren sin skyld som går med sin egen hund i bånd.

Etter hundeloven så skal faktisk alle hunder være under kontroll og ikke brase bort til hunder/mennesker/dyr til enhver tid... Uansett om de har løpetid eller ei (tenker på hannhunder nå).

Om vi får oss tispe neste gang (litt usannsynlig men dog), så nekter jeg faktisk å holde bikkja inne/ikke kunne gå tur, fordi bikkja har løpetid - selv om jeg har den i bånd. (Men man oppsøker ikke andre hunder, for i dagens ukontrollerte hundenorge så har eiere for liten kontroll).

Noen puttet på en tier (eller hundrelapp..), men følte bare for å si noe! ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at det blir vanskelig, Varga ble overfalt av to svære hannhunder da hun var høyløpsk som hverken var høflige eller lettskremte, svære var de også, en dobber og en ridgeblanding. Jeg kan løfte varga, men jeg hadde ikke kommet langt med de to på slep, heldigvis så var ikke eierne såå langt unna viss ikke vet jeg ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort eller hvordan utfallet hadde blitt. Jeg slo etter den ene og sparket etter den andre uten at det hadde noe særlig effekt, så nei, det er ikke alltid så enkelt å unngå. Ikke var det på ladestien heller.

Selvsagt er det ikke noen vits i å legge det praktiske ansvare på hannhundeier når man vet at hannhunden er i hagen, men det sier jo ikke Mud at hun har tenkt noen plass heller. Hun sier jo tvert imot at hun ikke har hunden ute uten tilsyn og ikke løs, og spm i starten var jo ikke hvem sitt ansvar det var, men om hun skulle gå over å fortelle hva det koster for en sprøyte, og det synes jeg er helt på sin plass. En hannhundeier som slipper ut hunden sin med vilje selv om den løper over til naboen og selv om eier har fått beskjed om at det er løpetid hadde fått regninga av meg ihvertfall OM det skulle skje et uhell mens min hund var under oppsyn. Tvilsomt ja, men likevell. Men jeg hadde nok heller levert hunden hos falcken enn å gidde å gå over å forsøke å snakke med noen som ikke vil høre, synd for dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi får oss tispe neste gang (litt usannsynlig men dog), så nekter jeg faktisk å holde bikkja inne/ikke kunne gå tur, fordi bikkja har løpetid - selv om jeg har den i bånd. (Men man oppsøker ikke andre hunder, for i dagens ukontrollerte hundenorge så har eiere for liten kontroll).

Og da tenker jeg at da får du skylde deg selv. De to-tre dagene bikkja faktisk står, så MÅ man ikke trø bikkja oppi de verste hundeområdene der folk er idioter og åpenbart mangler kontroll.

Egentlig er det ganske utrolig at jeg aldri har opplevd noe som helst problem med mine tisper på de 25 årene jeg har hatt tisper i mitt eie. Ikke EN ENESTE GANG har jeg opplevd problemer faktisk, selv ikke da nabobikkja fikk senga si plassert på trappa utenfor da tispa var som verst høyløpsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da tenker jeg at da får du skylde deg selv. De to-tre dagene bikkja faktisk står, så MÅ man ikke trø bikkja oppi de verste hundeområdene der folk er idioter og åpenbart mangler kontroll.

Egentlig er det ganske utrolig at jeg aldri har opplevd noe som helst problem med mine tisper på de 25 årene jeg har hatt tisper i mitt eie. Ikke EN ENESTE GANG har jeg opplevd problemer faktisk, selv ikke da nabobikkja fikk senga si plassert på trappa utenfor da tispa var som verst høyløpsk.

Jeg tror ikke du fikk med deg at jeg skrev at man ikke oppsøker steder med mye hunder/vet det er hunder.. For i dagens hundeverden så er det selvmord!

Off topic, men det kan ha noe å gjøre med hvor du bor? Jeg har hannhund og har måtte sparke etter hunder (sparket ikke hunden, men viftet med beina) og den ville ikke gi seg..

Uff, tenkte på mamma som hadde med seg løpsktispe i skisporet - og møtte en berner sennen som gikk løs..

Enda mer Off topic, men jeg tror det er noe med nuffer og kjønnsdrift - hilsen hun som ble overfalt og jukket på x-antall ganger nesten hver gang hun skulle til eksen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så enkelt at om man velger å gå tur med høyløpsk tispe - vel vitende om at de fleste ikke eier kontroll på hundene sine og likevel lar de gå løse, så får man seg sjøl å takke for slike ekle episoder som er å lese i denne tråden. Jeg nekter å tro at noen av dere dauer av å ta tisseturer ut ett par dager mens det står på som verst.

Naboen her lar tispa gå løs i løpetiden, den er vel 10-11 år gammel Finsk Lapphund og hører etter, selv om hun gjerne heller vil by Keiron på en liten "vals". Han er vel heldig at hun ikke blir parra, og har seg selv å takke om hun blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår vi kjenner forskjellige utgaver av arten hund her..

For det første : min tispe må faktisk bæsje og tisse fordi om hun har løpetid.

Hun har også behov for trim. Ergo må vi ut døra vår.

Vi kan ta ut ferie og flytte til gården i Kongsberg hver gang hun løper så nabolagets hannhunder ikke blir plaget av noe så slemt som løpetid, men det har vi ikke råd til gitt..

Nico står neppe enda, men det er ikke slik at hannhundene er uinteresserte fordi hun ikke står.

Ei tispe trenger faktisk ikke være villig for at ting skal bli stress.

At det er 2-3 dager det er snakk om er tull ...

Noen tisper står i mellom hele løpetiden. Nico gjør nok ikke det, men helt ærlig vet jeg ikke for vi holder henne unna hannhunder.

Sheila gjorde det.. Hun sto tilmed for små valper fra første dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster en abortsprøyte vanligvis?

Som tispeeier så passer jeg alltid ekstra godt på under løpetiden, og jeg holder henne unna de mest populære turområdene. Det blir enten rusleturer i nabolaget eller skogsturer der vi kan være relativt sikre på å få gå alene.

Likevel vil jeg påstå at det er så enkelt som at den som har hunden sin løs har ansvaret når det skjer noe mellom løs hund og hund i bånd. Hvis min hund blir angrepet av en løs hund, så får de ta regningen og skylda. Hvorfor er det annerledes med en løpsk tispe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det bare varer noen dager, det var kanskje dumt ordlagt, men om man absolutt må gå tur med løpetid må man nesten ta høyde for at mange hannhundeiere ikke bryr seg fløyta å lar hunden med null innkalling gå løs.

Jeg har ikke tispe så hvor mye den er villig for parring får bli uvist for min del. Poenget er vel heller at man får takle alt stresset det er med løpetid om man velger tispe, jeg syns det er tullete at dere bærer dere så mye pga. den løpetiden, det er ikke akkurat noen overaskelse at den kommer liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal bare skylde seg selv også når man er ute og kjører og råkjørere kjører for fort og skaper ubehag "fordi de bare ikke bryr seg om å ha god kontroll" og da? Eller jeg skal bare skylde meg selv for at jeg får masse slibrige, ekle, fulle mannfolk etter meg ute på byen, siden jeg er jente med boobs og rumpe, og de ikke bryr seg om å kontrollere seg? Sånn for å sette det veldig på spissen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det bare varer noen dager, det var kanskje dumt ordlagt, men om man absolutt må gå tur med løpetid må man nesten ta høyde for at mange hannhundeiere ikke bryr seg fløyta å lar hunden med null innkalling gå løs.

Jeg har ikke tispe så hvor mye den er villig for parring får bli uvist for min del. Poenget er vel heller at man får takle alt stresset det er med løpetid om man velger tispe, jeg syns det er tullete at dere bærer dere så mye pga. den løpetiden, det er ikke akkurat noen overaskelse at den kommer liksom.

Men hannhunder må jo få lov til å oppføre seg som de vil liksom, for gutter er gutter må vite? Det bør ikke være noen overraskelse for hannhundeiere at det finnes løpetisper her i verden heller liksom, all den tid brorparten av oss ikke er så slemme mot bikkja vår at vi ikke lufter den på 3 -4 uker.

Velger du hannhund så bør du være forberedt på kjønnsdrifter.

Men jeg er muligens unntaket for jeg har alltid vært i mot at tisper ikke skal være med på fellestrening etc når de er høyløpske. Når jeg hadde hannhund.

Jeg synes nemlig at det å klare å kontrollere hannhunden sin rundt løpetid er et hannhundeier - ansvar.

Det er ikke tispa sin jobb å si nei..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist frøkna hadde løpetid sto hun gjennom mesteparten av løpetida. Vi møtte en hannhund vi kjenner, som er kjemisk kastrert.

Men jeg sier uansett i fra om at hun har løpetid... eier insisterer på at det skal gå så fint, pga chip osv. Mens eier står og forklarer om hvor fantastisk denne chippen er bretter frøkna halen til sides og hannhunden hopper på.

Fikk han heldigvis unna uten for store problemer. Men, jeg vet at eieren ikke har tatt forhåndsregler for denne hundens kjønnsdrift, fordi de går ut i fra at en chipp fungerer enda.

Så for meg forsterket dette ideen om at man virkelig må passe på tispa når hun løper/står, for hadde hannhundeieren fått vilja si i starten av samtalen hadde de fått rase rundt i skogen/på jordet i lag, uten at det var noen dårlige intensjoner bak det.

Vi var forsåvidt også enig om at det nok hadde blitt veldig lite pene valper av kombinasjonen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal bare skylde seg selv også når man er ute og kjører og råkjørere kjører for fort og skaper ubehag "fordi de bare ikke bryr seg om å ha god kontroll" og da? Eller jeg skal bare skylde meg selv for at jeg får masse slibrige, ekle, fulle mannfolk etter meg ute på byen, siden jeg er jente med boobs og rumpe, og de ikke bryr seg om å kontrollere seg? Sånn for å sette det veldig på spissen.

Ja, det er så likt at det er sammenlignbart! Mennesker er bare dyr de og, med de instinktene det medfører, så hvorfor bruke dette såkalte intellektet? Kjør på!

Men hannhunder må jo få lov til å oppføre seg som de vil liksom, for gutter er gutter må vite? Det bør ikke være noen overraskelse for hannhundeiere at det finnes løpetisper her i verden heller liksom, all den tid brorparten av oss ikke er så slemme mot bikkja vår at vi ikke lufter den på 3 -4 uker.

Velger du hannhund så bør du være forberedt på kjønnsdrifter.

Men jeg er muligens unntaket for jeg har alltid vært i mot at tisper ikke skal være med på fellestrening etc når de er høyløpske. Når jeg hadde hannhund.

Jeg synes nemlig at det å klare å kontrollere hannhunden sin rundt løpetid er et hannhundeier - ansvar.

Det er ikke tispa sin jobb å si nei..

Jeg syns at alle burde kontrollere hundene sine jeg, men erfaringsmessig så veit vi jo at det ikke er sånn. Så jeg setter på plass hanner som griser med mine tisper (løpetid eller ei), jeg opplyser ikke om at mine tisper har løpetid (og merkelig nok pleier ikke hanner å ha så store problemer med sånt når eieren ikke veit om det), og jeg passer på at hanner ikke får tjuvparet tispa mi. Om det betyr at jeg må ha et ekstra bånd i lomma fordi at naboen ikke klarer å passe på den horny fillebkkja si, så har jeg et ekstra bånd i lomma så ikke den horny fillebikkja parer bikkja mi. Om det betyr at jeg ikke kan gå i midt i de mest befolka turiststedene, så går jeg ikke der. Det er så ****** enkelt som det. Jeg tar ansvar for min hund, særlig om de rundt ikke klarer å ta ansvar for sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men hannhunder må jo få lov til å oppføre seg som de vil liksom, for gutter er gutter må vite? Det bør ikke være noen overraskelse for hannhundeiere at det finnes løpetisper her i verden heller liksom, all den tid brorparten av oss ikke er så slemme mot bikkja vår at vi ikke lufter den på 3 -4 uker.

Velger du hannhund så bør du være forberedt på kjønnsdrifter.

Men jeg er muligens unntaket for jeg har alltid vært i mot at tisper ikke skal være med på fellestrening etc når de er høyløpske. Når jeg hadde hannhund.

Jeg synes nemlig at det å klare å kontrollere hannhunden sin rundt løpetid er et hannhundeier - ansvar.

Det er ikke tispa sin jobb å si nei..

Selvfølgelig skal man ha kontroll på hundene sine, men jeg synes du fremstår som en person som ikke aner hva det bor i enkelte hannhunder. Jeg har hatt hannhunder som kunne stikke 2 km for å finne drømmetispen sin, og det hele en uke før hun stod. Det var riktignok verst før 3 år, men hvis man i det hele tatt klarer å forstå hvor magisk lukteorganet til hunder er så er det heller ikke unaturlig om man går litt bananas når 3 tisper i nabolaget har løpetid samtidig, og det er heller ikke unormalt at man prøver seg når man ser mulighetene. Det er nokså normal adferd. For min del så er mine naboer så omtenksomme at de faktisk sier ifra når det nærmer seg løpetid, og jeg kan de fleste syklusene til tispene i nærheten. Hundene her er store og det krever mye å holde igjen om de "soner" ut, så jeg vil mye heller være føre var. Det vil si at jeg ikke lar dem ruse seg på tisseflekker i nærheten, og spesielt ikke i disse periodene. Er det mye løpetid kjøres de langt bort for å kunne løpe fritt, og om jeg absolutt må gå med dem i boligstrøket er jeg reneste Heinrich Himmler.

Det er så begredelig å lese hvordan andre hundeeiere oppfører seg mot andre. Her skal vi ringe Falken og snakke dritt over en lav sko. Hva med å balle deg opp til å ta en alvorsprat med naboen og si det samme som du sier her, ansikt til ansikt? Det er heller ikke greit å oppføre seg som "vanlig" når tispen har løpetid, om man har det minste respekt for andre dyr og eiere. Om alle gjorde litt mer for hverandre og litt mindre for seg selv så hadde verden straks blitt et bedre sted for alle parter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heller ikke greit å oppføre seg som "vanlig" når tispen har løpetid, om man har det minste respekt for andre dyr og eiere.

Hva mener du ikke er greit å gjøre når tispen har løpetid? Foruten å ha hunden løs eller la den hilse på hunder, for det gjør folk vanligvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hva mener du ikke er greit å gjøre når tispen har løpetid? Foruten å ha hunden løs eller la den hilse på hunder, for det gjør folk vanligvis ikke.

Ha henne løs, også i sin egen hage eller på sin egen eiendom. Og man trenger kanskje ikke å la henne markere i nabolaget og by seg frem om man har 20 voldsomme hannhunder rundt seg eller bor i tettbygde strøk.

Jeg tar hensyn, og det synes jeg vitterlig at andre også kan gjøre. Det er derimot ingen selvfølge, og det kan jo bevitnes tydelig i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du ikke er greit å gjøre når tispen har løpetid? Foruten å ha hunden løs eller la den hilse på hunder, for det gjør folk vanligvis ikke.

Må bare si noe angående dette: Vi bor midt i byen, og en dame med en liten terrier i flexi følger etter oss i 200-300meter i parken (ja, hun var veldig målrettet, og gikk ikke på stien..), og når vi ikke gidder å gå mer, så snur vi oss og sier at vi trener på å ikke hilse på andre hunder. Hvor hun svarer noe ala: "åja, men hunden min har løpetid, så..", jeg bare "ehhhhh" :|:|:| !! Hun hadde så utrolig lyst til å hilse på oss, selv om hunden hennes hadde løpetid..

Men jeg er veldig enig med at man har sin egen hund under kontroll. Da var vorsteh ble voksen, så kunne han finne på å løpe 2 mil etter nærmeste løpetidstispe... Så da kunne man rett og slett ikke ha hunden løs og snu ryggen til (han løp aldri når vi fulgte med). Sånn var det bare.

Er virkelig løpetid et så stort problem for hannhundeiere? :huh: Burde ikke hunden min vært sprø 100% av tia? Siden vi bor midt i byen og det er veeeeeeldig mange hunder i området?

@Mud , angående løpetidstispe på trening så blir jeg alltid litt sånn "noo, jaja, da må man jobbe hardere da :P:D ", men på agilitytrening, hvertfall inne i hall, så er det ok at de har på truse. Sånn at det hvertfall blir bittelitt lettere når man skal løpe akkurat oppå der hundene har gått :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha henne løs, også i sin egen hage eller på sin egen eiendom. Og man trenger kanskje ikke å la henne markere i nabolaget og by seg frem om man har 20 voldsomme hannhunder rundt seg eller bor i tettbygde strøk.

Jeg tar hensyn, og det synes jeg vitterlig at andre også kan gjøre. Det er derimot ingen selvfølge, og det kan jo bevitnes tydelig i denne tråden.

Så du mener at man ikke kan benytte sin egen eiendom som man selv ønsker dersom man har tispe med løpetid fordi det er et problem for de med hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Så du mener at man ikke kan benytte sin egen eiendom som man selv ønsker dersom man har tispe med løpetid fordi det er et problem for de med hannhunder?

Bruk for all del egen eiendom, men sett ikke en løpsk tispe i en ubevoktet hage uten tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at man ikke kan benytte sin egen eiendom som man selv ønsker dersom man har tispe med løpetid fordi det er et problem for de med hannhunder?

Selvfølgelig kan du benytte din egen eiendom akkurat som du ønsker, men med mindre den er forsvarlig sikret så kan man fort risikere at man får en tyvparing. Og siden det er noe jeg helst vil unngå så har jeg ikke høyløpske tisper ute uten oppsyn. Hunder har dessverre svært liten forståelse for eiendomsrett og privat eiendom, annet enn at hannhunden min vet at dette er HANS eiendom. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk for all del egen eiendom, men sett ikke en løpsk tispe i en ubevoktet hage uten tilsyn.

Man skal aldri la en tispe med løpetid være uten oppsyn, men jeg stusset bare på ditt utsagn om at man ikke skal la den være løs på egen eiendom (implisitt av hensyn til andre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Man skal aldri la en tispe med løpetid være uten oppsyn, men jeg stusset bare på ditt utsagn om at man ikke skal la den være løs på egen eiendom (implisitt av hensyn til andre).

Jeg beklager at det var dårlig opplyst, men jeg tok det som en selvfølge at man skjønte hva som lå i begrepet "løs", jeg mener det har blitt diskutert før. Men det var altså uten oppsyn og kontroll, akkurat slik de kan være når de er løse på tur. Det gjør man bare ikke. En hannhund klarer fint å hoppe høyt, det villeste jeg har sett er en boxer som kom seg over et gjerde som er over 180 cm høyt, løpetider kan gjøre alle hanner til aper og det mener jeg man burde ha litt forståelse for. Har man en tispe bør man vite litt om hva en hannhund er og hvordan de fungerer, og omvendt. Verden består aldri bare av meg og mitt, og jeg synes det er helt uforståelig at man skal skape slike problemer når man ikke en gang klarer å snakke skikkelig sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...