Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste denne artikkelen på nrk:

http://www.nrk.no/buskerud/_-kortison-er-som-russisk-rulett-1.12266029

Der står det at hunden skal holdes i ro, og komme så raskt som mulig til dyrlege. De anbefaler å ha med en sekk e.l. du kan ha hunden i.

I sommer skal jeg på sommerkurs i et område der det er en del hoggorm, begynte å tenke på at om hunden min blir bitt er jeg ikke sterk nok til å bære min 41 kg hund mer enn noen meter. Om vi er langt inne i skogen vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg kan alltids begynne med styrketrening og satse på at jeg blir sterk nok til i sommer, men flere km vil jeg uansett aldri klare.

Hva gjør dere andre som bor/går tur i hoggorm-land?

Skrevet

...besvimer :P

Jeg satt og tok tårevåt avskjed med Emma på en stein midt på Hardangervidden for noen år siden. Hun stakk hodet i en busk, blødde på nesen, og jeg var overbevist om at dette gikk skeis og var huggormbitt. Slapp henne ned hulkende ned i lyngen, hvorav kjerringen stuper inn i neste kratt og kommer ut med (enda en) lemen hengende i snuten :P

  • Like 7
Skrevet

Min hund ble bitt i fjor. Han veier 20kg og jeg var 6mnd på vei. Hadde ikke sjans på bære han. Nå var moren min med, så vi bar han mellom oss med jakka som båre. Det gikk greit.

Snakket med dyrlegen og hun sa at med store hunder så må man gå rolig. Det som er viktig er at hunden ikke stresser eller løper, for da går giften raskere i blodet. Så man kan leie/gå pent med hunden til bilen og så reise til dyrlegen.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Skrevet

Det der tenkte jeg mye på når jeg hadde større hunder.

Når man er timesvis til skogs og bikkja veier 30 kg og ikke liker å bli båret så blir det en lang tur hjem.

Men hva skal man gjøre da? Man må jo bare håpe på det beste og satse på at dyret ikke blir bitt..

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Skrevet

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

Skrevet

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg så ikke bittet, men satt å spiste frokost når denne hunden satt å tigget ved siden av (ja jeg er i svime om morgenen, antagelivis var hun bitt på kveldstur 8 timer før jeg merket det)

539635_10151923924545072_326441485_n.jpg

376502_10151923924720072_42314938_n.jpg?

Hun hadde veldig små utslag på blodprøven, ingen probelmer med å puste, puls og slimhinnene var helt fine. Veterinæren åpnet 2 timer etter jeg oppdaget dette, så jeg bare sto med henne på døren rett og slett.

Vi gjor som sagt ingenting, kun fulgte med henne neste 24 timene, holde henne i ro 14 dager og følge opp med blodprøver. Blodprøvene var ok etter 14 dager, men brukte faktisk nesten 6 mnd før kroppen var i full funksjon igjen. Selv med minimale utslag på nyrene kun de første blodprøvene.

Bittet fant vi når hevelsen begynte gå ned, det var faktisk midt mellom "strupehode" og haken, på halsen ca der den hvite flekken er.

Selv om ikke hunden har store utslag, så hadde jeg etter denne erfaringen uansett fulgt opp med blodprøver.

Man trenger ikke få panikk, det er skjeldent de faller død om på stedet. :) Det værste er faktisk beina, for det er ikke plass til hevelsen så hevelsen gjør at sikulasjonen i beinet stopper. Så ofte er det ikke giften som dreper, men symtomene.

Gå rolig ned fra fjellet, følg med hunden. Kan den bæres uten å bli stresset så gjør du det. Noen hunder blir faktisk veldig stresset av å bli bært, da er det bedre at man går rolig ned.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Det behandles vell som oftest, sjeldent med motgift, men med veskebehandling o.l. Og om ikke annet så vil man jo helst begynne å bevege seg i rett retning så man er nærmest mulig vet om det skulle begynne å skje ting.

Jeg tenker at det kan være greit å ha noe man kan bære hunden på, liggeunderlag, jakke eller noe som man kan bruke som båre og få noen til å hjelpe seg. Evt gå rolig og kanskje sette på noe stramt ovenfor bittstedet, om det er på et av bena feks for å bremse at giften sprer seg.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Man bør alltid dra til veterinæren! Ikke for kortison og motgift men for å få væskebehandling. Væskebehandling er viktig :-)

Jeg har stor hund... Jeg må koble hund og gå rolig til bilen. Hakke sjans å bære!

Skrevet

Jeg tenkte en del på det i fjor, når de sa det var så mye hoggorm overalt (jeg så iofs kun én på hele sommeren, og det lå påkjørt i et boligfelt her), og konkluderte med at eneste sjanse for oss er å lunte pent "hjemover". Vi er en del oppi berget/skogen, og med hundens 70 kg har jeg ikke sjanse på å få han med meg alene - gud forby han skulle snuble noe sted og brekke et bein..Heldigvis er han veldig rolig og avbalansert, så null problem å tusle stille og rolig med ham

Guest Klematis
Skrevet

Jeg bar lilleknerten mens jeg løp, og det var litt vanskelig å ikke få en viss panikk.

Heldigvis var han ikke bitt likevel. Små hunder ligger jo fort dårligere an enn store.

De fleste bitt er tørre. Ellers er vel poten og snuta steder det kan være ekstra skummelt å bli bitt.

Hvis lappefrøken blir bitt klarer jeg å bære henne foreløpig, etterhvert så får jeg bare prøve å få bært henne lengst mulig, og enten få tak i noen som kan hjelpe, eller prøve å gå rolig for at ikke gifta skal spre seg mer.

Jeg har det alltid i bakhodet, og er veldig obs, likevel kan det fort skje.

Skrevet

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Ja, det vet jeg. Men jeg går ut fra at veterinær kan bruke det som en del av behandlingen i alvorlige tilfeller (når det evt skulle være aktuelt er ikke jeg kvalifisert til å svare på, men det er mulig de har andre ting som virker på samme måten og i tillegg enda bedre når man først har kommet til veterinær). Håper ingen trodde jeg mente at det var vi eiere som skulle gi det...

Skrevet

Min hund på 40-43kg, har blitt bitt to ganger, en i forlabben og en i baklabben. Han viser ingen tegn til smerte når han får vondt, så begge bittene ble oversett til vi så hevelser. Han lagde ingen lyd, det var ikke blod noen steder og han viste heller ingen plager. Begge gangene var på 4 timers fjelltur... Mest sannsynlig på veien opp begge ganger.. Bittet første gangen var i forlabben og hevelsen kom ca 2 timer etter endt tur, og vi ringte vet med en gang. Vi fikk hoggormtabletter og beskjed om å følge med på ham de neste 24 timene, han var rundt 3 år da dette skjedde. Andre gangen skjedde i fjor sommer og bittet var i baklabben. Denne gangen fikk han en mye større hevelse og turen gikk til vet igjen. Vet kjørte en kortisonsprøyte rett i låret på han og ble god av denne i flere dager. Han fikk derimot en ettervirkning denne gangen og raste ned i vekt. Turen gikk igjen til vet og denne gangen fikk vi med oss en penicilin-kur hjem og en kombinasjon av kuren og mat fikk vi ham opp i vekt. Han har ingen plager i dag, men mtp den heftige reaksjonen han hadde sist er jeg skeptisk til om han tåler ett bitt til..

Skrevet

Kobler hunden, ringer etter hjelp og går rolig ned mot hjelp og drar til/venter på vet. Hunder dør fremdeles av huggormbitt, man aner ikke hvor mye gift den har fått i seg, så vet. er for meg en selvfølge.

  • Like 2
Skrevet

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

.

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Skrevet

Det kommer selvfølgelig an på hvor vi er, men jeg hadde antakelig prøvd å bære henne så langt jeg klarer. Hun liker ikke at jeg bærer henne, men hun blir stiv fremfor å bli urolig.

Skrevet

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Sikkert riktig, men følte det bare var litt ulogisk. Men er jo logisk som det ble sagt over her: At hvis de blir bitt i beinet, så er det ikke så mye "plass" å hovne opp på...

Skrevet

Væskebehanding, væskebehandling, væskebehandling - det er cluet ved hoggormbitt. Giften kan gi ettervirkninger på nyrer og lever, derfor er det viktig at systemet blir godt gjennomskyllet. Ellers er det veldig forskjellig hvordan hunder reagerer på bitt, noen viser ingen symptomer, noen dør

Skrevet

Tusen takk for alle svar :)

Krysser fingrene for at både hunden og meg holder oss fri for hoggorm-bitt, men kjekt å ha en plan om det skjer.

Har selv blitt bitt av hoggorm da jeg var liten, hele benet ble blått opp til hofta og jeg måtte bæres i flere uker (de hadde ikke krykker som var små nok på sykehuset jeg var) Etter det har jeg veldig respekt for hoggorm.

Skrevet

Er man langt til fjells/skogs så kan det være greit å ha en oversikt over korteste rute ned til bilvei også evt bli plukket opp av noen om det er et alternativ. For å spare både tid og krefter.

Skrevet

Jeg mener at snuteparti er trygt med tanke på blodbanene. I beina er det store pulsårer som går nesten direkte til hjertet. Giften transporteres derfor mye raskere til steder den ikke bør være.

Skrevet

Dette (og andre skader) er faktisk en av grunnene til at jeg vil holde meg til hunder på staffestørrelse og nedover :P På en telttur i forfjor sommer greide plutselig ikke M å gå på bakbeina sine, da var vi 1,5 times gåtur innover i Nordmarka. Jeg er sjeleglad for at han ikke var tyngre enn 15 kg, for jeg greide på et vis å bære han hele veien (20kg oppakning i sekk på ryggen gjorde det en smule tungt men :lol:). Tipper jeg hadde gjort det samme ved huggormbitt; slengt han over nakken. Er man to stk og hunden er for stor til at man kan bære den alene er det nok lettest å lage båre av en jakke el. og bære hunden på den mellom seg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...