Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste denne artikkelen på nrk:

http://www.nrk.no/buskerud/_-kortison-er-som-russisk-rulett-1.12266029

Der står det at hunden skal holdes i ro, og komme så raskt som mulig til dyrlege. De anbefaler å ha med en sekk e.l. du kan ha hunden i.

I sommer skal jeg på sommerkurs i et område der det er en del hoggorm, begynte å tenke på at om hunden min blir bitt er jeg ikke sterk nok til å bære min 41 kg hund mer enn noen meter. Om vi er langt inne i skogen vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg kan alltids begynne med styrketrening og satse på at jeg blir sterk nok til i sommer, men flere km vil jeg uansett aldri klare.

Hva gjør dere andre som bor/går tur i hoggorm-land?

Skrevet

...besvimer :P

Jeg satt og tok tårevåt avskjed med Emma på en stein midt på Hardangervidden for noen år siden. Hun stakk hodet i en busk, blødde på nesen, og jeg var overbevist om at dette gikk skeis og var huggormbitt. Slapp henne ned hulkende ned i lyngen, hvorav kjerringen stuper inn i neste kratt og kommer ut med (enda en) lemen hengende i snuten :P

  • Like 7
Skrevet

Min hund ble bitt i fjor. Han veier 20kg og jeg var 6mnd på vei. Hadde ikke sjans på bære han. Nå var moren min med, så vi bar han mellom oss med jakka som båre. Det gikk greit.

Snakket med dyrlegen og hun sa at med store hunder så må man gå rolig. Det som er viktig er at hunden ikke stresser eller løper, for da går giften raskere i blodet. Så man kan leie/gå pent med hunden til bilen og så reise til dyrlegen.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Skrevet

Det der tenkte jeg mye på når jeg hadde større hunder.

Når man er timesvis til skogs og bikkja veier 30 kg og ikke liker å bli båret så blir det en lang tur hjem.

Men hva skal man gjøre da? Man må jo bare håpe på det beste og satse på at dyret ikke blir bitt..

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Skrevet

Jeg håper pelsen til Nico beskytter henne etterhvert. Jeg minnes å ha blitt fortalt at bitt i snute er det "tryggeste " og det er vel det eneste stedet huggormen når etterhvert.

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

Skrevet

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

Ift reaksjon: Husker det var noen artikler om dette i fjor (evt tidligere) hvor det ble sagt at man skulle oppsøke veterinær uansett, og at det var væskebehandling som var "greia", evt kortison eller om det finnes noe "motgift" hvis det er veldig alvorlig.

Også lurer jeg veldig på: Det må jo ha noe å si hvor stor hunden er og? Et "standard huggormbitt" må jo være verre for en liten hund, enn for en som veier nesten like mye som et voksent menneske? Og for mennesker mener jeg å huske at det ikke er så ille, så lenge man ikke er allergisk eller blir bitt et sted hvor det ikke bør hovne opp...

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg så ikke bittet, men satt å spiste frokost når denne hunden satt å tigget ved siden av (ja jeg er i svime om morgenen, antagelivis var hun bitt på kveldstur 8 timer før jeg merket det)

539635_10151923924545072_326441485_n.jpg

376502_10151923924720072_42314938_n.jpg?

Hun hadde veldig små utslag på blodprøven, ingen probelmer med å puste, puls og slimhinnene var helt fine. Veterinæren åpnet 2 timer etter jeg oppdaget dette, så jeg bare sto med henne på døren rett og slett.

Vi gjor som sagt ingenting, kun fulgte med henne neste 24 timene, holde henne i ro 14 dager og følge opp med blodprøver. Blodprøvene var ok etter 14 dager, men brukte faktisk nesten 6 mnd før kroppen var i full funksjon igjen. Selv med minimale utslag på nyrene kun de første blodprøvene.

Bittet fant vi når hevelsen begynte gå ned, det var faktisk midt mellom "strupehode" og haken, på halsen ca der den hvite flekken er.

Selv om ikke hunden har store utslag, så hadde jeg etter denne erfaringen uansett fulgt opp med blodprøver.

Man trenger ikke få panikk, det er skjeldent de faller død om på stedet. :) Det værste er faktisk beina, for det er ikke plass til hevelsen så hevelsen gjør at sikulasjonen i beinet stopper. Så ofte er det ikke giften som dreper, men symtomene.

Gå rolig ned fra fjellet, følg med hunden. Kan den bæres uten å bli stresset så gjør du det. Noen hunder blir faktisk veldig stresset av å bli bært, da er det bedre at man går rolig ned.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Det behandles vell som oftest, sjeldent med motgift, men med veskebehandling o.l. Og om ikke annet så vil man jo helst begynne å bevege seg i rett retning så man er nærmest mulig vet om det skulle begynne å skje ting.

Jeg tenker at det kan være greit å ha noe man kan bære hunden på, liggeunderlag, jakke eller noe som man kan bruke som båre og få noen til å hjelpe seg. Evt gå rolig og kanskje sette på noe stramt ovenfor bittstedet, om det er på et av bena feks for å bremse at giften sprer seg.

Skrevet

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Man bør alltid dra til veterinæren! Ikke for kortison og motgift men for å få væskebehandling. Væskebehandling er viktig :-)

Jeg har stor hund... Jeg må koble hund og gå rolig til bilen. Hakke sjans å bære!

Skrevet

Jeg tenkte en del på det i fjor, når de sa det var så mye hoggorm overalt (jeg så iofs kun én på hele sommeren, og det lå påkjørt i et boligfelt her), og konkluderte med at eneste sjanse for oss er å lunte pent "hjemover". Vi er en del oppi berget/skogen, og med hundens 70 kg har jeg ikke sjanse på å få han med meg alene - gud forby han skulle snuble noe sted og brekke et bein..Heldigvis er han veldig rolig og avbalansert, så null problem å tusle stille og rolig med ham

Guest Klematis
Skrevet

Jeg bar lilleknerten mens jeg løp, og det var litt vanskelig å ikke få en viss panikk.

Heldigvis var han ikke bitt likevel. Små hunder ligger jo fort dårligere an enn store.

De fleste bitt er tørre. Ellers er vel poten og snuta steder det kan være ekstra skummelt å bli bitt.

Hvis lappefrøken blir bitt klarer jeg å bære henne foreløpig, etterhvert så får jeg bare prøve å få bært henne lengst mulig, og enten få tak i noen som kan hjelpe, eller prøve å gå rolig for at ikke gifta skal spre seg mer.

Jeg har det alltid i bakhodet, og er veldig obs, likevel kan det fort skje.

Skrevet

De har gått bort fra å anbefale kortison til huggormbitt.

Ja, det vet jeg. Men jeg går ut fra at veterinær kan bruke det som en del av behandlingen i alvorlige tilfeller (når det evt skulle være aktuelt er ikke jeg kvalifisert til å svare på, men det er mulig de har andre ting som virker på samme måten og i tillegg enda bedre når man først har kommet til veterinær). Håper ingen trodde jeg mente at det var vi eiere som skulle gi det...

Skrevet

Min hund på 40-43kg, har blitt bitt to ganger, en i forlabben og en i baklabben. Han viser ingen tegn til smerte når han får vondt, så begge bittene ble oversett til vi så hevelser. Han lagde ingen lyd, det var ikke blod noen steder og han viste heller ingen plager. Begge gangene var på 4 timers fjelltur... Mest sannsynlig på veien opp begge ganger.. Bittet første gangen var i forlabben og hevelsen kom ca 2 timer etter endt tur, og vi ringte vet med en gang. Vi fikk hoggormtabletter og beskjed om å følge med på ham de neste 24 timene, han var rundt 3 år da dette skjedde. Andre gangen skjedde i fjor sommer og bittet var i baklabben. Denne gangen fikk han en mye større hevelse og turen gikk til vet igjen. Vet kjørte en kortisonsprøyte rett i låret på han og ble god av denne i flere dager. Han fikk derimot en ettervirkning denne gangen og raste ned i vekt. Turen gikk igjen til vet og denne gangen fikk vi med oss en penicilin-kur hjem og en kombinasjon av kuren og mat fikk vi ham opp i vekt. Han har ingen plager i dag, men mtp den heftige reaksjonen han hadde sist er jeg skeptisk til om han tåler ett bitt til..

Skrevet

Kobler hunden, ringer etter hjelp og går rolig ned mot hjelp og drar til/venter på vet. Hunder dør fremdeles av huggormbitt, man aner ikke hvor mye gift den har fått i seg, så vet. er for meg en selvfølge.

  • Like 2
Skrevet

Trodde det var det verste jeg, fordi man risikerer at de hovner opp rundt luftveier?

.

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Skrevet

Det kommer selvfølgelig an på hvor vi er, men jeg hadde antakelig prøvd å bære henne så langt jeg klarer. Hun liker ikke at jeg bærer henne, men hun blir stiv fremfor å bli urolig.

Skrevet

Med fare for at jeg husker feil : jeg minnes å huske at jeg ble fortalt at ansikt/ snute er det "tryggeste " stedet hunder gjerne blir bitt av dyrlege i fjor.

Ben var visst mye verre.

Husker ikke helt hvorfor, men tipper @JeanetteH er inne på noe.

Jeg ble veldig lettet for tøtta mi blir sannsynligvis bitt i ansiktet hvis hun blir bitt.

Sikkert riktig, men følte det bare var litt ulogisk. Men er jo logisk som det ble sagt over her: At hvis de blir bitt i beinet, så er det ikke så mye "plass" å hovne opp på...

Skrevet

Væskebehanding, væskebehandling, væskebehandling - det er cluet ved hoggormbitt. Giften kan gi ettervirkninger på nyrer og lever, derfor er det viktig at systemet blir godt gjennomskyllet. Ellers er det veldig forskjellig hvordan hunder reagerer på bitt, noen viser ingen symptomer, noen dør

Skrevet

Tusen takk for alle svar :)

Krysser fingrene for at både hunden og meg holder oss fri for hoggorm-bitt, men kjekt å ha en plan om det skjer.

Har selv blitt bitt av hoggorm da jeg var liten, hele benet ble blått opp til hofta og jeg måtte bæres i flere uker (de hadde ikke krykker som var små nok på sykehuset jeg var) Etter det har jeg veldig respekt for hoggorm.

Skrevet

Er man langt til fjells/skogs så kan det være greit å ha en oversikt over korteste rute ned til bilvei også evt bli plukket opp av noen om det er et alternativ. For å spare både tid og krefter.

Skrevet

Jeg mener at snuteparti er trygt med tanke på blodbanene. I beina er det store pulsårer som går nesten direkte til hjertet. Giften transporteres derfor mye raskere til steder den ikke bør være.

Skrevet

Dette (og andre skader) er faktisk en av grunnene til at jeg vil holde meg til hunder på staffestørrelse og nedover :P På en telttur i forfjor sommer greide plutselig ikke M å gå på bakbeina sine, da var vi 1,5 times gåtur innover i Nordmarka. Jeg er sjeleglad for at han ikke var tyngre enn 15 kg, for jeg greide på et vis å bære han hele veien (20kg oppakning i sekk på ryggen gjorde det en smule tungt men :lol:). Tipper jeg hadde gjort det samme ved huggormbitt; slengt han over nakken. Er man to stk og hunden er for stor til at man kan bære den alene er det nok lettest å lage båre av en jakke el. og bære hunden på den mellom seg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...