Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kommer alltid til å ha Siberians, men jeg har ganske lyst til å ha en ekstra hund, en "maskott". Noen av rasene som fenger meg vet jeg nok om til at jeg ikke trenger noen videre input hvorvidt de kan være noe eller ikke. Andre raser kjenner jeg ikke så godt til, så tenkte jeg skulle lage en tråd her om de rasene jeg gjerne vil ha litt mer info om.

Raser jeg vurderer som maskotthund kan ikke være altfor krevende, jeg har ikke lyst på noen typisk pelsrase, men litt pelsarbeid går jo greit. Hunden vil bli stilt ut.

Jeg liker terriere, schnauzer og strihåret dachs. I tillegg har jeg lyst på en norsk buhund en gang. Og kanskje en schäfer (men de krever jo litt mye, og er ikke rette hunden å ha som maskott per i dag i alle fall).

Av terrierene så er det vel Parson eller Border som er mest relevant å "snuse på".

Samt at jeg er ganske nysgjerrig på Wetterhoun...

Noen som kan si litt om en, eller flere av disse tre rasene. Altså parson, border og/heller Wetterhoun (ja jeg vet Wetterhoun er en helt annen type hund enn terrierene, men vet ikke så veldig mye om rasen)

Skrevet

Ser du regner terrierne som mest interessante, men er du i Bøneshallen lørdag (husker ikke hvilken dag dere går) så kom gjerne og hils på småsnuserne om du vil bli litt bedre kjent med dem :)

Skrevet

Ser du regner terrierne som mest interessante, men er du i Bøneshallen lørdag (husker ikke hvilken dag dere går) så kom gjerne og hils på småsnuserne om du vil bli litt bedre kjent med dem :)

for meg er snusere terriere i tysk drakt :P

Jeg liker de veldig godt, det lille jeg har hatt med snuser rasene å gjøre. Riesen kjenner jeg til fra min barndom. Dvergene blir kanskje litt små (selv om de vel ikke er mindre enn Border) men mellom er jo en veldig fin størrelse. Men nå er dette egentlig tanker fra da jeg vurderte å bytte rase. Nå skal jeg jo ikke det lenger, og da kan jo hunden få lov til å være litt mindre ;) (Ved rasebytte tanker så var jo heller ikke Border og Parson på lista, da de også var litt små som hovedrase for meg)

Hilser gjerne på jentene dine uansett. Vi er der på lørdag :)

Skrevet

for meg er snusere terriere i tysk drakt :P

Jeg liker de veldig godt, det lille jeg har hatt med snuser rasene å gjøre. Riesen kjenner jeg til fra min barndom. Dvergene blir kanskje litt små (selv om de vel ikke er mindre enn Border) men mellom er jo en veldig fin størrelse. Men nå er dette egentlig tanker fra da jeg vurderte å bytte rase. Nå skal jeg jo ikke det lenger, og da kan jo hunden få lov til å være litt mindre ;) (Ved rasebytte tanker så var jo heller ikke Border og Parson på lista, da de også var litt små som hovedrase for meg)

Hilser gjerne på jentene dine uansett. Vi er der på lørdag :)

Jentene mine har jo vært mye med større hunder, vi var jevnlig på tur med tulip, Zugo og Oabba. De klarer seg naturlig nok ikke like godt som de store i djup snø, men ellers var vi gjerne på flere timers tur i marka sammen uten problem. Det er nok ingen forskjell på snuser, border eller parson der :)

Men kom og hils på, jeg er der med Audi og Silas og en haug andre snuservenner :)

Skrevet

Jeg kjenner etterhvert litt for mange bordere. Og etter noen år på parsontreff, har jeg sett en del av dem og...

Begge rasene har mye lyd, reaksjon, stress og hurra meg rundt... Man kan ikke forvente at de går med andre hunder. Der har jeg hakket bedre inntrykk av parson enn border. Sistnevnte er rimelig kranglete... De fleste er dog sosiale og hyggelige mot folk. Minus linjer av bordere spesielt...

Skrevet

Bordere er utrolig søte, og jeg kjenner flere greie individer som går helt fint med andre hunder. Men de jeg kjenner til brukes aktivt i lp/rally, og jeg tror nok både border og parson bør brukes til litt arbeid, ikke bare være "maskothund".

Skrevet

Så morsomt at du ser litt på wetterhoun! Jeg har ikke så veldig mye erfaringer med dem, men en veldig kjent og flink oppdretter av kooiker har (hatt? Litt usikker på om hun har noen akkurat nå) også wetterhoun. Hun har skrevet om rasen her http://www.cirtaps.com/Wetterhoun- og jeg hadde ikke vært redd for å tro på det hun skriver ?

Jeg vet ikke om det er så mange wetterhouner i Norge? I Sverige er det hvertfall.

Edit: de border terrierne jeg kjenner brukes aktivt i lp/agility og det virker som deres aktivitetsnivå fungerer best med mentaltrening.

  • Like 1
Skrevet

He he, ja jeg kjenner da aktive AG bordere også (ch til og med) som ikke tar fem øre for å fly på hva som helst :P

Rett skal være rett; enkelte er fortsatt slik rasen er ment til å være, og går med alt og alle. Gubben sine tidligere var slik, og også svogeren sin ene, som vi passet flere sommere, til jeg ikke orket å høre på fløyta den hadde i nesa lenger. Men dette var gode hihunder, som var rolige og avbalanserte når de ikke var på jobb. Det skal også sies at når svoger og kona nå vurderer ny hund, er ikke border med i vurderingen pga mentalitet og helse. De vurderer DS i steden...

Skrevet

Bare reklamerer for min favoritt terrier i denne tråden også :P

DSC_0126.jpg

DSC_0113.jpg

DSC_0103.jpg

DSC_0109.jpg

DSC_0138.jpg

DSC_0084.jpg

Litt lurvete i pelsen her, men se så søt, da :wub: Rene kosebamsen! Welsh terrier tror jeg kan være gode maskothunder!

  • Like 3
Skrevet

Jeg har også hørt dette om Bordere, at de flyr på hva som helst av hunder. Selv om jeg liker en terrier som virkelig er terrier, så vil jeg jo ikke ha en som overhodet ikke fungerer sammen med andre hunder og har fått et direkte dårlig gemytt, noe jeg synes det virker som en del terrier-raser sliter med.

Vil også presisere at med "maskotthund" så mener jeg ikke en hund som ikke skal brukes til noe. Er den stor nok/rask nok kan den mer enn gjerne få være med spannet på tur (løpe ved siden av f.eks., trenger ikke trekke). Jeg ønsker å bruke maskotten til litt andre ting enn Siberians, hva avhenger av rasen og individet. Litt sånn prøveklut til noen andre aktiviteter. Med dachs så vil jo spor og hiprøver være nærliggende, med terriere kanskje det samme + litt ag, lp, rally eller hva som måtte passe å prøve litt (har ingen konkurranse ambisjoner). Jeg vil ikke ha en "for rask" hund type malle, bc, acd, kelpie etc. Og jeg liker raser med litt meninger. Må gjerne passe som "gårdshund" da jeg bor på landet med stor tomt. For mye bjeffing settes ikke pris på, men litt lyd gjør meg ikke noe.

@Poter, jeg liker welshen veldig godt faktisk, både den, lakeland og ruhåret foxterrier er på lista over raser jeg er nysgjerrig på. Foxterrier jeg jeg litt skeptisk til da jeg syne de har avlet de for ekstremt lange i hodet. Men det virker ikke som welshen er like ekstrem her?

Jeg er litt vingle angående hva jeg faktisk vil ha, fordi jeg gjerne vil prøve så mange ulike raser. Men det blir nok maks en av gangen som ikke er Siberian :)

Må jo innrømme at jeg liker litt store/medium hunder, selv om jeg ser at litt mindre er hendig størrelsemessig. Jeg er derfor noe tvilende til om jeg kommer til å trives godt nok med noe som er under ca 40cm høyt.

Skrevet

@Poter, jeg liker welshen veldig godt faktisk, både den, lakeland og ruhåret foxterrier er på lista over raser jeg er nysgjerrig på. Foxterrier jeg jeg litt skeptisk til da jeg syne de har avlet de for ekstremt lange i hodet. Men det virker ikke som welshen er like ekstrem her?

Nei, jeg tror ikke de har problemer med det. Det virker som de er en jevn og homogen rase som har beholdt samme eksteriør i mange, mange år. Har også forstått det sånn at det er en frisk rase. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor ikke flere velger welsh`en. De er jo så himla søte, som kosebamser, med et trivelig gemytt og god helse. Når man først vurderer terriere, så synes jeg disse skiller seg ut :)

  • Like 2
Skrevet

Nei, jeg tror ikke de har problemer med det. Det virker som de er en jevn og homogen rase som har beholdt samme eksteriør i mange, mange år. Har også forstått det sånn at det er en frisk rase. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor ikke flere velger welsh`en. De er jo så himla søte, som kosebamser, med et trivelig gemytt og god helse. Når man først vurderer terriere, så synes jeg disse skiller seg ut :)

Skal definitivt se mer på rasen, og søte er de så absolutt. Jeg har også godt inntrykk fra det ene individet jeg har kjent i mitt liv. Veldig grei hund, og en av grunnene til at jeg fikk opp øynene for terriere i det hele tatt. De hadde en Airdale før Welshen, og den var dessverre ikke bare grei, selv om jeg generelt sett har et ganske godt inntrykk av den rasen også. Welshen de hadde ble også en gammel hund, og sånt liker jeg :)

Skrevet

Skal definitivt se mer på rasen, og søte er de så absolutt. Jeg har også godt inntrykk fra det ene individet jeg har kjent i mitt liv. Veldig grei hund, og en av grunnene til at jeg fikk opp øynene for terriere i det hele tatt. De hadde en Airdale før Welshen, og den var dessverre ikke bare grei, selv om jeg generelt sett har et ganske godt inntrykk av den rasen også. Welshen de hadde ble også en gammel hund, og sånt liker jeg :)

Ja, jeg også kjenner bare ett individ og de som eier ham hadde også hatt en airdale før. Har loppet henne for litt informasjon, da, men jeg skal ikke påstå at jeg kjenner rasen :) Håper de er så fine som jeg har inntrykk av at de er :)

Skrevet

Jeg vet ikke om det er så mange wetterhouner i Norge? I Sverige er det hvertfall.

Fant ingen aktive oppdrettere i hverken Norge eller Sverige.

Kjenner en på fb som har en, men hun bor i NL

@Poter, kjærestemannen likte Welshen veldig godt utseendemessig. Spesielt den søte "bamsen" du kjenner :)

Får lese litt mer om rasen.

  • Like 1
Skrevet

Fant ingen aktive oppdrettere i hverken Norge eller Sverige.

Kjenner en på fb som har en, men hun bor i NL

@Poter, kjærestemannen likte Welshen veldig godt utseendemessig. Spesielt den søte "bamsen" du kjenner :)

Får lese litt mer om rasen.

Den ene som var i Sverige hadde en tispe som hadde et kull, men tispa døde av sykdom for ikke så lenge siden, og jeg har ikke hørt noe om at hun har planer om å skaffe seg flere av rasen. Tror (men vet ikke) at en av valpene fra kullet bor i Sverige, så det er vel en av de få å hilse på om man ville det. Oppdretteren har forøverig relativt god peiling på rasen, selv om hun nå ikke har en selv (mitt inntrykk som en som ikke kjenner rasen). Tispa som bodde hos denne oppdretteren er den eneste jeg har møtt, og hun var en meget hyggelig hund, veldig "bomsete" (av typen du blir veltet over ende i koseiver, men vet ikke om det er representativt), men jeg vet ikke om de er spesielt enkle å trene osv.

Skrevet

Jeg har kun møtt ett individ av denne rasen, men den hunden satte preg på meg og var en utrolig stødig og stabil hund :-) En irsk terrier, sett på den?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg stemmer for Parson - herlig herlig rase med attitude. Ekstremt trenbar til terrier å være og atletiske nok til å henge med på det meste uten å drive med sånn avstikker greie "skal bare".

Skrevet

Har også sansen for parson, og vurderer/har vurdert en som maskothund. men har inntrykk av at en parson er mer arbeid enn 10-13 huskyer, så det har foreløpig blitt med tanken. De som kjenner rasen sier de trenger en "jobb", rasen er opprinnelig avlet som hi-hund og ikke alltid like lett ha gående løs. Jeg har ikke så mye tid til å drive med annet enn hundekjøring. kanksje litt blodspor, og utstilling. En del hundekjørere har parson da.

  • Like 1
Skrevet

Det harmonerer ikke helt med skissene dine @Snøfrost, men en finsk lapphund må da være den perfekte maskot? Rolige, trivelige, gøyale, og nydelige :)

Skrevet

Det harmonerer ikke helt med skissene dine @Snøfrost, men en finsk lapphund må da være den perfekte maskot? Rolige, trivelige, gøyale, og nydelige :)

Finsk lapphund er jo omtrent like stor som noen av de minste SH-tispene til Snøfrost :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Har også sansen for parson, og vurderer/har vurdert en som maskothund. men har inntrykk av at en parson er mer arbeid enn 10-13 huskyer, så det har foreløpig blitt med tanken. De som kjenner rasen sier de trenger en "jobb", rasen er opprinnelig avlet som hi-hund og ikke alltid like lett ha gående løs. Jeg har ikke så mye tid til å drive med annet enn hundekjøring. kanksje litt blodspor, og utstilling. En del hundekjørere har parson da.

Min Parson er den eneste hunden jeg har kunnet ha løs absolutt overalt - gikk nesten aldri i bånd, hun var bare så lett-trent at det var helt morsomt. Super med andre hunder (så lenge de ikke hoppet i henne), og bare grei på alle måter. Det tok et års tid før jeg begynte med oppdragelse - frem til da var hun som en virvelvind helt ute av kontroll *latter* - mer vill enn tam rett og slett - men hun lærte fort, og mistet aldri piffen og innsatsviljen selv om hun ble lydig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...