Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til selskapshunder


Amanda
 Share

Recommended Posts

En jeg kjenner ønsker seg en selvskapshund som er rolig gemytt, bjeffer lite, kosete, selvskapshund, og en venn. Gjerne en som trenger minst mulig tur. Hun kommer selvfølgelig til å gå tur men tror det er bedre med en som ikke krever kjempelange turer. Hun er litt dårlig til bens og da er det kjekt med en liten hund. Jeg kommer til å ta med hunden på lengre turer sammen med hundene mine inni mellom. Hun bor også sammen med mannen sin som også kan ta lengre turer en gang inni mellom. Hun har sett på Bichon Havanis, Bolongnese, cavalier king charls spaniel, tibetansk spaniel, coton de tulear, Lhasa apso, Malteser, shih tzu, Bolonka. Hvem av disse rasene passer best tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Cavalier er kanskje ikke så representativ, men hun er et gnagsår uten like hvis hun ikke aktiviseres nok (særlig mentalt). Så det kan være greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen uansett hvilken rase man velger. Av selskapsrasene vil jeg nok tro Cavalieren er en av de man kan risikere krever litt, ettersom det tross alt ligger en jakthund i bunn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente til en Bichon frise en gang i verden som var selskapshund, vi barna i nabolaget lånte den stadig vekk å gikk tur med den. Ikke den kjekkeste hunden, den var nemlig rimelig kjedelig sammenlignet med BC mixen vi gikk mest på tur med, BC saken kunne jo mange kjekke triks. Men han var helt ok å tusle rundt med, svjv var han selskap til et gammelt ektepar resten av tiden. Så dem i hvert fall aldri på tur med hunden, kun tusling i hagen når de hang opp klær el.

Kanskje noe å kikke på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med det du skisserer der ser jeg for meg at hunden kommer til å bli overvektig og dvask før den har fylt året. Sorry. Med mindre "lang tur en gang i mellom" betyr flere ganger i uken. Men regner med at det ikke gjør det.

Ikke for å være frekk, men kanskje hun heller burde få en katt?

En rasekatt av det rolige, kosete slaget?

Hun sier jo at hun kommer til å gå tur, men bare er litt dårlig til bens? Jeg ser for meg at det da utgår timer med skogstur og tur på glatte veier, men likevel daglige turer i nabolaget? Min mor er også litt dårlig til bens/pysete på glatt føre, men Odin fikk ta turene han trengte da han var der i vinter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempebra at folk tenker litt "worst case scenario" når de vurderer å få hund. Har man utfordringer med helsen som gjør det kan gå litt opp og ned i perioder, eller at det er ganske sannsynlig at man vil bli skrøpeligere i løpet av hundens levetid, så er det lurt å velge en rase som trenger lite fysisk.

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan bichon havanais er, men vår bichon frisé er ikke kul å ha i hus om vi har en rolig periode :huh: Snart 12 år, men trenger fremdeles minst 1 time ordentlig tur om dagen for å være fornøyd. Uten det er han pipete og masete. Utrolig dårlig på å underholde seg selv også, så da gjør han heller ingenting og blir bare rastløs og slitsom. Han er langt mer slitsom en spisshundene mine faktisk. Tispa er 5 år og valpen 7 mnd, men de takler bedre rolige dager. Alle 3 setter pris på skikkelige turer, men det er nok lundisen vår som krever det minst. Hun er like glad uansett, så lenge hun får være der vi er.

Ikke dermed sagt at jeg anbefaler lundehund altså. Det er spreke hunder, med sinnsykt pågangsmot og de er proppa med energi. Og ikke minst fortjener de å få bruke kroppen sin. Jeg bare føler at veldig mange tror selskapshunder er sofaputer som ikke trenger særlig aktivitet, men alle selskapshundene jeg har vært borti har vært rake motsetningen.

Bare noe å tenke på, så man ikke ender opp med pipe/bjeffemonster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De cavalierene jeg kjenner er ganske aktive, så det er en rase jeg ville fjernet fra listen :)

Minerfaring er at ganske mange av selskapshundene har lav terskel for lyd dersom de ikke får ut litt energi, jeg hadde nok vurdert en voksen, rolig omplasseringshund, uten å peke seg ut en konkret rase i forkant.

Lykke til :)

Edit: synes forøvrig at både tibetansk spaniel og bichon frisé er gode forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en papilllon og synes forsåvidt den passer kriteriene dine. Har man humor kommer man langt med en slik, tenker jeg. For først og fremst har hun et behov for å leke. Hun leker på egenhånd med dyrehagen (som vi kaller det) sin opptil en time om dagen. Av turer er hun med på alt. Lange, korte eller ingen i det hele tatt. Hun krever ingen ting, men er med på alt.

Til sammenlikning har jeg en annen rase der hunden MÅ gå tur for ikke å bli tullete. De er veldig ulike sånn. Jeg synes ikke mindre tur betyr dårlig hundehold. Det er så mye annet sol betyr noe også. Selskapshunder må få være nettopp selskap fremfor noe.

Så lenge hunden blir aktivisert og får masse oppmerksomhet tror ikke jeg skrekkscenarioet skissert ovenfor kommer til å bli realitet. Hunder MÅ være ute. Men en snusetur er også veldig bra. Da kan eier være ute mens hunden surrer litt rundt og lukter på omgivelsene. Man trenger ikke gå langt, men man kan være ute lenge likevel.

I den fasen jeg er i i livet nå hadde jeg aldri kunnet ha en ung hund i hus som krevde en times tur hver dag. Derfor ble det papillon. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig litt fascinert av dette med mosjonskrav og hund. På forum så blir det så svart og hvitt, og man banner i kirka dersom hunden ikke får minimum 1 times sammenhengende tur hver dag, uansett rase eller omstendigheter.

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

My point exactly..

En ting er hva man synes en hund burde få som et minimum. En annen ting er hva en hund trives med som et minimum. Jeg synes også alle hunder bør få mosjon og bør få være masse ute. Men det betyr ikke at jeg ikke tror mindre aktive folk kan gi riktig hund et innholdsrikt og godt liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

For hunder jeg ikke kjenner veldig godt, kan jeg ikke si noe om den faktiske livskvaliteten til hunden. Utover at de tilsynelatende har det fint.For enkelte jeg kjenner mer inngående, kan jeg trygt si at bikkja har et svært godt liv :) Det er ikke alle hunder som har samme aktivitetsbehov, og ja, uten å ha hatt noen form for stess eller destruktiv periode. (enkelte av mine hadde spist opp hele huset ved tilsvarende hundehold, men det ER forskjeller i hva hundene er skapt for ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går lite tur med papillonen min, jeg. I går fikk hun bare tissetur. I dag ble det to timer i marka. I morgen kan det hende det blir en halvtime. Hvem vet?! Og sjokkerende nok, basert på hva folk skriver her, er bikkja vanvittig glad og blid. Aldri vært borte i en så glad hund før jeg faktisk. Rart det der...

Lurer på når hunder ble så aktivitetskrevende at vanlige folk faktisk ikke kan ha hund uten at grenser til dyreplageri.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp av rasen bichon havanais. Han er snart 7mnd nå, og har hittil vært en drøm å ha i hus. Bjeffer så og si aldri, har aldri ødelagt noe, elsker alle mennesker han ser. Inne tusler han litt rundt, leker litt med lekene sine, tygger på tyggebein eller sover. Aldri noe mas eller piping om at noe skal skje.

Som andre har nevnt så er det jo stor forskjell fra hund til hund. Det kan jo hende vi bare har vært ekstra heldige, men jeg har inntrykket av at dersom havanaisen får brukt hodet og får litt tur så er de fleste ganske harmoniske :)

Akkurat som å høre mammaen sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med KRAV til aktivitet varierer både fra rase til rase og fra individ til individ. Huskiene jeg hadde var verdens enkleste hunder - de tok det de fikk og var kjempefornøyde ansett. Eneten vi var ute 4 timer eller 30 minutter, så forble de like rolige innendørs. De kveila seg sammen og tok livet med stoisk ro. Og om jeg var syk og det gikk 1 eller 2 uker (og en gang 2 mnd pga ryggproblemer), så gikk det like fint okke som. Fulgehundene har KREVD mye mer - de har gått på veggen om det har gått mer enn 3 - 4 dager uten skikkelige mosjonsøkter. Og frk springer nå er den mest krevende jeg har hatt noen gang - hun MÅ brukes aktivt hver dag for å ikke gå bananas.
Men det tror jeg varierer veldig mellom individene - for jeg har hørt om andre springere som er rimelig sedate av natur.
Dachsen er sofapotet...hun blir med ut om vi skal ut hele gjengen. Men syns sofaen er det beste stedet i verden. Colliene krevde lite, den første jeg hadde var med på det jeg fant på fordi hun var veldig opptatt av å gjøre meg til lags, den siste var mye mer sedat av natur. Sedate dager var overhodet ikke noe problem for noen av dem. Samojeden var sedat - nekta et liv med tempo. Labradoren min likte tur og aktivitet, men hadde ingen problemer med rolige dager og ev rolige perioder.

Så at alle hunder KREVER mye aktivitet er bare tull. Mange er lykkelige med et rolig liv - det passer dem tydelig best. Noen pga rase, andre pga personlighet. Og de fleste evner å tilpasse seg eier når det kommer til lavere aktivitetesnivå enn det ideelle for den hunden. Det er vanskeligere - er min erfaring - å dra en sedat hund OPP i aktivitetsnivå når hunden selv ikke er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...