Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kan utstillere om hund tro?


Avani
 Share

Recommended Posts

Hvis man ser Norge under ett? Nope. Skulle det vært sånn kan vi bare legge ned nyhetene i avisformat, videoformat etc - for journalister uttaler seg daglig om ting de overhodet ikke har peiling på :) Men med det sagt, så mener du at jeg, Stine, Heliantus m.flere ikke har en gang et minimum av kunnskap om utstillingsmiljøet? Tør jeg spørre på hvilket grunnlag du kan avgjøre det?

Med utgangspunkt i trådens opprinnelse så ble den laget av en person som har vært på to utstillinger og sett klipp på youtube. Det kvalifiserer ikke til et minimum av kunnskap hos meg i alle fall. Med noen få unntak så har vel dere som har vært mest bastante og kritiske her liten erfaring med utstilling. Litt ironisk da at du klager på hvor lite folk kan som ytrer seg om luftfart :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet ikke hvor mange av dere som har gått inn i store gruppe/BIS-finaler her, men tro meg - det kan være svært så nytt og merkelig for selv en garvet utstillingshund. På Lillestrøm ble vi ledet over no

Jeg blir provosert av folk som ikke evner å ta hensyn til dyra sine. At dommer og utstiller pusher denne bikkja så til de grader når den tydelig er redd er veldig ugreit! At bikkjer skal klare det er

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg no

Guest vivere

Hvis man ser Norge under ett? Nope. Skulle det vært sånn kan vi bare legge ned nyhetene i avisformat, videoformat etc - for journalister uttaler seg daglig om ting de overhodet ikke har peiling på :) Men med det sagt, så mener du at jeg, Stine, Heliantus m.flere ikke har en gang et minimum av kunnskap om utstillingsmiljøet? Tør jeg spørre på hvilket grunnlag du kan avgjøre det?

Journalister behøver egentlig ikke å ha peiling dersom de formidler det de skal på en korrekt måte. Å være formidler er journalistens primære oppgave. Så har man selvfølgelig de som har et fagområde som spesiale og som man bør forvente mer av. Om jeg skulle bedømme enkelte av sonens deltakere ut fra det de skriver ville jeg ment at kunnskapen om utstillinger, IPO etc er betydelig fraværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med utgangspunkt i trådens opprinnelse så ble den laget av en person som har vært på to utstillinger og sett klipp på youtube. Det kvalifiserer ikke til et minimum av kunnskap hos meg i alle fall. Med noen få unntak så har vel dere som har vært mest bastante og kritiske her liten erfaring med utstilling. Litt ironisk da at du klager på hvor lite folk kan som ytrer seg om luftfart :)

Da spør jeg deg:

På hvilken måte kan luftfart (en transportmetode) og hundeutstilling (en skjønnhetskonkurranse) sammenliknes hva gjelder krav til kunnskap (hvor den ene baseres på fysikkens lover og regler, markedsøkonomiske aspekter, strenge juridiske reglementer og EU/amerikansk-luftfartslovning samt streng sikkerhetsklarering, mens den andre baseres på kvasiutdannede "dommere" med personlig smak og behag hva angår hvor "showete" en hund er for å få BIS og hundeeierenes krav til evne å betale en påmelding og style en hund og følge simple instrukser for hvordan å gå fram)?

Og hva er kravet for å ikke stille i din kategori "liten erfaring med utstilling"? Hva skal man gjøre for å få "nok" erfaring?

EDIT: Og skal ikke krav til kunnskap om hunders ve og vel være relevant, så lenge det er snakk om en aktivitet som innebærer hunder? Eller er det helt underordnet hva hunden synes om situasjonen eieren putter de opp i? Det er jo kjernen i dette, man virker å drite lodrett vertikalt i hva hunden synes å mene om dette hundeeier synes er stor stas. Attpåtil for noe så unødvendig som en hundeutstilling hvor man har gått fra kvalitetsbedømmingen til "konkurransebedømmingen" som utelukkende er for at eier skal få fancy titler med seg hjem, har ingen naturvitenskaplig motivasjon what-so-ever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, hvordan er erfaring rundt utstilling relevant? Man trenger ikke delta på 15 utstillinger i året for å få et overblikk, inntrykk eller gjøre sin oppfatning rundt dette emnet.

Ser vi ikke alle at dette er en redd hund? Leser utstilleren språket til hunden? Er vedkomne representabel for andre utstillere ved å presse hunden gjennom fremvisningen (noe som flere i denne tråden har gitt uttrykk for at de selv gjør)? Kunne, og skulle, dette vørt håndtert annerledes? Ignorerer den gjengse utstiller hundens språk i ringen?

Ja, det blir for dumt å så alle over samme kam, selvfølgelig blir det dét.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, hvordan er erfaring rundt utstilling relevant? Man trenger ikke delta på 15 utstillinger i året for å få et overblikk, inntrykk eller gjøre sin oppfatning rundt dette emnet.

Ser vi ikke alle at dette er en redd hund? Leser utstilleren språket til hunden? Er vedkomne representabel for andre utstillere ved å presse hunden gjennom fremvisningen (noe som flere i denne tråden har gitt uttrykk for at de selv gjør)? Kunne, og skulle, dette vørt håndtert annerledes? Ignorerer den gjengse utstiller hundens språk i ringen?

Exactly.... (hvilket er hvorfor jeg nevnte dette med at man bruker mer tid på å "ta seg nær" og gå i forsvarsposisjon for utstilling, framfor å diskutere en potensiell uvane i utstillingsmiljøet, som tråden trossalt handler om...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og hva er kravet for å ikke stille i din kategori "liten erfaring med utstilling"? Hva skal man gjøre for å få "nok" erfaring?

Delta selv? Alternativt være tilstede som tilskuer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at jeg har blitt misforstått kraftig. At jeg nevnte ett navn i ett innlegg lenger opp var for å belyse at jeg ikke blir overbevist om at den hunden egentlig er en trygg hund fordi eier påstår det. Det motsatte var tydelig, og det allerede fra den trådte sitt første skritt inn i gruppefinalen. Navnet jeg kom med var kun fordi alle her inne vet hvem det er. Men ser nå at dere trodde jeg sammenlignet hendlesene, DET er sterkt overdrevet.
Jeg mener fortsatt at jeg ikke trenger å kunne mye om utstilling for å se hvor utilpass den hunden var, til og med kommentatorene snakket om det. De andre hundene var ikke i nærheten av å være så preget av omgivelsene. Cattledogen hadde antydning under håndtering men ristet det av seg umiddelbart etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da spør jeg deg:

På hvilken måte kan luftfart (en transportmetode) og hundeutstilling (en skjønnhetskonkurranse) sammenliknes hva gjelder krav til kunnskap (hvor den ene baseres på fysikkens lover og regler, markedsøkonomiske aspekter, strenge juridiske reglementer og EU/amerikansk-luftfartslovning samt streng sikkerhetsklarering, mens den andre baseres på kvasiutdannede "dommere" med personlig smak og behag hva angår hvor "showete" en hund er for å få BIS og hundeeierenes krav til evne å betale en påmelding og style en hund og følge simple instrukser for hvordan å gå fram)?

Og hva er kravet for å ikke stille i din kategori "liten erfaring med utstilling"? Hva skal man gjøre for å få "nok" erfaring?

EDIT: Og skal ikke krav til kunnskap om hunders ve og vel være relevant, så lenge det er snakk om en aktivitet som innebærer hunder? Eller er det helt underordnet hva hunden synes om situasjonen eieren putter de opp i? Det er jo kjernen i dette, man virker å drite lodrett vertikalt i hva hunden synes å mene om dette hundeeier synes er stor stas.

Okei, så man skal ha fagkunnskap for å mene noe omkring noe, men ikke om noe annet? Hvem skal være dommer for når man skal ha kunnskap og ikke da?

Om man har vært på en håndfull utstillinger så observerer man generelt svært lite av alt som skjer på utstillinger generelt, og har dermed liten kunnskap om utstillere generelt vet, kan og gjør. Og det var trådens tema, ikke sant? Hvor mye kan utstillere om hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så man skal ha fagkunnskap for å mene noe omkring noe, men ikke om noe annet? Hvem skal være dommer for når man skal ha kunnskap og ikke da?

Om man har vært på en håndfull utstillinger så observerer man generelt svært lite av alt som skjer på utstillinger generelt, og har dermed liten kunnskap om utstillere generelt vet, kan og gjør. Og det var trådens tema, ikke sant? Hvor mye kan utstillere om hund?

Luftfart er hakket mer kunnskapskrevende enn en hundeutstilling (hakket er en underdrivelse, i grunn....), det håper jeg da for alles skyld man skjønner. Hva er det som er krevende å forstå med hundeutstilling? Dommerens personlige smak og behag? Strukturen? Hunders anatomi? Grunnleggende empatisk evne om hvordan man bør behandle levende dyr? Dyrevernsloven?

Og skal man være så pedantisk og kverulerende at man ikke klarer å frigjøre seg fra trådens tittel skrevet av noen som kanskje ikke er kjempegod å ordlegge seg eller skrive korrekt norsk, så... ja... Says more about that person than anything. Trådens mål og mening har vært forklart og beskrevet av mange, men det surrer seg stadig vekk tilbake til enkeltes 101% bokstavelige tolkning. Hadde vært fint om man dro seg vekk fra den sårede "jeg føler meg truffet av trådens tittel" holdninga og heller fokuserer på hvorvidt det finnes tendenser i utstillingsmiljøet til å overse hundens kommunikasjon når den føler ubehag, redsel, panikk eller annet. Og hva er i såfall årsaken til at man overser hundens kommunikasjon; er det manglende kunnskap eller manglende vilje til å se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg ser at jeg har blitt misforstått kraftig. At jeg nevnte ett navn i ett innlegg lenger opp var for å belyse at jeg ikke blir overbevist om at den hunden egentlig er en trygg hund fordi eier påstår det. Det motsatte var tydelig, og det allerede fra den trådte sitt første skritt inn i gruppefinalen. Navnet jeg kom med var kun fordi alle her inne vet hvem det er. Men ser nå at dere trodde jeg sammenlignet hendlesene, DET er sterkt overdrevet.

Jeg mener fortsatt at jeg ikke trenger å kunne mye om utstilling for å se hvor utilpass den hunden var, til og med kommentatorene snakket om det. De andre hundene var ikke i nærheten av å være så preget av omgivelsene. Cattledogen hadde antydning under håndtering men ristet det av seg umiddelbart etterpå.

Mulig at du føler deg kraftig misforstått, men utgangspunktet ditt var vel en generalisering av de som bruker penger og tid på utstillinger. Det kan vel ikke misforstås?

Selv om jeg har tre av landets største utstillingsarenaer ikke mange kjøreminuttene unna er jeg langt fra noen fast gjest på utstillinger. Noen har det blitt opp gjennom årene men jeg skal ikke påberope meg noen som helst kunnskap om detaljene rundt en utstilling. En ting har jeg likevel merket meg: de som stiller hunder er i allle aldersklasser, fra de ganske små juniorene til eldre damer og herrer. Følgelig er kunnskapsnivået svært varierende i f t bredden av årsklasser. Man kan - etter min mening ikke stille spørsmålet om hvor mye utstillere kan om hund. I det tilfellet du viser til handler det om to personer: dommeren og handleren av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luftfart er hakket mer kunnskapskrevende enn en hundeutstilling (hakket er en underdrivelse, i grunn....), det håper jeg da for alles skyld man skjønner. Hva er det som er krevende å forstå med hundeutstilling? Dommerens personlige smak og behag? Strukturen? Hunders anatomi? Grunnleggende empatisk evne om hvordan man bør behandle levende dyr? Dyrevernsloven?

Og skal man være så pedantisk og kverulerende at man ikke klarer å frigjøre seg fra trådens tittel skrevet av noen som kanskje ikke er kjempegod å ordlegge seg eller skrive korrekt norsk, så... ja... Says more about that person than anything. Trådens mål og mening har vært forklart og beskrevet av mange, men det surrer seg stadig vekk tilbake til enkeltes 101% bokstavelige tolkning. Hadde vært fint om man dro seg vekk fra den sårede "jeg føler meg truffet av trådens tittel" holdninga og heller fokuserer på hvorvidt det finnes tendenser i utstillingsmiljøet til å overse hundens kommunikasjon når den føler ubehag, redsel, panikk eller annet. Og hva er i såfall årsaken til at man overser hundens kommunikasjon; er det manglende kunnskap eller manglende vilje til å se det.

Jeg har på ingen måte underminert at luftfart er et komplekst felt jeg :)

Om hvordan man formulerer seg påvirker hvordan diskusjonen blir oppfattet så er det jo et problem, siden man da ikke diskuterer samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det har kokt ned til feil bøyning av ordet?

Feil bøyning av ordet?

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

Men altså...det du sier @2ne er at sånt må man overse fordi hunden skal takle det, selv om den ikke gjør det? Og du som utstiller overser hundens signaler??

Men når de ikke takler det, hva skjer da? Blir slike hunder avlet på? Fordi de er pene? Og hvor bryr dere om språket til hunden?

Jeg spør igjen, hvor mye kan utstillere eller dommere om hundespråket?

Og da har jeg ikke engang tatt med sitatet der du drar Aud Stokman inn i saken, uvisst av hvilken grunn. Det er vel ingen tvil om at du ikke har spesielt høye tanker om folk som går inn i en utstillingsring, basert på et videoklipp og to ganger som tilskuer, var det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg kan ikke uttale meg om luftfart, fordi jeg ikke har hverken utdanning eller egenstudier på feltet (selv om jeg har vært passasjer en god del i mitt liv)?
Mens en som har så vidt vært innom en utstilling er likestilt med en som er utdannet som utstillingsdommer?

Nå er riktignok ikke jeg noen dommer, men jeg har snust på utdanningen og vet hva som kreves i Norge.

Skal jeg kanskje himle med øya og bli oppgitt hver gang noen lirer av seg idéer om avl, oppdrett og genetikk fordi jeg kanskje kan litt mer enn den gjengse hundeeier og oppdretter (siden jeg faktisk har utdanning innen biologi med genetikk)?

Jeg kan forstå at man får et negativt syn på utstillinger og utstillere når man ikke har peil, for det er jo bare det negative som hele tiden dras frem. Men virkeligheten er da heldigvis bedre enn hva "anti utstillingfolket" skriker så høyt om.

Det er MANGE som har utstilling som hobby, mange som har en trivelig dag med hunden på utstilling, mange som vinner og taper med samme sinn, mange glade hunder. Mange hunder som blir handlet bra av gode handlere, mange hunder som bilr handlet fint og helt på hundens premisser av nybegynnere. Mange dommere er svært hyggelige mot både hunder og handlere (både de med og uten erfaring), mange dommere som slår ned på drittmentalitet i ringen. De pleier å gi nervøse hunder en sjanse, men sjelden har jeg sett de ende opp som noen BIR. Glefsere blir stort sett KIP'et, og mildere utslag satt ned i premiering.

Ja, det finnes noen eksempler som med mallen på Crufts, men dette er da langt ifra normalen!

Heldigvis.

Jeg kan ikke helt forstå dette enorme fokuset på denne mallen, for det første var den ikke den eneste hunden som var nervøs i ringen. For det andre så var det langt flere glade hunder å se.

Dette er også bilde fra utstilling hvor både eier/handler og hund er glade, et langt vanligere syn enn nervøse glefsende bikkjer.

11021131_858090037582237_556381889252864

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Luftfart er hakket mer kunnskapskrevende enn en hundeutstilling (hakket er en underdrivelse, i grunn....), det håper jeg da for alles skyld man skjønner. Hva er det som er krevende å forstå med hundeutstilling? Dommerens personlige smak og behag? Strukturen? Hunders anatomi? Grunnleggende empatisk evne om hvordan man bør behandle levende dyr? Dyrevernsloven?

Forskjellen mellom fly og hunder @Kangerlussuaq kan vel summeres slik: Dødt materiale vs levende individer. Jeg tror det er vesentlig enklere å lese og forstå en manual enn å forstå levende individer - sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det totalt irrelevant om dette er utstilling...

Det kunne skjedd hvor som helst.

Jef synes ikke det er riktig håndtering av en hund uansett.

Og nei, jeg veit ikke om jeg hadde gjort det riktige i den samme situasjonen. Jeg har full forståelse av at man kan miste hodet i en sånn setting.

Men det betyr fortsatt ikke at det er ok. Jeg vet at jeg hadde vært lite stolt av meg selv hadde jeg håndtert det slik.

Dette er en sånn typisk ting som kan forklares, men ikke forsvares i mitt hode.

En annen ting som er typisk er at diskusjonen etterhvert ender på kverulering av ordbruk etc i en sonendiskusjon..

Vi klarer alle å lese og forstå hva som er det grunnleggende poenget i hva som blir forsøkt formidlet .

Sånt gidder jeg ikke engasjere meg i.

Livet er for kort..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Med utgangspunkt i trådens opprinnelse så ble den laget av en person som har vært på to utstillinger og sett klipp på youtube. Det kvalifiserer ikke til et minimum av kunnskap hos meg i alle fall. Med noen få unntak så har vel dere som har vært mest bastante og kritiske her liten erfaring med utstilling. Litt ironisk da at du klager på hvor lite folk kan som ytrer seg om luftfart :)

Hvor mange ganger må et menneske repertere et ritual som er over på 160 sekunder, kanskje ganger 3-4? De fleste er faktisk ikke så trange i nøtta. Det er en grunn til at man ikke gidder, det blir bare for dumt. Det er ikke for hundene dere gjør det, men for dere selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi snakker Crufts, vi snakker England - vi snakker flere hundretusen som tilskuere (på plassen og streaming) - og regler som sier at BIR vinner faktisk MÅ gå i gruppa med mindre den unntas av veterinær. Det er liksom ikke bare å stå på kanten å si "nææhh... hunden min er så redd den at den må få slippe å gå i gruppa" - Det er lett for dere å være tøffe her, men jeg tipper at hadde dere vært der og blitt BIR med det adrenalinrushet det medfører på en så stor utstilling - så tipper jeg at det ikke hadde vært så lett å si det.
Det er lett å si det når man sitter her, det er også lett å si at "utstilling er bare såååååå feil og utstillere er bare såååååå dumme" - jeg er villig til å vedde ganske mye på at dersom dere kun hadde vært på EN utstilling - f.eks. Crufts og blitt BIR - så hadde samtlige her presset bikkjene sine pittelitt mer enn det som er greit. Det skjer noe med mennesker i sånne settinger.

Jeg veit at det nå kommer massive protester - men helt ærlig, jeg tror det må oppleves før man sier bastant at DET ville man ikke gjort.

Det var flere hunder som var ukomfortable der - blant annet malamuten som alle synes var så fin - den hadde nesten dilerium i ringen, den likte seg ikke i det hele tatt, kasta seg vekk - dog uten å droppe halen, men den vurderte nok andre tiltak og man ser handleren forsøker å plassere seg strategisk.
I tillegg var det i år veldig mange UNGE hunder som ble BIR, og det er klart - etter å ha sitti i en "bench" hele dagen - hvor publikum kan gå forbi, stikke fingra borti osv. så er hunder slitne, det er en påkjenning å være på et sånt show. Man behøver ikke å være vrak for å bli påkjent liksom.

Når det gjelder mallen, vel - den er jo ikke i vater mentalt - og var antagelig ikke det i raseringen heller (ut ifra hva jeg har lest) - så at den skaper seg også i gruppefinalen må man jo bare regne med. Og problemet er neppe at handleren ikke vet at bikkja er crap - problemet er at de synes bikkja er super mentalt - det er liksom akseptert at de er sånn. Trist javisst - men sånn er det jo med belgere, groenendaelen som heller ikke fremstod som noen stjerne mentalt blir jo rundt om beskrevet som en superhund - jeg har bare lært å innse at jeg ikke tar "bra mentalt" for god fisk fra noen innen belgermiljøet - eller jo, det er en håndfull mennesker jeg tror på - men jeg har lært at min definisjon av bra mentalt stemmer svært dårlig overens med svært mange andres definisjon.
Laeken - et strålende eksempel på hvordan en belger skal være - rolig og selvsikker skal gjenspeiles ved bedømmelse - og DET var den til gangs.
Led Mallen overlast - tja..... ubehagelig der og da - helt klart, men kanskje lærer den litt til neste gang - det er ekkelt, men jeg dør ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger må et menneske repertere et ritual som er over på 160 sekunder, kanskje ganger 3-4? De fleste er faktisk ikke så trange i nøtta. Det er en grunn til at man ikke gidder, det blir bare for dumt. Det er ikke for hundene dere gjør det, men for dere selv.

Så med det grunnlaget du skisserer her så kan man uttale seg om alt som har med utstilling og gjøre og folk som driver med utstilling som en homogen gruppe? Da er vi uenige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvor mange ganger må et menneske repertere et ritual som er over på 160 sekunder, kanskje ganger 3-4? De fleste er faktisk ikke så trange i nøtta. Det er en grunn til at man ikke gidder, det blir bare for dumt. Det er ikke for hundene dere gjør det, men for dere selv.

Jeg kjenner folk som trener hunder så lenge hunden er aktiv og langt utover den aktive perioden. Om ikke hver dag så flere ganger i uka. Terper på de samme momentene om igjen og om igjen. Og som ikke det er nok må de regelmessig avlegge nye prøver for at hundene skal sertifiseres for en ny periode. Det er ikke slik at om hunden "kan" så har den lært for allltid, trening må generaliseres og vedlikeholdes. Det er sjelden at forholdene er de samme. Nye omgivelser, nye folk og nye hunder å forholde seg til. Men så oppstår det episoder hvor hunder (og folk) "freaker ut". Er hunden dårlig trent, har generaliseringen vært for dårlig eller er det andre forhold som gjør at en stødig hund eller ekvipasje feiler? Hunden har gjort samme handling "tusen ganger tidligere" men akkurat denne gangen "gikk det åt skogen".

Du har i uttallige poster skrevet at du ønsker hunder som "det freser av". Dersom slike hunder ikke blir trent og treningen ikke generaliseres og vedlikeholdes er sjansen stor for at slike "potente" hunder kan bli svært uartige.

Hundehold handler om samarbeid mellom hund og eier: For å få en god hund uansett type sport og aktivitet kreves trening og mer trening, repetisjon og mer repetisjon, generalisering og mer generalisering. Hundesport handler lite om å "sole seg i glansen" men å utfordre hunden og seg selv. De få utstillingsmennesker jeg kjenner trener hund ofte, gjerne flere ganger i uka på bane men like ofte i naturen for "showhunder" skal også utfordres, trenes, stimuleres og det skal skapes trygghet i forholdet mellom hund og eier.

Red: lagt til to ord med annen farge.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er typisk er at diskusjonen etterhvert ender på kverulering av ordbruk etc i en sonendiskusjon..

Vi klarer alle å lese og forstå hva som er det grunnleggende poenget i hva som blir forsøkt formidlet .

Det "ender ikke opp" med en "kverulering" av ordbruken, jeg har spurt om det fra begynnelsen av jeg, om man virkelig tror man mister all kunnskap og vett så fort man entrer en utstillingsring. Som Line, jeg og flere har vært inne på, utstillere er ikke en homogen gruppe. Å dømme utstillere som gruppe ut fra hva en eller to utstillere gjør, det burde være åpenbart at det er feil, ikke sant? Men fremfor å si at man kanskje er litt fordomsfull, så unnskylder man seg med at det er dårlig formulert eller en skrivefeil, og når jeg påpeker at det i så fall har vært over flere innlegg, så dras kortet du drar her. Da er det kverulering.

Diskusjonen kunne ha vært lagt opp helt annerledes om man virkelig var interessert i å diskutere hvorvidt mallen ble riktig behandlet eller ikke. Man kunne f.eks spurt "når er det riktig å trekke en hund fra bedømming?". Da går man ikke ut fra at utstillere er en gjeng med idioter som ikke kan lese hund. Så ja, vi klarer alle å lese og forstå hva som er det grunnleggende poenget i hva som blir forsøkt formidlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...