Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kan utstillere om hund tro?


Avani
 Share

Recommended Posts

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet ikke hvor mange av dere som har gått inn i store gruppe/BIS-finaler her, men tro meg - det kan være svært så nytt og merkelig for selv en garvet utstillingshund. På Lillestrøm ble vi ledet over no

Jeg blir provosert av folk som ikke evner å ta hensyn til dyra sine. At dommer og utstiller pusher denne bikkja så til de grader når den tydelig er redd er veldig ugreit! At bikkjer skal klare det er

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg no

Jeg tror vi alle så at mallen ikke var spesielt glad for å være i den situasjonen. Jeg er ganske sikker på at både dommer og handler fikk det med seg og. Jeg skulle dog ønske at man fokuserte på at det ikke er greit at BIKKJA oppfører seg sånn, fremfor å antyde at folk oppfører seg galt og ikke har peiling på hund. Det der burde en hund tåle. Særlig en hund som egentlig skal være brukshund.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi alle så at mallen ikke var spesielt glad for å være i den situasjonen. Jeg er ganske sikker på at både dommer og handler fikk det med seg og. Jeg skulle dog ønske at man fokuserte på at det ikke er greit at BIKKJA oppfører seg sånn, fremfor å antyde at folk oppfører seg galt og ikke har peiling på hund. Det der burde en hund tåle. Særlig en hund som egentlig skal være brukshund.

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg noen av dem så er det jo litt på sin plass og spørre om hvor mye de faktisk kan og forstår..

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg noen av dem så er det jo litt på sin plass og spørre om hvor mye de faktisk kan og forstår..

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

Vi veit ikke hvordan mallen oppførte seg i raseringen, jeg har i hvert fall ikke sett noen video derfra, så hvorvidt den fortjente å bli BIR eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Men i grupperingen ble ikke mallen plassert, ble den vel?

Utstilling er en eksteriørbedømming. Eksteriør. Men jeg er enig, sånne bikkjer burde vises ut av ringen, hver gang i de oppfører seg sånn.

Ang dette med å "presse de til bedømming". Jeg gjør det med mine hunder hver gang de ikke vil håndteres, jeg. Det skjer stort sett ikke for åpent kamera i finalering på en av verdens største utstillinger rett nok, men det er ikke opp til bikkja om den skal håndteres eller ikke, så det får mine bikkjer bare lære seg å takle. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg både ser og forstår hvordan de har det allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står vell i de fleste rasestandarder at redsler osv er feil og skal slåes hardt ned på, jeg synes uansett ikke det er rett å ikke vise ut en slik hund. Mine hunder må også tåle håndtering i hverdagen, men det er hovedsaklig av meg eller folk de kjenner og det er nødvendig, ikke utstilling eller annet unødvendig tøys. Men nå tror jeg ikke at den hunden der nødvendigvis lider noen veldig stor nød, det som er verre, slik jeg ser det, er jo at den der nå kanskje oppnår premieringene sine og blir brukt i avl, fordi eier ikke bryr seg om at den er litt usikker, det går jo tydeligvis bra det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

Synes ikke det beviser det, for slikt skal jo strengt tatt ikke aksepteres i utstillingsringen heller, men er vel ikke til å legge skjul på at det hender rett som det er at dommere "ser mellom fingrene". Man kan jo spørre seg hvorfor, det gagner jo ingen, men kanskje dem rett og slett ikke tør å utvise noen i en slik setting? (Noe som bare er feigt..). Det burde slås strengere ned på dommere som ikke gjør jobben sin..
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså...det du sier @2ne er at sånt må man overse fordi hunden skal takle det, selv om den ikke gjør det? Og du som utstiller overser hundens signaler??

Som utstiller? Vi er på utstilling kanskje 3 ganger i året i snitt, så jeg definerer ikke meg selv som hundeeier på bakgrunn av hva vi gjør på utstilling, gitt.

Men ja, jeg overser "sånt" fordi hunden skal takle det. Hos veterinær f.eks, er det sabla greit med hunder som takler det. Med pelsstellraser så er det en nødvendighet at de takler det.

Vi har en håndteringsbit på mentalbeskrivelse også, forøvrig. Det er ikke bare på jålete utstillinger det er greit om bikkja tåler å bli håndtert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi hunden skal tåle det så er det greit? (i utstillingssammenheng siden det er det som diskuteres nå og det er noe helt annet enn vetrinærbesøk eller nødvendig stell) At hunden er litt svak mentalt er jo greit nok, det er jo sånn den er, det må man jo bare leve med, men er det greit å premiere den i utstilling? Er det greit å ta den med på utstilling? Er det greit at den ikke blir utvist av ringen? Er det ikke greit at folk stiller spm ved at denne hunden er på utstilling og ikke blir utvist av ringen? Noen evner å se hva som bor i bikkja, mange gjør ikke det(evt de ser det men bryr seg ikke), det er jo bevist gang på gang når man ser på hva som avles på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke det er greit å presse hunden i den settingen når den så tydelig er redd.

At hunden ikke burde vært det er en helt annen diskusjon.

Jeg presser også mine hunder til å håndteres hvis de ikke er redde men bare mener noe.

Jeg hadde aldri presset hverken min eller andres hunder på den måten hvis hunden ga de signalene der.

Da hadde jeg funnet en bedre innfallsvinkel...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var overskrifta "Hvor mye kan utstillere om hund, tro", jeg har ikke sagt noen ting som helst at det er greit at hunder som oppfører seg sånn burde stilles, premieres eller avles på. Still spørsmålstegn, vær kritisk, men ikke undervurder folk bare fordi de er i en utstillingsring og har på seg dress, det er ikke sånn at man blir tett i pappen så fort man krysser de ringbåndene, faktisk.

Men vinklinga var at det var folka her som var problemet, ikke bikkja. Og svaret mitt er fortsatt at det der bør bikkjer tåle. Særlig når det er en såkalt brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden burde takle det er hevet over enhver tvil. Men det som er betenkelig er at hverken eier eller dommer ser at dette kunne gått galt. Spørsmålet mitt handlet IKKE om hvorfor det blir avlet slike hunder, men heller at her ser hvordan det skjer. Når hundens mentalitet ikke blir "fanget" opp.
Så problemet her er fortsatt at det er folka som er problemet. Hvorfor SER de ikke hva denne hunden er?

edit:skrivefeil

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden burde takle det er hevet over enhver tvil. Men det som er betenkelig er at hverken eier eller dommer ser at dette kunne gått galt. Spørsmålet mitt handlet IKKE om hvorfor det blir avlet slike hunder, men heller at her ser hvordan det skjer. Når hundens mentalitet ikke blir "fanget" opp.

Så problemet her er fortsatt at det er folka som er problemet. Hvorfor SER de ikke hva denne hunden er?

Men vi veit jo ikke hvordan denne hunden er ellers, gjør vi vel? For alt vi veit kan det være at den aldri har oppført seg sånn før, at det er en reaksjon på en lang dag i en hall, med all støy og opphausing det er rundt grupperingen. Så hva syns du de burde ha gjort? Sånn bortsett fra å vise den ut i det den begynte å se ukomfortabel ut? Hvor går grensa i så fall? For det er mye demping under håndtering (uavhengig av hvor de er), det er langt mellom hunder som glefser allikevel.

Dommeren er der for å dømme hund, han. Jeg antar at han, som alle oss andre som er funksjonærer på ting der håndtering er nødvendig, er klar over at han kan bli bitt, at det er en reell risiko for at det kan skje hver gang han stiller opp på noe sånt. Han prøvde å bedømme hunden. Hvor lite kødd skal en dommer finne seg i før han viser ut bikkja?

Menneh - er et tilfelle som vi ser i dette klippet noe man skal fordømme alle som driver med utstilling for? Mener man at dette er helt normal oppførsel fra handlere og dommere, eller er det unntakene vi ser her?

Joho, det er alltid sånn at når noe skjer i en utstillingsring, så syns alle som stiller ut at det er greit :aww: Og hvorfor skulle vi ikke det? Vi bryr jo oss bare om utseendet allikevel, all moral og etikk er forkastet for lengst :sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var overskrifta "Hvor mye kan utstillere om hund, tro", jeg har ikke sagt noen ting som helst at det er greit at hunder som oppfører seg sånn burde stilles, premieres eller avles på. Still spørsmålstegn, vær kritisk, men ikke undervurder folk bare fordi de er i en utstillingsring og har på seg dress, det er ikke sånn at man blir tett i pappen så fort man krysser de ringbåndene, faktisk.

Men vinklinga var at det var folka her som var problemet, ikke bikkja. Og svaret mitt er fortsatt at det der bør bikkjer tåle. Særlig når det er en såkalt brukshund.

Jeg tror kanskje du misser poenget i startinnlegget. Ja, hunden er problemet, det er det neppe noen som er uenig i, men jeg er ganske sikker på at denne diskusjonene handler om menneskene rundt denne hunden, hva man gjør, hvordan man håndterer det osv når man først har en skrøpelig hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje du misser poenget i startinnlegget. Ja, hunden er problemet, det er det neppe noen som er uenig i, men jeg er ganske sikker på at denne diskusjonene handler om menneskene rundt denne hunden, hva man gjør, hvordan man håndterer det osv når man først har en skrøpelig hund.

Og det svarer jeg vel på sånn omtrent her:

Men vi veit jo ikke hvordan denne hunden er ellers, gjør vi vel? For alt vi veit kan det være at den aldri har oppført seg sånn før, at det er en reaksjon på en lang dag i en hall, med all støy og opphausing det er rundt grupperingen. Så hva syns du de burde ha gjort? Sånn bortsett fra å vise den ut i det den begynte å se ukomfortabel ut? Hvor går grensa i så fall? For det er mye demping under håndtering (uavhengig av hvor de er), det er langt mellom hunder som glefser allikevel.

Dommeren er der for å dømme hund, han. Jeg antar at han, som alle oss andre som er funksjonærer på ting der håndtering er nødvendig, er klar over at han kan bli bitt, at det er en reell risiko for at det kan skje hver gang han stiller opp på noe sånt. Han prøvde å bedømme hunden. Hvor lite kødd skal en dommer finne seg i før han viser ut bikkja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å la en hund som ikke vil gå over et gulv få se at dette godtar jeg ikke, get a grip of yourself. Det er trossalt snakk om trivsel i livet, å komme seg gjennom hverdagen.

En hund som settes i en unødvendig situasjon (utstilling) i shitloads av stress, som sier i fra dette vil jeg ikke - den skal bare overkjøres av en dampveivalser? IKEA-hund, om jeg tør anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det svarer jeg vel på sånn omtrent her:

Jeg ser ikke noe svar jeg, men mulig jeg leser feil. Jeg ser unnskyldninger og svar som ikke gir svar, men nye spørsmål som "hva skulle han ha gjort" og "hvor lite skal en dommer finne seg i".. Jeg vet hva jeg synes han burde ha gjort og hvor lite dommeren bør finne seg i, når det gjelder redsler ihvertfall, men du svarer jo ikke på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir provosert av folk som ikke evner å ta hensyn til dyra sine. At dommer og utstiller pusher denne bikkja så til de grader når den tydelig er redd er veldig ugreit! At bikkjer skal klare det er en ting, men denne gjør ikke det. Da får man ta hensyn til det, og heller bare sende den ut av ringen.

Det er bare utstilling, og det bør ikke være så viktig at det går utover hunden.. Utstilling som dette er i bunn og grunn bare en ubetydelig konkurranse.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder akkurat denne hunden, så synes jeg vel det så ut til at handleren var forberedt på at dette kunne skje, for han tok vel et godt tak i hunden for å holde den fast da dommeren kom (om jeg husker riktig). DET er ikke greit, da VET man at bikkja reagerer negativt og man burde aldri satt den i den situasjonen. Samtidig burde hunden vært vist ut av ringen der og da.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe svar jeg, men mulig jeg leser feil. Jeg ser unnskyldninger og svar som ikke gir svar, men nye spørsmål som "hva skulle han ha gjort" og "hvor lite skal en dommer finne seg i".. Jeg vet hva jeg synes han burde ha gjort og hvor lite dommeren bør finne seg i, når det gjelder redsler ihvertfall, men du svarer jo ikke på det.

Unnskyldninger? Ja, jeg pleier å unnskylde skrapbikkjer jeg, det er det jeg er kjent for.

Som jeg sa, vi veit ikke hvordan mallen oppførte seg i raseringen, så hvorvidt den fortjente å bli BIR eller ikke, kan ikke jeg uttale meg om i hvert fall. Hvis du veit om den trakk seg der og, er det hyggelig om du deler det med oss andre, for det er i så fall et litt annet bilde.

Siden jeg ikke mener at folk innafor et utstillingsbånd automatisk er uvitende, ignorante eller bare plain kørka, så går jeg ut fra, inntil jeg har hørt annet, at mallen ikke trakk seg i raseringen. Ikke fordi det ville overrasket meg, det er shitloads av belgere som ikke takler den biten noe større fordi de er ræva på det sosiale. Men, her får mallen være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Så hva ville jeg gjort med en hund som plutselig skaper seg for dommeren? Jeg ville holdt den fast til dommeren var ferdig med å plukke på den, og jeg ville holdt den sånn at den ikke fikk sjansen til å bite. Det ville jeg gjort der og da. Så ville jeg utsatt hunden for lignende situasjoner senere for å se om det var en engangsgreie, eller om den hadde et problem med å bli håndtert. Om det var en engangsgreie, hadde jeg unnskyldt det med dagsform, hunder kan også ha dårlige dager. Om det ikke var det, ville jeg trent på å bli håndtert - men det gjør man ikke i en utstillingsring under bedømming, så der og da ville jeg ikke gjort noe.

Det er fint lite som provoserer meg mer enn hunder som sliter med den biten der, for folk syns ikke det er viktig. Og de gjør som det gjøres her, mener det er et utstillingsproblem, ikke et hundeproblem. Det er et hundeproblem, og en hund som ikke liker å bli håndtert av en dommer i en utstillingsring, vil sannsynligvis ikke ha sansen for å bli håndtert av veterinær på klinikk heller, så samme hvor unødvendig man syns at utstilling er, så er det å takle håndtering viktig.

På særlig belger, så provoserer det meg enda mer, for der står det faktisk i rasestandarden at den skal være uredd og selvsikker, og det skal gjenspeiles under bedømmelse. Så bedøm de deretter da, for pokker! Og når belgeroppdrettere henger seg opp i manglende p2'er eller maske eller for store ører eller whatever, men avler på bikkjer som krymper seg under håndtering, så får jeg lyst til å bli usmakelig usaklig, bare fordi det irriterer meg så ******.

Men der og da, i utstillingsringen, med en hund som skaper seg, så har man 2 valg. Man lar bikkja slippe unna og kanskje lærer den at om du ønser deg, så trenger du ikke å bli håndtert. Eller så holder man bikkja og passer på at den ikke får bitt noen. Jeg hadde gjort det siste.

Har jeg svart klart nok nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Men der og da, i utstillingsringen, med en hund som skaper seg, så har man 2 valg. Man lar bikkja slippe unna og kanskje lærer den at om du ønser deg, så trenger du ikke å bli håndtert. Eller så holder man bikkja og passer på at den ikke får bitt noen. Jeg hadde gjort det siste.

Har jeg svart klart nok nå?

Enig med 2ne. Vi ser et øyeblikk av en utstilling som viser en hund som til de grader protesterer mot tannvisning. Tannvisning er noe enhver hund burde klare. Denne gjorde ikke det. Hvorfor vet vi ikke.

Det kan oppstå situasjoner utenfor ringen hvor hunder må håndteres uten at de liker det. Skal en hund lære at bare den knurrer eller viser tenner så slipper den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...