Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 2, en trekkhund


Poter
 Share

Recommended Posts

Driver og vurderer litt ulike alternativer for hund nummer 2. Jeg har ikke helt landet på hvilket behov vi faktisk har, men ett av behovene er en trekkhund. Eine er en jaktlabrador på ca 30 kg som bærer kløv bra og trekker pulk bra, men som ikke ser poenget med å trekke på ski eller på sykkel. Jeg har jo i mange år ønsket meg en trekkhund, en som trekker fordi den synes det er morsomt og ikke fordi den "må" og gjør det sånn aller nådigst fordi mor sier han skal det ;) Men hvilken rase?

Min første hund var en alaska husky og vi er veldig glad i huskyer, men ønsker oss en hund som kan være løs. Båndhund er ikke helt vår greie. Synd egentlig, for de er herlige hunder!

Ønsket for trekkhunden er at den skal snørekjøres med på vinteren og skal trekke sykkel eller kickbike på barmark. Den skal også bære kløv og trekke pulk. Til hverdags blir det litt kjappere turer i lysløypa, mens det noen helger blir lengre og roligere turer i marka og til fjells.

Den skal som sagt også kunne være løs og løpe løs på tur sammen med Eine.

Jeg har i flere år ønsket meg en vorsteh (kanskje best fra trekklinjer?) Jeg har også sansen for sprint -og mellomdistansehundene, men er usikker på hvor godt egnet de er til å være løs? Nordisk-blandinger skulle vel også kunne være aktuelt? Hvor mye aktivitet krever disse typen hunder?

Samtidig finnes det jo andre raser som trekker og det kan være aktuelt med en voksen hund, så da kan man jo finne rette individet foran rase, sånn sett.

Jeg liker også riesen, men tror det kan bli for mye med de andre behovene de har av mental stimulering og etter å ha hatt aussier er vi begge blitt ganske lei av voktingen. Airdale terrier synes jeg er kule, men har ikke møtt på noen i voksen alder, så vet egentlig ikke hvordan de er nå for tiden. Breton har jeg også sansen for, men spørs om de ikke blir litt små og de trenger vel å få jaktet for å være fornøyde? Pointere må vel også få brukt seg på jakt? De mer typiske jakthundene har vel også litt større radius enn jeg er komfortabel med. Vil dalmatiner være et for usikkert kort?

Det er ikke aktuelt med trekkhund før til neste år når vi har flyttet. Vi blir å bo i blokk rett ved marka. Så det må være en sosial, omgjengelig og trygg hund som tåler bylivet i tillegg til friluftslivet. Og OM den har vokt i seg, må den ha kontroll på det og ikke bjeffe bare den hører noe i hodet sitt.

Har dere noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh. Mye sikrere kort enn blandinger fra sprint og mellomdistanse. Har hatt noen slike selv, og de færreste kunne gå løse.
Med vorsteh får du trekkvilje, fart, og mange er greie å dressere. Kjenner flere som bruker vorsteh i lydighet, rundering osv, i tillegg til trekk og jakt.
JEG ville unngått de mest intense trekklinjene. De blir ofte veldig store. Den "vanlige" vorsteh har uansett samme vilje til å trekke, stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det høres ut som en vorsteh passer til den beskrivelsen. De jeg kjenner, både fra jaktlinjer og trekklinjer, har ikke vært noe problem å ha løse. Allsidige trivelige hunder. Kunne tenkt meg en selv. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.

Om det skulle bli dalmatiner er vel det sikreste da å få en voksen en som man vet trekker, men å finne en voksen, uproblematisk dalmatiner som trekker er vel ikke akkurat det enkleste. Hvor mye aktivitet trenger en dalmis?

Jeg synes det høres ut som vorsteh. ;)

Ja, det er den jeg har øverst på lista :)

mange hounds (MD, sprintblandinger) kan gå løs.

"Mange" som i at noen kan det eller at flertallet kan det? Hva er MD?

En av utfordringen med disse typen hunder er vel at de fleste har vokst opp i hundegård og ikke er så vant til innelivet eller har erfaring med bymiljø. En valp kan man selvsagt prege selv, men da vet man mindre hva man får med tanke på å ha løs. En voksen vil mest sannsynlig ha mindre miljøerfaringer, noe en hund hos oss er nødt til å ha godt av, siden vi bor så bynært. Så de blir kanskje et litt mindre sikrere kort...

Vorsteh. Mye sikrere kort enn blandinger fra sprint og mellomdistanse. Har hatt noen slike selv, og de færreste kunne gå løse.

Med vorsteh får du trekkvilje, fart, og mange er greie å dressere. Kjenner flere som bruker vorsteh i lydighet, rundering osv, i tillegg til trekk og jakt.

JEG ville unngått de mest intense trekklinjene. De blir ofte veldig store. Den "vanlige" vorsteh har uansett samme vilje til å trekke, stort sett.

Har hørt at trekklinjene også gir "helgale" hunder som er veldig intense. Vet du om det stemmer? Har møtt noen vorstehre fra trekklinjer og ja, de var bra store. Jeg har ikke behov for den største og mest intense trekkhunden heller. Vil jaktoppdrettere ville selge til noen som ikke i hovesak blir å bruke hunden til jakt? Nå har vi jo nettopp begynt å gå på jakt gubben og jeg, men som det ser ut nå blir det mer andejakt fremover og ikke så mye rype.

Hvor mye aktivitet trenger en vorsteh?

Syns også det høres ut som en vorsteh passer til den beskrivelsen. De jeg kjenner, både fra jaktlinjer og trekklinjer, har ikke vært noe problem å ha løse. Allsidige trivelige hunder. Kunne tenkt meg en selv. :ahappy:

Jeg liker dem godt jeg også :) For noen år siden var jeg på hovedkurs i NRH med ei som hadde godkjent vorsteh. Hun var ikke så stor, kanskje noen og tyve kg. Veldig trivelig hund.

Hadde egentlig vært greit å overta en voksen hund, da vet man mer hva man får og ikke minst kan jeg begynne å bruke den med en gang. Hadde vært bra perfekt med en som er løpstrent, som kan holde kant og kan styringskommandoer etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

MD = mellomdistanse. De fleste med hounds har dem løse. Det er heller ikke så vanskelig å få en hund til å bli en innehund selv om den er vokst opp ute i gård. Det gjelder bare å finne det rette individet for DEG. Noen vil ikke passe som hobbyhunder, de er for energiske. Kan hende en voksen hund, løpstrent, men som kanskje ikke har toppfarta og derfor selekteres ut kunne passe? Hør feks med norsk trekkhundklubb (holder til i Oslo), så kan du kanskje komme i kontakt med kjørere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er helt klart et mer usikkert kort enn en vorsther fra jaktlinjer, de har nok ikke helt den samme intensiteten. Men et sikrere kort enn f.eks breton vil jeg tro. Dalmatineren har iallefall styrken og løpegleden, og det virker som de aller fleste trekker villig på skitur osv. Vet av /visste om noen få litt dorskere individer, men disse vil jeg ikke si er typisk for rasen.
De fleste breton er veldig gode trekkhunder, så si ikke det :) I hvertfall i vårt jaktmiljø. En av dem stilte i to-spann på barmarkskonkurrans i høst blant annet. Mitt tips er å gå for en unghund/voksen AH :) Da kan du gå for en som har innkalling. Ida, min alaskan går løs "over alt" :) Det var ikke aktuelt for meg å ha båndhund, og selv om kjøpte jeg meg AH valp. Jeg tror på at det har veldig mye med hvordan man oppdrar hunden å gjøre. Noen AH har mye instinkt, men jeg tror man får de fleste til en god innkalling med tidlig start :) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :) Jeg så en tispe på facebook nettopp som skal selges. Går høyrekommando, forran og bak i spann, snørerkjører bra, og har innkalling. Tror den var litt over et år :) Kan finne info om det er interessant. Jeg ville heller ikke være bekymret for å hatt hundegårdhund inne. Siberianen jeg hadde i fjor hadde bodd i hundegård i 5 år. Man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet enn å bo inne fra dag en hos oss :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MD = mellomdistanse. De fleste med hounds har dem løse. Det er heller ikke så vanskelig å få en hund til å bli en innehund selv om den er vokst opp ute i gård. Det gjelder bare å finne det rette individet for DEG. Noen vil ikke passe som hobbyhunder, de er for energiske. Kan hende en voksen hund, løpstrent, men som kanskje ikke har toppfarta og derfor selekteres ut kunne passe? Hør feks med norsk trekkhundklubb (holder til i Oslo), så kan du kanskje komme i kontakt med kjørere.

Ja, det er noe sånt jeg tenker som kunne vært aktuelt :)

De fleste breton er veldig gode trekkhunder, så si ikke det :) I hvertfall i vårt jaktmiljø. En av dem stilte i to-spann på barmarkskonkurrans i høst blant annet. Mitt tips er å gå for en unghund/voksen AH :) Da kan du gå for en som har innkalling. Ida, min alaskan går løs "over alt" :) Det var ikke aktuelt for meg å ha båndhund, og selv om kjøpte jeg meg AH valp. Jeg tror på at det har veldig mye med hvordan man oppdrar hunden å gjøre. Noen AH har mye instinkt, men jeg tror man får de fleste til en god innkalling med tidlig start :) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :) Jeg så en tispe på facebook nettopp som skal selges. Går høyrekommando, forran og bak i spann, snørerkjører bra, og har innkalling. Tror den var litt over et år :) Kan finne info om det er interessant. Jeg ville heller ikke være bekymret for å hatt hundegårdhund inne. Siberianen jeg hadde i fjor hadde bodd i hundegård i 5 år. Man skulle ikke trodd hun hadde gjort annet enn å bo inne fra dag en hos oss :)

Om jeg skal overta en voksen AH, så må den være godt voksen. Mitt inntrykk er at AH`er fint kan gå løse som valper og unghunder, men så "våkner" de fra 2-3 års alder og blir vanskelige å ha løs, selv om man har trent dem godt. Unntak finnes nok, men jeg tror nok heller det er reglene at AH`er har høyt jaktinstinkt og må gå i bånd enn at det bare er god trening som skal til for at de skal gå løs. Kult å høre at din går løs og at det funker fint!

Jeg er veldig glad i AH`er, men jeg er også veldig glad i å ha et enkelt hundehold. Man trenger ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nøvendig :) Så klart, skulle det dukke opp en voksen en som kan gå løs i et så bynært område som jeg bor i og også bo sammen med katt, som er miljøsterk og som vil greie overgangen til inneliv, så sier jeg ikke nei takk! Jeg tror bare ikke det er det sikreste kortet, om du skjønner hva jeg mener :)

Åååhhh synes dere skal gå for vorsteh, så kan jeg komme å pille på vorsteh-valp :D :D :D jaaa jaaa!

Haha, ja ;)

Eller gå for vorsteh! Vi skal ha kull i vår lalalalal haha :D

Blir nok i utgangspunktet å vente til neste år når vi bor bedre litt (større leilighet helt ved marka), men ser gjerne på hjemmeside om du har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Alle Haralds voksne hunder "kan" gå løse. Da jeg gikk der i 2009-10, så hadde vi med ca 30 voksne hunder på hytten hans, og slapp en og en på en mark. Utrolig nok(for oss elever. Harald var trygg, så mye man kan være) holdt alle seg i nærheten og kom på innkalling(uten godbit leke etc.). De gikk ikke løse generelt, fordi det er mye reinsdyr ol. så man ikke får lov, men det var to tisper som fikk gå mye løs på tur. Å ha en AH løs er ingen unulig oppgave :)

De hadde ikke kunne gått sånn om det ikke var et område med veeldig god oversikt altså. Hadde det kommet en sau eller rein der hadde det nok være noe helt annet.. De våkna godt når vi så sau eller rein på tur (eller lukta de).

Min jaktmaskin kan og gå løs under kontrollerte former (f.eks. på en stor, åpen strand, parkeringsplass, stor myr ol.)og hører fint på innkalling uten lek og godbiter. Helt til det kommer noe mer interessant.. :P

Skulle jeg gått for ah som kunne vært løs hadde jeg kjøpt en voksen hund på 3 år +.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De hadde ikke kunne gått sånn om det ikke var et område med veeldig god oversikt altså. Hadde det kommet en sau eller rein der hadde det nok være noe helt annet.. De våkna godt når vi så sau eller rein på tur (eller lukta de).

Min jaktmaskin kan og gå løs under kontrollerte former (f.eks. på en stor, åpen strand, parkeringsplass, stor myr ol.)og hører fint på innkalling uten lek og godbiter. Helt til det kommer noe mer interessant.. :P 

 

Skulle jeg gått for ah som kunne vært løs hadde jeg kjøpt en voksen hund på 3 år +. 

Området var jo ikke veldig oversiktlig. En eng i bakke med trær rund? Men selvsagt, de hadde ikke kommet på innkalling om det kom dyr! Men der slite nok mange ikke-huskyer også med innkallingen, selv om den sitter i hverdagssituasjoner :)

Jeg valgte AH fremfor SH nettopp for muligheten til å ha hunden løs :) Mana på sonen er jo også et eksempel på AH som går "løs overalt". Jeg sier ikke at man kjøper AH og at den da kan gå løs, men mange kan det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Området var jo ikke veldig oversiktlig. En eng i bakke med trær rund? Men selvsagt, de hadde ikke kommet på innkalling om det kom dyr! Men der slite nok mange ikke-huskyer også med innkallingen, selv om den sitter i hverdagssituasjoner :)

Jeg valgte AH fremfor SH nettopp for muligheten til å ha hunden løs :) Mana på sonen er jo også et eksempel på AH som går "løs overalt". Jeg sier ikke at man kjøper AH og at den da kan gå løs, men mange kan det :)

Mange kan det ja, men mange kan ikke :) Akkurat som AM det.

Men om man har hunder som lukker øra og jager dyr, så kan den da ikke være løs i uoversiktlige områder? Da er vet vel ikke å regne som en hund som er enkel å ha løs? Isåfall er mine malamuter "enkle å ha løs" :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mange kan det ja, men mange kan ikke :) Akkurat som AM det. 

 

Men om man har hunder som lukker øra og jager dyr, så kan den da ikke være løs i uoversiktlige områder? Da er vet vel ikke å regne som en hund som er enkel å ha løs? Isåfall er mine malamuter "enkle å ha løs" :P 

Nei, de burde jo ikke det, men det er vel veldig veldig mange "vanlige hunder" som ville løpt etter hare, rådyr ol om de så et? Dette gjelder jo ikke bare polarehunder :) De sier nok at de har hund med innkalling fordi om.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de burde jo ikke det, men det er vel veldig veldig mange "vanlige hunder" som ville løpt etter hare, rådyr ol om de så et? Dette gjelder jo ikke bare polarehunder :) De sier nok at de har hund med innkalling fordi om.

Nei, men da er det ikke hunder som er "enkle å ha løs oveltalt". Om målet er at bikkja skal kunne springe tulling i skogen og komme på innkalling, så bør man gå for raser som sannsynligvis kan det.

Min golden stakk etter dyr, og gikk derfor i bånd i områder som ikke var oversiktlige. Hun gikk under "ikke så enkel å ha løs", selv om hun stort sett dilta når hun ikke så dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at trekklinjene også gir "helgale" hunder som er veldig intense. Vet du om det stemmer? Har møtt noen vorstehre fra trekklinjer og ja, de var bra store. Jeg har ikke behov for den største og mest intense trekkhunden heller. Vil jaktoppdrettere ville selge til noen som ikke i hovesak blir å bruke hunden til jakt? Nå har vi jo nettopp begynt å gå på jakt gubben og jeg, men som det ser ut nå blir det mer andejakt fremover og ikke så mye rype.

Hvor mye aktivitet trenger en vorsteh?

Enkelte fra rene trekklinjer er helgale ja. Hatt en slik...KLIN KOKOS! Søt og snill. Men hadde kun to hjerneceller. Den ene som sa"LØP FOR F:::!!" og den andre som sa "MAT!!!" Ingen brems. Stor, 68 cm i skuldehøyde og 36 kg - mager.

Hun var utømmelig ift energi, selv med hjertesvikt.... kollapsa til slutt etter en løpetur pga hjertesvikten.

Noen oppdrettere selger av prinsipp kun til jegere, men mange tenker som mine oppdrettere - at de vil at hunden skal ha et fysisk aktivt liv, og selger til aktive friluftsfolk.

Vorsteh trenger en del mosjon, men tåler fint en dag i ro i ny og ne. Jeg løp eller syklet med mine 1 - 2 timer per dag (ev jeg og gubbe delte på det og tok 1 time hver), ev lot dem løpe fra seg i marka, løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men da er det ikke hunder som er "enkle å ha løs oveltalt". Om målet er at bikkja skal kunne springe tulling i skogen og komme på innkalling, så bør man gå for raser som sannsynligvis kan det.

Min golden stakk etter dyr, og gikk derfor i bånd i områder som ikke var oversiktlige. Hun gikk under "ikke så enkel å ha løs", selv om hun stort sett dilta når hun ikke så dyr.

For oss er det viktig å ha en hund som kan være løs stort sett over alt. Aussiene våre kunne det, selv om de hadde mer jakt i seg enn hva labradoren vår har og jeg opplevde noen ganger at de stakk etter rein. Labradoren ville det ikke falt inn :)

Riesen - selvsagt :aww: Men vorseth som en veeeldig god nr 2.

Riesen er kule, men ser ikke for meg at de vil være fornøyd med mest fysisk trim? Klart, våre hunder får jo også mental trening, men om det blir en trekkhund, så er tanken mest fysisk trening på den og retrieverjakt på Eine. Jeg inbiller meg at en riesen helst vil gå skikkelig med spor, rundere eller trene lp i tillegg?

En ung/voksen jaktlabbe som liker og trekke vell :D Har sett et par av de som liker å trekke og der går det unna så det fyker etter :)

Ja, det hadde vært veldig nais :D Si i fra om du finner en!

Enkelte fra rene trekklinjer er helgale ja. Hatt en slik...KLIN KOKOS! Søt og snill. Men hadde kun to hjerneceller. Den ene som sa"LØP FOR F:::!" og den andre som sa "MAT!!" Ingen brems. Stor, 68 cm i skuldehøyde og 36 kg - mager.

Hun var utømmelig ift energi, selv med hjertesvikt.... kollapsa til slutt etter en løpetur pga hjertesvikten.

Noen oppdrettere selger av prinsipp kun til jegere, men mange tenker som mine oppdrettere - at de vil at hunden skal ha et fysisk aktivt liv, og selger til aktive friluftsfolk.

Vorsteh trenger en del mosjon, men tåler fint en dag i ro i ny og ne. Jeg løp eller syklet med mine 1 - 2 timer per dag (ev jeg og gubbe delte på det og tok 1 time hver), ev lot dem løpe fra seg i marka, løse.

Ja, som sagt så trenger jeg ikke den heftigste trekkhunden :) En pensjonert løpshund kunne kanskje vært noe, en som ikke når helt opp i klassene, men som ville trivdes med et aktivt hobbyliv.

Dere som kjenner vorsteheren, kan dere ikke fortelle mer om hvordan de er? Hvilke sykdommer er det? Hvilken radius har de løse på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh ja :wub:
De er - i mine øyne - den ultimate HUND. Kjent for godt gemytt, veldig kjælne, liker å ligge under dyna/pleddet/oppå/under noen. De aller fleste er stødige ift barn. Matvrak. En vorsteh som ikke vil ha mat er syk...(en gang en av mine ikke ville spise - hun hadde ingen andre tydelige symptomer - dro jeg bare rett til vet. Hun hadde fullt utslag på infeksjonsprøver, feber, og en kraftig betennelse i halsen...).
Fra gammelt av het det at de har mindre radius på tur enn setter. Og mange har nok det, men der er individuelle forskjeller. Går etter all slags vilt, inkl hårvilt, samt sau og katt...så belag deg på strømming, og ev restrømming og ikke stol på strømming.... Mer samlet i hodet enn mange andre fuglehunder, og av den grunn brukes også noen i lydighet og andre hundesporter. Lekne, glade, en del lyd - men ikke av den sjenerende sorten - men "hurra vi skal på tur" -lyder. Noen har litt vokt, men det er mest verbalt.
Av sykdommer så er spondylose, LS-syndrom og HD de vanlige muskel-skjelettsykdommer. Rygglidelser relateres ofte til tidlig og hard bruk i trekk. Obs ift Von Willebrands sykdom, som er en blødersykdom. En bærer av denne genfeilen har ingen symptomer, og er altså helt frisk. Dersom en bærer parres med en ikke-bærer, vil 50% av avkommet være bærere, mens 50% vil være fri for genfeilen. Dersom to bærere parres vil 50% av avkommet bli bærere, 25% vil være friske og 25% vil være syke hunder. En vWD-syk hund vil ofte dø i løpet av kort tid. Dersom den vokser opp, vil den være svært utsatt for indre blødninger, samt for rift, operasjonssår, etc. Altså ingen god brukshund. HUnder skal testes om de skal brukes i avl. Så etterspør test.
For øvrig er min erfaring at de er friske hunder. Rasen er ganske utbredt, og dermed er genpopulasjonen bra.

Min som hadde medfødt hjertefeil, hørte til unntakene. Hun er den eneste vorsteh registrert i Norge med denne feilen. Så hjertefeil er ikke kjent som vanlig på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poter Er nok både individuelt og hva de er avhengig av, min kunne jeg trene og trene til vi så stjerner begge to, og hun var likevel ikke fornøyd før hun fikk brukt seg fysisk på tur. For henne var det ikke så viktig med treningsbiten, den kom litt automatisk med småøvelser under tur. Trekk med sykkel syns hun var heeelt fantastisk. Men den kullbroren jeg hadde kontakt med var litt omvendt, han ønsket seg mer psykisk. Men vi jobbet veldig forskjellig med valpene våre fra dag en, og de var veldig ulike selv om de var fra samme kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh ja :wub:

De er - i mine øyne - den ultimate HUND. Kjent for godt gemytt, veldig kjælne, liker å ligge under dyna/pleddet/oppå/under noen. De aller fleste er stødige ift barn. Matvrak. En vorsteh som ikke vil ha mat er syk...(en gang en av mine ikke ville spise - hun hadde ingen andre tydelige symptomer - dro jeg bare rett til vet. Hun hadde fullt utslag på infeksjonsprøver, feber, og en kraftig betennelse i halsen...).

Fra gammelt av het det at de har mindre radius på tur enn setter. Og mange har nok det, men der er individuelle forskjeller. Går etter all slags vilt, inkl hårvilt, samt sau og katt...så belag deg på strømming, og ev restrømming og ikke stol på strømming.... Mer samlet i hodet enn mange andre fuglehunder, og av den grunn brukes også noen i lydighet og andre hundesporter. Lekne, glade, en del lyd - men ikke av den sjenerende sorten - men "hurra vi skal på tur" -lyder. Noen har litt vokt, men det er mest verbalt.

Av sykdommer så er spondylose, LS-syndrom og HD de vanlige muskel-skjelettsykdommer. Rygglidelser relateres ofte til tidlig og hard bruk i trekk. Obs ift Von Willebrands sykdom, som er en blødersykdom. En bærer av denne genfeilen har ingen symptomer, og er altså helt frisk. Dersom en bærer parres med en ikke-bærer, vil 50% av avkommet være bærere, mens 50% vil være fri for genfeilen. Dersom to bærere parres vil 50% av avkommet bli bærere, 25% vil være friske og 25% vil være syke hunder. En vWD-syk hund vil ofte dø i løpet av kort tid. Dersom den vokser opp, vil den være svært utsatt for indre blødninger, samt for rift, operasjonssår, etc. Altså ingen god brukshund. HUnder skal testes om de skal brukes i avl. Så etterspør test.

For øvrig er min erfaring at de er friske hunder. Rasen er ganske utbredt, og dermed er genpopulasjonen bra.

Min som hadde medfødt hjertefeil, hørte til unntakene. Hun er den eneste vorsteh registrert i Norge med denne feilen. Så hjertefeil er ikke kjent som vanlig på rasen.

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

@Poter Er nok både individuelt og hva de er avhengig av, min kunne jeg trene og trene til vi så stjerner begge to, og hun var likevel ikke fornøyd før hun fikk brukt seg fysisk på tur. For henne var det ikke så viktig med treningsbiten, den kom litt automatisk med småøvelser under tur. Trekk med sykkel syns hun var heeelt fantastisk. Men den kullbroren jeg hadde kontakt med var litt omvendt, han ønsket seg mer psykisk. Men vi jobbet veldig forskjellig med valpene våre fra dag en, og de var veldig ulike selv om de var fra samme kull.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Jeg har aldri opplevd vorsteherene som vansklige å ha løs - tvert i mot! De er jo jakthunder i samarbeid med fører, ikke på egen hånd. Og har dermed liten radius. Og er lettrente og enkle å få bra lydighet på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...