Gå til innhold
Hundesonen.no

Steinerskole


Mari
 Share

Recommended Posts

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke enderesultatet ene og alene det som er viktig. Klarer man å stimulere lærelyst og nysgjerrighet, gi bredere forståelse og innblikk, og skape motivasjon i hverdagen, så er det ikke så v

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine.

Plutselig ble det en konkurranse... offentlig skole og steinerskole er forskjellige. Sånn er det bare. Ps. Pappaen min er sterkere enn din! Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Kan vi legge malingen bak oss nå? :lol:

Pippin&Symras post er da så mye mer enn det.

Oj! Prestisje? Denne så jeg virkelig ikke komme!

Når jeg ser for meg den gjengse Steinerkid så ser jeg for meg en unge med selebukser i cordfløyel og navnelapper som ligger i lag oppå hverandre fordi de har blitt brukt av så mange før.

Det jeg ser på som som en Steinerforelder er så lite prestisje som man kan få det, hippier er ikke prestisjefolk rett og slett, de er det motsatte. De tenker reduce, reuse, recycle, de har kompost i hagen og de er bevisste rundt sitt eget forbruk.

De dyrker egen mat på Rotvoll og man plukker ikke gulrøtter og poteter i Dolce & Gabbana liksom. :lol:

Dette er det jeg ser på som stereotype Steinerfolk, de er hippier liksom. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er slik det er i virkeligheten altså, folk er forskjellige uansett hvor man finner de. Og fint er det!

Jaaa! Fine steinerne :wub: (*fnis*) Neida, alle er ikke sånn, men skal man karikere steinerfolk så blir det iallefall mest riktig å gjøre det i hippi-retningen enn dyr-dress-med-slips-retningen.

Dette med at folk som sender unga på steinerskole er rike og av "overklassen" har jeg hørt med jevne mellomrom hele livet, og jeg synes alltid det er vanskelig å vite hva jeg skal svare på det. Selvsagt er det rikinger med fin dress som sender unga sine der, men de samme folka sender jo og ungene på offentlig skole. Steinerskolefolk er et utsnitt av befolkningen, kanskje med et bias på den mer "idealistiske" siden, men likevel. Du finner alt der, som alle andre steder.

Men det som ER sikkert er at du kommer til å høre masse rart om skolen fra folk som ikke har peiling... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått på steinerskolen fra barnehage til 10. Klasse, og det er uten tvil et alternativ jeg vurderer for ungen min. Grunnene til det er 1) mye kreativitet 2) mindre Skoler/klasser, mindre miljø og dermed ofte mindre mobbing 3) mindre prestisje 4) de er flinke til å se hvert barn for hva det er, mindre flokkmentalitet og "masseproduksjon". Jeg er veldig fornøyd med å ha gått der, men det er ikke for alle. Det funket ikke for broren min. Han har hatt noen skolemessige utfordringer (add, dysleksi etc), og de var ikke noe flinke til å håndtere det. Liten skole = få resurser. Så erfaringen i vår familie er at så lenge barna er mer eller mindre "normale", er i steinerskolen topp. Ellers KAN det bli verre. Men igjen har jeg hørt om mange som har gått fra offentlige skoler til privat av samme årsaker og med stor suksess. Så for "problembarna" tror jeg det er ganske individuelt, mens for de "enkle" barna er steinerskolen et suverent alternativ. En annen ting jeg vil nevne i forbindelse med det dere snakker om ang kvalitetene på produktene de bruker. Jeg syns det er bra med gode produkter, men ikke for enhver pris. For noen steinerskolelærere tror jeg det bikker litt over i en idealistisk tvangstanke som går på bekostning av all fornuft. Da jeg gikk i 4. klasse skulle vi strikke luer. Jeg var supermotivert og ville strikke en lang lue, som også kunne brukes som skjerf. For å få tid til det, måtte jeg ta med meg lua hjem og strikke videre der. Som sagt, så gjort. Og jeg strikket masse. Gikk etterhvert tom for garn, men motivert og løsningsorientert som jeg da var, så strikket jeg videre med garn vi hadde liggende hjemme. Følte meg kjempeflink! Så kom jeg stolt på skolen neste morgen og viste fram hva jeg hadde gjort. Måtte ta opp alt sammen fordi det var feil garn. Resultatet var knust motivasjon, en lue i ubrukelig lengde (for lang til å være vanlig, for kort for å bruke til skjerf), og et svært dårlig forhold til både lærer og strikking. Jeg liker å tro at denne læreren ikke er gjennomsnittet av steinerlærere, for jeg kan ikke fatte og begripe hva som skjedde i hodet på den damen da hun ba meg rakne opp nesten alt jeg hadde jobbet med hjemme. Trist. Men dette er det eneste vonde minnet jeg har fra tiden på den skolen. Ellers har jeg vært veldig fornøyd. Og det var ikke noe problem å få over til vanlig skole på vgs. Hadde en del fortrinn fordi jeg valgte tegning form og farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av steinerskolen er at det er barna til hippieakademikere som går der :lol:.

Jeg vet ikke hvorfor altså, min mor snakket alltid varmt om steinerskolen (hun var lærer i offentlig skole), og jeg hadde antakelig gått på slik skole om det var et alternativ der jeg vokste opp :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med opptak til høyere utdanning, og har alltid prisa meg lykkelig for at de aller fleste jeg må vurdere alt har tatt en bachelorgrad innenfor et ordinært universitets- eller høyskolesystem, for de som kommer fra Steinerskolen med sine individuelle vurderinger, er et mareritt å vurdere ift andre søkere med grunnskole fra offentlig sektor. :D

Jeg tenker at uansett hva slags skole en velger for barna sine, så må det være hensynet til dem som veier tyngst, ikke en slags drøm om hva den ene eller andre retningen kan tilby. Jeg ville lest læreplaner og gjort utstrakt research, og ikke minst vært veldig tydelig på at en viss pragmatikk må være involvert: Funker det ikke, så er det faktisk bare å bytte. Det er mer problematisk å fortsette å være i en kjip skolehverdag enn å måtte "starte på nytt" i ny klasse på ny skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noen motsetninger i å passe inn i begge modellene?

Det tror jeg H gjør, han er tilpasningsdyktig på sånt. Vi vurderte også Birralee en periode som sagt, der er de veldig opptatt av rammer og er nok temmelig strenge sammnelignet med offentlig skole. Jeg tror han hadde sklidd fint inn i alle de tre skolene, Steiner, Birralee eller offentlig.

Men jeg ønsker voksentetthet, fokus på individet, oppfølging. Tanken på at han skal være er 1 av 730 er ikke så god. Da må man kanskje skille seg ut enten negativt eller positivt for å bli sett i like stor grad som når man er flere voksne på færre barn.

Jeg mener på ingen måte at den offentlige skolen er dårlig, jeg tror norske skoler jevnt over er av god kvalitet.

Hva er grunnen til at dere har slått fra dere Birralee?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått fra barnehagen ogbut videregående, ett av årene var i Trondheim. Veldig glad for det! Skolen har sterke og svake sider, og masse myter og fordommer - de fleste stemmer ikke med min erfaring. Kommer til å søke sønnen min dit når den tid kommer

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg angrer dypt på at jeg ikke fikk Ia inn på en skole som ville verdsette henne for den hun var, så hadde hun kanskje sluppet å bruke så mye krefter på å prøve å passe inn i en mal som ikke var for henne. Hun er lynende intelligent og det er slett ikke alltid er fordel. Hun har også en kreativ drive som slett ikke blir tilfredsstilt i den vanlige skolen. Hun fikk vel 6 i kunst og håndverk og i norsk, men det har lite med karakterer å gjøre, mer tilgang på gode voksne støttespillere som ser og hjelper elevene å utnytte sitt potensiale og å utvikle seg på best mulig måte. Ikke minst voksne som ser barna som hele mennesker og utnytter deres kreativitet til all læring, ikke bare den kunstneriske biten :) Hun har alltid måtte kjempe for å få jobbe med det hun elsker og jeg tror ikke det er nødvendig at små kunstnersjeler må sloss så veldig hele tiden :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at dere har slått fra dere Birralee?

Først og fremst at beliggenheten er veldig upraktisk i forhold til hvor vi jobber. Jeg tror jeg måtte ja redusert stillingen min for å få det til, og det har jeg ikke lyst til.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle kommentarene i tråden, men jeg har selv gått på steinerskolen fra 6. og ut 10. (som det var på min tid).
Jeg misstrivdes på den offentlige barneskolen og ville bytte skole.
Så da begynte jeg på steinerskolen. Har ikke angret på det i det hele tatt.
På den offentlige skolen jeg gikk på var vi ca 25 stk i klassen og det var 3 andre klasser i mitt trinn. Mens vi var 12 stykk i kun den ene klassen på steinerskolen.
Jeg var ganske sjenert og usikker som ung, så for meg var det rett å bytte skole til en litt mindre en.

Opplevde det som mye mer ro og mindre konflikter, samt at vi kjente etterhvert til neste alle på skolen.
Det at vi også lærte mye annet forskjellig syns jeg bare har vært en fordel. Vi lærte forskjellig sirkusting, sjonglering osv. Kjempegøy! Vi hadde kor og musikk, myemye mer enn på barneskolen jeg gikk på før. Maling, tegning, teater, fikk lagd både bukse,veske, lommebok hengekøye og flere ting i sløyden. Og vi lagde våre egne bøker.
Og eurytmi da :teehe: Det er jo i en klasse for seg selv, vi tok det ikke akuratt så seriøst :lol:
Jeg er ikke no særlig kunstnerisk av meg hverken på den ene eller andre måten, og følte heller ikke det ble for alternativt på steinerskolen :ahappy: Var jo noen litt spesielle lærere da, men det var det også i de andre skolene jeg har gått på.

Jeg valgte å søke meg inn på offentlig allmenn videregående etter 10ende, men det var egentlig mest fordi jeg ville gjøre no nytt. Det var et utrolig dumt valg av meg (ikke fordi jeg hadde gått på steinerskolen), skulle mye heller ønske jeg hadde valgt yrkesrettet utdanning. Men jeg kom meg gjennom det :ahappy:

Jeg kommer til å ha steinerskolen i tankene til når min datter blir i skolealder, absolutt :thumbsup:



  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle kommentarene i tråden, men jeg har selv gått på steinerskolen fra 6. og ut 10. (som det var på min tid).

Jeg misstrivdes på den offentlige barneskolen og ville bytte skole.

Så da begynte jeg på steinerskolen. Har ikke angret på det i det hele tatt.

På den offentlige skolen jeg gikk på var vi ca 25 stk i klassen og det var 3 andre klasser i mitt trinn. Mens vi var 12 stykk i kun den ene klassen på steinerskolen.

Jeg var ganske sjenert og usikker som ung, så for meg var det rett å bytte skole til en litt mindre en.

Opplevde det som mye mer ro og mindre konflikter, samt at vi kjente etterhvert til neste alle på skolen.

Det at vi også lærte mye annet forskjellig syns jeg bare har vært en fordel. Vi lærte forskjellig sirkusting, sjonglering osv. Kjempegøy! Vi hadde kor og musikk, myemye mer enn på barneskolen jeg gikk på før. Maling, tegning, teater, fikk lagd både bukse,veske, lommebok hengekøye og flere ting i sløyden. Og vi lagde våre egne bøker.

Og eurytmi da :teehe:Det er jo i en klasse for seg selv, vi tok det ikke akuratt så seriøst :lol:

Jeg er ikke no særlig kunstnerisk av meg hverken på den ene eller andre måten, og følte heller ikke det ble for alternativt på steinerskolen :ahappy: Var jo noen litt spesielle lærere da, men det var det også i de andre skolene jeg har gått på.

Jeg valgte å søke meg inn på offentlig allmenn videregående etter 10ende, men det var egentlig mest fordi jeg ville gjøre no nytt. Det var et utrolig dumt valg av meg (ikke fordi jeg hadde gått på steinerskolen), skulle mye heller ønske jeg hadde valgt yrkesrettet utdanning. Men jeg kom meg gjennom det :ahappy:

Gurri det hadde jeg helt glemt :lol: Tror jeg nesten ikke kjenner noen som tok eurytmi seriøst :lol:

Var greit å få bevegd seg litt da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst at beliggenheten er veldig upraktisk i forhold til hvor vi jobber. Jeg tror jeg måtte ja redusert stillingen min for å få det til, og det har jeg ikke lyst til.

Det skjønner jeg godt. :) Birralee er vel lettere tilgjengelig når han kan begynne å ta buss alene, men det er vel ikke aktuelt med det første.

(Mange av mine venner gikk på Birralee og var veldig fornøyde med det (og hadde stor fordel av å være trygge i engelsk da vi begynte på vgs), så var bare derfor jeg måtte spørre!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst at beliggenheten er veldig upraktisk i forhold til hvor vi jobber. Jeg tror jeg måtte ja redusert stillingen min for å få det til, og det har jeg ikke lyst til.

Dere har jo et alternativ i TIS også, som ligger ved festningen.

Forøvrig er det vanskelig å komme inn både på Birralee og TIS. Kun 1/3 av søkerne får plass, og barn av internasjonale ansatte innen akademika og næringslivet prioriteres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gurri det hadde jeg helt glemt :lol: Tror jeg nesten ikke kjenner noen som tok eurytmi seriøst :lol:

Var greit å få bevegd seg litt da :P

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine. :icon_redface::P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av steinerskolen er at det er barna til hippieakademikere som går der :lol:.

Jeg vet ikke hvorfor altså, min mor snakket alltid varmt om steinerskolen (hun var lærer i offentlig skole), og jeg hadde antakelig gått på slik skole om det var et alternativ der jeg vokste opp :).

Det er en god del lærere i offentlig skole som sender barna sine på steinerskole ja :P

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine. :icon_redface::P

Jeg var helt talentløs i eurytmi :lol: null koordinasjon! Men mulig jeg hadde vært enda mer ukoordinert om jeg ikke hadde hatt eurytmi da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel også innrømme at jeg tydeligvis ikke har erfaring fra vanlig offentlig skole..

Vi var på det meste 7 stk i klassa. Men på det meste var vi faktisk ca 20 stk på hele ungdomsskolen. Ingen mobbing, selv om enkeltepisoder skjedde og hele skoledagen stoppet for å ordne opp. Vi hadde egne lærere, selv i noen fag ble klasser slått sammen. Hvis noen trengte ekstra hjelp, så fikk de egen lærer.

Vi hadde ofte prosjekter og innleide folk som kom å underviste oss innenfor forskjellige temaer. Vi hadde vel nesten årlig forestilling i ett eller annet. I 10. Klasse hadde vi danseprosjekt. Og valgfagene ble ofte lagt opp til hva elevene selv ønsket å gjøre, så lenge det var noe konkret og seriøst.

Man ble definitivt sett, og som jeg sa til samboeren min senest i går da vi snakka om skole: å ikke gjøre lekser var ikke et alternativ, for vi ble garantert oppdaget :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste erfaringen jeg har med Steinerskolen, er fra skolen for barn med spesielle behov. Var avlaster for en autist i barneskolealder, og var involvert i tiden da han byttet fra offentlig skole til Steinerskole (Ljabruskolen). Skjønner at det ikke er sammenlignbart med Steinerskole for friske og oppegående barn, men det var iallefall helt tydelig en stor forskjell etter at han byttet. Da jeg ble kjent med denne gutten gikk han på spesialskole i regi av det offentlige, men du verden for en forskjell da han begynte på Ljabru. Han fikk utfordre seg på alle plan, og vokste veldig på kort tid. De ansatte så han på en helt annen måte, og oppfølgingen var mye bedre! De forsøkte ikke å putte ham i noen som helst boks, men tok utgangspunkt i hvordan han var der og da. Dette var en gutt uten språk, men man så tydelig at han trivdes mye bedre på Ljabru enn på den offentlige.
Så, mitt inntrykk av Steinerskolen generelt er at de i mye større grad ser individet, og jobber videre ut ifra det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel også innrømme at jeg tydeligvis ikke har erfaring fra vanlig offentlig skole..

Vi var på det meste 7 stk i klassa. Men på det meste var vi faktisk ca 20 stk på hele ungdomsskolen. Ingen mobbing, selv om enkeltepisoder skjedde og hele skoledagen stoppet for å ordne opp. Vi hadde egne lærere, selv i noen fag ble klasser slått sammen. Hvis noen trengte ekstra hjelp, så fikk de egen lærer.

Vi hadde ofte prosjekter og innleide folk som kom å underviste oss innenfor forskjellige temaer. Vi hadde vel nesten årlig forestilling i ett eller annet. I 10. Klasse hadde vi danseprosjekt. Og valgfagene ble ofte lagt opp til hva elevene selv ønsket å gjøre, så lenge det var noe konkret og seriøst.

Man ble definitivt sett, og som jeg sa til samboeren min senest i går da vi snakka om skole: å ikke gjøre lekser var ikke et alternativ, for vi ble garantert oppdaget :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Så har du kontrasten til meg som gikk i klasse med 28 elever til og med 4 klasse, da kom en til og grensa for deling av klasse var på 29 elever. For sikkerhetsskyldt var det 20 gutter og 8 jenter. Og for å "gjøre det rettferdig" da de delte klassa så putta de selvsagt fire jenter i hver klasse, Vi hadde en hjelpelærer i noen fag, klasseforstanderen vår var fantastisk, men INGEN klare å følge opp 28 elever nok, desverre.

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var.

Enig, samme tenker jeg. Det hadde vært helt katastrofalt for meg også. Men ellers tror jeg at jeg også burde gått på en annen skole enn den jeg gikk på. Er derfor jeg tenker på Steinerskolen for barna mine. Jeg håper ikke de er som meg (:P), men om de er det, tror jeg det vil være bedre for dem der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var. 

Det var aldri mye framføringer for min del. Mye egenvurdering, se hva som var bra, hva kunne vært bedre. Særlig hva som var bra. Men kan ikke huske noe "vise frem" for andre elever, annet enn da vi hadde teater, sirkus (jupp), etc. Men det blir jo noe helt annet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke huske at jeg synes det var mye krav om å "vise seg frem"... bortsett fra avgangs"eksamen" da... årsoppgaven (en slags bachelor-aktig greie /stor særoppgave, en stor skriftlig del og en praktisk del) måtte presenteres fremfor en haug med folk, familien til alle elevene, lærere, besteforeldre, venner, og alle som ville høre på. Husker ikke så mye fra den kvelden, for å si det slik :P

Tror ikke det var noe særlig mer enn vanlige skoler egentlig. Der presenterer man vel og særoppgaver og sånn fremfor klassen, setter opp teaterforestillinger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så har du kontrasten til meg som gikk i klasse med 28 elever til og med 4 klasse, da kom en til og grensa for deling av klasse var på 29 elever. For sikkerhetsskyldt var det 20 gutter og 8 jenter. Og for å "gjøre det rettferdig" da de delte klassa så putta de selvsagt fire jenter i hver klasse, Vi hadde en hjelpelærer i noen fag, klasseforstanderen vår var fantastisk, men INGEN klare å følge opp 28 elever nok, desverre.

Jeg tror at steinerskole kunne vært bra for meg faktisk, eneste jeg lurer på er om de pusher veldig mye til å fremføre ting, og "vise seg frem" ? Det kan slå veldig negativt ut på barn som er såpass sjenerte og tilbakeholdne som jeg var.

Men det er da mange fremføringskrav i offentlig skole også? Både foredrag (og høytlesing) for klassen og klasseavslutninger fra første klasse og oppover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...