Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Bølla
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvordan noen tør å la barna sine gå på en skole hvor pedagogikken ikke er så vitenskapelig fundert sånn som jeg har inntrykk av at Steinerskolen er. Mitt inntrykk er at det blir veldig mye synsing og føling. Nesten som homeopati :P Nå er mitt inntrykk basert på ett besøk på en skole og det vi lærte om den på barne -og ungdomsarbeiderfag for en del år siden, så jeg skal ikke påstå at hele Steinerskolen er sånn. Jeg synes også det kan være fint med private skoler, men bør ikke pedagogikken som ligger i grunn være basert på ordentlig vitenskap om hva som faktisk fungerer og ikke fungerer?

Pedagogikk ER kvasi-vitenskap. Noen barn fungerer godt av å være en blant mange, andre trenger mer oppfølgning og har behov for å tenke utenfor a4-boksen. Jeg har venner som knapt har åpnet en bok gjennom årene på den offentlige skolen, og de er alle svært intelligente mennesker som først begynte å lese og tilegne seg MYE kunnskap da de kom på universitetsnivå. For svært lettlærte og utfordrende elever samt de som trenger kreative krumspring ser jeg ikke behovet med offentlig skolegang, jeg hadde valgt privat 10/10 ganger, enten internasjonale skoler eller steinerskoler, det kommer an på individet.

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke enderesultatet ene og alene det som er viktig. Klarer man å stimulere lærelyst og nysgjerrighet, gi bredere forståelse og innblikk, og skape motivasjon i hverdagen, så er det ikke så v

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine.

Plutselig ble det en konkurranse... offentlig skole og steinerskole er forskjellige. Sånn er det bare. Ps. Pappaen min er sterkere enn din! Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Skrevet

Begge mine gikk på Steinerskolen og jeg har aldri angret. Jeg har aldri vært antroposof, det ble for svevende for meg, men pedagogikken bygger på sunne og solide prinsipper. Barna blir tatt godt vare på på alle mulige måter og de får sjansen til å utvikle hele seg, ikke bare den skolske siden. Fantastiske og dedikerte lærere og mange opplevelser som barna ikke får i normalskolen, alt fra overnatting i lavvo i masse minusgrader langt inni skogen, til oppsetting av skikkelig proffe operaforestillinger i Olavshallen. Det jeg først og fremst forbinder med steinerskolen er kvalitet og grunnleggende respekt for miljø og medmennesker. Nøler ikke et sekund med å anbefale Steinerskolen til Heljar!

  • Like 5
Skrevet

Ja, jeg har det. Hører litt av hvert i begge retninger. Det er vel ikke til å unngå. Venninna mi kjenner fagleder der, hun skulle snakke med ham for å høre om utfordringer og styrker.

Det vil du nok oppleve om du snakker med foreldre med barn på steinerskolen også tenker jeg :) Det er jo en grunn til at det finnes barn som slutter der også.

Dog må jeg si at jeg ikke har så veldig godt inntrykk av dyreholdet til steinerskolen på Rotvoll. Jeg går jo endel på tur forbi der, og har lagt merke til at hønsegården er liten med mange fugler i, og det står to hester og et esel i en liten paddock som er bare jord (ikke mulighet for å gresse) stort sett hver gang jeg går forbi.

Skrevet

Man bør også forhøre seg om spesialundervisning ved lærevansker/lesevansker/skrivevansker, da noen steinerskoler er av den oppfatning av at det er "normalt" å være sent utviklet, slik at barnet kan bli liggende ganske langt bak før det evt får hjelp.

Det blir vel kanskje på siden av diskusjonen, men jeg synes at normalitetsbegrepet i skolen og barnehagen er atlfor snever. Det er like normalt å være "sent" utviklet som å være "tidlig ute". Sent utviklet som barn betyr ikke lærevansker eller andre vansker senere.

Jeg synes det er helt snålt å skulle påberope seg som den som kan definerer normalitet, Dette er komplekst, sammensatt og ikke minst i stor grad sosialt kontstruert. Normalitet i Norge handler mye om hva som passer inn i vårt system, hva som er praktisk i vår struktur, og ikke så mye barnet. Men dessverre er det barnet som defineres som problemet, og ikke den snevre, sosiale strukturen som vi har presset det inn i. Ikke alle barn passer inn der, det betyr ikke at det er noe galt med de eller at de trenger hjelp.

Utviklingslæren er omdiskutert, og den norske skole sitter ikke med en fasit, den sitter med en form.

Mangfold bør vi omfavne og dyrke. Også i skolen.

Jeg skjønner ikke helt hvordan noen tør å la barna sine gå på en skole hvor pedagogikken ikke er så vitenskapelig fundert sånn som jeg har inntrykk av at Steinerskolen er. Mitt inntrykk er at det blir veldig mye synsing og føling. Nesten som homeopati :P Nå er mitt inntrykk basert på ett besøk på en skole og det vi lærte om den på barne -og ungdomsarbeiderfag for en del år siden, så jeg skal ikke påstå at hele Steinerskolen er sånn. Jeg synes også det kan være fint med private skoler, men bør ikke pedagogikken som ligger i grunn være basert på ordentlig vitenskap om hva som faktisk fungerer og ikke fungerer?

En av mine beste venninner har en doktorgrad fra barneforskning og jobber som førsteamanuensis i pedagogikk og skal søke sitt barn på Steiner. En annen venninne er nettopp ferdig med masteren sin i spes.ped og har ti års erfaring som bl.a fagleder i ordinær skole, hennes barn gikk på Steinerbarnehage og eneste grunnen til at de ikke går Steinerskole/bhg er at de ikke fikk plass da de flyttet til ny by.

Det akademiske aspektet ved Steinerskolens pedagogikk bekymrer meg ikke et sekund. :)

Begge mine gikk på Steinerskolen og jeg har aldri angret. Jeg har aldri vært antroposof, det ble for svevende for meg, men pedagogikken bygger på sunne og solide prinsipper. Barna blir tatt godt vare på på alle mulige måter og de får sjansen til å utvikle hele seg, ikke bare den skolske siden. Fantastiske og dedikerte lærere og mange opplevelser som barna ikke får i normalskolen, alt fra overnatting i lavvo i masse minusgrader langt inni skogen, til oppsetting av skikkelig proffe operaforestillinger i Olavshallen. Det jeg først og fremst forbinder med steinerskolen er kvalitet og grunnleggende respekt for miljø og medmennesker. Nøler ikke et sekund med å anbefale Steinerskolen til Heljar!

Ååh, dette er akkurat det jeg vil gi til Heljar!

Vi skal absolutt dra dit for en prat, møte opp på åpen dag og gjøre et informert valg i den grad vi kan. Men vanskelig er det alikevel. :)

  • Like 1
Skrevet

Det vil du nok oppleve om du snakker med foreldre med barn på steinerskolen også tenker jeg :) Det er jo en grunn til at det finnes barn som slutter der også.

Ja, det tror jeg absolutt. Det er helt klart å forvente. :)

Dog må jeg si at jeg ikke har så veldig godt inntrykk av dyreholdet til steinerskolen på Rotvoll. Jeg går jo endel på tur forbi der, og har lagt merke til at hønsegården er liten med mange fugler i, og det står to hester og et esel i en liten paddock som er bare jord (ikke mulighet for å gresse) stort sett hver gang jeg går forbi.

Usj. Høres ikke bra ut. Dette skal jeg spørre dem om.

Skrevet

Jeg skjønner at det er forskjeller fra skole til skole og kanskje også fra landsdel til landsel? Dette med å overnatte ute, være på turer, se teateroppsetninger og slikt, virker som ganske vanlig på skolene her nord. Eller kanskje det er vanskeligere å gjennomføre slikt i byer? Jeg vet ikke.

Uansett interessant tema! Og Mari, jeg synes det høres ut som du har bestemt deg :)

Skrevet

Jeg skjønner at det er forskjeller fra skole til skole og kanskje også fra landsdel til landsel? Dette med å overnatte ute, være på turer, se teateroppsetninger og slikt, virker som ganske vanlig på skolene her nord. Eller kanskje det er vanskeligere å gjennomføre slikt i byer? Jeg vet ikke.

Uansett interessant tema! Og Mari, jeg synes det høres ut som du har bestemt deg :)

Jeg jobber i den offentlige skolen og også vi har overnattingsturer, teaterbesøk, utedager osv, men dette begrenses muligens noe mer av økonomi i den offentlige skolen enn på private skoler.

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner at det er forskjeller fra skole til skole og kanskje også fra landsdel til landsel? Dette med å overnatte ute, være på turer, se teateroppsetninger og slikt, virker som ganske vanlig på skolene her nord. Eller kanskje det er vanskeligere å gjennomføre slikt i byer? Jeg vet ikke.

Uansett interessant tema! Og Mari, jeg synes det høres ut som du har bestemt deg :)

Som Line sier handler nok mye om økonomi og bemanning. Ønsket er definitivt der, men jeg tror offentlige skoler naturlig nok har mindre å jobbe med på flere elever.

Uansett interessant tema! Og Mari, jeg synes det høres ut som du har bestemt deg :)

Ja, jeg har kanskje det. :) Det hjelper veldig å få satt ord på det man mener gjennom denne tråden, jeg var langt mer usikker i går.

En annen utfordring er å få plass. Det går an å prøve å få ham inn i barnehagen der, da er man prioritert når man søker skole. Men det er ikke bare bare å skifte barnehage heller.

  • Like 1
Skrevet

@Mari : jeg tror muligens slike barn som meg ikke hadde passet så godt der, for jeg passet veldig godt inn i den offentlige. Nå husker ikke jeg barneskolen så godt, men jeg husker prosjekt var alltid litt blæh. Kreative fag var heller ikke så veldig spennende. Jeg liker karakterer bedre enn bare rene tilbakemeldinger osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ah ja, da misforsto jeg! Sorry :)

Sånn vil det alltid være, tenker jeg. Og de som da begynte på realfag etter steinerskolen, og var misfornøyde med steinerskolen i ettertid, hadde sikkert trivdes best på offentlig skole i utgangspunktet. Kanskje. Hvem vet.

Nei, sånt vet man jo ikke.

Det er sikkert mange som sliter på offentlig skole som hadde passet bedre på steinerskole også :)

Sånt synes jeg er et umulig valg som forelder.

Jeg vet hvem A er per dags dato, men han kan være ganske annerledes og ha andre behov om bare 1 år. Unger utvikler seg på alle områder hele tiden i mye større grad enn voksne.

Jeg vet bare hvor mye jeg har forandret meg de siste 10 årene og jeg vet jeg feks hadde mistrivdes sterkt i jobben jeg elsker nå for 15-20 år siden :|

Unger utvikler seg jo i et sinnssykt tempo i forhold...

Derfor skjønner jeg ikke at man kan ta skolevalg etc basert på barnet ( med mindre det er noe spesielt ) , jeg tror man rett og slett må gå for det som er mest nærliggende verdiene i familien, krysse fingrene, og satse på at man har valgt rett..

En liten digresjon på slutten der :P

  • Like 1
Skrevet

@Mari : jeg tror muligens slike barn som meg ikke hadde passet så godt der, for jeg passet veldig godt inn i den offentlige. Nå husker ikke jeg barneskolen så godt, men jeg husker prosjekt var alltid litt blæh. Kreative fag var heller ikke så veldig spennende. Jeg liker karakterer bedre enn bare rene tilbakemeldinger osv..

Jeg ser ikke noen motsetninger i å passe inn i begge modellene?

Det tror jeg H gjør, han er tilpasningsdyktig på sånt. Vi vurderte også Birralee en periode som sagt, der er de veldig opptatt av rammer og er nok temmelig strenge sammnelignet med offentlig skole. Jeg tror han hadde sklidd fint inn i alle de tre skolene, Steiner, Birralee eller offentlig.

Men jeg ønsker voksentetthet, fokus på individet, oppfølging. Tanken på at han skal være er 1 av 730 er ikke så god. Da må man kanskje skille seg ut enten negativt eller positivt for å bli sett i like stor grad som når man er flere voksne på færre barn.

Jeg mener på ingen måte at den offentlige skolen er dårlig, jeg tror norske skoler jevnt over er av god kvalitet.

Skrevet

Hadde vi hatt mulighet avstandsmessig, så hadde definitivt steinerskole/steinerbarnehage vært aktuelt her. Har ikke flere motforestillinger mot dem enn mot offentlig skole.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at foreldre må velge utfra hva de mener er best for sitt barn. Jeg har to barn som har gått på privat skole og to som går i offentlig. Fordi de er ulike barn, har vi vurdert dem til å ha ulike behov, og valgt skole etter hva vi tenker har vært best for hvert enkelt barn.

Vi har ikke brukt steinerskolen, så den som sådan kan jeg ikke si noe om. Men ta kontakt med skolen, få et møte med dem der, og spør og grav om alt du lurer på. Det gjorde jeg med ulike skoler da vår eldste skulle begynne for ca 15 år siden. Det var nyttig, informativt og gav oss muligheten til å ta et informert valg.

Av nysgjerrighet, føler du at du valgte rett for alle barna? Nå vet jeg ikke hvor gammel de er, så det er mulig det er for tidlig å spørre om. Men med tanke på hva Mud sier her under, så tenker jeg at det må være vanskelig å kunne bestemme noe slikt på et slikt tidspunkt. Barnet er så ungt! De forandrer seg jo mye. Men nå snakker jeg helt uten erfaring her, barnløs og ung som jeg selv enda er. Jeg er bare nysgjerrig.

Nei, sånt vet man jo ikke.

Det er sikkert mange som sliter på offentlig skole som hadde passet bedre på steinerskole også :)

Sånt synes jeg er et umulig valg som forelder.

Jeg vet hvem A er per dags dato, men han kan være ganske annerledes og ha andre behov om bare 1 år. Unger utvikler seg på alle områder hele tiden i mye større grad enn voksne.

Jeg vet bare hvor mye jeg har forandret meg de siste 10 årene og jeg vet jeg feks hadde mistrivdes sterkt i jobben jeg elsker nå for 15-20 år siden :|

Unger utvikler seg jo i et sinnssykt tempo i forhold...

Derfor skjønner jeg ikke at man kan ta skolevalg etc basert på barnet ( med mindre det er noe spesielt ) , jeg tror man rett og slett må gå for det som er mest nærliggende verdiene i familien, krysse fingrene, og satse på at man har valgt rett..

En liten digresjon på slutten der :P

Skrevet

BFantastiske og dedikerte lærere og mange opplevelser som barna ikke får i normalskolen, alt fra overnatting i lavvo i masse minusgrader langt inni skogen, til oppsetting av skikkelig proffe operaforestillinger i Olavshallen. Det jeg først og fremst forbinder med steinerskolen er kvalitet og grunnleggende respekt for miljø og medmennesker.

Det er jo ikke sant i det hele tatt, alle disse tingene er helt normalt på skolene i nord-norge, selv i Longyearbyen. Jeg gjentar meg selv, for ingen svarte meg, hvis vi da åpner for at dette ikke er noe unikt med steinerskolen: hva er det da som skiller den fra vanlig skole?

Skrevet

Av nysgjerrighet, føler du at du valgte rett for alle barna? Nå vet jeg ikke hvor gammel de er, så det er mulig det er for tidlig å spørre om. Men med tanke på hva Mud sier her under, så tenker jeg at det må være vanskelig å kunne bestemme noe slikt på et slikt tidspunkt. Barnet er så ungt! De forandrer seg jo mye. Men nå snakker jeg helt uten erfaring her, barnløs og ung som jeg selv enda er. Jeg er bare nysgjerrig.

Ja, jeg følte at jeg valgte rett for de to eldste som er ferdig med grunnskolen. De trengte begge ressursene og et mer skjermet læringsmiljø, og denveldig tette oppfølgingen som en liten skole med ressurser kunne gi.

De to yngste har jeg også følt at jeg valgte rett for. De går i offentlig skole - og de trengte begge den sosiale delen som store skoler kan bidra med. Faglig sett er de to veldig sterke. Yngste gutten, som går i offentlig skole, startet i privat skole. Men i løpet av 2.klasse så vi at dette ikke var det rette for han, og skiftet skole. Alt må ikke meisles i stein fordi man tar et valg. Man kan gjøre endringer undervegs. De fleste er plastiske nok til å takle det.

Alle barna mine hadde sitt sosiale miljø i nærmiljøet uansett skole - de sparket fotball, holdt på med allidrett, håndball osv, og gikk i lokal barnehage før de startet i skole. Så venner hadde de alle "rundt huset vårt" uavhengig av hvilken skole de gikk på.

Skrevet

Det blir vel kanskje på siden av diskusjonen, men jeg synes at normalitetsbegrepet i skolen og barnehagen er atlfor snever. Det er like normalt å være "sent" utviklet som å være "tidlig ute". Sent utviklet som barn betyr ikke lærevansker eller andre vansker senere.

Jeg synes det er helt snålt å skulle påberope seg som den som kan definerer normalitet, Dette er komplekst, sammensatt og ikke minst i stor grad sosialt kontstruert. Normalitet i Norge handler mye om hva som passer inn i vårt system, hva som er praktisk i vår struktur, og ikke så mye barnet. Men dessverre er det barnet som defineres som problemet, og ikke den snevre, sosiale strukturen som vi har presset det inn i. Ikke alle barn passer inn der, det betyr ikke at det er noe galt med de eller at de trenger hjelp.

Utviklingslæren er omdiskutert, og den norske skole sitter ikke med en fasit, den sitter med en form.

Mangfold bør vi omfavne og dyrke. Også i skolen.

Jada, det er jeg enig i, det er mye som er innenfor normalen. Men det er jo trist om en unge skal slite på skolen uten å få hjelp, fordi "han/hun bare er sent utviklet og må ta tiden til hjelp". Med de aller fleste lære-, lese- og skrivevansker så lønner det seg å få hjelp og oppfølgning så raskt som mulig. Jeg kjenner flere som i voksen aldri sliter fordi de aldri fikk hjelp på skolen. Dette er oppegående, intelligente mennesker med blant annet dysleksi.

Barnet er jo ikke et problem fordi det ikke kan lese, men det kan bli et problem FOR barnet dersom det ikke klarer å lære seg å lese, fordi vi i vår verden er avhengige av å kunne lese stort sett uansett hva man skal bli eller gjøre.

Skrevet

Det er jo ikke sant i det hele tatt, alle disse tingene er helt normalt på skolene i nord-norge, selv i Longyearbyen. Jeg gjentar meg selv, for ingen svarte meg, hvis vi da åpner for at dette ikke er noe unikt med steinerskolen: hva er det da som skiller den fra vanlig skole?

Det trenger ikke å være unikt for min del, men jeg vet at lokalskolen på ingen måte kan tilby den samme praktisk rettede undervisningen som Steinerskolen jeg vurderer å søke på. Voksentettheten er høyere, oppfølgingen er tettere og gjennom å ha mange aktiviteter sammen med elevene på daglig basis, blir de kjent på en annen måte enn gjennom det tradisjonelle klasserommet.

Om skolen du gikk på kan tilby dette så er det helt fantastisk! Om jeg fikk det inntrykket av skolen over gata hadde jeg ikke vurdert Steinerskole. Men jeg kommer ikke til å flytte til Longyearbyen om jeg kan gi Heljar den skolen jeg ønsker 20 min kjøring unna. Eller, jeg flytter ikke til nord uansett. :P

Det er behov for midler i den offentlige skolen. Jeg tror ikke det er ukjent for lærere at de føler at det hadde vært lettere for de å gjøre en bedre jobb om de hadde bedre tid, større muligheter og færre elever.

Med flere voksne er det lettere å bli kjent med barnas individuelle behov, og det er lettere å legge til rette.

Som sagt er pedagogikken sekundær for meg, jeg tror H passer inn i de fleste metoder sånn sett.

Skrevet

Jada, det er jeg enig i, det er mye som er innenfor normalen. Men det er jo trist om en unge skal slite på skolen uten å få hjelp, fordi "han/hun bare er sent utviklet og må ta tiden til hjelp". Med de aller fleste lære-, lese- og skrivevansker så lønner det seg å få hjelp og oppfølgning så raskt som mulig. Jeg kjenner flere som i voksen aldri sliter fordi de aldri fikk hjelp på skolen. Dette er oppegående, intelligente mennesker med blant annet dysleksi.

Barnet er jo ikke et problem fordi det ikke kan lese, men det kan bli et problem FOR barnet dersom det ikke klarer å lære seg å lese, fordi vi i vår verden er avhengige av å kunne lese stort sett uansett hva man skal bli eller gjøre.

Dette blir en annen diskusjon, men det er ingen skoler som sitter og ser på et barn slite fordi det skal ta tiden til hjelp.

Men mange avventer til de ser at det faktisk er eller blir problematisk for barnet. Tidlig tiltak er flott for barn som trenger det, men man kan faktisk gripe inn for tidlig og på den måten påføre barnet noe som de best hadde vært for uten. Kanskje til og med for noe som løser seg helt av seg selv. Barn må få muligheten til å utvikle seg i sitt tempo; tid, rom og aksept. Men med et så snevert syn på normalitet blir det vanskeligere og vanskeligere å gi de dette. Vi har definert ønskebarnet som utadvent, sosial, utforskende, aktivt, selvstendig, flink til å høre etter, mm. Det utføres tester (språk og sosiale ferdigheter) rutinemessig på alle barn allerede på småbarnsavdelingene, da barna er 2-3 år gamle. Det er mange krav for et barn å innfri i dag, og det skal ikke mye til før man havner utenfor. Debatten går da videre på problemet barnet har, vi ser ikke muligheten for at problemet ligger i møtet mellom barnet og alle disse forventningene.

Selvsagt skal barn som trenger det få ekstra hjelp. Vet du hvor lang tid det tar for et barn å få satt i gang tiltak? Riktignok barnehage, men det ble søkt evaluering av behov for tiltak for en venns sønn for over 18 måneder siden, og fortsatt har ingenting skjedd annet enn at en pedagog har kommet og observert barnet. Hvordan ville det samme vært i en barnehage med flere kompetente voksne og høy bemanning?

Jeg kjenner også flere med dysleksi og fikk manglende hjelp. Jeg tror ikke offentlig skole er stort bedre her.

Uansett, dette er veldig off topic. Vi får ta det videre en annen gang om det er greit for deg. :)

Skrevet

Jeg ser ikke noen motsetninger i å passe inn i begge modellene?

Det tror jeg H gjør, han er tilpasningsdyktig på sånt. Vi vurderte også Birralee en periode som sagt, der er de veldig opptatt av rammer og er nok temmelig strenge sammnelignet med offentlig skole. Jeg tror han hadde sklidd fint inn i alle de tre skolene, Steiner, Birralee eller offentlig. 

Men jeg ønsker voksentetthet, fokus på individet, oppfølging. Tanken på at han skal være er 1 av 730 er ikke så god. Da må man kanskje skille seg ut enten negativt eller positivt for å bli sett i like stor grad som når man er flere voksne på færre barn.

 

Jeg mener på ingen måte at den offentlige skolen er dårlig, jeg tror norske skoler jevnt over er av god kvalitet.

Jo, det er klart. Og for veldig mange ville det nok virkelig vært hipp som happ hvilken skole man gikk.. Men jeg tror fortsatt ikke alle passer på Steinerskolen, på lik linje som ikke alle passer på offentlig osv..

Men hvis du vil, så kan jeg spørre noen i familien om jeg kan gi deg navnet dems og så kan du snakke me de.. De har barna sine på Ila-skolen, tror jeg.. Vet muligens av ei som jobber på Rotvoll da :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

 

Det gjør du, men hun er ikke lærer :)

Hehe nei, det vet jeg :)

Men uansett så får vel man svar på spørsmålene sine hvis man tar kontakt med skolen og evt ønsker omvisning osv....?

Må ærlig innrømme jeg vet lite om hvordan man får frem hvis man ønsker privatskole og slikt.. På bygda har man bare en skole :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er jo ikke sant i det hele tatt, alle disse tingene er helt normalt på skolene i nord-norge, selv i Longyearbyen. Jeg gjentar meg selv, for ingen svarte meg, hvis vi da åpner for at dette ikke er noe unikt med steinerskolen: hva er det da som skiller den fra vanlig skole

Really? De operaoppsettingene trodde jeg var unike for steinerskolen. Det er snakk om skikkelig seriøst opplegg til minste detalj altså, man jobber med dette i to år og har oppsetning på den store scenen i Olavshallen annenhvert år. Da har elevene jobbet med sang og stemmeutvikling med proffe sangpedagoger osv. Vi snakker ikke skolemusical her. Dette er bare et eksempel på seriøse prosjekter i Steinerskolen, ikke alle skolene gjør akkurat det samme. De drar hele tiden inn profesjonelle utøvere. Skal man jobbe med skulptur så er det for eksempel ikke læreren med en halvårsenhet i formgivingsfag som underviser, det er en anerkjent billedhugger. Elevene bruker kvalitetsmaterialer i formingen, man maler ikke med acrylmaling fra Europris, for å si det sånn. Det er ikke for å snobbe, men fordi de mener at det er viktig å utvikle kvalitetssans. Miljø er hele tiden utgangspunket for det meste av det som skjer, det har det vært i mange tiår før miljøtenkning ble vanlig. Steinerskolen er som kjent nært knyttet sammen med Heliosbutikkene som selger økologiske (eller biodynamiske) produkter, alt fra matvarer til såpe og hudpleieprodukter.

Kort sagt: Kvalitet.

  • Like 4
Skrevet

Really? De operaoppsettingene trodde jeg var unike for steinerskolen. Det er snakk om skikkelig seriøst opplegg til minste detalj altså, man jobber med dette i to år og har oppsetning på den store scenen i Olavshallen annenhvert år. Da har elevene jobbet med sang og stemmeutvikling med proffe sangpedagoger osv. Vi snakker ikke skolemusical her. Dette er bare et eksempel på seriøse prosjekter i Steinerskolen, ikke alle skolene gjør akkurat det samme. De drar hele tiden inn profesjonelle utøvere. Skal man jobbe med skulptur så er det for eksempel ikke læreren med en halvårsenhet i formgivingsfag som underviser, det er en anerkjent billedhugger. Elevene bruker kvalitetsmaterialer i formingen, man maler ikke med acrylmaling fra Europris, for å si det sånn. Det er ikke for å snobbe, men fordi de mener at det er viktig å utvikle kvalitetssans. Miljø er hele tiden utgangspunket for det meste av det som skjer, det har det vært i mange tiår før miljøtenkning ble vanlig. Steinerskolen er som kjent nært knyttet sammen med Heliosbutikkene som selger økologiske (eller biodynamiske) produkter, alt fra matvarer til såpe og hudpleieprodukter.

Kort sagt: Kvalitet.

Det gjør man faktisk ikke i den offentlige skolen heller sånn på generell basis. På samme måte som på steinerskolen så er det avhengig av hva den enkelte skole prioriterer. Alle steinerskoler er ikke støpt i samme mal og prioriterer ikke likt de heller. Det er jo bare å se på de to vi har her i byen.

  • Like 1
Skrevet

Jo, det er klart. Og for veldig mange ville det nok virkelig vært hipp som happ hvilken skole man gikk.. Men jeg tror fortsatt ikke alle passer på Steinerskolen, på lik linje som ikke alle passer på offentlig osv..

Men hvis du vil, så kan jeg spørre noen i familien om jeg kan gi deg navnet dems og så kan du snakke me de.. De har barna sine på Ila-skolen, tror jeg.. Vet muligens av ei som jobber på Rotvoll da :)

Nei, det er klart at alle ikke passer inn, ingenting er for alle. Men jeg tror heller ikke at det kun er spesielle barn som passer på Steinerskolen. Jeg tror de fleste barn passer inn i begge leire sånn sett. Det gå på hvilken skole jeg vil tilby sønnen min.

Jeg kjenner nok folk egentlig. Både barn og voksne, også ansatte (Ila). Men tusen takk for tilbudet! Sier fra om jeg ombestemmer meg. :)

  • Like 2
Skrevet

Alle steinerskoler er ikke støpt i samme mal og prioriterer ikke likt de heller. Det er jo bare å se på de to vi har her i byen.

Kan du utdype litt her? Hva er forskjellen mellom Rotvoll og Ila?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...