Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bitt til døde av rottweiler


Tonje
 Share

Recommended Posts

Så på FB at en liten terrier ble drept av en Dalmatiner et sted i Norge, i går. Rett etter at en annen, liten hund ble skadet og måtte til vet. av samme Dalmatiner.

Tror nok det skjer mye oftere enn det som rekker til media.

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ingen ting jeg... hunden ble visstnok holdt i bånd, men jeg ser ingen eier, og jeg ser heller ingen som forsøker å stoppe rottweileren, i stedet er det noen som filmer??? Sånn som situasj

Jeg har gått mellom andre hunder som slåss (ikke mine) og jeg ville garantert ha gått mellom dersom det var min egen hund. Å redde hundens liv ville for min del ha vært verdt å bli bitt og få skader s

MEN SÅ LØP OG SPARK TIL BIKKJA DA, FOR F**N!! Edit: Ja, jeg skjønner folk er redde for sin egen del, men om man virkelig klarer å stå og se på dette med de lydene den lille hunden laget, så håper je

Posted Images

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette.

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Ja, men hvorfor?

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

"Mener å ha hørt" er vel et dårlig utgangspunkt?

For noen år tilbake var avisene fulle av artikler og innlegg om den ekstraordinært farlige amstaffen. Ofte ble en medieutnevnt "ekspert" med tilknytning til hundebitt.no - brukt som referanse. Virkelige hundeeksperter skydde nettstedet som pesten. At folk så for seg amstaff som en stor skummel hund var ikke rart.

Gjennom et forum var jeg blitt kjent med noen som eide amstaff og hundene deres. Deretter ble jeg med på noen amstaff-treff og møtte "en haug" med trivelige ganske små hunder som omgikk alle de andre hundene inklusiv min egen uten problemer og aggresjon.

Selvfølgelig tror jeg ikke at amstaff i likhet med mange andre hunder er helt uproblematisk, men mitt inntrykk av denne "farlige" rasen er ikke helt i samsvar med det man leste i media.

Jeg har bekjente som driver et lite dalmisoppdrett men skal ikke ha noen meninger om dalmatinere i sin alminnelighet. Mitt inntrykk basert på disse hundene er ikke det samme som du "mener å ha hørt" uten at jeg skal si at du tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

At det ikke er noen tvil i denne saken, betyr ikke at det aldri er noen tvil i andre saker.

Den elskede trygge familiehunden har sikkert en svulst på hjernen eller en blyant i øre (har det virkelig vært en hund som har bitt et barn, der de har funnet en blyant i øret på den når den ble obdusert etter avlivning? For den historien har versert i alle år jeg har hatt hund, men det er stadig nye raser). En rottweiler er bare en stor, skummel og mannevond hund som biter folk for moro skyld. En syk elsket familiehund selger ikke like godt som en stor skummel sinna-hund.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

Ja, evt så er alle hunder på omtrent den størrelsen, og/eller med omtrent den fargen (avhengig av hva de så sist), med omtrent sånne ører, og omtrent sånn hale, automatisk en akita, enten den er japansk eller amerikansk.. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, selvfølgelig blir det tatt feil av hunderasene når jeg blir spurt om mine whippet er dobbermenn..

Journalistene er ikke bestandig like god på kildekritikk heller hvis saken selger, så det er lost case faktisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Etter "læreboka" kan det nok stemme. Men "læreboka" dekker ikke alle situasjoner som kan oppstå og da gjør man det som man tror har mest effekt i den konkrete situasjonen.

Red: En stor hund som tygger og holder på en mye mindre vil vel vel helst bare dra den andre med seg uten å slippe taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Hadde jeg gjort dette når min hund ble angrepet hadde hun vært død nå.

Jeg MÅTTE skrike, for hendene mine har opptatt med å holde fast i Emma som satt fast imellom kjevene til dritthhunden, og hadde jeg sluppet hadde han fått tatt nytt tak og ville klipt over nakken på hun...

Hadde jeg ikke skreket, hadde kanskje ikke eieren av dritthunden kommet for å slå hunden sin i svime slik at jeg fikk reddet min hund heller..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Uansett om man gjør "feil" så GJØR man ihvertfall noe, det er jo litt av poenget. Det er stor forskjell på å stå å filme og det å prøve å gjøre noe selvom det er å rive og røske.

Personlig tviler jeg på at jeg hadde vært veldig rasjonell i en slik situasjon, og da gjør man det man tror funker.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Det var ikke eieren som filmet. Det var en ung gutt som tilfeldigvis kom forbi. Ungdommen nå til dags har vel ikke gjort stort mer enn å trykke på knapper og skjermer hele livet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...