Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så på FB at en liten terrier ble drept av en Dalmatiner et sted i Norge, i går. Rett etter at en annen, liten hund ble skadet og måtte til vet. av samme Dalmatiner.

Tror nok det skjer mye oftere enn det som rekker til media.

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ingen ting jeg... hunden ble visstnok holdt i bånd, men jeg ser ingen eier, og jeg ser heller ingen som forsøker å stoppe rottweileren, i stedet er det noen som filmer??? Sånn som situasj

Jeg har gått mellom andre hunder som slåss (ikke mine) og jeg ville garantert ha gått mellom dersom det var min egen hund. Å redde hundens liv ville for min del ha vært verdt å bli bitt og få skader s

MEN SÅ LØP OG SPARK TIL BIKKJA DA, FOR F**N!! Edit: Ja, jeg skjønner folk er redde for sin egen del, men om man virkelig klarer å stå og se på dette med de lydene den lille hunden laget, så håper je

Posted Images

Skrevet

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Skrevet

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

Skrevet

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Skrevet

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

Synd at du har gjort det da.

Skrevet

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Skrevet

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Dette.

Skrevet

Dette.

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Skrevet

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Skrevet

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Skrevet

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Ja, men hvorfor?

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Skrevet

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

  • Like 1
Skrevet

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

"Mener å ha hørt" er vel et dårlig utgangspunkt?

For noen år tilbake var avisene fulle av artikler og innlegg om den ekstraordinært farlige amstaffen. Ofte ble en medieutnevnt "ekspert" med tilknytning til hundebitt.no - brukt som referanse. Virkelige hundeeksperter skydde nettstedet som pesten. At folk så for seg amstaff som en stor skummel hund var ikke rart.

Gjennom et forum var jeg blitt kjent med noen som eide amstaff og hundene deres. Deretter ble jeg med på noen amstaff-treff og møtte "en haug" med trivelige ganske små hunder som omgikk alle de andre hundene inklusiv min egen uten problemer og aggresjon.

Selvfølgelig tror jeg ikke at amstaff i likhet med mange andre hunder er helt uproblematisk, men mitt inntrykk av denne "farlige" rasen er ikke helt i samsvar med det man leste i media.

Jeg har bekjente som driver et lite dalmisoppdrett men skal ikke ha noen meninger om dalmatinere i sin alminnelighet. Mitt inntrykk basert på disse hundene er ikke det samme som du "mener å ha hørt" uten at jeg skal si at du tar feil.

Skrevet

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

At det ikke er noen tvil i denne saken, betyr ikke at det aldri er noen tvil i andre saker.

Den elskede trygge familiehunden har sikkert en svulst på hjernen eller en blyant i øre (har det virkelig vært en hund som har bitt et barn, der de har funnet en blyant i øret på den når den ble obdusert etter avlivning? For den historien har versert i alle år jeg har hatt hund, men det er stadig nye raser). En rottweiler er bare en stor, skummel og mannevond hund som biter folk for moro skyld. En syk elsket familiehund selger ikke like godt som en stor skummel sinna-hund.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

Ja, evt så er alle hunder på omtrent den størrelsen, og/eller med omtrent den fargen (avhengig av hva de så sist), med omtrent sånne ører, og omtrent sånn hale, automatisk en akita, enten den er japansk eller amerikansk.. Tror jeg.

Skrevet

Altså, selvfølgelig blir det tatt feil av hunderasene når jeg blir spurt om mine whippet er dobbermenn..

Journalistene er ikke bestandig like god på kildekritikk heller hvis saken selger, så det er lost case faktisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Etter "læreboka" kan det nok stemme. Men "læreboka" dekker ikke alle situasjoner som kan oppstå og da gjør man det som man tror har mest effekt i den konkrete situasjonen.

Red: En stor hund som tygger og holder på en mye mindre vil vel vel helst bare dra den andre med seg uten å slippe taket.

Skrevet

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Hadde jeg gjort dette når min hund ble angrepet hadde hun vært død nå.

Jeg MÅTTE skrike, for hendene mine har opptatt med å holde fast i Emma som satt fast imellom kjevene til dritthhunden, og hadde jeg sluppet hadde han fått tatt nytt tak og ville klipt over nakken på hun...

Hadde jeg ikke skreket, hadde kanskje ikke eieren av dritthunden kommet for å slå hunden sin i svime slik at jeg fikk reddet min hund heller..

  • Like 2
Skrevet

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Uansett om man gjør "feil" så GJØR man ihvertfall noe, det er jo litt av poenget. Det er stor forskjell på å stå å filme og det å prøve å gjøre noe selvom det er å rive og røske.

Personlig tviler jeg på at jeg hadde vært veldig rasjonell i en slik situasjon, og da gjør man det man tror funker.

  • Like 4
Skrevet

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Skrevet

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Skrevet

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Det var ikke eieren som filmet. Det var en ung gutt som tilfeldigvis kom forbi. Ungdommen nå til dags har vel ikke gjort stort mer enn å trykke på knapper og skjermer hele livet...

Guest vivere
Skrevet

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

På den andre siden er det vel greit at noen dokumenterer?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...