Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom nylig over et innlegg på nett. De har to tibber de har avlet på. Hannen er 11 år, og tispa er 8 år. De har over årene hatt 6 kull med disse to som foreldre. Samt at tispa en gang mistet valpene før de ble født, så teoretisk sett har de hatt 7 kull.

Nå skal de igjen(!) parre disse to hundene. De har for lengst sluttet å registrere valpene hos NKK, da de har gått over grensen for antall kull som kan registreres etter en tispe. I de tidligere kullene har det også kommet valper med navlebrokk, så vidt jeg vet kan dette være arvelig(?)/genetisk i det minste.

Jeg tok meg derfor den frihet og spurte hvorfor de skulle ha nok et kull på disse hundene. Svaret jeg fikk var at denne gangen skulle de beholde en valp selv, og dette hadde jeg ikke noe med. Samt at det ikke var såå mange valper som hadde hatt navlebrokk.

Jeg tenker, er det rart noen raser lider? Er det rart folk blir skeptisk til raseavlen når man møter oppdrettere som dette? Det er tydelig hva deres intensjon som oppdrettere er..

Skrevet

Jeg tror ikke NKK er rett instans i slike tilfeller, jeg ville kontaktet Mattilsynet og i nødstilfeller også dyrevernsorganisasjoner.

Skrevet

Ja, det er lov å reagere.

Nei, du får ikke gjort stort med sånne folk.

Ja, navlebrokk er arvelig. Men hos endel raser (særlig miniatyrer) er det så vanlig at det ikke er til å unngå i avlen...

Skrevet

Nå kjenner jeg til flere detaljer i saken, og synes det var helt riktig av deg å reagere - bare så synd du skulle få de svarene du fikk. Jeg synes svært synd på tispa, og synes dette er egoistisk av familien kun for nå å få valper for sin egen del.

Hva man skal gjøre, synes jeg er vanskelig å si. En kan så klart melde fra til Mattilsynet, men hva tror vi de kommer til å gjøre med saken så lenge det ikke er snakk om et alvorlig brudd på dyrevelferd? I dette tilfelle er det jo snakk om brudd på NKKs lov om antall kull på tispa, samt etiske lover for rett og galt.

Jeg håper bare dette er siste gang nå...

Skrevet

Nå kjenner jeg til flere detaljer i saken, og synes det var helt riktig av deg å reagere - bare så synd du skulle få de svarene du fikk. Jeg synes svært synd på tispa, og synes dette er egoistisk av familien kun for nå å få valper for sin egen del. 

Hva man skal gjøre, synes jeg er vanskelig å si. En kan så klart melde fra til Mattilsynet, men hva tror vi de kommer til å gjøre med saken så lenge det ikke er snakk om et alvorlig brudd på dyrevelferd? I dette tilfelle er det jo snakk om brudd på NKKs lov om antall kull på tispa, samt etiske lover for rett og galt. 

 

Jeg håper bare dette er siste gang nå... 

NKK sine lover er jo ikke der for etikken, men for tispas velferd, går jeg ihvertfall utifra. Så en henvendelse til MT syntes jeg er helt på sin plass, man kan jo også vise til NKK sitt regelverk. Kanskje også skaffe uttalelse fra en veterinær så styrker man saken ytterligere.

Når ikke dette frem er det nesten så jeg syntes saken burde opp i media, men ikke sikkert hvermansen i gata hadde skjønt hva som var feil med det og dermed hadde det kanskje ikke vært noe hjelp.

Skrevet

Om ikke personen er medlem av NKK (eller tilsluttet klubb) så kan faktisk ikke NKK gi noen reaksjon på dette.

Mattilsynet er den eneste instansen som kan ha noe å si om dette.

Evt lokalavisen og få de til å skrive en artikkel om dyreetikk og avl? Få de til å kontakte NKK og matilsynet for å kunne lage ett oppslag om akkurat dette.

  • 4 weeks later...
Skrevet

:no: Lov å reagere.. blir på en måte ikke overrasket lenger.

Men den saken her synes jeg er ganske stygg. La nå de nå få pensjonere seg.

Særlig tispen!

  • 2 weeks later...
  • 10 months later...
Skrevet

Men hva skal egentlig MT gjøre hvis tispa er frisk og fin og ikke lider noen nød? MT kan da ikke nekte noen å avle på hunden sin selv om det etisk ikke er riktig.. 

  • Like 1
Skrevet

MT kan nok ikke gjøre veldig mye mer enn å ta en skikkelig prat med dem. Men ofte er det ikke veldig mye mer enn det som skal til :) Så det er vel absolutt verdt å prøve?

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Guest *Kat84*
Skrevet

Huff, stakkars hund :(
Man må bare ta kontakt med Mattilsynet. Og rapportere annonsen når det legges ut på finn.no. 
Slike folk skulle hatt forbud mot å ha hund! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...