Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vår knurrer og biter, trenger råd.


Gemi
 Share

Recommended Posts

Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som typisk ressursforsvar, men du kan jo, for å være sikker, ta en vet sjekk for å utelukke evt fysiske problemer som at hunden har vondt, er syk etc. Kanskje være verdt og sjekke opp ifht Cocker rage syndrome også.

Er det ressursforsvar så er det egentlig bare 2 ting man kan gjøre, det ene er å gjøre slik du har gjort, bytting, positiv trening, skjerming og det å gjøre hunden trygg. Det kan bli bedre, men det tar gjerne mye tid og arbeid og det er sjeldent at hunder med ressursforsvar, spesielt av dette kaliberet blir helt bra. Håndterbart med gode rutiner, men det vil alltid ligge under der.

Edit: det som kan gjøre ting lettere er å hele tiden ha på hunden et lite bånd hengende fra en sele e.l. Om hunden slår seg vrang så er det lettere for alle å ha et bånd å ta i heller enn å måtte håndtere hunden. Man slipper å bli bitt selv og det er mindre truende på hunden enn at man strekker seg mot den.

Det andre er jo å sette hardt mot hardt og si ifra at dette ikke er ok, men det kan jo slå veldig feil ut, det kan trigge mer forsvar i hunden, det kan ta vekk signaler som gjør at man da heller blir bitt uten advarsler og gjøre hunden mer utrygg.

Edit2: Litt tykke/solide hansker kan være greit å ha tilgjengelig om hun biter. Det tar jo ikke alt, men det hjelper litt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke helt uvanlig atferd for cocker, det du beskriver. De har et ganske høyt ressursforsvar, noen av dem, og de er noen troll når de syns de har noe de burde passe på.

Veit ikke helt hvordan jeg skal råde deg til å håndtere det, for første bud er å ikke være redd for å bli bitt. Andre bud er at hun ikke får muligheten til å passe på noe. Begge deler er veldig vanskelig, for man blir mer påpasselig med hunder som man veit biter, og hun bruker det å passe på noe som en unnskyldning til å teste dere, så hun kan finne på å passe på hva som helst.

Det kan hjelpe å kjøre henne på et strengt "nothing in life is for free"-regime, hun skal gjøre seg fortjent til alt. Vil hun ligge i sofaen, må hun sitte og ta kontakt først. Vil hun ha mat, skal hun sitte og ta kontakt først. Når dere skal ut, skal hun sitte og ta kontakt først.

Det burde også være noen konsekvenser når hun ikke oppfører seg som den søte hunden hun burde være. Knurrer hun til dere når hun ligger i sofaen, så er det ikke lov å ligge i sofaen lenger. Jeg hadde bare dytta henne ut uten å gjøre noe større ut av det. Hvis hun har noe mat som hun ikke burde spise, så gjør minst mulig ut av at du vil ha den maten. Du kan tilby henne noe som er enda bedre - jeg vil tro at hunder flest heller vil ha pølse enn sjokolade, f.eks, så du kan ha ferdig oppskjærte pølser, og om hun får tak i sjokolade igjen (eller noe annet hun ikke burde spise), så hell pølsene i skåla hennes eller spre de utover gulvet, sånn at hun må legge igjen det hun har tatt for å spise pølsene. Ikke lokk på henne, rop på henne eller prøv å "åpenbart" lure henne unna, skjønner hun at du vil ha det hun har stjålet, får det hun har stjålet enda større verdi. Om det ikke fungerer, og du ta fra henne det hun spiser på, så bare gjør det, uten å være redd, usikker eller engstelig, og pass på å "vinne" om hun skulle komme til å bite dere igjen - det skal ikke funke, det er ikke noe hun bør tjene noe på, ikke engang om du får vondt.

Vi mennesker er heldigvis smartere enn hunder flest, så det er håndterbart, men du må huske at uansett hvor snill og god hun virker, selv om det er i lengre perioder, så ligger ressursforsvaret der i bunn, og det kan dukke opp igjen, så du kan aldri slakke på regler og la henne slippe billigere unna, hun kan ikke få noe gratis, hun får ikke lov til å passe på noe, du kan aldri gå inn og presse henne i situasjoner som kan trigge ressursforsvar (så sant det ikke er helt, helt nødvendig). Dette er en livslang greie, dessverre.

Har du snakket med oppdretter/andre cocker-eiere om dette? Det var ikke et uvanlig problem da jeg holdt på med cockere, jeg ser ikke bort fra at det er mange cocker-eiere som har en hund som din fortsatt. Om det er noen trøst? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei cockertispe med skyhøyt ressursforsvar og hun oppførte seg helt likens. Det er mye å jobbe med ja.

Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.

Når det gjelder å bytte noe hun har stjålet så må du for det første alltid ha en godbit som er bedre enn den hun har tatt. Min erfaring er at det er lettere å lokke hunden til seg enn å gå til den for å bytte. I de tilfellene hvor jeg skjønner hunden har noe virkelig verdifullt så har jeg unngått konflikt med å drysse flere godbiter(pølsebiter/skinke/salami) på gulvet ett lite stykke i fra hunden, den blir nysgjerrig og kommer for å spise de,den har da enten lagt fra seg det den har stjålet der den lå eller slipper det der godbitene ligger. Fortsett å strø godbiter til du har fått plukket opp tyvgodset :)

Om du har på henne slips så kan du fjerne henne fra sofaen før dere setter dere, da unngår du også konflikt i den situasjonen. Alternativt lokke henne vekk derfra med godbiter. Om du gjør det så kan du legge på en kommando i det hun går ned fra sofaen og den kan du bruke seinere til å få henne ned, du må bare huske å aldri kutte ut godbiter helt...men å variere på når hun får og ikke kan du gjøre når kommandoen sitter.

Når det gjelder å ta henne ut av buret så er det noe jeg ville ha tørrtrent på. Ta henne inn i buret, åpne burdøra og legg inn godbit. Når du har gjort det så lenge at hun forventer godbit når du åpner den så legger du inn godbit og samtidig berører halsbåndet og legger ned en ny godbit når det er gjort. Og slik fortsetter du steg for steg til hun oppfatter seansen trygg. Åpne burdør,godbit,ta på halsbånd, godbit, sette på turbåndet, godbit, og så værsegod ut av buret.

Lykke tilmed treninga :clover:

Redigert setning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode råd i denne tråden, men jeg vil også råde deg til å kontakte oppdretter og fortelle det samme som du har fortalt her. Hunden din har et sykelig ressursforsvar som flere ganger har resultert i bitt, og dette har sannsynligvis en genetisk basis.

Å ha noe ressursforsvar er helt normalt for en hund, da det er en egenskap som gjør at den har mulighet til å overleve i vill tilstand. Å bite når det allerede er overflod av ressurser (f. eks plass i sofaen) er derimot ikke en heldig egenskap.

Jeg ville også ha vært bevisst på å ikke la henne styre dere ved biting (i situasjoner som ikke er relatert til ressursforsvar). Det virker som om hun har lært seg at hun får det som hun vil dersom hun knurrer og biter, og jo mer dere responderer på det, jo mer blir atferden hennes forsterket. Ta på dere tykke hansker og fest en line i halsbåndet hennes, sånn at dere kan håndtere henne uten problemer. Prøv å ikke skvett unna, og fortsett å f. eks børste henne. Dersom hun skjønner at knurring og biting ikke har noen effekt, så vil forhåpentligvis atferden avta, så lenge hun ikke får respons på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du? Høres ut som noe en adferdsspesialist kan hjelpe dere med. Lære dere å lese signaler og hvordan dere kan gi signaler til hunden, som gjør at dere oppnår det dere vil, uten at noen blir bitt.

Det er riktig som flere sier her at dere ikke bør utstråle usikkerhet, eller være redd for å bli bitt, men det betyr ikke at dere bare skal kjøre på og overse de signalene hunden kommer med. Dere må bare finne en annen måte å takle situasjonene på. Bygge tillit og respekt.

Som sagt tror jeg at jeg ville satset på en person som er flink med hunder, som kan komme og VISE dere hva dere bør gjøre. Er ikke alltid like lett å gå fra å lese noe på internett og klare å gjøre det rett i virkeligheten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Gi Labb skal være flinke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Tom Larsen er og veldig flink med hund, og har hjulpet mange ut av stygge "kriser" :) Han holder til i Larvik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...