Gå til innhold
Hundesonen.no

Gemi

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Profile Information

  • Hunderase
    Engelsk cocker

Gemi's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Takk for mange gode råd. Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår. Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp. Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?
  2. Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer. Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet. Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke. Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne. Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund. Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte. Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne. Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser. Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd. Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning. Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.
×
×
  • Opprett ny...