Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vår knurrer og biter, trenger råd.


Gemi
 Share

Recommended Posts

Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som typisk ressursforsvar, men du kan jo, for å være sikker, ta en vet sjekk for å utelukke evt fysiske problemer som at hunden har vondt, er syk etc. Kanskje være verdt og sjekke opp ifht Cocker rage syndrome også.

Er det ressursforsvar så er det egentlig bare 2 ting man kan gjøre, det ene er å gjøre slik du har gjort, bytting, positiv trening, skjerming og det å gjøre hunden trygg. Det kan bli bedre, men det tar gjerne mye tid og arbeid og det er sjeldent at hunder med ressursforsvar, spesielt av dette kaliberet blir helt bra. Håndterbart med gode rutiner, men det vil alltid ligge under der.

Edit: det som kan gjøre ting lettere er å hele tiden ha på hunden et lite bånd hengende fra en sele e.l. Om hunden slår seg vrang så er det lettere for alle å ha et bånd å ta i heller enn å måtte håndtere hunden. Man slipper å bli bitt selv og det er mindre truende på hunden enn at man strekker seg mot den.

Det andre er jo å sette hardt mot hardt og si ifra at dette ikke er ok, men det kan jo slå veldig feil ut, det kan trigge mer forsvar i hunden, det kan ta vekk signaler som gjør at man da heller blir bitt uten advarsler og gjøre hunden mer utrygg.

Edit2: Litt tykke/solide hansker kan være greit å ha tilgjengelig om hun biter. Det tar jo ikke alt, men det hjelper litt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke helt uvanlig atferd for cocker, det du beskriver. De har et ganske høyt ressursforsvar, noen av dem, og de er noen troll når de syns de har noe de burde passe på.

Veit ikke helt hvordan jeg skal råde deg til å håndtere det, for første bud er å ikke være redd for å bli bitt. Andre bud er at hun ikke får muligheten til å passe på noe. Begge deler er veldig vanskelig, for man blir mer påpasselig med hunder som man veit biter, og hun bruker det å passe på noe som en unnskyldning til å teste dere, så hun kan finne på å passe på hva som helst.

Det kan hjelpe å kjøre henne på et strengt "nothing in life is for free"-regime, hun skal gjøre seg fortjent til alt. Vil hun ligge i sofaen, må hun sitte og ta kontakt først. Vil hun ha mat, skal hun sitte og ta kontakt først. Når dere skal ut, skal hun sitte og ta kontakt først.

Det burde også være noen konsekvenser når hun ikke oppfører seg som den søte hunden hun burde være. Knurrer hun til dere når hun ligger i sofaen, så er det ikke lov å ligge i sofaen lenger. Jeg hadde bare dytta henne ut uten å gjøre noe større ut av det. Hvis hun har noe mat som hun ikke burde spise, så gjør minst mulig ut av at du vil ha den maten. Du kan tilby henne noe som er enda bedre - jeg vil tro at hunder flest heller vil ha pølse enn sjokolade, f.eks, så du kan ha ferdig oppskjærte pølser, og om hun får tak i sjokolade igjen (eller noe annet hun ikke burde spise), så hell pølsene i skåla hennes eller spre de utover gulvet, sånn at hun må legge igjen det hun har tatt for å spise pølsene. Ikke lokk på henne, rop på henne eller prøv å "åpenbart" lure henne unna, skjønner hun at du vil ha det hun har stjålet, får det hun har stjålet enda større verdi. Om det ikke fungerer, og du ta fra henne det hun spiser på, så bare gjør det, uten å være redd, usikker eller engstelig, og pass på å "vinne" om hun skulle komme til å bite dere igjen - det skal ikke funke, det er ikke noe hun bør tjene noe på, ikke engang om du får vondt.

Vi mennesker er heldigvis smartere enn hunder flest, så det er håndterbart, men du må huske at uansett hvor snill og god hun virker, selv om det er i lengre perioder, så ligger ressursforsvaret der i bunn, og det kan dukke opp igjen, så du kan aldri slakke på regler og la henne slippe billigere unna, hun kan ikke få noe gratis, hun får ikke lov til å passe på noe, du kan aldri gå inn og presse henne i situasjoner som kan trigge ressursforsvar (så sant det ikke er helt, helt nødvendig). Dette er en livslang greie, dessverre.

Har du snakket med oppdretter/andre cocker-eiere om dette? Det var ikke et uvanlig problem da jeg holdt på med cockere, jeg ser ikke bort fra at det er mange cocker-eiere som har en hund som din fortsatt. Om det er noen trøst? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei cockertispe med skyhøyt ressursforsvar og hun oppførte seg helt likens. Det er mye å jobbe med ja.

Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.

Når det gjelder å bytte noe hun har stjålet så må du for det første alltid ha en godbit som er bedre enn den hun har tatt. Min erfaring er at det er lettere å lokke hunden til seg enn å gå til den for å bytte. I de tilfellene hvor jeg skjønner hunden har noe virkelig verdifullt så har jeg unngått konflikt med å drysse flere godbiter(pølsebiter/skinke/salami) på gulvet ett lite stykke i fra hunden, den blir nysgjerrig og kommer for å spise de,den har da enten lagt fra seg det den har stjålet der den lå eller slipper det der godbitene ligger. Fortsett å strø godbiter til du har fått plukket opp tyvgodset :)

Om du har på henne slips så kan du fjerne henne fra sofaen før dere setter dere, da unngår du også konflikt i den situasjonen. Alternativt lokke henne vekk derfra med godbiter. Om du gjør det så kan du legge på en kommando i det hun går ned fra sofaen og den kan du bruke seinere til å få henne ned, du må bare huske å aldri kutte ut godbiter helt...men å variere på når hun får og ikke kan du gjøre når kommandoen sitter.

Når det gjelder å ta henne ut av buret så er det noe jeg ville ha tørrtrent på. Ta henne inn i buret, åpne burdøra og legg inn godbit. Når du har gjort det så lenge at hun forventer godbit når du åpner den så legger du inn godbit og samtidig berører halsbåndet og legger ned en ny godbit når det er gjort. Og slik fortsetter du steg for steg til hun oppfatter seansen trygg. Åpne burdør,godbit,ta på halsbånd, godbit, sette på turbåndet, godbit, og så værsegod ut av buret.

Lykke tilmed treninga :clover:

Redigert setning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode råd i denne tråden, men jeg vil også råde deg til å kontakte oppdretter og fortelle det samme som du har fortalt her. Hunden din har et sykelig ressursforsvar som flere ganger har resultert i bitt, og dette har sannsynligvis en genetisk basis.

Å ha noe ressursforsvar er helt normalt for en hund, da det er en egenskap som gjør at den har mulighet til å overleve i vill tilstand. Å bite når det allerede er overflod av ressurser (f. eks plass i sofaen) er derimot ikke en heldig egenskap.

Jeg ville også ha vært bevisst på å ikke la henne styre dere ved biting (i situasjoner som ikke er relatert til ressursforsvar). Det virker som om hun har lært seg at hun får det som hun vil dersom hun knurrer og biter, og jo mer dere responderer på det, jo mer blir atferden hennes forsterket. Ta på dere tykke hansker og fest en line i halsbåndet hennes, sånn at dere kan håndtere henne uten problemer. Prøv å ikke skvett unna, og fortsett å f. eks børste henne. Dersom hun skjønner at knurring og biting ikke har noen effekt, så vil forhåpentligvis atferden avta, så lenge hun ikke får respons på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du? Høres ut som noe en adferdsspesialist kan hjelpe dere med. Lære dere å lese signaler og hvordan dere kan gi signaler til hunden, som gjør at dere oppnår det dere vil, uten at noen blir bitt.

Det er riktig som flere sier her at dere ikke bør utstråle usikkerhet, eller være redd for å bli bitt, men det betyr ikke at dere bare skal kjøre på og overse de signalene hunden kommer med. Dere må bare finne en annen måte å takle situasjonene på. Bygge tillit og respekt.

Som sagt tror jeg at jeg ville satset på en person som er flink med hunder, som kan komme og VISE dere hva dere bør gjøre. Er ikke alltid like lett å gå fra å lese noe på internett og klare å gjøre det rett i virkeligheten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Gi Labb skal være flinke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Tom Larsen er og veldig flink med hund, og har hjulpet mange ut av stygge "kriser" :) Han holder til i Larvik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...