Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.
Skrevet

Det høres ut som typisk ressursforsvar, men du kan jo, for å være sikker, ta en vet sjekk for å utelukke evt fysiske problemer som at hunden har vondt, er syk etc. Kanskje være verdt og sjekke opp ifht Cocker rage syndrome også.

Er det ressursforsvar så er det egentlig bare 2 ting man kan gjøre, det ene er å gjøre slik du har gjort, bytting, positiv trening, skjerming og det å gjøre hunden trygg. Det kan bli bedre, men det tar gjerne mye tid og arbeid og det er sjeldent at hunder med ressursforsvar, spesielt av dette kaliberet blir helt bra. Håndterbart med gode rutiner, men det vil alltid ligge under der.

Edit: det som kan gjøre ting lettere er å hele tiden ha på hunden et lite bånd hengende fra en sele e.l. Om hunden slår seg vrang så er det lettere for alle å ha et bånd å ta i heller enn å måtte håndtere hunden. Man slipper å bli bitt selv og det er mindre truende på hunden enn at man strekker seg mot den.

Det andre er jo å sette hardt mot hardt og si ifra at dette ikke er ok, men det kan jo slå veldig feil ut, det kan trigge mer forsvar i hunden, det kan ta vekk signaler som gjør at man da heller blir bitt uten advarsler og gjøre hunden mer utrygg.

Edit2: Litt tykke/solide hansker kan være greit å ha tilgjengelig om hun biter. Det tar jo ikke alt, men det hjelper litt.

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke helt uvanlig atferd for cocker, det du beskriver. De har et ganske høyt ressursforsvar, noen av dem, og de er noen troll når de syns de har noe de burde passe på.

Veit ikke helt hvordan jeg skal råde deg til å håndtere det, for første bud er å ikke være redd for å bli bitt. Andre bud er at hun ikke får muligheten til å passe på noe. Begge deler er veldig vanskelig, for man blir mer påpasselig med hunder som man veit biter, og hun bruker det å passe på noe som en unnskyldning til å teste dere, så hun kan finne på å passe på hva som helst.

Det kan hjelpe å kjøre henne på et strengt "nothing in life is for free"-regime, hun skal gjøre seg fortjent til alt. Vil hun ligge i sofaen, må hun sitte og ta kontakt først. Vil hun ha mat, skal hun sitte og ta kontakt først. Når dere skal ut, skal hun sitte og ta kontakt først.

Det burde også være noen konsekvenser når hun ikke oppfører seg som den søte hunden hun burde være. Knurrer hun til dere når hun ligger i sofaen, så er det ikke lov å ligge i sofaen lenger. Jeg hadde bare dytta henne ut uten å gjøre noe større ut av det. Hvis hun har noe mat som hun ikke burde spise, så gjør minst mulig ut av at du vil ha den maten. Du kan tilby henne noe som er enda bedre - jeg vil tro at hunder flest heller vil ha pølse enn sjokolade, f.eks, så du kan ha ferdig oppskjærte pølser, og om hun får tak i sjokolade igjen (eller noe annet hun ikke burde spise), så hell pølsene i skåla hennes eller spre de utover gulvet, sånn at hun må legge igjen det hun har tatt for å spise pølsene. Ikke lokk på henne, rop på henne eller prøv å "åpenbart" lure henne unna, skjønner hun at du vil ha det hun har stjålet, får det hun har stjålet enda større verdi. Om det ikke fungerer, og du ta fra henne det hun spiser på, så bare gjør det, uten å være redd, usikker eller engstelig, og pass på å "vinne" om hun skulle komme til å bite dere igjen - det skal ikke funke, det er ikke noe hun bør tjene noe på, ikke engang om du får vondt.

Vi mennesker er heldigvis smartere enn hunder flest, så det er håndterbart, men du må huske at uansett hvor snill og god hun virker, selv om det er i lengre perioder, så ligger ressursforsvaret der i bunn, og det kan dukke opp igjen, så du kan aldri slakke på regler og la henne slippe billigere unna, hun kan ikke få noe gratis, hun får ikke lov til å passe på noe, du kan aldri gå inn og presse henne i situasjoner som kan trigge ressursforsvar (så sant det ikke er helt, helt nødvendig). Dette er en livslang greie, dessverre.

Har du snakket med oppdretter/andre cocker-eiere om dette? Det var ikke et uvanlig problem da jeg holdt på med cockere, jeg ser ikke bort fra at det er mange cocker-eiere som har en hund som din fortsatt. Om det er noen trøst? :)

Skrevet

Jeg hadde ei cockertispe med skyhøyt ressursforsvar og hun oppførte seg helt likens. Det er mye å jobbe med ja.

Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.

Når det gjelder å bytte noe hun har stjålet så må du for det første alltid ha en godbit som er bedre enn den hun har tatt. Min erfaring er at det er lettere å lokke hunden til seg enn å gå til den for å bytte. I de tilfellene hvor jeg skjønner hunden har noe virkelig verdifullt så har jeg unngått konflikt med å drysse flere godbiter(pølsebiter/skinke/salami) på gulvet ett lite stykke i fra hunden, den blir nysgjerrig og kommer for å spise de,den har da enten lagt fra seg det den har stjålet der den lå eller slipper det der godbitene ligger. Fortsett å strø godbiter til du har fått plukket opp tyvgodset :)

Om du har på henne slips så kan du fjerne henne fra sofaen før dere setter dere, da unngår du også konflikt i den situasjonen. Alternativt lokke henne vekk derfra med godbiter. Om du gjør det så kan du legge på en kommando i det hun går ned fra sofaen og den kan du bruke seinere til å få henne ned, du må bare huske å aldri kutte ut godbiter helt...men å variere på når hun får og ikke kan du gjøre når kommandoen sitter.

Når det gjelder å ta henne ut av buret så er det noe jeg ville ha tørrtrent på. Ta henne inn i buret, åpne burdøra og legg inn godbit. Når du har gjort det så lenge at hun forventer godbit når du åpner den så legger du inn godbit og samtidig berører halsbåndet og legger ned en ny godbit når det er gjort. Og slik fortsetter du steg for steg til hun oppfatter seansen trygg. Åpne burdør,godbit,ta på halsbånd, godbit, sette på turbåndet, godbit, og så værsegod ut av buret.

Lykke tilmed treninga :clover:

Redigert setning

  • Like 1
Skrevet

Du har fått mange gode råd i denne tråden, men jeg vil også råde deg til å kontakte oppdretter og fortelle det samme som du har fortalt her. Hunden din har et sykelig ressursforsvar som flere ganger har resultert i bitt, og dette har sannsynligvis en genetisk basis.

Å ha noe ressursforsvar er helt normalt for en hund, da det er en egenskap som gjør at den har mulighet til å overleve i vill tilstand. Å bite når det allerede er overflod av ressurser (f. eks plass i sofaen) er derimot ikke en heldig egenskap.

Jeg ville også ha vært bevisst på å ikke la henne styre dere ved biting (i situasjoner som ikke er relatert til ressursforsvar). Det virker som om hun har lært seg at hun får det som hun vil dersom hun knurrer og biter, og jo mer dere responderer på det, jo mer blir atferden hennes forsterket. Ta på dere tykke hansker og fest en line i halsbåndet hennes, sånn at dere kan håndtere henne uten problemer. Prøv å ikke skvett unna, og fortsett å f. eks børste henne. Dersom hun skjønner at knurring og biting ikke har noen effekt, så vil forhåpentligvis atferden avta, så lenge hun ikke får respons på det.

  • Like 1
Skrevet

Hvor bor du? Høres ut som noe en adferdsspesialist kan hjelpe dere med. Lære dere å lese signaler og hvordan dere kan gi signaler til hunden, som gjør at dere oppnår det dere vil, uten at noen blir bitt.

Det er riktig som flere sier her at dere ikke bør utstråle usikkerhet, eller være redd for å bli bitt, men det betyr ikke at dere bare skal kjøre på og overse de signalene hunden kommer med. Dere må bare finne en annen måte å takle situasjonene på. Bygge tillit og respekt.

Som sagt tror jeg at jeg ville satset på en person som er flink med hunder, som kan komme og VISE dere hva dere bør gjøre. Er ikke alltid like lett å gå fra å lese noe på internett og klare å gjøre det rett i virkeligheten :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Skrevet

Hund i Fokus holder til i Darbu/Hokksund. Litt unna, men absolutt verdt en tur mener jeg, og hun er flink med akkurat slike problemer. www.hundifokus.no

  • Like 1
Skrevet

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Gi Labb skal være flinke :)

Skrevet

Takk for mange gode råd.

Slik dere skriver om ressursforsvar høres ut som om det kan stemme godt med cockeren vår.

Vi kommer til å prøve å følge en del av rådene her, men ser at vi kan godt ha nytte av å få litt ekstra hjelp.

Er det noen som kan anbefale gode instruktører i vestfold/horten området?

Tom Larsen er og veldig flink med hund, og har hjulpet mange ut av stygge "kriser" :) Han holder til i Larvik :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...