Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor uler hunder på lyder?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Har bare hørt aussien ule av mine to, og det har bare vært i situasjoner hvor hun har fått seperasjonsangst når hun skulle vært alene. Det gikk over så fort hun ble trygg på å bli "forlatt", og jeg har ikke hørt det siden. Heldigvis! For den ulingen hun kommer med er forferdelig hjerteskjærende og trist, syns jeg. De første gangene jeg hørte det kunne jeg ikke tro det var henne, for det var så rart å høre sånne triste lyder fra henne. De som bodde ovenfor oss sa hun ulte som en ulv... Det var vel litt ulve-aktig, men på en trist måte. :/ Er glad hun ikke ser sånn på å være alene lengre.

Prøvde å sette på masse filmer fra youtube hvor hunder ulte nå nettopp, og alt jeg fikk var:

- en småstressa Emma som jogget rundt i leiligheten og småpeip mens hun letet etter hundene som hadde det fælt
- en nysgjerrig My som satt og snudde på hodet og vrikket på ørene til høytalerne
- en stresset Bongo som begynte å skli rundt på parketten (han sklir heeeele tiden) mens han var tydelig brydd av lyden og ikke visste hva han skulle ta seg til

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler ikke på lyder, og jeg har heller ikke greid å få det frem. Han ulte dog sorgfult når han hadde seperasjonsangst. Skikkelig vondt å høre på. :( Nå i det siste har han har skremt meg noe sinnsykt når han har ula i søvne midt på nattan. Sånt får man litt hjerteinfarkt av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo uler noen ganger av glede eller om han er misfornøyd med å ikke få være med i sauefjøset (bundet utenfor) :lol:

Eneste lydene jeg vet han uler på er én spesiell video på YouTube, samt når han var valp om vi klynket eller slikt (fremprovosert). Ellers så har han plent fått beskjed om å være en stille hund - noe han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er jo en kjedegreie. Hvis en uler MÅ alle som hører det svare på, og de gir seg på likt. Det går ikke at en gir seg liksom. Festelig på treff/leirer når det starter uling i et hjørne, og på noen sekunder er det hundre bikkjer som uuuuler :P

Når hunder svarer opp andre lyder, er det nok en lyd som ligger nært opp til uling i tone, og de MÅ svare. Det er jo et kontaktsignal.

Interessant det du skriver der, var ikke klar over at de *måtte* svare. Ene ulvehunde vi hadde ulte, eller brølte mer eller mindre, hver gang han hørte sambo (hans hund) komme hjem, og min valp rett og slett klarte ikke å la være å bli med. Han var derimot bare litt søt når han dårlig låt 'ooooo' litt forsiktig ved siden av den store som lekte tåkelur.. Han gav seg på dagen når den store døde. Men da vet jeg hvorfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeeldig festlig når basenjien står i bur i bilen (åpen) på utstilling vedsiden av en bil med en haug med SH i. Og den som starter ulekoret er lille afrikaneren. :aww::lol:

Mine uler bare når de er ulykkelige alene.

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Det er kommunikasjon. De uler både for å samle flokken, advare andre flokker og for styrke de sosiale båndene tror jeg. :) Uler også sorgfult sånn som våre når de har mistet maken sin :(
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen min uler også. Det kan fremprovoseres ved å ule selv. Han blir litt stressa av det, men virker som han synes det er gøy. Ellers er det å holde på med pipeleker innendørs og lyder av andre hunder (eller ulver på tv) som uler som setter det igang. Han var vel rundt året første gang.

Trodde egentlig ikke dalmatinere, som ihvertfall virker som de er langt fra sitt ulveopphav, kunne ule. Men det virker som det er en rase hvor mange gjør det med ujevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er jo ikke noe mindre hunder enn andre raser :P

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker...

Du har blitt lurt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler når hun er skikkelig gira, for eksempel når vi skal til/kommer til faren min. Hvis jeg uler til henne svarer hun med å ule kanskje i 50% av tilfellene, og det er helt avhengig av hvilket stemningsleie hun er i - om hun "gidder" eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si dette: alle vet jo at hunder uler på kveldstid fordi de sender beskjeder rundt omkring, ala "Cruela de Ville har 99 dalmatiner valper fanget på ett gods!"

Så det på en dokumentarfilm av disney når jeg var lita, tenk :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen uler ved munnspill og noen ganger om vi uler til han. Vi har forsøkt å øve det inn etter at han plutselig gjorde det helt av seg selv. En periode ulte han litt hvis begge dro hjemmefra, men det ga seg fort.

I går begynte han å ule helt av seg selv, noe han ikke har gjort siden første gang han gjorde det, for ca. 1 år siden.

Det var fullmåne i går, og jeg begynte å tenke.... kan det ha noe med saken å gjøre? Er jo mange mennesker som gjør rare ting rundt fullmåne, sover dårlig, etc.... Får følge med på fullmånen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...