Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelagte raser - utrydde eller endre?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Nei. Schäfer er schäfer. Rasen deles derimot i normalhår og langhår, men den eneste forskjellen er pelslengde. :)

Takk! Var det jeg trodde, så jeg ble plutselig litt usikker.

HVIS det er helt ekstreme forskjeller mellom disse linjene, så vil jo selvfølgelig brukslinjene gå med i dragsuget hvis man skulle la rasen dø ut på grunn av høy % med syke individer.

Jeg er litt usikker på om TS snakker på verdensnivå her, eller om forbud i Norge. Skulle man vurdere på verdensbasis, så må man jo også se på bestander i forskjellige land, hvor noen er friskere og andre igjen er sykere. Men la oss si at schæfer ble forbudt, rasen skulle dø ut enten i Norge eller hele verden). Ville det skje? Ville schæferentusiaster tillate det, eller ville de bare avle uregistrerte schæfere, kanskje finne på et nytt navn, eller ha egne register? Eneste måte å forhindre det på ville være typen forbud som vi har i Norge, hvor hunder som ligner må ha bevis på at de ikke har ulovlige blandinger i seg, og blandingshunder uten bevis får dødsstraff.

Et annet problem er at hvis man skulle begynne å forby raser ut i fra helsen, så ville det bli mye større mørketall på helseproblemer. Dersom det dukker opp nye problemer, så vil disse hysjes enda mer ned fordi det rett og slett er farlig om rasen får rykte på seg for å ha helseproblematikk. Krav om helsetesting fra klubbene vil neppe øke, da dette kan bli slutten på visa.

Folk kan jo spørre seg selv hva deres raser sammenlagt sliter med av helseproblematikk i innland og utland, og om deres rase ville overlevd første kutt av raser. Tror nok mange tenker som så at deres rase er mye friskere enn f.eks. schæfere med bananryggproblematikken sin, mens rasen har en høy forekomst av diverse problemer som ikke vises utenpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis folk hadde slutta å kjøpe disse bikkjene, så hadde problemet med uvettig avl opphørt.

Sant det. Dessverre er det også tydeligvis nok av mennesker som mener det er så "søtt" med det som er ufunksjonelt og faktisk sykelig. Jeg møtte det deiligste lille vesen fanget i en Engelsk Bulldog-kropp forleden. Kroppen var helt på halv tolv funksjonsmessig, og underbittet var det største jeg noensinne har sett. Stakkar, stakker lille som er kommet til verden med den kroppen der som utgangspunkt :cry: Hvordan kan mennesker være så blinde at de synes dette skulle være "søtt" hos en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ekstremavl kunne nok vært unngått dersom valpekjøpere hadde vært sitt ansvar bevisst og faktisk gjort litt research på oppdretter og linjer før kjøp. Seriøse oppdrettere som prioriterer helse finner man alltids, bare man er villig til å lete litt.

Det er en fin tanke, men helt utopisk. Om du har sett hva folk faktisk kjøper fra finn.no så ville du kanskje begynt å gråte.

..

Men hvordan kan Mattilsynet tillate at hunder med åpenbare defekter premieres for godt eksteriør og brukes i avl?

Er det ingen måte det går an å bruke dyrevelferdslovverket mot avl på engelsk bulldog og mops uten snuter, schäfere med [jegvetikkehvajegskalkalledebakbeina], basseter og shar peier med fire nummer for stor hud, og cavaliere med et så kort og flatt kranium at ikke hjernen passer inni, for å nevne de mest åpenbare eksemplene på skadelige deformasjoner jeg kan komme på. ...og hva er greia med all den pelsen som henger foran øynene på enkelte raser? Ikke fortell meg at det har noen funksjon. Det er dyreplageri!

Har vi ikke et lovverk som skal beskytte dyrene fra menneskelig idioti?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fin tanke, men helt utopisk. Om du har sett hva folk faktisk kjøper fra finn.no så ville du kanskje begynt å gråte.

Smertelig klar over det :( Jeg prøver jo å holde meg litt oppdatert i Cavalier-miljøet, og jeg vedder på at minst 90% av valpekjøperne bare vil ha en valp - og helst i går. De har overhodet ikke noe begrep om (eller interesse for) helse, virker det som. Og da er det jammen ikke rart at hele rasen går rett i dass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette var mer allment kjent, og en del av standard kjøpskontrakt ville det kanskje bli lettere. Prisen på valper av risikoraser vil skyte i været som en følge av det, men det er ikke nødvendigvis så dumt. Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Her tar du helt feil. Det er jo alt de hundene med "usunt" eksteriør (og dertilhørende veterinærutgifter) som koster oppimot 20.000 +/-. Mops, engelsk og fransk bulldog osv. Oppdrettere tar ikke den prisen fordi det koster så mye å få fram kull, men fordi de KAN.

Det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at noen kombinasjoner er dyre å få fram, da ville jo feks prisen på raser som australsk kelpie og shiba skutt i været. Om en oppdretter av engelsk bulldog har store veterinærutgifter ved parring pga inseminasjon eller behov for "assistanse" under parring og deretter keisersnitt, så er jo ikke det noe valpekjøpere får innsikt i eller reflekterer over. At det er dyrt å avle på raser hvor avlen er skakkjørt stemmer kanskje, men det er virkelig ikke et godt argument for å holde prisene kunstig høye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om prisene er høye så virker det vel litt avskrekkende på flere, og det er naturlig å sjekke helse bedre og være grundigere i valg av oppdretter på en dyr valp? I tankene mine ihvertfall.

Åpenbart ikke, iogm at folk betaler 25.000 kr for en "chihuahua" uten papirer, hvor øynene popper ut og kneskåla aldri sitter der den skal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om oppdrettere er erstatningpliktige ved arvelige lidelser på valpen (de er det i dag også, etter forbrukerkjøpsloven, men det er ikke opplyst om i NKKs standard kontrakt), så vil det ihvertfall virke avskrekkende på en del "oppdrettere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

Men da må man definere hva en syk hund er først. Og der mistenker jeg at det er mange delte meninger. En klinisk frisk hund med bokstaven C eller 1 på et papir. Er den syk?

Jo mer man leter, jo mer finner man. Ingenting er mer sikkert enn det. På flere raser, inkludert min egen har man såpass mange arvelige lidelser å ta hensyn til i avlsarbeidet at man i mange år har utelukket for mange hunder fra avl. For vi vet hva som skjer når vi utelukker for mange? Da blir det genetiske mangfoldet mindre. Det meste er mulig å avle seg vekk fra, men det er ikke gjort på en generasjon. Man må vektlegge noen ting av gangen. Ikke mulig å fikse alt på ei parring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

Shar peiens rynker stammer jo fra et sykdomsgen, så i så fall burde jo avl på rasen ha vært forbudt!

Red: Men samtidig er det jo masse dvergvekst-raser som også er "muterte"... Nå er ikke jeg ekspert på om dvergvekst gir økt sykdomsforekomst ellers, men hos mennesker er det ofte følgetilstander.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne bloggen er fin. Tar opp alle slags raserelaterte deformiteter og sykdommer som følger av ekstrem rasestandardavl. Jeg liker spesielt godt eksempelet med pitbull-dachs-blandingen et stykke ned på siden, @Tuvane. Den illustrerer problemet med dvergvekst og er et prakteksempel på hva raseblindhet er for noe.

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente jo henne best og det var da en lykkelig hund med god helse det! Innbilte jeg meg selv, tenk å være så blind? Tenk å tro at den snorkinga var normalt å søtt, både mens hun var våken og ikke minst når hun sov (hun er den eneste hunden jeg har hatt som ikke har hatt tilgang til soverommet pga bråket, rett etter at hun hadde gått bort så hørte jeg "fantom during" i gulvet etter snorkinga hennes nattestid) jeg reagerte ikke et sekund på at rynkene hennes måtte tørkes, pudres og smøres med soppsalve daglig (selv da ble det sopp i foldene) Å holde henne oppreist etter at hun hadde spydd så hun fikk puste var da ikke noe problem? Det er da heller ikke unormalt at eieren må tørke høna under løpetid fordi bikkja ikke rekker bak selv? Eller at halen er så kort og tett lagt inntill så man må tørke under der og? Det jeg derimot reagerte på var når bikkja besvimte etter å ha jogget lett med C 100 meter i 5-, tilogmed jeg skjønte at det ikke kunne være normalt.

Så det er rart hva man blir vandt til? Hva man anser som normalt etter en stund, fordi det er normalt i det daglige livet. Kanskje det er derfor jeg løper til dyrlegen med den minste ting med de hundene jeg har nå fordi jeg er redd for at jeg skal begynne å normalisere ting igjen?

Hvor jeg vil med dette innlegget, næh veit egentlig ikke. Men det er fort gjort å bli blind når det kommer til egne hunder! Og jeg kommer ALDRI til å kjøpe meg en rase med sånne fysiske defekter igjen, det er ikke søtt med et ekstremt utseende! Det ringer noen klokker i hodet mitt når forsikringsselskapene reserverer seg mot visse ting på visse raser, da er det ikke en frisk og funksjonell rase er det vel?

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG registrerer er at det her i verden er like mange ulike meninger om hva som er en hund det bør avles på, som der er hunde-eiere. Og de færreste er nerder, men helt "vanlige" folk som liker hunder og hunde-aktiviteter. Sist ved lunsjen i dag, på jobb, fortalte en søt og hyggelig person at hun planlegger å avle på tispen sin, for hun er så veldig pen og snill.... skuddredd, må dopes nyttårsaften, takler ikke å være i nærheten av fotballspillende barn uten å knekke av angst. Men pen...
Så da kan jo vi nerder sitte her og mene så mye vi vil. Avlen foregår stort sett utenfor nerdeverdenens rekkevidde.
Forøvrig har jeg jo selv dachs - den er frisk og rask, løper opp og ned trapper, hopper opp og ned av sofaen, er med på lange turer og er feiler ittno, en irsk-setter med pels som henger og samler snøballer - ittno problem forøvrig for jeg klipper henne når det trengs, og en spaniel med hengeører - heller ikke noe problem i min verden - de klippes og stelles som jeg ellers også gjør med klør og tenner osv.
Så hva som er et "problem" - uten at det er et medisinsk problem - kommer an på øynene som ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at folk vil beholde rasene de er så glad i, men jeg tviler litt på at det går an.

Raseentusiaster vil holde rasen så "ren" som mulig, noe som gjør utkryssning vanskelig. Mange, som nevnt tidligere i tråden, avler på hunden sin fordi den er snill og aldri har vært synlig syk. "Vanlige" valpekjøpere kjøper hunder som er i nærheten. En venn har en snill og frisk cavalier så man kjøper en cavaliervalp man finner på finn.no, uviten om at vennen har brukt år på å finne, stå på lister og å vente på riktig kull.

Engelsk bulldog er jo et ekstremtilfelle. I RAS'en skriver de at rundt 40% svarte på en undersøkelse, som viser at over 90% av kullene var fra inseminering og over 90% av kullene ble født med keisersnitt. Jeg vet det har blitt diskutert tidligere at noen av keisersnittene er preventive, men dog. Skal man utelukke alle hundene med plager, har man en veldig snever genpool å velge fra. Jeg synes det er skikkelig synd. Alle engelske bulldogene jeg kjenner har et skikkelig herlig gemytt. De vil være med på alt, men dessverre så klarer de ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Og stikk i strid med rasestandarden (bortsett fra pelsen da - men det løser man jo greit med en saks :P). At noen dommere leser standard som fanden leser bibelen blir jo en annen sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og stikk i strid med rasestandarden (bortsett fra pelsen da - men det løser man jo greit med en saks :P). At noen dommere leser standard som fanden leser bibelen blir jo en annen sak...

Er lange ører med lang pels og en nesten kvadratisk skalle med helt absurd bratt stopp stikk i strid med rasestandarden?

Edit: hunden på profilbildet ditt har flat skalle med 90 graders stopp. Jeg vet ikke hvordan den ser ut forfra, men den er neppe så smal at cephalisk indeks bikker i retning av en normalt formet skalle. ..og da mener jeg ikke ihht cavalierens rasestandard når jeg kaller noe "normalt".

Når jeg sier nær kvadratisk, så mener jeg ikke et matematisk perfekt kvadrat altså. Mer som en benevner former på kunstlinja. Skallen _minner om_ en likesidet kube.

Edit 2: nei, din er kanskje ikke så flat på toppen som cavalieren skal være i følge rasestandarden: "hodet er flatt mellom ørene". Min er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også lært at man på toy-puddel må forvente å trekke melketenner når hunden er 6 mnd, ellers utvikler den ikke et korrekt bitt... Så det er altså normalt hundehold å måtte trekke tenner på en 6 mnd gammel hund?

Det er en utgift som følger et "normalt hundehold" på den rasen jeg driver med og gjelder absolutt ikke bare for avlshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Har litt lyst å kommentere dette med ørene, i og med at jeg har en rase med store ører selv. Mulig at det stiller seg radikalt annerledes pga størrelsesforskjellen mellom cavalier og springer, men det at ørene blir våte og drar med seg noe rusk innimellom, har i alle fall overhodet ingenting å si for helsen til min hund. Det har aldri plaget henne i kaldt vær (da er det tross alt ikke vått!), så sånn sett kjøper ikke jeg argumentet om klimaet. Det du sier, slik jeg forstår det, er at cavalierer blir nedkjølte pga store ører som mister varme, noe som økes drastisk når de er våte. Det kan jo ha med størrelse å gjøre, for noe slikt har jeg aldri opplevd med min hund, eller tilsvarende.

Men når det kommer til store ører, så er det ikke utelukkende positivt nei. Noen har FOR store ører, de kan også (!) være for tunge, eller for hårete. I tillegg kan ørekanalene være trange. Kombiner disse, og du har et problem. Pelsen i seg selv er ikke noe problem, for den klippes, og resten er i grunn avl. Det er lenge mellom hver gang jeg hører om ørebetennelse hos springer nå (det samme gjelder hudproblematikk), bank i bordet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt lyst å kommentere dette med ørene, i og med at jeg har en rase med store ører selv. Mulig at det stiller seg radikalt annerledes pga størrelsesforskjellen mellom cavalier og springer, men det at ørene blir våte og drar med seg noe rusk innimellom, har i alle fall overhodet ingenting å si for helsen til min hund. Det har aldri plaget henne i kaldt vær (da er det tross alt ikke vått!), så sånn sett kjøper ikke jeg argumentet om klimaet. Det du sier, slik jeg forstår det, er at cavalierer blir nedkjølte pga store ører som mister varme, noe som økes drastisk når de er våte. Det kan jo ha med størrelse å gjøre, for noe slikt har jeg aldri opplevd med min hund, eller tilsvarende.

Men når det kommer til store ører, så er det ikke utelukkende positivt nei. Noen har FOR store ører, de kan også (!) være for tunge, eller for hårete. I tillegg kan ørekanalene være trange. Kombiner disse, og du har et problem. Pelsen i seg selv er ikke noe problem, for den klippes, og resten er i grunn avl. Det er lenge mellom hver gang jeg hører om ørebetennelse hos springer nå (det samme gjelder hudproblematikk), bank i bordet.

Jeg opplevde heller aldri ørene som et problem på cavalieren, med untak av noen ørebetendelser som vi fikk bort med fornuftig klipp inni øret og begrense kløing både fra hund og folk. Litt rusk, men aldri store mengder, verre med snøballer i 0 føre da.

Mens basenjien har fått frostskader på baller og ører, samme med ene salukien på øra (den korthåra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min holder på å fryse ihjel hver gang det regner og gradestokken viser mindre enn 7-10 varme. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bært en iskald og skjelvende, gjennomvåt hund hjem på innsiden av jakken. Pelsen finnes ikke vannavstøtende. Den er mer som bomull eller mikrofiber, som trekker opp vannet isteden for å støte det av. Holder dem kortklipt, men de soper akkurat i bakken når hun setter snuten nedi allikevel. (Skjønner ikke hvordan folk med langhårede ører orker pelsstellet.)

Edit: Bruker selvsagt gensere, dekken og regndresser på henne etter værforholdene, men synes hun er i overkant skjør og tander mtp hvor lite hun tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også lært at man på toy-puddel må forvente å trekke melketenner når hunden er 6 mnd, ellers utvikler den ikke et korrekt bitt... Så det er altså normalt hundehold å måtte trekke tenner på en 6 mnd gammel hund?

Det er en utgift som følger et "normalt hundehold" på den rasen jeg driver med og gjelder absolutt ikke bare for avlshunder.

Det lærte jeg i går og. Hadde veldig lyst til å kommentere akkurat den biten at om de faktisk må trekke, så burde de kanskje revurdere litt innen avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...