Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelagte raser - utrydde eller endre?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Nei. Schäfer er schäfer. Rasen deles derimot i normalhår og langhår, men den eneste forskjellen er pelslengde. :)

Takk! Var det jeg trodde, så jeg ble plutselig litt usikker.

HVIS det er helt ekstreme forskjeller mellom disse linjene, så vil jo selvfølgelig brukslinjene gå med i dragsuget hvis man skulle la rasen dø ut på grunn av høy % med syke individer.

Jeg er litt usikker på om TS snakker på verdensnivå her, eller om forbud i Norge. Skulle man vurdere på verdensbasis, så må man jo også se på bestander i forskjellige land, hvor noen er friskere og andre igjen er sykere. Men la oss si at schæfer ble forbudt, rasen skulle dø ut enten i Norge eller hele verden). Ville det skje? Ville schæferentusiaster tillate det, eller ville de bare avle uregistrerte schæfere, kanskje finne på et nytt navn, eller ha egne register? Eneste måte å forhindre det på ville være typen forbud som vi har i Norge, hvor hunder som ligner må ha bevis på at de ikke har ulovlige blandinger i seg, og blandingshunder uten bevis får dødsstraff.

Et annet problem er at hvis man skulle begynne å forby raser ut i fra helsen, så ville det bli mye større mørketall på helseproblemer. Dersom det dukker opp nye problemer, så vil disse hysjes enda mer ned fordi det rett og slett er farlig om rasen får rykte på seg for å ha helseproblematikk. Krav om helsetesting fra klubbene vil neppe øke, da dette kan bli slutten på visa.

Folk kan jo spørre seg selv hva deres raser sammenlagt sliter med av helseproblematikk i innland og utland, og om deres rase ville overlevd første kutt av raser. Tror nok mange tenker som så at deres rase er mye friskere enn f.eks. schæfere med bananryggproblematikken sin, mens rasen har en høy forekomst av diverse problemer som ikke vises utenpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis folk hadde slutta å kjøpe disse bikkjene, så hadde problemet med uvettig avl opphørt.

Sant det. Dessverre er det også tydeligvis nok av mennesker som mener det er så "søtt" med det som er ufunksjonelt og faktisk sykelig. Jeg møtte det deiligste lille vesen fanget i en Engelsk Bulldog-kropp forleden. Kroppen var helt på halv tolv funksjonsmessig, og underbittet var det største jeg noensinne har sett. Stakkar, stakker lille som er kommet til verden med den kroppen der som utgangspunkt :cry: Hvordan kan mennesker være så blinde at de synes dette skulle være "søtt" hos en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ekstremavl kunne nok vært unngått dersom valpekjøpere hadde vært sitt ansvar bevisst og faktisk gjort litt research på oppdretter og linjer før kjøp. Seriøse oppdrettere som prioriterer helse finner man alltids, bare man er villig til å lete litt.

Det er en fin tanke, men helt utopisk. Om du har sett hva folk faktisk kjøper fra finn.no så ville du kanskje begynt å gråte.

..

Men hvordan kan Mattilsynet tillate at hunder med åpenbare defekter premieres for godt eksteriør og brukes i avl?

Er det ingen måte det går an å bruke dyrevelferdslovverket mot avl på engelsk bulldog og mops uten snuter, schäfere med [jegvetikkehvajegskalkalledebakbeina], basseter og shar peier med fire nummer for stor hud, og cavaliere med et så kort og flatt kranium at ikke hjernen passer inni, for å nevne de mest åpenbare eksemplene på skadelige deformasjoner jeg kan komme på. ...og hva er greia med all den pelsen som henger foran øynene på enkelte raser? Ikke fortell meg at det har noen funksjon. Det er dyreplageri!

Har vi ikke et lovverk som skal beskytte dyrene fra menneskelig idioti?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fin tanke, men helt utopisk. Om du har sett hva folk faktisk kjøper fra finn.no så ville du kanskje begynt å gråte.

Smertelig klar over det :( Jeg prøver jo å holde meg litt oppdatert i Cavalier-miljøet, og jeg vedder på at minst 90% av valpekjøperne bare vil ha en valp - og helst i går. De har overhodet ikke noe begrep om (eller interesse for) helse, virker det som. Og da er det jammen ikke rart at hele rasen går rett i dass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette var mer allment kjent, og en del av standard kjøpskontrakt ville det kanskje bli lettere. Prisen på valper av risikoraser vil skyte i været som en følge av det, men det er ikke nødvendigvis så dumt. Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Her tar du helt feil. Det er jo alt de hundene med "usunt" eksteriør (og dertilhørende veterinærutgifter) som koster oppimot 20.000 +/-. Mops, engelsk og fransk bulldog osv. Oppdrettere tar ikke den prisen fordi det koster så mye å få fram kull, men fordi de KAN.

Det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at noen kombinasjoner er dyre å få fram, da ville jo feks prisen på raser som australsk kelpie og shiba skutt i været. Om en oppdretter av engelsk bulldog har store veterinærutgifter ved parring pga inseminasjon eller behov for "assistanse" under parring og deretter keisersnitt, så er jo ikke det noe valpekjøpere får innsikt i eller reflekterer over. At det er dyrt å avle på raser hvor avlen er skakkjørt stemmer kanskje, men det er virkelig ikke et godt argument for å holde prisene kunstig høye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om prisene er høye så virker det vel litt avskrekkende på flere, og det er naturlig å sjekke helse bedre og være grundigere i valg av oppdretter på en dyr valp? I tankene mine ihvertfall.

Åpenbart ikke, iogm at folk betaler 25.000 kr for en "chihuahua" uten papirer, hvor øynene popper ut og kneskåla aldri sitter der den skal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om oppdrettere er erstatningpliktige ved arvelige lidelser på valpen (de er det i dag også, etter forbrukerkjøpsloven, men det er ikke opplyst om i NKKs standard kontrakt), så vil det ihvertfall virke avskrekkende på en del "oppdrettere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

Men da må man definere hva en syk hund er først. Og der mistenker jeg at det er mange delte meninger. En klinisk frisk hund med bokstaven C eller 1 på et papir. Er den syk?

Jo mer man leter, jo mer finner man. Ingenting er mer sikkert enn det. På flere raser, inkludert min egen har man såpass mange arvelige lidelser å ta hensyn til i avlsarbeidet at man i mange år har utelukket for mange hunder fra avl. For vi vet hva som skjer når vi utelukker for mange? Da blir det genetiske mangfoldet mindre. Det meste er mulig å avle seg vekk fra, men det er ikke gjort på en generasjon. Man må vektlegge noen ting av gangen. Ikke mulig å fikse alt på ei parring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

Shar peiens rynker stammer jo fra et sykdomsgen, så i så fall burde jo avl på rasen ha vært forbudt!

Red: Men samtidig er det jo masse dvergvekst-raser som også er "muterte"... Nå er ikke jeg ekspert på om dvergvekst gir økt sykdomsforekomst ellers, men hos mennesker er det ofte følgetilstander.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne bloggen er fin. Tar opp alle slags raserelaterte deformiteter og sykdommer som følger av ekstrem rasestandardavl. Jeg liker spesielt godt eksempelet med pitbull-dachs-blandingen et stykke ned på siden, @Tuvane. Den illustrerer problemet med dvergvekst og er et prakteksempel på hva raseblindhet er for noe.

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente jo henne best og det var da en lykkelig hund med god helse det! Innbilte jeg meg selv, tenk å være så blind? Tenk å tro at den snorkinga var normalt å søtt, både mens hun var våken og ikke minst når hun sov (hun er den eneste hunden jeg har hatt som ikke har hatt tilgang til soverommet pga bråket, rett etter at hun hadde gått bort så hørte jeg "fantom during" i gulvet etter snorkinga hennes nattestid) jeg reagerte ikke et sekund på at rynkene hennes måtte tørkes, pudres og smøres med soppsalve daglig (selv da ble det sopp i foldene) Å holde henne oppreist etter at hun hadde spydd så hun fikk puste var da ikke noe problem? Det er da heller ikke unormalt at eieren må tørke høna under løpetid fordi bikkja ikke rekker bak selv? Eller at halen er så kort og tett lagt inntill så man må tørke under der og? Det jeg derimot reagerte på var når bikkja besvimte etter å ha jogget lett med C 100 meter i 5-, tilogmed jeg skjønte at det ikke kunne være normalt.

Så det er rart hva man blir vandt til? Hva man anser som normalt etter en stund, fordi det er normalt i det daglige livet. Kanskje det er derfor jeg løper til dyrlegen med den minste ting med de hundene jeg har nå fordi jeg er redd for at jeg skal begynne å normalisere ting igjen?

Hvor jeg vil med dette innlegget, næh veit egentlig ikke. Men det er fort gjort å bli blind når det kommer til egne hunder! Og jeg kommer ALDRI til å kjøpe meg en rase med sånne fysiske defekter igjen, det er ikke søtt med et ekstremt utseende! Det ringer noen klokker i hodet mitt når forsikringsselskapene reserverer seg mot visse ting på visse raser, da er det ikke en frisk og funksjonell rase er det vel?

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG registrerer er at det her i verden er like mange ulike meninger om hva som er en hund det bør avles på, som der er hunde-eiere. Og de færreste er nerder, men helt "vanlige" folk som liker hunder og hunde-aktiviteter. Sist ved lunsjen i dag, på jobb, fortalte en søt og hyggelig person at hun planlegger å avle på tispen sin, for hun er så veldig pen og snill.... skuddredd, må dopes nyttårsaften, takler ikke å være i nærheten av fotballspillende barn uten å knekke av angst. Men pen...
Så da kan jo vi nerder sitte her og mene så mye vi vil. Avlen foregår stort sett utenfor nerdeverdenens rekkevidde.
Forøvrig har jeg jo selv dachs - den er frisk og rask, løper opp og ned trapper, hopper opp og ned av sofaen, er med på lange turer og er feiler ittno, en irsk-setter med pels som henger og samler snøballer - ittno problem forøvrig for jeg klipper henne når det trengs, og en spaniel med hengeører - heller ikke noe problem i min verden - de klippes og stelles som jeg ellers også gjør med klør og tenner osv.
Så hva som er et "problem" - uten at det er et medisinsk problem - kommer an på øynene som ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at folk vil beholde rasene de er så glad i, men jeg tviler litt på at det går an.

Raseentusiaster vil holde rasen så "ren" som mulig, noe som gjør utkryssning vanskelig. Mange, som nevnt tidligere i tråden, avler på hunden sin fordi den er snill og aldri har vært synlig syk. "Vanlige" valpekjøpere kjøper hunder som er i nærheten. En venn har en snill og frisk cavalier så man kjøper en cavaliervalp man finner på finn.no, uviten om at vennen har brukt år på å finne, stå på lister og å vente på riktig kull.

Engelsk bulldog er jo et ekstremtilfelle. I RAS'en skriver de at rundt 40% svarte på en undersøkelse, som viser at over 90% av kullene var fra inseminering og over 90% av kullene ble født med keisersnitt. Jeg vet det har blitt diskutert tidligere at noen av keisersnittene er preventive, men dog. Skal man utelukke alle hundene med plager, har man en veldig snever genpool å velge fra. Jeg synes det er skikkelig synd. Alle engelske bulldogene jeg kjenner har et skikkelig herlig gemytt. De vil være med på alt, men dessverre så klarer de ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Og stikk i strid med rasestandarden (bortsett fra pelsen da - men det løser man jo greit med en saks :P). At noen dommere leser standard som fanden leser bibelen blir jo en annen sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og stikk i strid med rasestandarden (bortsett fra pelsen da - men det løser man jo greit med en saks :P). At noen dommere leser standard som fanden leser bibelen blir jo en annen sak...

Er lange ører med lang pels og en nesten kvadratisk skalle med helt absurd bratt stopp stikk i strid med rasestandarden?

Edit: hunden på profilbildet ditt har flat skalle med 90 graders stopp. Jeg vet ikke hvordan den ser ut forfra, men den er neppe så smal at cephalisk indeks bikker i retning av en normalt formet skalle. ..og da mener jeg ikke ihht cavalierens rasestandard når jeg kaller noe "normalt".

Når jeg sier nær kvadratisk, så mener jeg ikke et matematisk perfekt kvadrat altså. Mer som en benevner former på kunstlinja. Skallen _minner om_ en likesidet kube.

Edit 2: nei, din er kanskje ikke så flat på toppen som cavalieren skal være i følge rasestandarden: "hodet er flatt mellom ørene". Min er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også lært at man på toy-puddel må forvente å trekke melketenner når hunden er 6 mnd, ellers utvikler den ikke et korrekt bitt... Så det er altså normalt hundehold å måtte trekke tenner på en 6 mnd gammel hund?

Det er en utgift som følger et "normalt hundehold" på den rasen jeg driver med og gjelder absolutt ikke bare for avlshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Har litt lyst å kommentere dette med ørene, i og med at jeg har en rase med store ører selv. Mulig at det stiller seg radikalt annerledes pga størrelsesforskjellen mellom cavalier og springer, men det at ørene blir våte og drar med seg noe rusk innimellom, har i alle fall overhodet ingenting å si for helsen til min hund. Det har aldri plaget henne i kaldt vær (da er det tross alt ikke vått!), så sånn sett kjøper ikke jeg argumentet om klimaet. Det du sier, slik jeg forstår det, er at cavalierer blir nedkjølte pga store ører som mister varme, noe som økes drastisk når de er våte. Det kan jo ha med størrelse å gjøre, for noe slikt har jeg aldri opplevd med min hund, eller tilsvarende.

Men når det kommer til store ører, så er det ikke utelukkende positivt nei. Noen har FOR store ører, de kan også (!) være for tunge, eller for hårete. I tillegg kan ørekanalene være trange. Kombiner disse, og du har et problem. Pelsen i seg selv er ikke noe problem, for den klippes, og resten er i grunn avl. Det er lenge mellom hver gang jeg hører om ørebetennelse hos springer nå (det samme gjelder hudproblematikk), bank i bordet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt lyst å kommentere dette med ørene, i og med at jeg har en rase med store ører selv. Mulig at det stiller seg radikalt annerledes pga størrelsesforskjellen mellom cavalier og springer, men det at ørene blir våte og drar med seg noe rusk innimellom, har i alle fall overhodet ingenting å si for helsen til min hund. Det har aldri plaget henne i kaldt vær (da er det tross alt ikke vått!), så sånn sett kjøper ikke jeg argumentet om klimaet. Det du sier, slik jeg forstår det, er at cavalierer blir nedkjølte pga store ører som mister varme, noe som økes drastisk når de er våte. Det kan jo ha med størrelse å gjøre, for noe slikt har jeg aldri opplevd med min hund, eller tilsvarende.

Men når det kommer til store ører, så er det ikke utelukkende positivt nei. Noen har FOR store ører, de kan også (!) være for tunge, eller for hårete. I tillegg kan ørekanalene være trange. Kombiner disse, og du har et problem. Pelsen i seg selv er ikke noe problem, for den klippes, og resten er i grunn avl. Det er lenge mellom hver gang jeg hører om ørebetennelse hos springer nå (det samme gjelder hudproblematikk), bank i bordet.

Jeg opplevde heller aldri ørene som et problem på cavalieren, med untak av noen ørebetendelser som vi fikk bort med fornuftig klipp inni øret og begrense kløing både fra hund og folk. Litt rusk, men aldri store mengder, verre med snøballer i 0 føre da.

Mens basenjien har fått frostskader på baller og ører, samme med ene salukien på øra (den korthåra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min holder på å fryse ihjel hver gang det regner og gradestokken viser mindre enn 7-10 varme. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bært en iskald og skjelvende, gjennomvåt hund hjem på innsiden av jakken. Pelsen finnes ikke vannavstøtende. Den er mer som bomull eller mikrofiber, som trekker opp vannet isteden for å støte det av. Holder dem kortklipt, men de soper akkurat i bakken når hun setter snuten nedi allikevel. (Skjønner ikke hvordan folk med langhårede ører orker pelsstellet.)

Edit: Bruker selvsagt gensere, dekken og regndresser på henne etter værforholdene, men synes hun er i overkant skjør og tander mtp hvor lite hun tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også lært at man på toy-puddel må forvente å trekke melketenner når hunden er 6 mnd, ellers utvikler den ikke et korrekt bitt... Så det er altså normalt hundehold å måtte trekke tenner på en 6 mnd gammel hund?

Det er en utgift som følger et "normalt hundehold" på den rasen jeg driver med og gjelder absolutt ikke bare for avlshunder.

Det lærte jeg i går og. Hadde veldig lyst til å kommentere akkurat den biten at om de faktisk må trekke, så burde de kanskje revurdere litt innen avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...