Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

Skrevet

Jeg har inntrykk av at det er rase for veldig spesielt interesserte, nesten litt på linje med thai ridgeback. Samkjønnsaggresjon og ikke så glad i fremmede folk, territorial og de kan ha en del hudproblemer.

  • Like 2
Skrevet

Kan ikke påstå at jeg kjenner rasen, men avsto fra å passe en i over 3 uker da den neppe ville trives med det jeg vil kalle et normalt aktivitetsnivå.

Turer på over 30 min orket den visst ikke..

Den måtte også tørkes i ansiktet hver dag og renses i ørene 1 gang i uka.

Eier sier den er frisk, selv om den har hatt flere øyeoperasjoner , men det går visst som frisk hos rasen.

Noe man må regne med liksom.

søt og trivelig hund ( mot alt og alle ) , men ikke noe jeg ville hatt :P

Skrevet

helt ot, men skjønner ikke at man vil støtte den avlen :-(

jeg har kun møtt to stk. en som var supertrivelig og hadde lite rynker og en utrivelig. ingen av dem likte andre hunder derimot :-/

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri møtt en slik som ikke ønsket å spise alle andre hunder den møtte. Uinteressert i å hilse på fremmede mennesker, men det er ikke noe negativt i mine øyne.

Og shar pei er visst en veldig fin rase om man ønsker å legge igjen masse penger hos dyrlegen (i alle fall om jeg skal tro ymse vetfora rundt om kring)

Skrevet

Den avlen, @Shlush?

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Utfra det som du skriver i innlegget ditt eller? Vet du mer så er det jo bare å komme med det. :)

Har du sett utseende? rynkene, øyeproblemer fordi det er så mye rynker så de knapt klarer å se. ekstremt utseende på mange av dem, desverre!

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har sett utseende. På voksne hunder. Og hatt "nærkontakt" med tre stk. + eierne deres. :)

Den jeg snakker om har veldig lite rynker, men har fortsatt det jeg vil kalle problemer.

At eieren ikke mener det er problematisk å legge igjen såpass mye hos veterinæren betyr ikke at bikkja er sunt avlet.

Og visstnok er det sånn de er.

Det er regelen mer enn unntaket at de får hyppige øreinfeksjoner og øyeproblemer.

Men jeg har bare denne eierens ord på det.

  • Like 2
Skrevet

Er snakk om å kanskje (!!!) kjøpe fra en oppdretter i Danmark som kun avler på hunder med lite rynker. Så å støtte avl hvor hundene ikke klarer å se pga rynker er ikke en problemstilling da vi ikke kommer til å kjøpe fra noen som avler på det (hvis vi en vakker dag skal ha)

Skrevet

Koselig at dere vurderer Shar Pei. Selv har jeg Shar Pei fra kennel Proudprduser som ligger på Karmøy rett utenfor Haugeund.

Botox som hun heter er et fantastisk fint eksemplar av rasen. Både helsemessig, gemyttmessig og eksteriørmessig. Hun har nå i en alder av 2,5 år aldri vært syk, har ikke vært hos dyrelegen utenom når hun skal ha vaksiner.

Det viktigste man må tenke på ved kjøp av rasen er at man kjøper av en erfaren oppdretter. Eller kjøper en av en oppdretter som kan støtte seg på en med lang erfaring.

Hun har aldri slitt med veken øyne ører eller rynker. Jeg har badet henne 2 ganger i løpet av livet hennes. renset ørene 1 gang og tørker henne kun lett med ett håndkle når hun har vært ute i regnet.. Det er ikke sånn at man må vaske rynkene. Dette er bare en myte. En Shar pei må ofte sosialiseres mer en andre raser i valpe og ungdomstiden. De bruker litt lengre tid en andre raser med å bli trygg på nye omgivelser.

Min shar pei er med oss over alt. Hun har ingen problemer med andre mennesker eller hunder. Nå bor hun i en flokk på 7. Vi har 6 mopser i tillegg. Også er vi 2 voksne og 3 barn. Ungene kan gjøre hva som helst. Hun er super happy bare noen klapper henne.

Botox er min hjerteknuser, jeg har aldri hatt en kulere hund. Det er vanvittige mengder personlighet på henne. Nå er hun både NUCH og Nordisk vinner. Og i fjor var hun årets mestvinnende shar pei. I år kom hun på 2 plass og ble blått av kullbroren sin Boris. Til høsten er planen å sette valper på henne. Da har jeg god kontakt med hun som eier faren hennes. Hun er en dansk oppdretter jeg fint kan anbefale. Jeg skal selv bruke en dansk hanne på henne nettopp fordi det er få av denne rasen i Norge og fordi jeg vil bruke hundene til en oppdretter jeg kjenner. Det er samme oppdretter som eier faren hennes.

At øyeproblemer er vanlig for rasen og at det er noe man må ta med er jeg ikke enig i.. Men jeg skal ikke påstå det ikke eksisterer for det gjør det. Men regler for avl i dag er så strenge. Har man en shar pei som har operert øynene får man ikke lov å stille den. og heller ikke avle. En ting er vertfall sikkert. Dette blir ikke min siste shar pei. For rasen er bare helt vanvittig kul.

På tur har hun ingen problemer med å hilse på fremmede. Men hun er ikke som en mops som fint kan sette seg på fanget til fremmede. Botox snuser og lar seg bli klappet, men når nok er nok snur hun seg vekk og speider på utsikten eller setter seg med ryggen til. Mot oss her hjemme og spesielt meg har hun uendelig mye kjærlighet å gi. Shar peier er rolige hunder. Hun kan fint være hjemme alene uten å tulle. Det er sjeldent hun bjeffer. Men kommer det noen inn i hagen så varsler hun. Da slår vaktinstinktet inn. Ellers er dette en super familie hund, agility hund og ikke minst spor hund.

Min er faring er kort og greit at dette er en helt fantastisk rase, som jeg håper vil bli litt mer populær her til lands. For det fortjener denne supre rasen.

  • Like 5
Skrevet

En på jobben har shar pei. Glad i folk, men herregud så den stinker bikkje!! Og rynkene. Jeg synes IKKE det er søtt, slik som alle andre på jobben..

Skrevet

Shar pei... Hvor skal man begynne? Jeg kan ikke huske sist jeg så en shar pei uten ørebetennelse. De har knøttsmå ører og øreganger, så at det blir trøbbel der er ikke overraskende. Dårlig gemytt er det også flust av, men rett skal være rett: jeg har truffet et par trivelige hunder. De sliter med øyeproblemer (entropion) og det er faktisk vanlig å sy ("tacking") øyelokkene på små valper(!). La oss ikke glemme allergi og hudlidelser, og ikke minst shar pei fever. Det er også vanlig med det man kaller "meat mouth" og trange nesebor. Ikke en rase jeg vil anbefale, især om du ikke liker å legge igjen mye penger hos veterinæren.

Shar_Pei_meat_mouth.gif

"meat mouth"

  • Like 2
Skrevet

Jeg slutter aldri å la meg forbause over hva folk synes er "stilig" av merkelige mutanter. Se for dere om det skulle bli med oss mennesker som vi har gjort med utstillingshundene, hvordan folk ville sett ut etter noen titalls generasjoner med linjeavl på helt ekstreme deformiteter. *grøss*

Edit: Utover det så er det kult med oppdrettere som prøver å avle bort deformitetene, men etter å ha hatt en veldig samkjønnsaggressiv hund frister det ikke å skaffe en ny som er disponert for denne problematikken, og jeg anbefaler ingen andre å skaffe seg hund med predisposisjon for hundeaggressjon heller.

Skrevet

Det er synd dere oppfatter rasen som dere gjør. Jeg har ett levende bevis på at det finnes fantastiske eksemplarer av rasen.Og går dere på utstilling og kikker så er det faktisk veldig høy kvalitet på det som vises idag.

Botox stinker heller ikke Hun får til og med lov å komme inn i hytten til mamma og pappa. Og er det noen med ømfintlige nesebor så er det min far..

Jeg er nok redd dere har truffet shar peier på feil side av skalaen.. For joda det finnes dritt innenfor denne rasen og.. som i alle andre raser.

Å skal du ha shar pei,Ville jeg gått for en brush coat. Det er brush coat som er den opprinnelige varianten. det er ofte litt mer negative ting på horse coatene.. Men det finnes supre horse coat og altså.

Og er du i tvil på rasen og vil treffe en super shar pei. (som det og finnes veldig mange flere av om man bare vet hvem man skal oppsøke) så reiser vi rundt på utstilling og er nok sikkert mulig å treffe her og der. Da kan du bare sende meg en pm så fikser vi det.. Det er mye bedre å faktisk treffe en skikkelig shar pei en å lese om alt det negative som folk har hørt eller lest om..

Jeg har selv hatt fox terrier tidligere. Og en tinger vertfall sikkert.. ALDRI mer.. Det er en rase som er samkjønnsaggresiv og har ett ufattelig dritt gemytt.. Men som alle andre vet så finnes det og greie og flotte fox terriere.. Men siden jeg var uheldig med min første Fox så kommer jeg aldri mer til å skaffe med en slik hund. Men det betyr jo ikke at alle innenfor rasen er sånn. Etter Hoffmann (Foxen min) døde har jeg jo truffet snille og søte Foxer og.. Det kommer jo helt an på linjene. Tydeligvis var ikke slektlinjene til min fox særlig oppegående. Siden 3 av 6 valper i det kulle ble kokko..

Shar pei er faktisk en av de eldste rasene vi har. Dette er en veldig gammel rase, Så at dette er en rase som har kommet fram av avl nå i senere tid. Det er bare tull.. Men den er blitt reddet fra og dø ut for ikke så lenge siden. Å jeg er veldig glad for at noen reddet rasen. For det er en fantastisk og super rase.

Men Botox er bare helt nydelig sunn frisk og vakker..

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

  • Like 2
Skrevet

@ Men er din et typisk eksemplar av rasen? Beskriver den "shar-peier flest", eller er den et unntak? Hvordan er søsknene, foreldrene, linjene? Du sier jo selv at man ikke skal bedømme rasen basert på ett eksemplar, og jeg synes det gjelder både i positiv og negativ retning. Jeg kjenner mange individer av raser som jeg aldri i livet kunne tenke meg å ha, med mindre jeg fikk akkurat det individet, fordi de fleste av den rasen ikke er så enkle/friske/greie/whatever.

Skrevet

Det er sånn de skal være. Det er sånn utstillings Shar peien skal se ut. Det er veldig strenge regler mtp avl på denne rasen. Her i Norden avler man ikke alt om kryper å går. De shar peiene jeg treffer er som denne.. Men nå er ikke denne hunden kjøpt via finn.no fra ett menneske som hadde en hund hun bare MÅTTE sette valper på.. Denne hunden er ett resultat av alv med hodet. Og ikke bare fordi det var en tispe som bare måtte ha ett kull osv.

Denne hunden kommer fra en oppdretter som samarbeider med en oppdretter i Danmark for å få fram friske supre og fantastiske individ. Venninnen min har hatt 4 shar peier. Det var alle super flott gemytt på. Ikke noe å si på det. 1 av tre hadde dårlig helse. Men dårlig helse er det alltid på noen individer innenfor alle raser.. Ingen av hennes shar peier har felles linjetrekk som min. Hennes hunder er fra en helt annen oppdretter. Min hund sin far, mor,søsken og besteforeldre er skikkelige hunder. Jeg har også truffet slekt enda lengre ut. Så ja. Dette er sånn hundene fra mine kontakter på shar pei er. Nå skal de og sier at min sha pei ikke er ett akutt kjøp. Denne rasen har jeg vist jeg skulle ha i over 20 år. Det tok meg 8 år å finne min shar pei. Nettopp fordi jeg viste hva jeg var på jakt etter. Ikke bare innenfor helse, men linjer også.

Jeg har og truffet hunder innenfor rasen som jeg aldri ville hatt. Nettopp pga av helse og gemytt, men når jeg sjekker opp hvilke hunder dette faktisk er så viser det seg at det er en grunn for at de er sånn. Men akkurat det vil jeg ikke gå videre inn på her. Det som er viktig med denne rasen.(ja og alle andre raser og for den del) er at man kjøper etter en oppdretter som vet hva hun/han driver med. Ikke kjøp etter det kullet på finn.no der ingen av foreldrene er kjente.. Snakk heller med en oppdretter du lærer å kjenne og som du stoler på.. Og som sagt ja. Det er sånn som dette jeg kjenner rasen. via utstilling. Det fremmede menn, eller damer i vide kjoler (dommere) faktisk går bort til hver enkelt individ å kjenner på hver eneste hund åpner munnen å teller tenner og sjekker øyner. Og hunden får ikke lage en eneste lyd. Heller ikke trekke seg og vise skepsis. Da er det ut å hade bra. Om dommer ser arr etter sting rundt øyner så får de ikke lengre lov å vise seg på utstilling. Da kan dommer rapportere det individet og NKK sier nei til at du kan vise den hunden. Selvfølgelig dukker det opp shar peier på utstilling jeg og tenker av og til omg hva er DETTE for noe. Men som regel så forsvinner de fort. Hvis du skjønner hva jeg mener. Denne rasen er blitt mye bedre en hva den var tidligere. Men dessverre finnes det oppdrettere som ikke tenker på helse og bare kjører på og lager sånne ultra rynker. Men dette er er arbeids hund. Den skal kunne arbeide uten å hemmes av skinnet. Å det er viktig at oppdrettere tenker på det da de setter ett valpekull til verden.. Hele poenget med avl er jo å forbedre rasen. Det er jo det vi prøver på hele tiden.Å lage sunnere, friskere og flottere eksemplar en foreldre dyret til en hver tid både på helse og utsende..

  • Like 3
Skrevet

.....

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

Jeg sier ikke at Botox Ikke er en veldig frisk og trivelig tispe, men hun er ett individ, og det kan lønne seg å lytte til _summen_ av hva (potensielle) oppdrettere og omverdenen, som ikke er raseblinde eller blendet av muligheten for litt klingende mynt, har å si om sine erfaringer med rasen.

Min personlige mening, for den som evt måtte være interessert, er at selv de shar peiene med påstått "glatt" ansikt ser ut som de har plager med øynene pga all huden.

Skrevet

Dette er jo bare tull.

Den tradisjonelle shar peien ligner overhodet ikke på utstilingsutgaven, og sammen med mops er det absolutt en av rasene som det skulle vært forbudt å avle på i den formen

Slik ser en tradisjonell shar pei ut;

traditionalshar-pei_C.jpg.

Skrevet

Shar peien har i de tidligere år alltid vært en vokt- og forsvarshund. Den SKAL være reservert overfor fremmede dyr og mennesker, den er en territorial hund som attpåtil er kjent for å være sta og bestemt. At enkelte linjer eller utgaver innenfor utstillingsavl har som mål å lage en bomullshund ut av denne rasen (også) er nok et resultat av at mennesker bare avler på hunder for å ha de mest spesielle (og dertil avvikende utseendemessig) med mål om å speile sitt innbildte spesielle jeg.

Jeg synes slik avl er forkastelig.

Skrevet

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Jeg synes hundene på den siden ser ut som helt vanlige sharpei med altfor mye løs hud - kanskje ikke like mye som de mest ekstreme - men allikevel altfor mye. Det er tydelig at alt er relativt, for det meste virker visst normalt bare man har noe enda mer ekstremt å sammenligne med.

Vi har en sharpei oppi veien her. Han ER faktisk overraskende fin. Jeg husker ikke hvor mye løs hud han har på hodet, men såpass lite at jeg blir overrasket hver gang jeg treffer han. Kroppen er stram og fin. Han virker glad og fornøyd, ikkeno aggresjon i bånd (men jeg har ikke latt mine hilse på han fordi vi alltid møtes i bånd). Hvis alle sharpeier hadde sett sånn ut så tror jeg de fleste hadde vært mer positive til rasen.

  • Like 4
Skrevet

Er faktisk haffenlaffen som er aktuell som oppdretter. Pratet med henne og så fem av hundene fra oppdrettet hennes på dogs4all og det var fine eksemplarer uten mye rynker, ekstremt fine i forhold til de norske vi så.. Noen av hundene hennes er i overkant men da velger man en kombinasjon hvor foreldrene har lite rynker. Ene tispa hu hadde med var ekstremt flott og var en fremtidig avlstispe.

Skrevet

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

OT: Dette er heldigvis en sannhet med modifikasjoner. Det er faktisk noen av oss som ikke har problemer med å fortelle om både de negative og de positive sidene ved rasen (og hundene) våre. Jeg er en av dem, og sjøl om jeg tidvis omtaler bikkjene mine som djevelhunder, så er det nok fortsatt de to som har stått for det største salget av shibaer på østlandet i løpet av de siste 5 årene, og det uten at jeg har produsert en eneste valp. ;)

@Ozzy, det finnes en type shar pei som kalles tradisjonell kinesisk shar pei (eller "bonemouth", trur jeg). Den ser ut som en normal, nøktern bikkje. Her finner du et Google bildesøk. Den har stram hud i fjeset og bare litt rynker på ryggen. Jeg har møtt en sånn, den var utrolig behagelig, verdig, og ikke det minste utagerende. :) Jeg har også kjent to andre shar peier, disse av typen rynkefjes, og bortsett fra at de alltid hadde sår i hodet pga sammenstøt med andre hunder, så var de også snill og greie (mot mine hunder). Eierne likte godt å møte på Aiko og Imouto, for de skjønte hundene til tross for alle rynkene, så der blei det aldri noe tull. Men det er nok litt som med andre hunder uten "normal" mimikk, at shar peiene ofte blir misforstått av andre hunder, og når dette kombineres med utagering eller samkjønnsaggresjon (som er veldig vanlig på alle primitive raser), så blir jo frislipp og omgang med fremmede hunder ganske vanskelig.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...