Gå til innhold
Hundesonen.no

Når var du klar for hund nr. to?


Recommended Posts

Skrevet

(Finnes kanskje tråder om dette fra før, men jeg fant dem i alle fall ikke :P )

Ja, når kjente du at du var klar for å anskaffe hund nr. to?

Hvor lenge etter hund nr. en?

Hva måtte være på plass for at du følte det var forsvarlig?

Var det mest av hensyn til deg selv eller hund nr. en at du ønsket en hund til?

Valgte du bevisst en hund nr. to som krevde mer eller mindre enn hund nr. en?

Skrevet

Edit: misforsto innlegget :P

Ja, kanskje litt uklart :P Mente hund nr. to mens hund nr. en fremdeles var i live og hos deg :)

Guest lijenta
Skrevet

Hund nr to og mine krav

Regner med at hund nr 2 blir like aktiv som denne. Det som står i vegen er jobb og intekt. Dyr å fore på han her og likedan blir det med neste jeg ønsker meg. Også koster bruken som jeg gjerne vil gjøre mer av

Skrevet

Første gangen jeg kjøpte nr. 2, så var det fordi jeg hadde ønska meg denne rasen i mange år. Når jeg endelig flytta hjemme i fra var det ingen som kunne nekte meg lenger. Hund nr. 1 var på det tidspunktet ikke veldig perfekt som storesøster, men jeg hadde de mye hver for seg. Nå har jeg ikke denne hund nr. 1 lenger, så sitter igjen med en hund, schäferen jeg kjøpte da jeg flytta hjemme i fra.

Da jeg mista den forrige, bestemte jeg meg for å prøve en stund å ha henne som alenehund. Trene henne opp litt, bruke mye tid på henne og se litt hvordan hun taklet å være alenehund for første gang. Jeg ser jo at hun savner å være to, og jeg savner å ha to. Så vi henter valp til sommeren. Jeg har bevisst valgt en mye roligere type hund denne gangen, men som likevel er rask og robust nok til å henge med schäferen. Nå er det heller ikke til å stikke under en stol at min elsker denne rasen når vi treffer dem på tur, så jeg føler jeg kjøper bikkje som passer både oss og Nemi :)

  • Like 1
Skrevet

(Finnes kanskje tråder om dette fra før, men jeg fant dem i alle fall ikke :P )

Ja, når kjente du at du var klar for å anskaffe hund nr. to?

Hvor lenge etter hund nr. en?

Hva måtte være på plass for at du følte det var forsvarlig?

Var det mest av hensyn til deg selv eller hund nr. en at du ønsket en hund til?

Valgte du bevisst en hund nr. to som krevde mer eller mindre enn hund nr. en?

Mange år siden vi bare hadde en hund (korthåret vorsteh). Men vi skaffet nr 2 fordi en hund ikke holdt ift aktivitetsnivået til familien. Hun ble rett og slett sliten av å holde tritt med oss, vi var i den perioden 3 stk som løp 6 - 10 km nesten daglig. Ikke sammen.

Og da hun etterhvert begynte å få skader som gjorde henne indisponert i perioder, ble vi i manko på hund, i praksis. Så da kjøpte vi nr 2, og etterhvert nr 3 og 4. :)

man må ha tid og overskudd til å kunne ta seg av hundene, ift mosjon og hodebry. Hundene blir kjøpt inn av hensyn til oss tobente, ikke til hundene vi har fra før. Og kriteriene for valg av hund er at de kan holde vårt "tempo", og hva vi ellers skal bruke dem til. Så nå har vi tre energiske hunder som passer oss veldig bra ift daglig drift (mosjon, turer) og ift annet bruk (lydighet, rally, søk osv).

Skrevet

Hund nr 2 kom da hund nr 1 ikke passet målene mine.. Hund nr 3 kom uplanlagt.. Og etter det har det kun vært tilfeldigheter på de fleste :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg fikk min første hund da jeg var 15 år.

I 20 år hadde jeg bare en hund.

I tillegg til full jobb, hest og etter hvert barn, så holdt det i massevis med en.

Etter hvert ble vår datter stor, og jeg ble i tillegg kronisk syk og ble gående hjemme.

Da meldte lysten til hund nr to seg.

Også fordi den vi hadde da var 13 år og hadde en del fysiske begrensninger som gjorde at vi ikke kunne være så aktive med han som vi ville.

Hadde også lyst å begynne med utstilling, og Rambo var blandingshund.

Så da Rambo var 14 flytta Hampus inn.

Rambo blomstra veldig opp i selskap med han, men ikke lenge før han skulle blitt 15 år sa kroppen stopp og vi lot Rambo få sovne inn.

Da var vi ganske enige i heimen om at vi skulle ha to hunder, så da gjorde vi alvor av ideen om å kjøpe en shiba.

Vi hadde Hampus og Linus noen år, men da vi bestemte oss for å selge hestene, så fant jeg ut at jeg ville ha enda en.

Og sånn kom Gåttfred i hus.

Dina er nummer fire i gjengen, men hun bor oppe hos mamma og er her på dagtid, så hun mener jeg ikke teller helt med når folk påpeker galskapen i å ha 4 hunder. :drool:

Skrevet

Sikkert rett etter jeg kjøpte hund nr 1 :P Men jeg ventet til hund nr en var et år. Hadde i utgangspunktet tenkt å vente litt lengre, bare for å være sikker på at det ikke dukket opp noen problemer på den første hunden på hennes ferd til voksen, men det ble ikke sånn. Gikk helt fint, og hadde ikke trodd noe annet heller da min første hund var ekstremt grei, trygg og enkel. Jeg kjøper hund fordi jeg vil ha selv, men det er selvsagt ikke noe minus at det blir selskap til den andre hunden heller. Nå har jeg akkurat hentet en ny hund nr to etter å ha hatt en hund i noen år. Jeg hadde nok ønsket meg ny hund tidligere da den forrige ikke sto helt til forventningene ifht bruk og konkurranse, men siden hun har hatt noen utfordringer har jeg ikke villet ta inn en valp før de er fikset. Både fordi det hadde blitt slitsomt for meg og det hadde vært en viss fare for at ihvertfall noe hadde smittet over på valpen med mindre jeg bare hadde gått med dem hver for seg, men det blir slitsomt og kjedelig. Hunden ble skaffet hovedsaklig for meg, vi skal trene og konkurrere, men jeg ser jo at Varga nok også kommer til å sette pris på selskapet :)

Edit: Sånn generelt så synes jeg det er kjekt og ha minst et par år i mellom, både fordi alt er enklere når man har en som er ferdig oppdratt, lydig og grei, fordi jeg vil være sikker på at de er mer eller mindre voksne og at det ikke kommer til å dukke opp dum adferd i puberteten eller som voksne som vil være krevende å jobbe med(og enda vanskeligere med to) og så det ikke smitter over på den nye. Og om det er samme kjønn så for å være litt tryggere på at det ikke blir noe tull mellom hundene når de begge er voksne.

Hvor krevende/hvilken rase kommer jo an på hva jeg vil ha. Sist ble det samme rase på nr 2 som på nr 1 (malamute), nå ble det omtrent det samme, har malinois og kjøpte korthårs hollender, 2 krevende hunder og ganske like raser, men valpen blir nok verst :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde min første hund i 5 år før jeg valgte å få ny hund. (Hera og når jeg fikk Nitro) Jeg ville ha ny hund pga meg selv. Det var viktig at hund nr 1 var helt voksen og ferdig trent, sånn at jeg kunne konsentrere meg godt om valpen. Det var viktig at hund nr 2 ikke var like krevende som nr 1.

Jeg foretrekker noen år mellom hver hund. Fordi det er lettere med en voksen som kan prege den nye, kontra to på samme alder hvor de krever mye begge to.

Nitro er 5 år eldre enn Mynte.

Skrevet

Når hund nr 1 var tre år ville jeg ha en til.... Og etter at jeg opplevde gleden de hadde med å være to har det vært to og tre her siden.

Skrevet

Fikk nr 2 da eldste var seks år. Var vel nesten ikke klar da heller :P Ville ha valp etter ett år, men KLAR var jeg nok ikke. Veldig glad jeg ventet. :) Har hatt så mye glede av at eldstemann var godt voksen og stabil. Samtidig som at jeg faktisk ikke hadde hatt kapasitet tidligere. Nå vil jeg ha en til av rase nr. 1, men føler meg aldri helt klar. Håper det kommer en gang, men jeg er veldig bevisst hva jeg har av tid og ressurser, og må derfor vente enn så vanskelig det kan være :)

Skrevet

Nr to kom i hus når nr 1 var 7 år gammel. Veldig glad han var såpass voksen på mange måter. Han hjalp til mye med en tildels krevende valp. Fikk hun biteraptuser så gikk han imellom og lot henne få ta det ut på han isteden. (Jeg regulerte selvfølgelig når det ble for mye for nr 1, men han så ut til å kose seg med litt ansvar)

Nr 1 har mye glede av nr 2 og motsatt. Så vil nok alltid ha to i hus fra nå av.

Jeg kjøpte ut fra eget ønske og behov, men fikk en del bonuser jeg håpte på.

Kjøpte rase etter eget ønske men sjekket også hvordan de var med andre hunder. En bulldoser av en hund hadde aldri passet her. Men en ivrig men myk hund passet bra. Den respekterte nr 1 uten at så store bokstaver måtte brukes. Hund nr 2 ble også valgt pga størrelsen, nr 1 er ikke så stor så ville ha bare hakket større enn han av forskjellige grunner. Ville ikke at nr 2 skulle fysisk plage nr 1, men det har aldri vært noe problem.

Kjøpte en hund med mer motor denne gangen og forhåpentligvis mer glede av å jobbe for meg.

Skrevet

Min første hund fikk jeg da jeg var 13 år. mens jeg bodde hjemme hos mine foreldre var ønsket der etter en hund nr. 2 i flere år, men det var først da jeg flyttet ut jeg gikk til anskaffelse av hund nr. to. Dette var for min egen del. Kjøpte rasen jeg drømte om, og fikk en fantastisk hund. Hadde de sammen i 1,5 år før den eldste hunden døde. Da var jeg klar for en ny hund omtrent med det samme. 6 mnd etter jeg mistet min første hund kom den neste. Grunnen til at det tok såpass lang tid var fordi jeg ventet på et kull som jeg "bestilte" valp fra allerde desember (valpen kom i april).

Begge gangene hund nr. 2 kom i hus har det vært pga. meg om mine ønsker. Begge gangene jeg har tatt i mot valp har det vært tider som i utgangspunktet ikke skulle passe, men jeg fikk tilpasset livet til valp likevel.

Jeg syns to hunder er helt supert, og kommer nok til å ha det fremover :)

Guest Klematis
Skrevet

Hund nummer to kom når hund nummer en var 2,5 år.. Det var helt uaktuelt å skaffe en hund til før det hadde roet seg med sykdom, operasjoner, og før hund nummer en levde et godt liv, som voksen, og uten valpefakter, spøkelsesperioder og hormonutfordringer.

Det gikk ikke mange dagene fra jeg begynte å undersøke til hund nummer to var i heimen.

Hund nummer to skaffet jeg meg av flere grunner. Ønsket en annen, større rase, en frisk hund uten helsemessige begrensninger, men ingen valp. En hund som tålte snø og kulde, en trygg, mentalt stabil hund som ville være varsom med miniatyren, slik at jeg slapp å bekymre meg for at han kunne bli skadet. Og også som selskap til han, selv om han fra fra før av hadde selskap av pus.

Og hunden jeg fikk som nummer to var mer enn jeg kunne drømme om.

Skrevet

Jeg har vært klar for nummer to et par år nå, men det har ikke kommet nok tisper fra de få aktuelle kullene jeg har sett på. Min nåværende hund blir 7 til sommeren. Jeg ville at hun skulle være godt voksen før jeg fikk nr to. Jeg er bitt av hundebasillen, og vil ha en hund til og trene/konkurrere med, i tillegg til at jeg er masse på tur og ser hvor godt Aïda koser seg med selskap.

Skrevet

Ja, når kjente du at du var klar for å anskaffe hund nr. to? Hvor lenge etter hund nr. en?

Da den første var rundt 2 år begynte vi å se på valper, hun var 2,5 da valpen kom i hus.

Hva måtte være på plass for at du følte det var forsvarlig?

Boplass som tillot hund var viktig, stabil situasjon ift å ta imot en valp (jeg bodde nærme skolen, hadde korte dager, og mulighet til å se til hunden hver time den første tiden). Hund nr 1 var også såpass voksen og dressert at en valp kunne passe fint.

Var det mest av hensyn til deg selv eller hund nr. en at du ønsket en hund til?

Begge deler. Både som selskap til hund nr 1, men også fordi jeg og sambo ønsket å ha hver vår hund.

Valgte du bevisst en hund nr. to som krevde mer eller mindre enn hund nr. en?

Valgte bevisst en hund som krevde mindre, da hund nr 1 er en border collie :P

vi har nå en border collie på 5 år og en whippet på 2,5 år. Synes aldersforskjellen er fin, og de fungerer veldig godt sammen. På trening krever whippeten lite, og gir meg god tid til å fokusere på bcen, uten at det går ut over whippeten.

Skrevet

Jeg fikk Bilbo da Linus var nesten et halvt år gammel. Var flere grunner til det egentlig - jeg hadde egentlig planlagt å ha to hunder hele tiden, men min første hund døde mens vi vurderte å kjøpe Linus. Så da hadde vi bare èn.

Det er hovedsaklig tre grunner til at jeg valgte å gjøre det nå, i stedet for når Linus var voksen.

- Nå har jeg tid. Ingen krise om valpen sliter med å være alene, bruker lang tid på å bli husren, whatever. Masse tid. Hadde nok ikke turt det her med fulltidsjobb/barn/slike ting i tillegg.

- Vi bor usentralt med bare godt voksne/smågretne hunder rundt. Tenkte han ville ha det kulere med en mer jevnaldrende kompis, og det gikk i hvert fall som jeg tenkte. De har det veldig gøy sammen. :D

- Å ha valp er slitsomt, blir deilig å faktisk være ferdig med hele sulamitten for en stund i løpet av et år eller to.


Og det siste, som ikke er en spesielt gjennomtenkt grunn... Jeg hadde veldig, veldig lyst på terv. :P Har forferdelig dårlig tålmodighet!


Foreløpig går det veldig fint. Trodde det ville være langt mer jobb, men de er ganske ukompliserte og har ikke påvirket hverandre på en negativ måte. Venter spent på hormonpøbelperioden, som minste ikke har kommet til enda, men det går nok fint det også.

Skrevet

Ja, når kjente du at du var klar for å anskaffe hund nr. to?

Hmm, så utelukker jeg de to første hundene, da jeg eide de da jeg enda bodde hos mine foreldre.
Hvis jeg teller Jatzy som nr 1, så kom hund nr 2, Yoshi, etter nr 2. Mentalt kunne jeg hatt en til fra Jatzy ble 2 år. Men valgte å vente.

Hvor lenge etter hund nr. en?

6 år.

Hva måtte være på plass for at du følte det var forsvarlig?

Eget sted å bo der husdyrhold var tillatt, stabil inntekt.

Var det mest av hensyn til deg selv eller hund nr. en at du ønsket en hund til?

Ja det var jo mest for at jeg ville ha en til hund å trene med, gå tur med, og å stille ut.

Valgte du bevisst en hund nr. to som krevde mer eller mindre enn hund nr. en?

Korthåret Collie er i utgangspunktet et mindre krevende rase enn Australian Shepherd. Valgt var bevisst da jeg ikke fant noen aussiekull i Norge som var gode nok for meg, og at rasen Korthåret Collie alltid har tiltalt meg. Begge mine hunder ligger likt i forhold til hva de krever av tur/trening.

Så konklusjon, etter 6 år kom hund nr 2 i hus.

Skrevet

(Finnes kanskje tråder om dette fra før, men jeg fant dem i alle fall ikke :P )

Ja, når kjente du at du var klar for å anskaffe hund nr. to?

Hvor lenge etter hund nr. en?

Hva måtte være på plass for at du følte det var forsvarlig?

Var det mest av hensyn til deg selv eller hund nr. en at du ønsket en hund til?

Valgte du bevisst en hund nr. to som krevde mer eller mindre enn hund nr. en?

Jeg var nok klar etter valpetiden med den første - kanskje et år etter anskaffelse. "Klar" vil si at jeg hadde veldig lyst på, jeg skjønte at det ikke var lurt, så det ble ikke sånn..... Men tankene begynte da.

Hund nr. 1 måtte være minst to år, og jeg måtte ha rimelig kontroll på han.

Det var nok mest av hensyn til meg og oss selv, men jeg likte tanken på at hund nr. 1 skulle få en god kamerat.

Vi valgte bevisst en hund nr. 2 som krevde mindre, i aktivitet i alle fall og mental trening, enn hund nr. 1.... Og så ville vi ha en vokter da ;) Var veldig spent ift at jeg har to raser som egentlig ikke skal passe så godt sammen, men det gjør de.... :)

Nå går tankene mot en tredje hund, men da vil jeg ha litt større uteareal enn det jeg har nå...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...