Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunden og hva det har å si i hundeholdet?


Amanda
 Share

Recommended Posts

Jeg merker helt ærlig ikke noe særlig forskjell jeg.

Fordelen med mindre hund er at den tar mindre plass i sofaen/senga og er enklere å holde igjen.

Ulempen er at man må bøye seg.

That's it.

Hun jeg har nå er 40 cm og veier 10 kg..

Nabohunden som er nesten litt vår er ca 30 tenker jeg, det samme med jrt -saken som nå bor hos x-svigers.

Bortsett fra de har jeg mest erfaring med hunder på over 60 cm.

Nico har på dress når det er mye kvister eller kram snø, men det har ingenting med størrelsen å gjøre.

Jonas har på genser når det er veldig kaldt, men det har de fleste hunder med hans pelsstype.

Ingen av de små er redde for store hunder.. Men noen store hunder er redde for jacken fordi de har hatt dårlige erfaringer med andre jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jevnt over har jeg bare i to tilfeller tenkt over om det er praktisk eller upraktisk med størrelsen på hunden. Det ene er i treningssituasjon, det er laangt ned til en liten hund for å belønne :P Det andre er plassen bilburene krever. En liten og en medium hund (mops og pinscher), samt ett barn og to voksne på bilferie = fullstappa, stor SUV + takboks.

Det blir vel litt smak og behag, alt har sine fordeler og ulemper. Nå synes jeg sånn ca pinscher-størrelse (15-20kg og ca 50cm i manken) er perfekt. Ikke stor og ikke liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt blendet av mine egne hunder og kunne ikke tenkt meg hunder under 25 kg. Jeg tenker ikke på størrelsen som upraktisk, ikke i forhold til reise heller for på buss og i bil kan de gjøre seg ganske små. Dessuten er hundenes oppførsel langt mer avgjørende under transport og der har vi ingen problemer. Jeg har ikke hatt dem på fly og tror muligens at det kanskje ikke vil bli et alternativ med det første, så der skal jeg ikke uttale meg.

Vi har pdd en på rett over 30 kg, en på 65 kg og en på 70 kg. De ligger på fanget, de får være i sofaen og de sover i sengen. Jeg har dem med meg på buss og jobb. De er grei på tur, de er grei å håndtere, de er medgjørlige under stelling og vasking. De tåler masse og jeg slipper å bøye meg.

De utfordringene vi har mtp størrelse er økonomi. De spiser mye, hundeutstyr er dyrt og veterinærregningene kan bli veldig høye. Det er likevel verdt det. Jeg kunne aldri tenkt meg å eie en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en medium og en stor hund, merker jo at det er forskjell på de, men det har jo ikke så veldig mye å si for hundeholdet - de er jo som de er, og det er jo ikke akkurat noe å gjøre med det.

Jeg bruker pigger når vi går ute på veien om vinteren - fordi den lille ikke kan gå pent i bånd og kan finne på å plutselig sprette rundt om. Jeg misunner alle som kan fly med begge hundene i ett bur, men jeg klager ikke - det er jo min skyld som har to hunder over 8kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives med små til medium hunder. Over 20 kg er helt uaktuelt, og jeg vil helst ha dem maks 15 kg. Jeg syns whippetene har perfekt størelse egentlig, selv om jeg merker det på noen punkter er upratiske at de er såpass store.

Dvergpinschere er den minste størrelsen som er aktuell, under 4-5 kg blir for smått for min del - hunden må kunne bli med på sykkel og skiturer uten problemer.

Fordeler med whippetene er at det er mer trekkhjelp på kickbike/ski, og de koser seg i løssnø. Ulemper er at de tar større plass og er dyrere i matveiene.

Fordelen med mindre hunder er at de tar liten plass og er billige i matveiene. Ulemper er at det er vanskeligere å belønne (lang vei ned) og korrigere/stanse (smetter unna, osv). Men det er strengt tatt bagateller i mitt hundehold.

Jeg er ikke noe glad i stre hunder, store hunder tar rett og slett for mye plass, på alle måter. Jeg trives ikke med det, og kan faktisk strekke meg så langt å si at jeg da heller ville valgt et liv uten hund. Unntaket er en del av de høye myndene (og så har jeg en svakhet for vorsteh), men disse er ikke "svære" på den måten en del andre store og tunge raser er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MaritaS Jeg ville nå uansett ikke hatt to hunder i samme bur på reise - av sikkerhetsårsaker - men sånn praktisk sett er jeg jo enig.

Jeg har en liten og en stor. Som det kommer fram av tråden så er det fordeler og ulemper ved begge - og avhengig av hva slags hundehold du har og hva som er fordeler og ulemper for deg.

Det eneste jeg er sikker på at er at jeg ikke skal ha to hunder med så stor størrelsesforskjell sammen igjen. Ikke det at de ikke går overens, men to likere hunder hadde hatt mye mer glede av hverandre.

Den store - dyrere i drift, vanskeligere å få pass til fordi han tar mer plass, er vanskeligere å holde igjen i bånd, må ha større plass til bilbur (vi kjøpte faktisk bil først pga ham - relativt dyr hund kan man si), mer tungvindt på reise. Han er roligere i gemyttet, og som hovedregel er større hunder det. Det er enklere å belønne effektivt på godbit på trening, og jeg trenger ikke lete livet av meg etter små nok godbiter. Løfting/bæring over piggtrådgjerder og sånt er litt tungvint, uansett hvor vant hunden er til å bli løftet. :P

Den lille - praktisk og grei å ha med overalt, kan godt ligge under et togsete eller på fanget. Det meste av utstyr og mat er billigere. Tungvint å belønne effektivt med godbit på trening, og vanskelig å finne små nok godbiter. Lett å snuble i på kjøkkenet, men tar også mindre plass overalt, og lett å få pass til fordi hvem som helst greier å holde ham igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen ulemper med ekstra store/gigantiske hunder, med unntaket at det er problematisk å fly. Jeg har reist MYE kollektivt med mine to forrige GD'r (buss, tog og båt), og endel ganger gikk det bra KUN fordi de var så store at folk faktisk de i trengselen og ikke tråkka på de. Tøtta jeg har nå har bare reist relativt korte strekk med buss, men jeg hadde ikke nølt med å ta henne med på en lengre tur på et fullstappa kollektivmiddel.

Jeg kan ikke tenke meg mindre hund i hus igjen (med unntak om Husmann, om han blir født noen gang ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en på ca 10 kg og da jeg skulle få meg en Flat var jeg litt redd for at det skulle bli for stort og sterkt for meg. Nå som jeg har flaten og er vant til henne, så syntes jeg faktisk ikke hun er så stor. Hun er litt under 30 kg.

Jeg hadde ikke orket å ha en såpass stor hund om den ikke kunne gå pent i bånd osv. Jeg var ikke så nøye på å gå pent i bånd da jeg hadde mindre hund.

Synes det er veldig deilig med en stor hund. Men det er jo fordeler og ulemper med begge størrelser. Kunne nok aldri ha hatt noe under 10 kg da. Det blir nok for smått :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MaritaS Jeg ville nå uansett ikke hatt to hunder i samme bur på reise - av sikkerhetsårsaker - men sånn praktisk sett er jeg jo enig.

Jeg har en liten og en stor. Som det kommer fram av tråden så er det fordeler og ulemper ved begge - og avhengig av hva slags hundehold du har og hva som er fordeler og ulemper for deg.

Det eneste jeg er sikker på at er at jeg ikke skal ha to hunder med så stor størrelsesforskjell sammen igjen. Ikke det at de ikke går overens, men to likere hunder hadde hatt mye mer glede av hverandre.

Den store - dyrere i drift, vanskeligere å få pass til fordi han tar mer plass, er vanskeligere å holde igjen i bånd, må ha større plass til bilbur (vi kjøpte faktisk bil først pga ham - relativt dyr hund kan man si), mer tungvindt på reise. Han er roligere i gemyttet, og som hovedregel er større hunder det. Det er enklere å belønne effektivt på godbit på trening, og jeg trenger ikke lete livet av meg etter små nok godbiter. Løfting/bæring over piggtrådgjerder og sånt er litt tungvint, uansett hvor vant hunden er til å bli løftet. :P

Den lille - praktisk og grei å ha med overalt, kan godt ligge under et togsete eller på fanget. Det meste av utstyr og mat er billigere. Tungvint å belønne effektivt med godbit på trening, og vanskelig å finne små nok godbiter. Lett å snuble i på kjøkkenet, men tar også mindre plass overalt, og lett å få pass til fordi hvem som helst greier å holde ham igjen.

Neida, det er det ikke. Jeg deler opp alt, jeg. Kjeksgreier deler jeg i minibiter, myke godbiter deler jeg i minibiter, docobiter deler jeg i minibiter. Alt dette gjør jeg med hånda i lomma, mens jeg går. Det eneste som er problematisk ved det, er når jeg går med selskapshundene til Margrete og skal dele litt, eller hive utover en neve i lyngen og Asti igrunnen ikke merker at han har fått noe som helst :teehe: Men det går jo begge veier. Margrete hiver utover en neve hele docobiter eller to og Tinka med supernesa blir mett og kanskje bittelitt løs i magen, fordi hun jafser gladelig i seg schæfergodis, mest, først og gjerne ut av kjeften på en stor og litt tregere en :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er det ikke. Jeg deler opp alt, jeg. Kjeksgreier deler jeg i minibiter, myke godbiter deler jeg i minibiter, docobiter deler jeg i minibiter. Alt dette gjør jeg med hånda i lomma, mens jeg går. Det eneste som er problematisk ved det, er når jeg går med selskapshundene til Margrete og skal dele litt, eller hive utover en neve i lyngen og Asti igrunnen ikke merker at han har fått noe som helst :teehe: Men det går jo begge veier. Margrete hiver utover en neve hele docobiter eller to og Tinka med supernesa blir mett og kanskje bittelitt løs i magen, fordi hun jafser gladelig i seg schæfergodis, mest, først og gjerne ut av kjeften på en stor og litt tregere en :P

Det er ikke alle godbiter som er enkle å dele, og gi effektivt. På tur og godbitsøk kan jeg bruke det meste, men i rally og lp der jeg må være kjapp både å få ut og gi godbiten er det verre. Når jeg lager selv er det jo greit nok, men av kjøpegodbiter som jeg har liggende i bilen er det først de siste par årene at det begynner å bli litt utvalg av godbiter som jeg ikke må stå i en evighet å dele opp før trening... Men ikke akkurat det jeg anser som det største "problemet" med å ha liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har noe å si, men det er absolutt ikke alt. Mine hunder veier 29 og 31 kg, og er 64 og 66 cm høye. De er enkle å håndtere og løfte, og de passer inn i dusjen. Jeg tar tog med dem av og til, og da klarer de å gjøre seg overraskende små under setene. Jeg trives veldig godt med denne størrelsen, og det er ikke ofte jeg tenker at det hadde tenkt at det hadde vært praktisk med noe mindre. Om noe så vil jeg gjerne ha en litt større hund. Ettersom jeg bruker hundene mine til kløv og trekk så vil jeg gjerne ha dem over en viss størrelse. Det er ikke like mye trekk- og bærehjelp i en liten terrier f.eks.

Jeg har en liten drøm om en gigant i fremtiden, men der må jeg jo innrømme at det er flere negative sider foruten den korte levealderen. Vanskelig å få plass til den i dusjen og den tar større plass i bilen for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av grunnen til at jeg har liten hund er jo fordi jeg fysisk ikke føler at jeg takler store hunder av erfaring. Merker godt på kroppen etter å ha gått tur med labradoren på 30 kg om hun finner noe hun gjerne vil se nærmere på, og lukker ørene i forsøket.

Viktigst for meg er å ha en hund som passer inn i min hverdag. Hadde jeg bodd landlig med større muligheter for å ha hunden fri ute hadde rasevalget vært et helt annet. Samme om jeg hadde vært frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle godbiter som er enkle å dele, og gi effektivt. På tur og godbitsøk kan jeg bruke det meste, men i rally og lp der jeg må være kjapp både å få ut og gi godbiten er det verre. Når jeg lager selv er det jo greit nok, men av kjøpegodbiter som jeg har liggende i bilen er det først de siste par årene at det begynner å bli litt utvalg av godbiter som jeg ikke må stå i en evighet å dele opp før trening... Men ikke akkurat det jeg anser som det største "problemet" med å ha liten hund.

Nei, jeg ser fremdeles ikke at det er størrelsen på godbiten som avgjør om man får formidlet den kontingent på atferd, men jeg ser at størrelsen på hunden kan bli en utfordring. En løsning kan være å "ploffe", altså ha godbiter i kjeften og lære bikkja å fange godbiten i lufta når man spytter ut med trøkk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet er vell forskjellig om man har liten eller stor hund?

Ikke så veldig, for min del :)

Hvor ofte tenker dere på størrelsen på hunden og hvor mye har den å si i ditt hundehold?

Ikke så ofte. Stort sett bare om det er snakk om frislipp med mange halv-fremmede hunder (dvs sånn omtrent 2 ganger i året).

Er det fordeler eller ulemper med den ene størrelsen kontra den andre størrelsen?

Jeg syns de små er mer hendige enn den store, men den store er ikke så uhendig at det er noe jeg tenker mye på i hverdagen :)

Hvor stor er hunden om dere kaller den ekstra liten, liten, mellom, stor, ekstra stor, gigant? I kilo og høyde.

Jeg tror jeg har to mellom og en stor :P Den store veier 20 kg og er ca 61 cm høy, den voksne av de små er ca 38 cm høy og veier 10 kg, valpen er bare 5 (straks 6) mnd gammel, og er ca 35 cm og veier 6 kg :)

Noe man bør tenke på om man velger liten, mellom eller stor hund? Ja alt med størrelse på hunden å gjøre i denne tråden her.

Det er billigere med mat og utstyr til en liten hund enn det er til en stor en :P

Hvor stor eller liten er hunden deres i vekt og høyde og hvorfor valgte dere den størrelsen?

Puddel kommer i 4 størrelser, og grunnen til at vi havnet på mellom er at jeg ikke ville ha en storpuddel - det er MYE pelsstell på en storpuddel i utstillingskondisjon - og ikke ville ha miniatyrhund mens jeg har terven (den har det med å snuble over ting :P ). Mellompuddelen er passe stor, ikke så liten at den er for liten, og ikke så stor at den er stor :ahappy:

Må bare si at siden denne tråden handler kun om størrelse så er det jo mye mer som avgjør hva slags hund man har og velger enn størrelse. Størrelse har vell ikke så mye i si eller?

Nei, jeg syns ikke det, om vi ser bort fra at jo større puddel, jo mer pels har den :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke nylig en lignende tråd?

Uansett..

Jeg har ei frøken på ca 8kg, og størrelsen hennes er litt teit, siden hun akkurat er for stor til å bli med inn i kabinen på flytur, men hun er lita nok til å ikke måtte ha egen bilett på tog. På offentlig transport er det en fordel at hun er lita siden hun tar mindre plass (og taxi folka i området syns det er greit at hun er med). Men jeg må passe på at hun ikke blir tråkket på om det er trangt på bussen.

Så der er det både fordeler og ulemper.

Siden hun er såpass lita syns folk flest at hun ikke er skummel, inkludert folk som egentlig er skeptisk til hunder.

De fleste syns også at det er helt greit at hun hopper opp i sofaen og slike ting.

Jeg tenker på henne som en liten hund, og det fungerer stort sett greit for meg, men en miniatyr (under 4.5kg eller så) blir for lite og skjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som mange ser på som store,for meg er de normalen.... De STORE er større,de fleste er mindre og veldig mange er små eller bittesmå :) .

Størrelse kommer mye an på øyet som ser :D .

Hundeholdet mitt passer til hundene,jeg vet at de er sterkere enn meg,men det vet ikke de :P . Så jeg fortsetter nok å ha hunder etter rase :wub: og ikke størrelse jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 5 måneder og 20 kg, så vil anta han vokser litt til. Synd at jeg ikke greier å bære ham lenger, annet enn veeldig korte avstander, men ellers vil jeg gjerne at han blir en del større. Nå slipper jeg endelig å bøye meg for å gi godbiter. :P
Trives uansett best med større hunder. Er faktisk det jeg syntes er den største ulempen med BC - de er for små. Jeg har stor bil og stor hage, så hittil har vi ikke hatt noen hindringer mtp størrelsen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negative ting med å ha stor hund. Får jeg stein i skoen kan jeg lene meg på han mens jeg fikser, er det bratt/glatt kan jeg bruke han som støtte. Føler meg trygg med stor hund, selv om det har litt med egenskaper og utseende å gjøre også, ikke bare str. Lett å leke med og belønne, mer å kose på og lettere å ha kontroll på kroppen. Men blir vel neppe noe større enn belger på meg. Jeg liker å vite at jeg kan fysisk holde igjen hunden uansett hva som skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser fremdeles ikke at det er størrelsen på godbiten som avgjør om man får formidlet den kontingent på atferd, men jeg ser at størrelsen på hunden kan bli en utfordring. En løsning kan være å "ploffe", altså ha godbiter i kjeften og lære bikkja å fange godbiten i lufta når man spytter ut med trøkk.

Odin fanger godbiten i lufta, noe som gjør det litt lettere, ploffing er jo enda vanskeligere på timing synes jeg...

Jeg tror jeg har to mellom og en stor :P Den store veier 20 kg og er ca 61 cm høy, den voksne av de små er ca 38 cm høy og veier 10 kg, valpen er bare 5 (straks 6) mnd gammel, og er ca 35 cm og veier 6 kg :)

20 kg er ikke stor hund, det er mellomstor. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...