Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunden og hva det har å si i hundeholdet?


Amanda
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte tenker dere at bra hunden er så liten som den er? Om dere ser en katt og tenker at bra dere kan holde den igjen? Eller på isen og det er glatt? Eller når dere må bære hunden ut i båten fordi den ikke klarer det selv. Eller ned en bratt trapp som ikke hunden tør å gå i og dere må bære den ned. Eller når dere går i skogen og hunden blir bitt av huggorm? Eller hvis dere må ta en buss som er fullt av folk og dere tenker flaks ikke hunden min er større? Eller om dere er glad dere klarer å løfte hunden ut av dyrlegen om hunden er i narkose etter en operasjon? Eller å bære hunden inn hos dyrlegen siden den har skada seg sånn at den ikke kan gå selv? Eller om hunden blir gammel og dere må bære hunden inn i buret bak i bilen siden den ikke klarer det selv? Eller at hunden er gammel og ikke klarer å gå opp trappa og dere bor i ett hus med too etasjer. Eller at dere er glad for å ha liten hund som ikke trekker i båndet sånn som større hunder gjør? Eller at dere er glad at hunden ikke er sterkere enn dere? Eller at det er bra at hunden er liten nok til å bære den inn i dusjen? Eller bære den opp i badekaret noe den nekter? Og endelig så er hunden i badekaret før den spretter opp på gulvet igjen siden man ikke klarer å holde den nede? Eller at hunden er liten nok til å bæres opp på ett bord for å børste hunden eller klippe og pelsstell? Eller å løfte hunden opp på ett bord for å klippe klørne dems? Eller å klippe klør på en hyper og sterk stor hund som er helt vill?

Er det da lettere med mindre hunder?

Hundeholdet er vell forskjellig om man har liten eller stor hund?

Hvor ofte tenker dere på størrelsen på hunden og hvor mye har den å si i ditt hundehold?

Er det fordeler eller ulemper med den ene størrelsen kontra den andre størrelsen?

Hvor stor er hunden om dere kaller den ekstra liten, liten, mellom, stor, ekstra stor, gigant? I kilo og høyde.

Noe man bør tenke på om man velger liten, mellom eller stor hund? Ja alt med størrelse på hunden å gjøre i denne tråden her.

Hvor stor eller liten er hunden deres i vekt og høyde og hvorfor valgte dere den størrelsen?

Må bare si at siden denne tråden handler kun om størrelse så er det jo mye mer som avgjør hva slags hund man har og velger enn størrelse. Størrelse har vell ikke så mye i si eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mine har vært i vekt rundt 30 kg og høyde ca 62.

Eneste gangen jeg har tenkt på størrelsen som en hemning var vel da den ene fikk forkalkninger i ryggen. Eller ny løsning og puttet han i sele i baksetet så han slapp å knote i buret bak.

Har ikke merket noe annet gjennom snart 22 år,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sizingpagedogschart.png

Størrelsesinndelingen ser vel noe slik ut, uten at dette er noe fastsatt, oppmålt og vedtatt, det rangeres iallefall fra miniatyr til giganter.

For min del er det bare store hunder som gjelder, jeg setter pris på at man kan nyttiggjøre seg hundens egenskaper og at man kan leve i et samarbeidsforhold - for eksempel ved hjelp til kløving, trekking, løpe- og treningsvenn. Jeg liker også generelt sett gemyttet til store hunder mye bedre enn de små, og jeg opplever at svært få at de små hundene behandles som det de er og oppdras deretter. Å korrigere en stor hund er mye lettere enn å korrigere en som "alltid" kommer seg unna, og jeg har aldri tenkt over at elementer som narkose, skader m.m er en negativ del ved å eie større hunder. Jeg er allergisk mot masete gneldehunder som aldri holder kjeft og generelt sett finner man disse blant de mindre rasene. I tillegg er det mange av dem som har usjarmerende mye pelsstell.

Hunder skal lære å gå pent i bånd enten de er liten eller stor dersom eieren ønsker dette. Alt det andre du nevner skjønner jeg ikke helt poenget med, sier jeg at en hund skal hoppe i badekaret så forventer jeg at den lystrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eier av to store hunder, er det kun i tilfeller hvor jeg må løfte hunden at jeg tenker dette med størrelse. At hunden skulle skade seg ute i skogen og ikke klarer å gå. Da vet jeg at jeg ville slitt med å bære hunden.

Ellers så får man seg ikke store hunder hvis man ikke er i stand til å kontrollere dem. Enten med muskelkraft eller kontroll. Uansett er det kjekt å ha kraften i bakhånd for det kan skje at hunden rykker til (ser en katt eller noe) og da må man være sterk nok til å holde igjen. Mine to hunder veier til sammen like mye som meg selv ( og jeg er over 70 kg), og da må jeg klare å holde igjen dette ved behov. Jeg ER sterkere enn dem.

Det finns jo hjelpemidler som grime hvis det er problematisk, og på glatta bruker man piggsko for å være sikker.

Hos veterinær får man hjelp til løfting, reiser man tar det den plassen det tar, og ofte har jeg måtte sitte utenfor hunderommet på båten fordi burene har vært for små og det har vært andre der inne. Da er det ikke mitt problem og båtfolkene får finne en løsning. Men det er praktisk med egen bil i stedet for kollektiv når man har stor hund.

ja, noen ganger har man tenkt: kjekt å bare ta hunden under armen og dra i vei. Eller at man kan velge seg den bilen man måtte ønske, uten å tenke stor plass. Og på fly er det for liten maxplass, så der er det jo ikke bare å skal reise.

Det er litt ekstra med en stor hund. Så ja det er mye mer praktisk og lettere med en liten. Det er derfor så mange har små /medium hunder. For oss som har de største hundene så blir man vandt, og man finner alltids løsninger på ting. Man har jo tross alt valg å ha en stor hund, og da må man ta hele pakka som følger med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en medium mot liten hund synes jeg selv. Hun er rundt 45-46 cm høy, men er jo spinkle de whippetene så mye masse har de likevel ikke.

Jeg svarer på enkelte spml da det var litt mange, og enkelte besvarelser går inn i hverandre

Hundeholdet er vell forskjellig om man har liten eller stor hund?

- Tja, man må jo tilrettelegge for en stor hund..? Større bil osv.
- Ellers legger jeg merke til det i forhold til togbiletter, under 40 cm gratis, over 40 cm 1/2 voksenbilett.

Hvor ofte tenker dere på størrelsen på hunden og hvor mye har den å si i ditt hundehold?

Veldig sjelden. Eneste gangene jeg har tenkt over det har vært "flaks at hun ikke er større" når det kommer til tog, buss osv. Tok Bergensbanen på mandag når det var avsporing, så vi måtte ta buss i 6 timer. Hadde jeg hatt større hund (feks en flat, golden, bc, ++) måtte jeg ha tatt alternativ transport siden alle tre bussene var stappfulle og det ikke er nok plass mellom beina for en hund som er så mye større enn whippeten min.

Hvor stor er hunden om dere kaller den ekstra liten, liten, mellom, stor, ekstra stor, gigant? I kilo og høyde.
Synes den @Bølla la ut var ganske grei å se på. (Btw, hva er en Grayhound hos gigantene?! :huh: )

Hvor stor eller liten er hunden deres i vekt og høyde og hvorfor valgte dere den størrelsen?

Ca 46 cm vil jeg tro hun er, og 12,4 kg - så medium mot liten.

Hvorfor? Fordi jeg har hatt 7 kgs hund før, og mtp på trening synes jeg det var greit å kunne gi godbiter/belønning uten å måtte bøye meg ned til anklene. Lengre steglengde så hunden slipper løpe når vi jogger, og manøvrer seg generelt sett bedre i terrenget når vi er på fjelltur (slipper å løfte hunden fra steinhylle til steinhylle feks. og ja, småhunder er lettere og oftest smidigere i terrenget, men hopper som regel ikke like høyt). Generelt ville jeg ha en litt større hund :)

Edit:

Jeg har jo en litt "kle-på-rase" og de trenger mer stoff ergo dyrer klær, halsbånd etc. Større seng enn andre miniatyrer (ta feks iggys som er nesten samme hund) ergo dyrer seng. Større bur - dyrerer bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har whippet på ca 50 cm nå og kunne pdd ikke tenke meg noe større. Han er såpass skinny at han ikke oppleves særlig stor. Men han er himla sterk.

Nå om dagen har vi også en papillontispe i hus og jeg merker at liten hund på mange måter er mer praktisk. Alt er mindre og lettere. Men noen miniatyr vil jeg ikke ha, jeg er for redd for å tråkke på dem :P

Så noe mer enn det gidder jeg ikke analysere :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bor i kjeller og bikkja plutselig nekta å gå trapper pga vond bakpart/rygg, så var det veldig, veldig greit at han bare veide 16kg og forholdsvis enkelt kunne bæres opp til hagen når han måtte ut. Og når jeg skulle ha ham inn i bilen for å komme oss til dyrelegen.

Samme når han var ung og enda hadde masse lopper i blodet, da var det veldig greit å ikke bli velta overende når han fikk raptus i langlina plutselig.

Fôringsmessig er det også praktisk, jo mindre hund jo billigere å fôre på. :P

Belønningsmessig: Det er lengre ned og vanskeligere å få presise nok belønninger når man ikke er rutinert nok. Eventuelt har rygg/hofter som lever sitt eget liv tidvis og kan gjøre det vanskelig å bøye seg.

Han er synlig, ikke liten nok til at jeg snubler noe særlig i ham. Eller stor nok til å være særlig i veien. Får fint plass på fanget.

Konklusjon: Tror ikke jeg hadde trivdes med mindre hund, blir nok hakket større hund neste gang selvom 40ish centimeter egentlig passer meg ganske godt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For første gang i mitt hundehold, er det nå ei lita snelle i hus. Det er selvfølgelig på mange måter mye enklere enn en stor. Dessuten tar jeg henne ikke helt på alvor, så når hun fyker bort til en skoleklasse som har pause i skogen, kommer jeg tuslende etter og hanker henne inn sånn småningom. I mellomtiden har hun flørtet seg til en vaffelbit, en halv pølse og fjorten jenter som okker og akker og lurer på hva hun heter. Skikkelig sløv på mye som var en selvfølgelig del i hundeholdet med store hunder, kjenner jeg. Hilsedamer som bøyer seg ned, blir hoppet på og danset rundt og det syns jeg er helt greit. De som ikke syns det er greit, kan la være å hilse. Så lenge hun bare er blid og søt, får hun igrunnen gjøre som hun vil :icon_redface: Det skal sies at hennes rettmessige eier studerer i Trondheim, så hun er bare på langtidspass hos bestemor. Ia er sikkert strengere enn meg :P . Ellers er jo Tinka en liten hund med mye lydighet og veloppdragenhet inne. Det er ganske morsomt når hun smeller inn "på plass" på kommando i møte med store, uoppdragne tullehunder i bånd. Jupp, for meg er det morsomt :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det da lettere med mindre hunder?

Hundeholdet er vell forskjellig om man har liten eller stor hund?

Hvor ofte tenker dere på størrelsen på hunden og hvor mye har den å si i ditt hundehold?

Er det fordeler eller ulemper med den ene størrelsen kontra den andre størrelsen?

Hvor stor er hunden om dere kaller den ekstra liten, liten, mellom, stor, ekstra stor, gigant? I kilo og høyde.

Noe man bør tenke på om man velger liten, mellom eller stor hund? Ja alt med størrelse på hunden å gjøre i denne tråden her.

Hvor stor eller liten er hunden deres i vekt og høyde og hvorfor valgte dere den størrelsen?

Må bare si at siden denne tråden handler kun om størrelse så er det jo mye mer som avgjør hva slags hund man har og velger enn størrelse. Størrelse har vell ikke så mye i si eller?

Jeg er ikke så opptatt av størrelse som sådan, mer hva jeg skal bruke hundene til. Dressur må til uansett, så der spiller størrelse ingen rolle for min del. Og dachsen - som jeg tok over i høst, trekker mer på tur enn irsk-setteren som jeg har hatt i 4 år og dressert selv.

Stor er ca 30 kg pluss, høyde 60 cm +. Mellomstor ca 20 - 30 kg, høyde 50 cm +.

Dachsen er jo liten, men stor for rasen, 11 kg ca. Irsk-setteren 64 cm høy og ca 30 kg. Og springeren blir nok rundt 50 - 51 cm høy og tipper ca 22 - 23 kg ferdig utvokst - altså stor for å være tispe.

Valget av dachsen gikk LITT på størrelse - at datterbarn skal kunne bruke henne i juniorhandling og at det er lett å ta henne med på reiser. Samtidig hadde vi ikke kjøpt henne om hun ikke hadde sklidd inn i familien i hverdagen ellers. Godt gemytt og enkel å ha i hus.

Irsk-setteren ble valgt utfra oppdretter og deres prestasjoner gjenom mange år, både innen trekk, jakt og utstilling - der var "full pakke" så og si. Størrelsen spillte ingen rolle, men hun er stor ift rasestandard. Springeren ble valgt utfra rasens egenskaper, og oppdretter valgt fordi jeg kjente henne og kjente tispa som ble brukt. Ikke pga størrelse, selv om det er praktisk at hun ikke blir større enn hun blir.

For min egen del har jeg en svakhet for store atletiske hunder. Men siden utseendet bare er en del av pakka, er det totalen som spiller en rolle i valg av hund.

Fordlen med små hunder er jo mindre utgifter ift for. Og lettere å transportere.

Fordelen med store hunder er at jeg ikke trenger være redd for å tråkke på dem :ahappy:.

Kontroll over hunden skal man ha uavhengig av størrelse. Og gemyttet skal være bra uavhengig av størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fordel å kunne løfte hunden sin, og priser på mat og utsyr (inkludert bil!) er jo mye lavere for små hunder enn store. Det er også enklere å få pass til en liten hund enn en stor en.

Samtidig synes jeg det er like mange fordeler med å ha store hunder:

-de har det lettere i høy snø/terreng (stakkars minier som fryser stellet av seg i 15 cm nysnø!)

-de er lettere å belønne, både med tanke på timing og at det er kjipt å må bøye seg så mye

-det skal større mengder mat til før man får en uønsket vektøkning

-det er enklere å stoppe negativ adferd når man faktisk får tak i hunden førden smetter unna

-hvis de er så uheldige å får i seg giftstoffer, så skal det større mengder til enn på en liten hund før det blir dødelig

-en stor hund er ikke like utsatt hvis den skulle bli angrepet av en liten hund

Noen av de tingene i hovedinnlegget er jeg uenig i. Jeg tror ikke det er enklere å holde en stor hund som ikke vil klippe neglene enn en liten hund. Den store er sterkere, men de små er ekstremt gode på å smette unna. Det små hunder mangler i ren styrke tar de igjen i smidighet. Jeg passer franske bulldoger gjevnlig, og de er ikke akkurat kjent for være de mest grasiøse og smidige små hundene,men det er MYE enklere å håndtere en boxer som ikke vil enn de små kruttønnene der. Da kan jeg bare forestille meg hvordan det er med en liten dvergpincher eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på femti superdeilige kilo :ahappy: Klart det merkes at hunden er stor i flere situasjoner - selv om hunden er godt dressert. Det er en del praktiske greier med størrelsen sånn innimellom. Kommer ikke unna den. Har tenkt mange ganger at det hadde vært helt topp å kunne krympa de midlertidig sånn av og til. Men å få mindre hund? Nope!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er få ganger jeg tenker at jeg ville hatt en mindre hund. Men det er noen ganger, spesielt siden familien har fått seg en bedlington terrier og søster har en dachs... det er jo veldig koselig å ha dem liggende på fanget uten å miste følelsen i beina. Og deilig å gå tur med dem, selv om dachsen til tider trekker som en hest merkes det nesten ikke. Når jeg går tur med min store hund merkes han omtrent hele tiden i båndet, selv om han prøver så hardt han bare kan å gå pent. Små hunder er og billigere i drift både når det gjelder mat og utstyr.

Men. Jeg synes fortsatt det er flere fordeler med stor hund. Blant annet når det gjelder aktiviteter - for min del og for mitt interesseområde er det flere bruksområder for stor hund enn for liten. Snørekjøring, kickbiking, lange fjellturer med drahjelp fra hunden.Kommer seg frem over alt. Tryggheten er og et aspekt. Selv om bedlington terrieren gneldrer og varsler og gjør seg superskummel er det bare å knipse henne vekk. Med dalmatineren derimot føler jeg meg alltid trygg, han kan både se og høres skummel og truende ut. Og lyden, ikke minst. Bortsett fra når det gjelder og han virkelig har noe på hjertet er min hund lydløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har miniatyr for første gang i mitt liv, og faktisk har det gått bedre enn hva jeg trodde altså.
De gangene jeg tenker at det er veldig godt at han er så liten som han er er når vi er på hotell f.eks. Føler at det er litt lettere å ta hund med seg da. Og på campingplasser.

Men utenom det så tenker jeg faktisk at han er for liten. Jeg har bare hatt bruksraser/mixer tidligere og kjenner på det at det skal bli godt å få en robust som ikke hyler til på føre-var-prinsippet i tilfellet det skal lugge eller at han bare ikke vil at vi skal "ta" ham under lek osv :P

Må bare legge til:
Størrelse for meg er ikke noe jeg går etter. Min neste rase er ca 50 kg og opp til 70 cm i skulderhøyde. Men det er egenskapene jeg har gått etter. Hadde nøyaktig samme hunden vært 50 cm og 25-30 kg så hadde det vært OK også.
Men jeg må innrømme at opp mot 70 cm er maks høyde for meg. En GD vil jo rekke minst opp til ribbeina på meg og da blir det for stort. Og alt som er under kneet blir for lite for min del, men det har med komfort og vaner å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes Chi'en på 2,5 kg er for liten. Av og til er det praktisk at han er liten,men stort sett er det mer som må tas hensyn til enn det som er et pluss ift størrelse. Lappisen på 15 kg synes jeg har en perfekt størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma på 3kg må taes veeeeldig mye mer hensyn til enn aussien på 17kg. Personlig vil jeg ikke ha mini-mini hund igjen, syns ikke de burde være mindre enn 10kg. Også burde de ha ordentlig pels! :P Ja, det har mange fordeler med liten hund, men jeg syns de har like mange negative sider som positive, om dere skjønner? Det går liksom opp i opp..

Jeg ville heller ikke hatt en hund som er større enn en stor hund heller, f.eks større enn en stor golden retriever. Det blir litt for mye kg hund igjen for meg personlig. Å kunne bære de under armen osv. er en veldig stor fordel. Jeg kan plukke opp aussien når jeg vil og hadde nok klart å bære henne et godt stykke om det var krise (skade etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min er ganske liten, knapt 6 kg. Det er jo fint innenfor rasestandard, men en del mindre enn gjennomsnittet. Jeg synes størrelsen er perfekt i de fleste situasjoner, bortsett fra turgåing i de verste snøperiodene. Da er det tidvis ei utfordring å finne brukbart turterreng...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har liten hund og har valgt dette etter nøye vurdering av både livssituasjon, bosted, reiseplaner, helse og annet gjeldende man må tenke på når man skal skaffe seg hund. Planen var en helt annen rase (samme størrelse, men mer krevende fysisk og psykisk), mens drømmerasen veier 30 kg mer.

Da jeg kjøpte Ludvig visste jeg at jeg ikke ville takle en krevende hund (bruks, terrier, gjeter etc.) pga. egen helse, mangel på tid og at ønsket om et slikt hundehold ikke var der. Jeg ønsket meg en liten hund jeg kunne gå tur med, som fikk bli med inn på flyet, kunne ligge i sofaen uten å ta opp all plass, som jeg fysisk kunne takle (jeg er tidvis svak fysisk grunnet sykdom) og som passet inn i min hverdag de neste 12-15 årene. Ludvig føler jeg oppfyller alle de kravene, noe de to andre rasene ikke oppfyller.

Angrer jeg på valget? Nei, størrelsen på Ludvig passer meg perfekt og vi tilpasser hverandre perfekt, enten om hverdagen er hektisk eller om vi har god tid. Er jeg syk så ligger han ganske enkelt med meg i sengen hele dagen og virker fornøyd med de korte lufteturene jeg da klarer. Hadde ikke dette vært tilfellet måtte jeg dessverre ha settt på andre løsninger det siste halvåret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...