Gå til innhold
Hundesonen.no

Tredemølle for hund- ok?


Meg
 Share

Recommended Posts

Legger merke til at stadig flere nettbutikker selger tredemøller for hund.

Er dette helt greit? For meg virker det som en latmannsløsning (som jo kan være kjekk om eier er syk eller lignende, men ellers...hm...)...?

Gjelder det rehabilitering av hunden, så er tredemølle helt klart innafor

Jeg forstår virkelig ikke poenget med å ha hund dersom man er avhengig av en tredemølle for at den skal få fysisk mosjon, og jeg synes utviklingen er helt på trynet. Tredemøllen dekker bare en brøkdel av hundens behov (feks inntrykk i form av lukter, lyder og synsinntrykk, og variasjon i underlaget). Dette er nok et område jeg ikke håper vi tar etter amerikanerne. Dessverre er det mye som tyder på at vi gjør det, siden det nå er mulig å få kjøpt tredemøller også i norske dyrebutikker.

Jeg vil gå så langt som å si at jeg foretrekker at butikker (med respekt for seg selv) ikke engang selger tredemøller til hund. For en idiotisk oppfinnelse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En får jo kjøpt hundebur, hunde-hamsterhjul, innendørs hundedo, spesielle fór for "innendørshunder"... ...Jeg tror jeg har en forretningsidé.

Jeg er kanskje den eneste her som faktisk HAR tredemølle til bikkjene? Jupp, jeg har det. Riktignok ikke en sånn dyr hundetredemølle, men en rimelig sak beregnet på folk, så jeg kan bruke den selv

Nå har jeg sittet å lest alt dere har skrevet her, og det som slår meg er at det virker som om dere tenker at på en tredemølle så må hunden gå/løpe rett fram, ingenting annet. Jeg driver med lp og a

Jeg tenker at så lenge man gjør mye forskjellig så hunden får beveget seg og brukt kroppen på flere forskjellige måter, så er det ikke så farlig at man ikke gjør ting 100% rett. Når alt skal være så riktig og det blir så stort fokus på mulige feilbelastninger og at man trenger så mye erfaring for å trene hunden sin på forskjellige måte for å unngå skader, så blir det til slutt til at folk ikke tør sette i gang i frykt for at de ikke kan nok. Skal man svømmetrene hunden sin hver dag, så er det selvfølgelig viktig at man vet hva man gjør, men om man svømmer litt med hunden sin og leker seg i vannet et par dager i uka når det er varmt nok, til tillegg til all annen aktivitet, så er det ikke krise at folk ikke tenker gjennom hvordan hunden ligger i vannet, riktig belastning og intensitet, gjennomtenkte treningsplaner osv. Det er viktigere at hundene får være aktive og bruke seg variert og ha det moro med eier.

Skal man trene en hund i vannet såpass mye som tre ganger i uka så bør man faktisk tenke på hvordan hunden svømmer for å ikke falle i en felle.

Man gjør selvfølgelig som man vil med hunden sin, jeg snakker bare av erfaring, er ikke få ganger vi har fått inn hunder som har blitt skadet hvor skaden kunne vært unngått hadde eier hatt litt mer kunnskap om akkurat den treningsformen de drev med når skaden oppsto.

Jeg er kanskje nazi på trening, skal jeg gjøre noe nytt med hunden så går jeg ikke blåøyd inn og trener den uten kunnskap på hvordan jeg skal gjøre det på best måte, har jeg ikke kunnskapen så kan jeg også la være, jeg vil da ikke gamble og kanskje påføre hunden min noe fordi jeg bare skal prøve noe.

Men, som sagt, jeg er nok farget av alt jeg har sett på klinikken og ser hvordan eiere angrer på at de ikke tok forhåndsregler før de satte i gang med noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår virkelig ikke poenget med å ha hund dersom man er avhengig av en tredemølle for at den skal få fysisk mosjon, og jeg synes utviklingen er helt på trynet.

Vel, jeg har hatt stor trøst, selskap og hjelp i å ha hunder det siste året, selv om de ikke har fått den mosjonen de trenger og fortjener. Det er ikke bare turene som er grunnen til at man har hund, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt stor trøst, selskap og hjelp i å ha hunder det siste året, selv om de ikke har fått den mosjonen de trenger og fortjener. Det er ikke bare turene som er grunnen til at man har hund, vel?

Nei, 2ne, det er det på ingen måte ikke, og jeg synes ikke det er fryktelig om ikke hunder får to timer tur hver dag og er i toppform til enhver tid. Men jeg synes allikevel at utviklingen med at flere og flere anskaffer seg tredemølle for å få trent hundene sine er helt på trynet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gangene jeg savner det er når det er is/snø på vinteren. Når man verken kan gå i skogen, sykle, gå lange turer som hundene kan trekke mm. Så skulle jeg gjerne oppsøkt en plass hvor de kunne gått på tredemølle.

Dette er selvfølgelig bare for å holde de i en jevn form. Å bruke dette i hverdagen er ikke aktuelt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke problemet dere snakker om på vinteren. Her kan det være glatt som en skøytebane på gangveiene i boligstrøket, men da er det jo bare å bruke piggsko/brodder? Og i skogen er det sjeldent isføre, men skulle det være det så er det jo bare å gå utenfor stien. Helt ærlig, jeg skjønner det virkelig ikke.

Er man syk i kort tid, så bør bikkja klare seg de dagene uten ordentlig tur. Er man syk i lengre tid bør man kanskje alliere seg med noen som kan hjelpe til med å ta bikkja med på tur. Jobber man nattevakter på sommeren, så trener man bikkja om morgenen når man kommer hjem - samme hvor trøtt man er. Dette er (kortversjonen av) min mening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke problemet dere snakker om på vinteren. Her kan det være glatt som en skøytebane på gangveiene i boligstrøket, men da er det jo bare å bruke piggsko/brodder? Og i skogen er det sjeldent isføre, men skulle det være det så er det jo bare å gå utenfor stien. Helt ærlig, jeg skjønner det virkelig ikke.

Og det skjønner ikke jeg heller. Joda, på grusveiene og store stier i skogen kan det virkelig være såpass skøytebane at det er håpløst å gå selv med brodder, men da går jeg i terreng, eller så går jeg rett og slett langs veier det ikke er så glatt.

Vanligvis er det greit å gå med brodder, og da hiver jeg ofte på en kjetting eller bildekk sånn at hundene får jobba litt ekstra.

Skjønner problemet om man har hele spann og sliter med is i løypene, men har man bare noen hunder, er det bare fantasien og viljen som stopper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur og tredemølle - Bør kjøpes inn samtidig som valpen. Nei.

Tredemølle inni buret da? :P

Ellers vil jeg si både og. Ja om det er et ekstra, men absolutt ikke om det erstatter hovedtrimmen. Jeg bruker selv mølle aktivt (til meg selv, ikke hundene) i vinterhalvåret når det er is og glatt, og det er helt -fantastisk-.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler ikke sånn utelukkende negativt ovenfor det. Jeg syns hunder generelt får for lite mosjon, så en tredemølle kunne sikkert ha vært en god investering for de som ikke er så mye ute å trimmer. Det kan være mange årsaker for at det er vanskelig for noen å komme seg til steder hvor hunden kan løpe, eller ikke klarer å jogge selv, eller sykle, det kan være sykdom, glatt ute osv. Så jeg tror en hund hadde likt å fått seg en halvtime trim på ei tredemølle enn å ligge i sengen hele dagen, eller bare vært en liten tur ute langs veien.

Jeg har troen på variert aktivitet uansett. Så jeg er helt imot at en tredemølle utelukker andre turer og trim. Folk sykler jo for å bygge opp kondis på hunden. Er det så annerledes enn tredemølle? Annet enn kanskje eieren er lat, eller ikke kan pga ulike grunner. Det er bra å forebygge overvekt og sykdommer med mosjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt det kunne jeg godt brukt det til både meg og hunden jeg også.

Det hadde jo selvfølgelig ikke blitt erstattet med de vanlige turene, men jeg haddr nok helt klart brukt det om jeg hadde hatt det.

Problemet blir vel om man bare bruker mølla som eneste aktivitet hunden får?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Mulig jeg er strekt preget av hunder som ikke flyr og snuser, de går da bare i beina mine og maser om trening om det er asfalt tur :P

Men vet det fins hunder som koser seg med slike turer. Men som alternativ for TRIM dag ut og inn.... nææææ

Frøkendyret her i heimen hadde nok antakelig vis jublet om hun bare fikk slike "tusle langs asfalterte veier og snuse på alle spennende dufter"-turer.... Hun skjønner ikke poenget med disse hesblesende turene i full fart, hun :aww:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Mulig jeg er strekt preget av hunder som ikke flyr og snuser, de går da bare i beina mine og maser om trening om det er asfalt tur :P

Men vet det fins hunder som koser seg med slike turer. Men som alternativ for TRIM dag ut og inn.... nææææ

Ikke helt utenkelig kanskje! :lol:

Jeg går "asfaltturer" innimellom (må kjøre for å komme til skog/fjell).

Harly bruker seg ikke spes mye på en sånn tur men Lykke synes det er storveis å "lese avisen" i nabolaget, så ofte blir det en mellomting med en halvtimes tid på asfalt, en halvtimes tid i ulendt terreng også en halvtimes tid på asfalt hjem igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent av meg importerte en voksen hund fra USA. Den var ferdig stilt der til amerikansk utstillingschampion. Hun merket ganske raskt at hunden var litt underlig. Den hadde bare en gangart/fart - helt uavhengig av hva de skulle gjøre. Min venninne er glad i å gå turer i skog og mark og hunden ble ganske raskt halt med på tur i norsk natur. Det var ikke så lett. Hunden hadde over hodet ikke "kompetanse" i å bevege seg i terreng. Når noe sto i veien for den - et tre for eksempel - stoppet den bare opp. Det å svinge utenom var ikke på repertoaret.

Hunden hadde gått på tredemølle og i flat hage/hundegård i hele sitt liv.

Nå er han "rehabilitert" og kan både hoppe og galoppere. Han har også lært seg å svinge og å plassere beina i terreng. Men det tok laang tid! Og helt 100% er han vel fortsatt ikke.

Så ekstremt håper jeg ingen i Norge vil tenke på å bruke en tredemølle, men jeg ser at det av å til kan være nyttig. Som med så mye annet: Det er ikke hjelpemidlet i seg selv som gjør skaden, men hvordan det brukes. Selv har jeg andre ting å bruke pengene mine på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer hadde jeg virkelig lyst på en. Det var lange strekker hvor det var for varmt å la hundene trekke/løpe uansett når på døgnet man så på gradestokken. Da hadde det gjort seg med en tredemølle i kjelleren så de på omgang kunne fått løpe litt. Få ut litt energi og samtidig ikke minste kondisjonen helt. Så kunne vi heller tuslet en tur i skogen etterpå. For tur i skogen er ikke trim, men det har selvsagt andre funksjoner som både hundene og jeg liker.

Nå i vinter har det vært kaldt nok, men det har vært en elendig vinter her, så det har tidvis vært umulig å kjøre de i spann. Så igjen kunne hundene hatt godt av en annen metode for å få løpt litt. Jeg har jo ikke hunder jeg kan slippe i skogen akkurat.
Jeg har stor tomt, så jeg slipper de her. Det hjelper jo det også selvsagt. Mye bedre enn ikke noe løping.

Selv er jeg faktisk skeptisk til fenomenet, for om noen bruker det som erstatning for turer ut, så er det jo IKKE bra. Men som et suppelement i de tider hvor det kan være vanskelig eller nærmest umulig å kjøre de i mange dager i strekk så ser jeg ikke at dette skal være ondskapens instrument?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir fort en unnskyldning da. Litt sliten, lat, eller lignende. "jaja pytt, Fido kan jo få løpe litt på mølla". Til vanlig ville en kanskje da overvunnet dørstokkmila. Men tredemølla står jo der den... skeptisk.

jeg tror egentlig veldig få trenger tredemølle til hundene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir fort en unnskyldning da. Litt sliten, lat, eller lignende. "jaja pytt, Fido kan jo få løpe litt på mølla". Til vanlig ville en kanskje da overvunnet dørstokkmila. Men tredemølla står jo der den... skeptisk.

jeg tror egentlig veldig få trenger tredemølle til hundene.

Men det er jo ikke tredemøllen det er noe feil med da, men brukeren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke tredemøllen det er noe feil med da, men brukeren :)

helt klart, men uten tredemølla hadde personen antageligvis kommet seg ut.

og til eksemplet med hunden fra USA, jeg er ikke overrasket, og jeg synes faktisk en kan se tendensen her også. Det er jo en grunn til at nettbutikkene selger dem- får de ikke solgt dem, ville de ikke tatt dem inn?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

helt klart, men uten tredemølla hadde personen antageligvis kommet seg ut.

Det er nettopp det som er mitt poeng også. Jeg har periodevis veldig vonde bein, men jeg MÅ jo ut og gå pga hundene, og det har faktisk beina mine bare godt av. Tipper det hadde vært mye mer synd på meg hvis jeg kunne satt hundene i en tredemølle, da kunne jeg dyrket kne- og fotsmertene mine i fred og ro i sofakroken! :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

helt klart, men uten tredemølla hadde personen antageligvis kommet seg ut.

Jeg tror faktisk ikke folk flest er slik her til lands. Mange som har hund i dette landet liker å dra på tur ut, og hunden er en ekstra motivasjon for å komme seg ut. Jeg ser for meg at det er EKSTREMT kjedelig å sitte å se på en hund løpe på tredemølle i 15 minutter, for ikke å snakke om at de som har flere, som meg, bruker enormt mye mer tid på å trimme hundene på den måten i stedet for å ta de med ut.

Men mulig jeg har for stor tro på folks lyst til å komme seg ut døra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I hine gamle dager da hunder måtte stå på karantene stasjon, så husker jeg at det ble brukt tredemølle blant annet på trekkhunder som sto i karantene slik at de ikke skulle bli ute av form, resultatet av det var at de sleit veldig når de kom i terrenget fordi de ikke løftet bena etter terrenegets beskaffenhet, så de gikk noen uker og var snublefot. Jeg har en venninde som har LC hunder i europaeliten, hun bruker mølle som et supplement til tur for å få trent hundene nok i en hektisk hverdag. Jeg er aktiv i travmiljøet der det er helt normalt å la en hest gå på tredemølle 2x pr uke. Dette er ikke i stedet for trening, men i tillegg til. Veldig fint alternativ når de er nykastrert og må bevege seg. Mange foretrekker mølle fremfor walker (skrittemaskin).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke problemet dere snakker om på vinteren. Her kan det være glatt som en skøytebane på gangveiene i boligstrøket, men da er det jo bare å bruke piggsko/brodder? Og i skogen er det sjeldent isføre, men skulle det være det så er det jo bare å gå utenfor stien. Helt ærlig, jeg skjønner det virkelig ikke.

-30 grader og liten kuling?

Når folk sier ting ala "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig utstyr" vitner det stort sett om at man ikke har opplevd ett kjipt nok vær ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-30 grader og liten kuling?

Når folk sier ting ala "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig utstyr" vitner det stort sett om at man ikke har opplevd ett kjipt nok vær ;)

Ikke noe problem :sleep:

Neida, skjønner jo at ikke slikt vær er noe alle hunder (eller mennesker) liker, men at det er litt dårlig vær innimellom er ihvertfall ingen grunn til tredemølle slik jeg ser det.

Men jeg legger meg ikke opp i hva folk velger, så lenge hunden får variert fysisk aktivitet og mye tid ute.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent av meg importerte en voksen hund fra USA. Den var ferdig stilt der til amerikansk utstillingschampion. Hun merket ganske raskt at hunden var litt underlig. Den hadde bare en gangart/fart - helt uavhengig av hva de skulle gjøre. Min venninne er glad i å gå turer i skog og mark og hunden ble ganske raskt halt med på tur i norsk natur. Det var ikke så lett. Hunden hadde over hodet ikke "kompetanse" i å bevege seg i terreng. Når noe sto i veien for den - et tre for eksempel - stoppet den bare opp. Det å svinge utenom var ikke på repertoaret.

Det opplevde ei jeg kjenner som importerte amerikansk shiba også, han fikk betennelser i beina da han løp rundt på tomta som er full av små fjell. :D Hannhunden jeg lånte i sommer subba skikkelig med beina de første par dagene, i den grad at jeg syntes det var litt småguffent, jeg ville jo ikke parre hunden min med en som ikke klarte å løfte beina. :P Heldigvis gikk det over da han fikk gått på vår type tur. De som eier han har veldig mange hunder, så jeg tipper de bruker tredemølle en del, de går i alle fall ikke turer i krevende terreng.

Det er så mange årsaker til at det er uhyre viktig å gi hunder opplevelsen av å mestre kroppen sin i naturlig terreng, og dette er bare ett eksempel.

Jeg er kategorisk motstander av tredemøllebruk (uten at jeg egentlig er så veldig engasjert :P), med ett unntak: Sjukdom hos eier eller ved rehabilitering av bikkja.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...