Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hannhund ennå


Amanda
 Share

Recommended Posts

Det er mange årsaker til å ikke fortelle hvilken hannhund en har tenkt å bruke. Ingen av de er gode nok til å ikke fortelle det, syns jeg. Mulig det for "vanlig dødelige" ikke har så mye å si, men jeg kjøper valp etter en eventuell KOMBINASJON, ikke etter bare tispen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv en som ikke kan fordra sånne mystiske paringer, og spesielt ikke hvis jeg potensielt kan være interessert i kombinasjonen. Dog har jeg selv byttet hannhund bare noen få mnd før paring fant sted av ulike årsaker. Og jeg forstår jo at enkelte oppdrettere kan synes det er "ekkelt" og offisielt endre hannhund. Om jeg mister valpekjøpere fordi jeg har endret hannhund er det også helt legitimt. At de ønsker noe annet enn det jeg gjør pga en endring så helt fint for meg.

Jeg har planlagt en paring i 2016 som jeg ikke har sagt hvilken hannhund på enda, men det er rett og slett fordi jeg ikke vet helt enda. Har et par jeg snuser på...

Samtidig har jeg en kombinasjon i tankene for 2017, men der må den potensielle tispen utvikle seg en del mer før jeg vet om hun i det hele tatt er avlsmateriale. Men det regner jeg med at alle synes er greit siden det tross alt er en stund til 2017 :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså; hvis oppdretter ikke har bestemt seg 100% for hanhund, så er det nødvendigvis ikke mulig å gi noen opplysninger :) Og det er en ærlig sak, og ikke noe galt i så lenge paring ligger et stykke fram i tid. Har h*n derimot en formening om hvilken hanhund som skal brukes, vil det være en selvfølge å gi info. på forespørsel :) Enkelt og greit!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4-7 mnd er jo en stund til, det er jo ikke sikkert at det er helt bestemt. Eller kanskje h*n har et par i kikkerten, men venter på godkjenning fra eier e.l. Det er nok ikke alle som har hannhund klar årsvis i forveien, dessverre. Det du kan gjøre, om du ikke har gjort det allerede er jo å spørre om hva oppdretter satser på å få i kullet (hvilke egenskaper), hvilken kvaliteter h*n ser etter i hannhund og evt hvilke hannhunder som er under vurdering selv om h*n ikke har bestemt seg/fått godkjenning enda. Ikke noe klart svar det heller, men da har man ihvertfall litt og gå etter. Alternativet er selvsagt å se på andre oppdrettere/kull om man ikke orker å vente..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke alle som har hannhund klar årsvis i forveien, dessverre.

Hvorfor "dessverre"? Er det noe spesielt positivt eller ønsket ved å ha bestemt slik i måneder og år i forveien?

Jeg Ser ikke på det som merkelig eller negativt at en oppdretter ikke går ut med hanhunden så lenge i forveien. Så lang tid i forveien så vet man kanskje hvilke egenskaper man leter etter hos en hanhund, men har ikke funnet den rette enda.

Jeg ville iallefall ikke syntes det var noe rart om jeg ikke fikk vite hanhund av en oppdretter lenge før løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor "dessverre"? Er det noe spesielt positivt eller ønsket ved å ha bestemt slik i måneder og år i forveien?

Jeg Ser ikke på det som merkelig eller negativt at en oppdretter ikke går ut med hanhunden så lenge i forveien. Så lang tid i forveien så vet man kanskje hvilke egenskaper man leter etter hos en hanhund, men har ikke funnet den rette enda.

Jeg ville iallefall ikke syntes det var noe rart om jeg ikke fikk vite hanhund av en oppdretter lenge før løpetid.

dessverre for den som skal kjøpe valp, ja, men selvsagt helt legitimt for oppdretter og det kan være mange gode grunner til at hannhund ikke er nevnt eller er klar lenge i forveien. Men når jeg ikke er interessert i kullet før jeg vet begge foreldre så er det jo dessverre for meg om jeg må vente i flere mnd etter at planene er lagt ut, evt gå glipp av det fordi jeg ser andre plasser, men ingenting verre enn det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Venter på valp på neste løpetid som er om 4-7 måneder men oppdretteren vil ikke oppgi hannhunden. Oppdretteren sier bare at hun ikke har bestemt seg for hane ennå men er det ikke litt rart å vente så lenge? Vil vite hvem hann hunden er nå så jeg kan bestemme meg helt.

Helt normalt i min verden. Litt avhengig av rase selvsagt, men om det er en rase som det er et skapelig antall av og flere oppdrettere så har jeg ingen problemer med å se hvorfor en oppdretter holder kortene tett til brystet.

Og 4-7 måneder frem i tid er LENGE - oppdretteren til min puddel venter løpetid på Malins bestemor om ikke så lenge, hun har ingen hannhund klar - og jeg synes jo ikke det er rart - jeg vet jo hun leter aktivt, bestemmer seg, avskriver, bestemmer seg, avskriver.

Greit å vente med å annonsere til man vet 100% sikkert.

Jeg vet om oppdrettere som ikke annonserer hannhund før tispen er paret, og enda lenger - ikke annonserer før tispen er konstatert drektig. Jeg synes ikke det er rart heller.

Og så tenker jeg som så, de færreste som skal ha valp har noen som helst formening om linjer osv. (med mindre de har erfaring og skal ha valp til et helt spesielt formål), og da får man jo bare ha tillit til at oppdretter vet hva den gjør.

Greit å være interessert, men med mindre man har inngående kjennskap til rase og linjer FØR man skaffer seg hund - (hvilket de færreste har), så er det jo egentlig uinteressant hvem som er far til et kull. Annet enn at man da har et navn å forholde seg til.

Dessuten så er det sånn at for raser som har en viss utbredelse, med flere oppdrettere i samme omegn - gjerne konkurrerer om de mest spennende kombinasjonene. Om man da har funnet et kupp av en hannhund som ingen andre har hørt om, så er det LURT å holde tett om det til man har paret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker akkurat som Belgerpia skriver over.

Og jeg kan jo si også at det var et betydelig mindretall av de valpeinteressert som spurte noe om faren da jeg hadde valper nå - og til tross for informasjon på hjemmeside og annonse om at faren er dansk og bor i Danmark, så fikk jeg et par spørsmål om de to voksne jeg har var foreldre til kullet (de er mor og mormor).

Folk flest skal ha en familiehund, i hvert fall på min rase, og de kjøper ikke på grunn av eller til tross for faren. De som er ute etter konkrete linjer tar kontakt og spør deretter. Virker de genuint interessert, og ikke bare nysgjerrig og ute etter slarv, så kan de få svar også om jeg har følere ute eller ser på en konkret hannhund.

Men JEG lager alltid valp til meg selv når jeg har kull, så JEG bryr meg om hvem faren er og at han ikke har åtte andre kull i landet. Satt på spissen - hvorfor skal jeg et halvt år i forveien tipse andre oppdrettere om at det er en lekker sak gjemt unna i Danmark de burde skynde seg å bruke før jeg får valper etter ham?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker akkurat som Belgerpia skriver over.

Og jeg kan jo si også at det var et betydelig mindretall av de valpeinteressert som spurte noe om faren da jeg hadde valper nå - og til tross for informasjon på hjemmeside og annonse om at faren er dansk og bor i Danmark, så fikk jeg et par spørsmål om de to voksne jeg har var foreldre til kullet (de er mor og mormor).

Folk flest skal ha en familiehund, i hvert fall på min rase, og de kjøper ikke på grunn av eller til tross for faren. De som er ute etter konkrete linjer tar kontakt og spør deretter. Virker de genuint interessert, og ikke bare nysgjerrig og ute etter slarv, så kan de få svar også om jeg har følere ute eller ser på en konkret hannhund.

Men JEG lager alltid valp til meg selv når jeg har kull, så JEG bryr meg om hvem faren er og at han ikke har åtte andre kull i landet. Satt på spissen - hvorfor skal jeg et halvt år i forveien tipse andre oppdrettere om at det er en lekker sak gjemt unna i Danmark de burde skynde seg å bruke før jeg får valper etter ham?

Det trenger du jo ikke selvsagt, men viss du lager hund til deg selv, hvorfor spiller det noen rolle om den har 8 kull i landet fra før, eller om den da evt får 8 kull bare noen mnd senere? Hannhundvalget kommer jo frem før eller siden..

Synes disse oppdrettergreiene ligner mer og mer på et sirkus, veldig glad for at det ikke er slik i "mine" raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos min rase er det vanlig å holde kortene tett til brystet til etter paring, både fordi det er intern "konkurranse", vanskelig å komme til hos endel utenlandske hannhunder og av og til står det mellom flere alternativer helt fram til paringsdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes disse oppdrettergreiene ligner mer og mer på et sirkus, veldig glad for at det ikke er slik i "mine" raser.

Jeg har heller aldri helt skjønt denne greia med hemmelighold. Det er mange innen min rase som driver med det der også, men det er gjerne ganske uinteressante oppdrettere for min del, så det spiller jo liten rolle hva de gjør :lol:.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger du jo ikke selvsagt, men viss du lager hund til deg selv, hvorfor spiller det noen rolle om den har 8 kull i landet fra før, eller om den da evt får 8 kull bare noen mnd senere? Hannhundvalget kommer jo frem før eller siden..

Fordi jeg lager en hund jeg håper kan bli en potensiell avlshund, og da ønsker jeg ikke at landet skal være "fylt" av halvsøsken.

I min rase er det vel omtrent fifty/fifty på om oppdretterne annonserer full kombinasjon under valpeplaner før fødsel eller ei. Jeg ser ikke noe problem med det. De som er genuint interessert i valp med de tispelinjene får svar - og de som er på utkikk etter valp fra en konkret hannhund, tar jo kontakt med den hannhundeieren.

Nå har jeg heller ikke gjort likt fra parring til parring, alt ettersom hva som har passet og føltes riktig. Jeg har offentliggjort kombinasjon i god tid før løpetid, jeg har ventet med å si noe til jeg ser om tispa er drektig og fadet alt ut når hun gikk tom, jeg har offentliggjort kombinasjon når hun er konstatert drektig, og jeg har offentliggjort kombinasjon når hun er parret. Men jeg kan begrunne og stå for de ulike valgene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke slik hemmelighold også slå tilbake på oppdretterne ved at de ikke får de mest interesserte valpekjøperne?

Jeg mener, når det gjelder min ene rase er det dessverre ganske vanlig at de store, kjente oppdretterne ikke tester for noe særlig. Noen av de yngre oppdretterne er mer opptatt av slik, men gir ofte uttrykk for at det er vanskelig å finne hannhunder og linjer som er skikkelig testet, noe som selvsagt skyldes at hverken oppdrettere eller vanlige eiere har vært særlig opptatt av testing hittil.

Samtidig ser det ut til at mange nye som nå søker seg til rasen er mer opptatt av både helse- og mentalitetstesting enn før. Disse må jo da forsøke å finne frem til de relativt få og nokså ukjente oppdretterne som faktisk har resultater å vise til. Men om disse oppdretterne også er av typen som holder alt hemmelig til drektigheten er påvist og vel så det, så vil kanskje disse engasjerte kjøperne heller velge oppdrettere som er mer åpne? For er man først engasjert i helse vil man vel gjerne også vite hvem far er og hvordan hans linjer er. I tillegg ønsker man gjerne å gjøre alt rett mtp å ta ut ferie når valpen kommer osv, og det er jo ikke alle av oss som bare kan ta ut flere ukers ferie på kort varsel.

Så dermed risikerer den egentlig ganske engasjerte oppdretteren å miste de like engasjerte kjøperne og heller sitte igjen med de som ikke er så nøye på noe som helst utover at valpen er søt og leveringsklar til ferien? og så er man like langt med tanke på å få folk til å teste hundene sine for ditt og datt...

Ja, jeg skjønner at man kan få svar om man kontakter oppdretter direkte. Men det kan vel føles skummelt å forsøke å fiske etter opplysninger som egentlig skal være hemmelig om man selv er en helt vanlig (men engasjert) person som ikke er kjent i miljøet? Ser for meg at sånne opplysninger er mer forbeholdt personer oppdretter kjenner fra før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Petra Har du mellompuddel eller sheltie? :lol:

Men nei, jeg er ikke spesielt redd for at det skal slå tilbake på meg selv. Tispa her har gått MH, er røntget på hofter og albue, har offisiell PL-status og er øyelyst, det er ikke så innmari mange andre tisper som har samme dokumentasjonen på ting, om jeg kan si det sånn. De valpekjøperne jeg har fått har vært opptatt av helse og mentalitet, og de har valgt kull ut fra tispa, ikke hannhunden. Ja, og meg som oppdretter, vil jeg tro, de veit jo at jeg er opptatt av sånt fordi jeg har gjennomført de testene og beskrivelsene jeg har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg!!!! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Petra Har du mellompuddel eller sheltie? :lol:

Men nei, jeg er ikke spesielt redd for at det skal slå tilbake på meg selv. Tispa her har gått MH, er røntget på hofter og albue, har offisiell PL-status og er øyelyst, det er ikke så innmari mange andre tisper som har samme dokumentasjonen på ting, om jeg kan si det sånn. De valpekjøperne jeg har fått har vært opptatt av helse og mentalitet, og de har valgt kull ut fra tispa, ikke hannhunden. Ja, og meg som oppdretter, vil jeg tro, de veit jo at jeg er opptatt av sånt fordi jeg har gjennomført de testene og beskrivelsene jeg har :)

Ha ha, de miljøene er tydeligvis ganske beryktet :lol: Jepp, jeg har en sheltie :lol:

(Og to andre raser med et noget mindre frustrerende rasemiljø :vegg: <---- følelsen man får av å være på diverse sheltiesider rundt omkring)

Men ja, jeg ser poenget ditt. Hadde jeg sett etter puddel hadde nok den merittlista til tispa vært mer enn nok for meg også. Men en slik merittliste finner man neppe på en sheltie, tror jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg lager en hund jeg håper kan bli en potensiell avlshund, og da ønsker jeg ikke at landet skal være "fylt" av halvsøsken.

Det forstår jeg, men hvilken forskjell gjør et par måneder fra eller til? Før eller siden så kommer det jo frem i lyset hvem man bruker og om folk er interessert så vil de jo antagelig bruke han da og da vil det finnes akkurat like mange innen hundene er voksne som om man hadde nevnt det litt tidligere.

For all del, det er ikke noe must å annonsere lenge i forveien eller i det hele tatt vite hvem man skal pare med 6-12 mnd før, men av de som har svart som er opptatt av hemmelighold så lyser det liksom jeg skal være først eller andre merkelige grunner som ikke har noe med selve avlen eller kullet å gjøre og det greier jeg bare ikke forstå meg på. Det virker bare som det er en evig kamp å kniving og dårlig svikefull stemning isteden for at man koser seg med det og gjør som man vil, fordi man selv vil det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg!! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

Jeg har faktisk satt meg på en valpeliste i dag da en jeg kjenner bestemte seg i går for hannhund. Sånn i tilfelle Talli går tom.

Det er kun på grunnlag av kombinasjonen, tispen/hannhunden med en annen partner er det ikke sikkert jeg ville hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk satt meg på en valpeliste i dag da en jeg kjenner bestemte seg i går for hannhund. Sånn i tilfelle Talli går tom.

Det er kun på grunnlag av kombinasjonen, tispen/hannhunden med en annen partner er det ikke sikkert jeg ville hatt.

Kult :D. Men ja, jeg hadde antakelig heller ikke vist noen interesse om det var en annen tispe hun skulle parre, eller bruke en annen hannhund på tispa. Det var akkurat DEN kombinasjonen jeg falt for liksom (ja, jeg hadde jo egentlig ikke engang planlagt valp for så vidt :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg!! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

Sånn i samme gate som dette, jeg valgte å kontakte min oppdretter mest på grunn av hannhunden, ikke tispa. Hadde ikke oppdretter annonsert hannhunden såpass tidlig som hun gjorde, er det langt i fra sikkert jeg hadde endt opp med valp derfra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...