Valp - unngå feil i sosialisering og innlæring

[Čeahppi]

Åpen tråd om sosialisering og grunntrening av valp. Starter selv med det som bekymrer meg mest, og håper det strømmer på med ulike problemstillinger og forslag til løsninger etterhvert.

Mine tidligere valper har blitt "overfallshilset på" av mange fremmede mennesker, som ikke har vist tegn til å ville delta i valpeoppdragelsen før akkurat i det man tror de skal passere. Da bøyer de seg plutselig ned og belønner valpen for å stramme båndet og hoppe på dem, før man rekker å si noe.

Denne gangen _skal_ dette unngås, da jeg ikke vil ha en "hilser", men hvordan gjør man dette uten å dra det for langt i motsatt retning? Vil ikke det å trekke valpen unna og holde den fast ved fortauskanten når det kommer fremmede gjøre den veldig skeptisk? Hvordan hindrer man overfallshilsing i praksis, når fortauene er så smale at det er umulig å passere på mer enn en armlengdes avstand? Vi kan ikke på noen måte unngå å måtte gå et lite stykke på fortau på tisseturene heller.

Finnes det gode alternativer til en sandwichplakat med teksten "Valp under opplæring, ingen hilsing!"

[Zitka]

Jeg har aldri hatt det problemet.. Stopper personen og snakker til meg, så selvfølgelig får de hilse på valpen. Men ikke alle personer stopper, og da må valpen bare fint følge meg..

For p unngå en hilser senere, er bare å legge på lydighet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Siri]

Er det ikke bare å gå forbi - og ikke ta øyenkontakt med møtende mennesker? Forsøke å ha kontakt med valpen og belønne den når dere har passert?

[Guest Jonna]

"Kan vi hilse?"

"nei, ikke i dag" også går jeg videre.

[Myrsnipp]

Har opplevd selv at ikke alle tar nei for et nei, så det er ikke alltid så enkelt. Har selv en som er oversosial med både hunder og mennesker og dette var spesielt en utfordring når hun var valp, for hun var jo såååååååååå søøøøøøøt.. Det er vanskelig å unngå alle man møter, både hunder og mennesker, men det jeg har erfart fungerer best er å ha et kroppsspråk som ikke er særlig imøtekommende. Synes forresten ikke det er så vanskelig å møte folk på fortau (hvis hunden går nogenlunde greit i bånd), jeg pleier å ta hunden i kort bånd på motsatt side av der hvor personen går, da er det også vanskeligere med slike plutselige overfallshilsninger da de må forbi deg først. I starten hendte det vi måtte stoppe å ned i sitt å vente på at de andre passerer og det har gått greit :-)

[Malamuten]

Alle kommer du deg ikke unna uansett så det er det like greit å være forberedt på først som sist, men det er stort sett ikke noe problem så lenge valpen også lærer å gå forbi, evt tar man det på lydighet senere når hunden også er litt mer moden og har litt lettere for selvbeherskelse og impulskontroll.

Men for å minske kontakt, få valpen på siden slik at du kommer imellom valpen og den dere møter, for å se litt ekstra opptatt ut (og selvsagt for valpen og treningen sin del om det er behov) kan man bøye seg ned å gå med en godbit e.l. foran nesa på hunden. Om noen fortsatt ikke tar hintet og tar kontakt alikevell så har man i det minste mest sannsynlig litt mer reaksjonstid når hunden er opptatt med godis så da kan det hende det ikke endre i hilsing uansett.

Er det helt krise så får man ta andre metoder i bruk, krysse veien, gå i bue rundt, stille seg utenfor vei/sti osv.

Og i tillegg til selve passeringstreningen så kan man jo trene kontakt, selvkontroll og andre relevante øvelser, i andre situasjoner enn akkurat passering, som senere kan overføres til passeringssituasjonen og være fin hjelp.

[Čeahppi]

Til første tre svar: (Det kom et par til mens jeg skrev, ser jeg)

Det fungerer på folk som gir forvarsler, men ikke på overfallshilsere. Om valpen tar kontakt, så overfallshilser de selv om jeg ser en annen vei. Søte valper betraktes av mange som allemannseie, så klarsignal fra eier er liksom ikke så viktig. Jeg er altfor spak til å klare å si fra når overfallshilsing først er i gang. Jeg er da ikke sur heller, liksom ..og så er jeg skeptisk til å avbryte situasjonen om den har oppstått. Vil ikke gi valpen grunn til å bli mistenksom ved å dra den vekk. Ei heller belønne den for å ha hilst gjennom å lokke den vekk med leke eller godbit. Skilt fungerer sikkert, men det hadde vært kjekt å slippe å gå med en stor "jeg er en kjip dust"-plakat. Gul sløyfe hadde vært lettest, om alle visste hva det betød. Jeg vil at alle skal ignorere valpen når vi passerer på gata. *Utopia*

[Gjest]

Den sikreste løsningen er vel å trene masse kontakt med valpen din. Og ha lommene fulle av godbiter, ev en attraktiv leke. Og påkalle kontakt med valpen når du nærmer deg folk, gå akkurat så mye utenom at de ikke kan "kaste seg over" valpen, og hele tiden idet du passerer sørge for at valpen har fokus på DEG. Har den ikke fokus på deg, har du ikke trent nok kontakt-trening, ev effektiv nok kontakt-trening. Da er det hjem og trene mer

[Eloise]

Hvis du fokuserer på passeringstrening til vanlig, kanskje går på kurs eller ukentlig hundetrening, så vil jeg tro du kommer I mål.

Det er jo ikke heldig at folk oppfører seg som duster og hopper på valpen uten at man som eier er forberedt, men samtidig så er jo dette en ganske viktig del av treningen til valpen, mener nå jeg. At valpen opplever at fremmede mennesker av og til kan gjøre uventede, skumle ting som viser seg å ende I kos og ros, så er det også en grei erfaring for en liten valp.

[Čeahppi]

@Malamuten og @Melgu, gode forslag, men det krever en god del båndtrening og noe lydighet før vi får til å gjøre dette smidig. I hvor mange uker er det ok å bære valpen bortover fortauene og ut i parken mens vi trener kontakt, gå pent i båndet, og "skifte side"?

Edit:

@Eloise: Joda, jeg vil bare unngå at valpen forventer at det plutselig kan bli hilsing når det kommer noen. Det er gøy å hilse helt til valpen blir større, og folk mister interessen. Da er det ikke like gøy å ha en hilseglad hund lenger.

@: Joda, men vi kommer rett ut på fortauet her vi bor. Skal vi hjem og trene, så må vi inn igjen. Vi har en gressflekk i bakgården hvor vi i teorien kunne trent med forstyrrelser, men der er det fri flyt av hundeglade naboer, og jeg vil ikke ødelegge naboskapet med å nekte hilsing på en nusselig liten valp.

[Gjest]

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

@Malamuten og @Melgu, gode forslag, men det krever en god del båndtrening og noe lydighet før vi får til å gjøre dette smidig. I hvor mange uker er det ok å bære valpen bortover fortauene og ut i parken mens vi trener kontakt, gå pent i båndet, og "skifte side"?

Så lenge du må.
Og trener du nok kontakt trenger det ikke bli så mange uker. Min valp er nå 4,5 mnd gammel. Og allerede nå kan jeg bruke kontakt som metode for å unngå at hun søker(ev bjeffer) mot forbipasserende. Kluet er å ha gode NOK godbiter. Jo vanskeligere for valpen å utføre oppgaven, jo bedre godbiter må du ha tilgjengelig.

[Čeahppi]

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Så lenge du må.

Og trener du nok kontakt trenger det ikke bli så mange uker. Min valp er nå 4,5 mnd gammel. Og allerede nå kan jeg bruke kontakt som metode for å unngå at hun søker(ev bjeffer) mot forbipasserende. Kluet er å ha gode NOK godbiter. Jo vanskeligere for valpen å utføre oppgaven, jo bedre godbiter må du ha tilgjengelig.

Da blir det bæring til parken så lenge vi trenger det. Der får vi trent med forstyrrelsene på fortauet, uten å få dem helt innpå oss.

[Malamuten]

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

@Malamuten og @Melgu, gode forslag, men det krever en god del båndtrening og noe lydighet før vi får til å gjøre dette smidig. I hvor mange uker er det ok å bære valpen bortover fortauene og ut i parken mens vi trener kontakt, gå pent i båndet, og "skifte side"?

Edit:
@Eloise; Joda, jeg vil bare unngå at valpen forventer å få hilse. Det er gøy å hilse helt til valpen blir større, og folk mister interessen. Da er det ikke like gøy å ha en hilseglad hund lenger.

@: Joda, men vi kommer rett ut på fortauet her vi bor. Skal vi hjem og trene, så må vi inn igjen. Vi har en gressflekk i bakgården hvor vi i teorien kunne trent med forstyrrelser, men der er det fri flyt av hundeglade naboer, og jeg vil ikke ødelegge naboskapet med å nekte hilsing på en nusselig liten valp.

Om du gjør det rett så trenger du ingen lydighet. Lokke med godbit feks krever stort sett ingen forkunnskaper, kun at hunden har lyst på dem. Krysse veien, gå i bue rundt eller lignende er jo det samme. Enten så går du bare, på akkurat samme måte som du ellers går, bare at ferden går over veien istedenfor rett frem, eller viss det er vanskelig å få med deg valpen på vanlig vis så bare bøyer du deg ned og putter en godbit fremfor nesen som den kan følge.

Viss ikke det går så kan du jo bære hunden bort til parken så lenge du vil, og orker. Den tar jo ingen skade av det.

[Čeahppi]

Så kommer en annen problemstilling: løshunder i parken. Hvordan reagere for å både unngå å skremme valpen, og samtidig unngå at den utsettes for aggressiv utagering fra større hunder. Jeg har ikke noe behov for at territoriale dustehunder skal få "sette valpen på plass", slik mange hevder er en viktig del av en normal sosialiseringsprosess, men jeg vil heller ikke gjøre valpen redd for større hunder ved å løfte den opp eller jage løshunden vekk. Må jeg velge mellom pest eller kolera i slike tilfeller?

[Myrsnipp]

Mine hunder har alltid vært svært enkle å ha i bånd (vet faktisk ikke hvorfor), så har aldri hatt behov for noen spesiell båndtrening før vi møter folk på tur. Jeg har alltid brukt sele på valpene i tilfelle det skulle komme rykk eller lignende i båndet, slik at man unngår unødvendig risiko for skade på nakke. Jeg Tar det alltid som en selvfølge at valpen blir med når jeg går og har aldri hatt behov før å løfte den for å komme steder (jeg bor også i byen). Møter jeg noen går jeg som jeg alltid gjør og oppfører meg ikke "annerledes" enn vanlig, bortsett fra at jeg tar valpen på motsatt side av den vi møter. Det blir etterhvert en vane for hunden; møter man noen går vi på andre siden. Har jeg merket at passering blir vanskelig har jeg satt meg ned på huk sammen med valpen og hatt fokuset mitt på den og ikke den vi møter. Og å benytte seg av godbiter i slike situasjoner er alltid en fordel, slik som andre her sier :-)

Det med å møte løshunder har gitt meg mye hodebry selv og jeg har fortsatt ikke funnet en god løsning. Jeg synes det er så uhøflig å la hunden løpe bort til noen som går med sin hund i bånd at jeg ikke har ord. Jeg opplevde det senest idag og fikk beskjed om at det "var fint med litt sosialisering til min hund også". Det holdt bokstavelig talt på å rakne for meg, jeg forstår ikke hvordan mennesker kan være så kunnskapsløse og ikke minst hensynsløse. Jeg har en hund som gjerne skulle ha snakket med alle og en hver, og de forventingene er vanskelige å jobbe med når man møter slike på tur. Nå er min veldig grei i møte med andre, men man vet aldri hvordan hunden som kommer imot er. Når vi har møtt hunder som jeg har sett litt på avstand pleier jeg å rope skarpt "nei" når de nærmer seg, det gjør ofte at de stopper litt opp og blir litt mer forsiktige når de kommer. Gjør ikke eier en antydning til å ta til seg hunden sier jeg også alltid i fra. Har altså ikke mange gode tips på det området, bare "litt" frustrasjon..

[Mud]

De ukene valpen blir "overfalt " av andre er fryktelig få og har såpass mye positive bieffekter at det kunne aldri falt meg inn å nekte folk å hilse på en valp

Hva i alle dager skulle det vært godt for??

Det er ikke slik at man må oppdra hunden fra første sekund i absolutt alt den skal kunne, de ER faktisk i stand til å lære seg ganske mye selv i en voksen alder.

Men det med å møte mange forskjellige mennesker - den er litt viktig...

På alle raser.

[Zitka]

Jeg tok over en hilser i en alder av 2 år.. Den type at vi hopper opp og holder rundt fremmende av lykke..

Tok ikke lange tiden før hun respekterte det man hilste ikke før jeg sa greit..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Wilhelmina]

De ukene valpen blir "overfalt " av andre er fryktelig få og har såpass mye positive bieffekter at det kunne aldri falt meg inn å nekte folk å hilse på en valp

Bortsett fra når ukene blir til år... Opplever det fortsatt med min, som snart er 4. Hun har jo selvsagt fått enorme hilseforventninger, som er det største problemet i forhold til å ha henne løs på tur. Har normalt en veldig god innkalling på henne, med mindre det plutselig dukker opp et menneske... "Woohoo! Se! En ny bestevenn! Jeg løper bort og hilser!" Og jeg løper selvsagt etter som en tulling og beklager så mye. Men når vedkommende som blir "overfalt" står og koser med hunden samtidig som h*n sier "jeg liker ikke at den hopper på meg" - da blir jeg så oppgitt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre altså. Så jeg er nesten fristet til å aldri la min neste hund hilse på noen, og bare lufte den i gokk

[Mud]

Bortsett fra når ukene blir til år... Opplever det fortsatt med min, som snart er 4. Hun har jo selvsagt fått enorme hilseforventninger, som er det største problemet i forhold til å ha henne løs på tur. Har normalt en veldig god innkalling på henne, med mindre det plutselig dukker opp et menneske... "Woohoo! Se! En ny bestevenn! Jeg løper bort og hilser!" Og jeg løper selvsagt etter som en tulling og beklager så mye. Men når vedkommende som blir "overfalt" står og koser med hunden samtidig som h*n sier "jeg liker ikke at den hopper på meg" - da blir jeg så oppgitt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre altså. Så jeg er nesten fristet til å aldri la min neste hund hilse på noen, og bare lufte den i gokk

Jeg tok over en Groenendael på 1, 5 med samme problemet. Det gikk greit å lære han at det ikke var lov, det tok jeg på lydigheten.

Nå skal det sies at det ikke var så mange som syntes det var koselig med en stor hund stormene i mot seg, jeg er relativt overbevist om at det er fåtall som synes lapphunder som hopper er sjarmerende etter de første ukene også.

Den hilsemanien mange har på valper er utrolig gunstig for valpens del.

Og den går stort sett veldig fort over.

[Anette]

Anbefaler nabolag hvor populasjonen er mer innvandrere enn norske. Fordi de aller fleste var da redd for hundene mine slapp Jeg overfall problemer

[Gro]

Jeg forventet også et rush av hilsere, når jeg fikk verdens søteste valp i hus. Men det gikk overraskende greit og jeg tror jeg kan telle på en hånd, de som har hilst uten å spørre først. De aller fleste har bare hatt veldig lange øyer og noen har spurt. I tillegg har jeg hatt et "kom igjen, valpen, vi skal forbi de her"-kroppsspråk og det virker det som om folk har skjønt

Så kanskje ikke problemet blir så stort som du tror?

[AussieAllTheWay]

Du får kle deg i en "skremme søte gamle damer" stil, så tipper jeg du unngår mange hilsere

[Guest Snusmumrikk]

Jeg syns egentlig ikke det har vært noe stort problem med noen av mine valper jeg. De fleste spør om de kan hilse, og da sier jeg oftest ja. Jeg passer på at valpen holder labbene på bakken, for de samme folka som syns det er hyggelig at den kryper opp på den som liten fleeceball syns ofte ikke det når de blir store. Det er ikke så lenge folk skal overfalle søte fleecedotten uansett, og når jeg fokserer på valpen og tydelig trener, så er det ingen som forstyrrer annet enn kanskje ett åååh så søt i det vi passerer

Løse hunder er litt værre. Det er sinnsykt irriterende og ikke alltid like trivelig. Men der har jeg ingen bedre løsning enn å be eieren om å ta til seg hunden sin om han er i nærheten. De fleste prøver å høre når jeg ber dem om det, men en stor andel av dem som har hunder som stikker bort til andre har heller ikke innkalling

Anbefaler nabolag hvor populasjonen er mer innvandrere enn norske. Fordi de aller fleste var da redd for hundene mine slapp Jeg overfall problemer

Eller bare ta med en stor voksen hund. Da sier folk bare hvor fine de er på god avstand

[Meg]

EN fordel er det å ha husky. Bare andre huskyfolk stopper for å hilse... Vi kunne sitte på torget i byen med tre 9 uker gamle valper, og tre personer kom bort..som regel noen som hadde husky selv

ellers- et "nei, det passer ikke" og et "ikke hils på valpen" går det an å si til folk.

[Siri]

For øvrig: slapp av, ikke tenk så mye - ikke kompliser ting - det kommer til å gå bra .