Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rottweiler og shäfer farlige raser?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner personlig ingen rottweilere som har vært noe annet enn veldig trivelige hunder. Shäferene jeg har erfaring med har vært veldig enten/eller: de fleste har vært virkelige perler av bruks- og familiehunder, noen få har vært grusomt utrivelige, og beint ut farlige.

Men når en ser på hundesaker i media så gjenkjenner jeg ikke rottweileren i det hele tatt. Se på det antallet saker bare i 2007 og 2008 som kommer fram under "biteepisoder" i venstremenyen her: http://www.hundebitt.no

Det er jo ikke rart folk er redd rottweilere. Det er mer rart at et raseforbud ikke er oppe til diskusjon, når en ser disse mediesakene. Jeg mener: amstaffene og pittene er jo også stort sett trivelige hunder, men de er forbudt.

Håper på en god diskusjon om dette. Igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begge rasene, og har hatt mange individer av både schäfer og rottweiler, og nei, de er ikke farlige, men som alle andre store raser kan de jo selvfølgelig gjøres farlige. Det er raser som har sterke drifter og har dominans, men de har også egenskapen å samarbeide og innrette seg, så med riktig bruk og oppdragelse så er det kjempefine raser. Det at folk er redde for spesifikke raser, betyr ikke automatisk at rasen ER farlig av den grunn. Media har makt, og det spares ikke på sensasjonsoppslag når en av rasen har vært innblandet i noe.

Om det er raser som passer for alle er en helt annen sak, for det er lett å gjøre feil siden de er både store og sterke hunder, både fysisk og psykisk. Jeg har aldri anbefalt noen å skaffe seg rasene, om målet er å ha kun en familiehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det gjennomførbart å innføre krav om hundeførersertifikat før anskaffelse av hunder over en viss størrelse?

Jeg har som sagt ingen dårlige opplevelser med verken rottweiler-, doberman-, shäfereiere, men ser jo at mange "feil type mennesker" anskaffer helt "feil type hund" til sine evner og sitt bruk, fordi de vil ha en stor vokter, med vokteregenskaper, for å skremme, eller bare tøffe seg.

Er det sofaslitende, neglisjerte hunder som angriper, eller er det hunder som har blitt forsøkt trent til schutz av folk som ikke helt vet hva de har holdt på med? Er det dårlige linjer fra utlandet, er det dårlige linjer i Norge, eller er det hunder fra gode linjer som har blitt behandlet feil?

Edit: fjernet spørsmål om hundeførersertifikat og flyttet til egen tråd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge rasene har ganske høye avelskrav, som følge av det avles det en del utenfor klubben. Det har resultert i en hel del useriøs avl, med meget ymse gemytt som en konsekvens (ihvertfall på rottisen).

Er det gjennomførbart med strengere lover rundt kjøp og salg av hund? Ingen får parre eller selge hund uten godkjenning fra NKK? Tjuvparringskull må også søkes om å få selges. Ikke godkjenning = avliving? Da må vi isåfall myke opp litt rundt åpne stambøker og blandingsavl, og heve kravene til dokumentasjon på helse og gemytt for alle raser, synes jeg.

Edit: lovregulering av hundesalg kunne jo vært en måte å få has på det eksplosive finn.no-markedet for hodeløse blandinger av ymse kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke farlige raser, men det finnes sikkert individer som er mindre trivelige. På rottis har det vært en negativ utvikling de siste år (vet ikke om det jobbes med eller ikke), og det er jo synd, men det er stort sett ikke et raseproblem, men et par useriøse "oppdrettere" som skaper dårlige individer. Ingen problem å få tak på en snill rottis.

Schæfer har jo også sine utfordringer, men de færreste er mannevonde for å si det slik. Men her finnes det jo også flust med useriøse oppdrettere pga rasens popularitet og sikkert like mange useriøse kjøpere som ikke skulle hatt hund i det hele tatt. Noen sch kan jo ha litt lyd og bust å ha litt lett for å bjeffe på folk man treffer i skogen osv, men det er mer stress/usikkerhet blandet med vaktinnstinkt enn det er farlig hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Jeg tror ikke det kommer bare an på skade heller jeg, om en rottis kommer å bare "napper" litt så er det nok mye mer skremmende for de fleste bare fordi hunden er stor og ser skummel ut, og dermed er det nok lettere å rapportere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er spesielt dårlig temperament på rottweiler rundt om, men mange folk med for lite kunnskap som skaffer seg dem, og da oppstår det problemer. Oppdretter avler og selger hunder ukritisk.

Etter min mening er faren større at sofahunder biter, enn en aktiv brukshund gjør det. Mine hunder er trent innen IPO, men har ingen negative sider derfra. De er sosiale og trygge hunder, med forståelse for hva som skjer på banen. Hunder som finnes i et aktivt miljø, fanges også lettere opp om det er problemer, mens sofahundene "plutselig" en dag biter, eller får sjans til å etablere uønsket adferd uten at det blir fanget opp før det har gått for langt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en rottis som biter er også farligere enn en chi som biter. Så det bør også stilles høyere krav. Men så er det dette med gjennomførbarhet...

Sveriges hundelov forbyr farlige hunder, uavhengig av rase. Hvordan fungerer loven i praksis? Hva skjer med de farlige hundene? Avliving? Hva skal til før en hund blir regnet som farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Det du skriver her var det jeg prøvde å få fram over. :)

En rottis (eller hvilken som helst stor hund) som først biter, er langt farligere enn en chi (eller en annen liten hund) som biter, nettopp på grunn av fysikken --> En større hund gjør mer skade.

Når store hunder først er aggressive, utgjør de en mye større trussel enn det en liten "ankelbiter" vil gjøre. Sånn er det bare. På den måten har man et langt større ansvar om man ønsker å beholde en aggressiv stor hund, kontra det å beholde en aggressiv liten hund.

Jeg tviler ikke på at det finnes flere agressive miniatyrer enn det er agressive store hunder. Men det er igrunn ikke så rart, når man tenker over dette med høyt skadepotensiale vs lavt skadepotensialte.

Er forøvrig fullstendig i mot forbudet vi har mot bestemte hunderaser, men det er jo interessant at rottweiler er blant rasene som står på forbudslisten i en del andre land.

At rottweiler i seg selv er en farlig rase, nei, det mener jeg absolutt ikke. Personlig har jeg bare møtt trivlige individer.

Men dårlig avl og/eller dårlig hundehold kan føre til langt større konsekvenser enn man ville fått dersom hunden var en miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

 

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

 

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

 

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

Kravene til rottweilerklubbrn er ikke noe hard i det hele tatt.. Hunden må ha minst fått en VG på utstilling, øyenlyst, røngtet (fri på hofter og ikke mer enn c på albuer mot fri partner) og mentaltestet.. Men de fleste oppdrettere gidder ikke å øyenlyse eller mentalteste hundene siden, og derfor avler utenom klubben.. Mange oppdrettere har heller ikke tiltro til klubben, pga interne saker, og avler utenom fordi de ikke vil være medlem eller bry seg om klubben..

Men, det er også veldig mye uregistrert ute å går, og de holder man seg unna.. Der er det mye rart.. Det er det i registrert vel og merke også, men det er lettere å oppdage da før man kjøper..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...