Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround familiehund


Dufus
 Share

Recommended Posts

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

Sett på Vorsteher?

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh har tre forskjellige pelstyper, ikke sant? Er det bare pelsen som skiller disse tre, eller har de forskjellige egenskaper/kvaliteter også?

Kort og strihår er så og si det samme. De langhårete er ikke avlet så mye for jakt som de to første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

   

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Hvis de får brukt seg fysisk, så trives de. Jeg jaktet sjelden med de jeg hadde. De trakk, løp, syklet m meg, bar kløv osv. Aktive liv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen, dere. Ser ut som at vorsteh er en rase jeg må gjøre meg bedre kjent med :) kommer nok også til å undersøke oppdrettere av alaskan og siberian husky litt nærmere, da det nok er rasene som ligger mitt hjerte nærmest. Skal se vi ender opp med mer enn en hund ;)

Jeg som så en springer spaniel tusle ut og inn og rundt omkring på gården deres :D

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Her er det vel noe forskjellig ettersom jeg har skjønt det. Noen må børster ofte, mens andre har mer lettstelt pels. Går vel litt på linjene kan jeg tenke meg. Ellers er det klipping/stusslige av labber og ører :) sikkert noen som kan svare litt bedre enn meg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen som ikke vil ha noe pels-stell : ikke engelsk springer spaniel. Bare... nei. Jeg er allergisk mot pelsstell og det var helt URK å ha en ESS den perioden jeg passa den. Nevnte hund er hos noen som ikke gjør noe pelsstell, den ser fort ganske ustelt ut.

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som passer her! Retrievere og jeg tenker også på finsk lapphund/lapsk vallhund/islandsk fårehund også. Fine familiehunder som kan brukes til litt forskjellig og mest turing.

Jeg tenkte også på finsk lapphund, ganske umiddelbart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Mange som passer her! Retrievere og jeg tenker også på finsk lapphund/lapsk vallhund/islandsk fårehund også. Fine familiehunder som kan brukes til litt forskjellig og mest turing.

Bør vi da se på retrievere fra jakt- eller utstillingslinjer? Eller har ikke det så mye å si for vårt bruk?

Hva slags drift er det på gården og eventuelt i området rundt? Ha husky i saueland legger endel ekstra krav til kontroll.

Ingen dyr i fjøset per i dag, driften består av korn og potet. Og hvis det kommer dyr i fjøset igjen blir det med ganske stor sikkerhet ikke sau. Hunden skal løpe langt før den møter sau, ingen som har sau på det fjellet gården vår ligger ved i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, IMO er det helt overdrevent at så fort man sier man skal "bruke" en hund til mer enn familie så "må" man ha en jaktvariant. Labradoren min er en helt vanlig labrador, hverken jaktavlet eller ekstremt utstillingsavlet - og hun hadde hæla i taket fram til sin skade. Problemfritt for henne å holde tritt med noe som helst, elsket et aktivt liv overalt og elsker å være på tur. Det eneste som man kan møte litt motgang på er trekkviljen i en vanlig retriever, det kan være hit-or-miss fordi de er veldig sta av natur og får man en som ikke vil trekke.... ja da vil den ikke trekke. Min var tung å få til å trekke, men hun trakk helt sinnsykt med rett motivasjon - og etterhvert ble det driv også uten "hare" foran.

Her er det vel bare prøving og feiling, og at man finner ut hvilken hundetype man vil trives mest med. Treff noen labradorer og vorsteh'er (eller goldener) - og kjenn på kjemien. Jeg har vært med alle disse rasene, men det vil liksom være labradoren som alltid har best kjemi for meg. Bare egenskaper så dekker alle hunderasene over hverandre IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill :) vi må nok bruke litt tid på å bli kjent med de ulike rasene før vi bestemmer oss for noe. Lurer på om vi skal melde oss som hundepassere etter hvert for folk som har disse rasene, slik at vi kanskje får et innblikk i hvordan de er å hans hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo si litt om Siberian i henhold til sosial biten. Det er stort sett veldig sosiale hunder. Noen kan være litt reserverte helt i starten, men de bruker stort sett ikke lange tiden på å synes at folk er greie. Når jeg hadde kun en Siberian så var de to individene mer utpreget ikke så interesserte. De var fra andre linjer enn de jeg har i dag. Av de jeg har i dag varierer det fra totalt overfall av hvem som helst, til jeg må snuse litt på deg først.

Av de 100-vis jeg har møtt på har de fleste ligget mellom hei, her er jeg. Hils på meg! Til ikke så interessert. Veldig få har vært helt uinteressert eller direkte sky. Og har de vært det har det som regel vært koblet med lite sosialisering.

For meg er det ikke noe annet enn Siberian som gjelder som hovedrase (kan godt ha en maskott av annen rase).

Jeg elsker vesenet disse hundene har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...