Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Spiser saltpølse som om jeg skulle fått betalt for det :lol: når vi kommer hjem har samboer lovet neg spekemat middag :aww:

Er også støl i muskler jeg ikke viste jeg hadde :P

Edit: og forresten, alt av diverse hemninger rundt egen kropp forsvant så fort vi fikk beskjed om at jeg var i fødsel og ble lagt inn. :lol:

Haha, jeg kjenner meg igjen i alt det der! Salami hadde aldri smakt bedre! Musklene var så såre, jeg hadde blåmerker på baksiden av lårne i flere uker etterpå fordi jeg hadde tatt tak der mens jeg presset.

Sjefen ringte i forrige uke og spurte om jeg ville vurdere å få svangerskapspenger resten av svangerskapet og at jeg burde spørre legen om det neste gang jeg skulle dit. Jeg skjønner at de ikke er så veldig interessert i å tilrettelegge og at det er enklere for dem om jeg bare er hjemme, så de får inn en 100% vikar istedet for at jeg skal være noen timer nå og da. Jeg er usikker på hva legen min vil si om dette, foreløpig er jeg jo syk. Men om jeg skulle søke om svangerskapspenger og jobben ikke vil tilrettelegge, er det ikke jobben som må skrive søknad til nav og ikke legen? Eller mener egentlig sjefen at hun vil at legen skal skrive søknad pga noe medinsk? Jeg kan ingenting om svangerskapspenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg fikk lokalbedøvelse før jeg ble klippet, de ville ikke vente på neste ri. Neste ri kom hele ungen ut på en gang :) Sprøyta var vond, klippet kjente jeg ikke. Ellers fikk jeg bare lystgass. Epidural synes jeg virker dritskummelt, ekkelt med den nåla i ryggen vel? Det vil jeg ikke ha neste gang heller om jeg får velge :P Syinga var ikke moro, men det gikk da greit. Det var vondt å sitte ei stund etterpå, men de første ukene etter fødselen var strengt tatt bare idyll på en rosa sky i forhold til hva jeg hadde forventet :) Det var litt kjipt da når smertene begynte å gi seg, og jeg glemte meg og satte meg på en normalt uforsiktig måte, ævv! :P

Gruer meg på ingen måte til neste fødsel basert på den erfaringa jeg har gjort meg. Sa det allerede før vi forlot fødestua, at dette kan jeg fint gjøre flere ganger :)

Huff, merker Sophia har en far fra Nord Norge. Igår under middagen. "Dette var jævelsk godt." :| :| :| :|

Ble litt satt ut. Ikke det jeg forventet av mine søte lille nesten- firåring :|

Jammen det var jo et flott kompliment fra datteren din da :ahappy: Hilsen nordlenningen.

Her i huset er lillemor veeeldig mammadalt. Det går jo i perioder, men nå har hun vært klengete på meg lenge. Det sliter litt på oss alle tre, egentlig :hmm: Jeg gir henne normalt med oppmerksomhet, og prøver å passe på at hun ikke får vilja si med at det er kun meg på alt, det får hun ikke lov å diktere. Men det er jo veldig kjedelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg kjenner meg igjen i alt det der! Salami hadde aldri smakt bedre! Musklene var så såre, jeg hadde blåmerker på baksiden av lårne i flere uker etterpå fordi jeg hadde tatt tak der mens jeg presset.

 

 

Sjefen ringte i forrige uke og spurte om jeg ville vurdere å få svangerskapspenger resten av svangerskapet og at jeg burde spørre legen om det neste gang jeg skulle dit. Jeg skjønner at de ikke er så veldig interessert i å tilrettelegge og at det er enklere for dem om jeg bare er hjemme, så de får inn en 100% vikar istedet for at jeg skal være noen timer nå og da. Jeg er usikker på hva legen min vil si om dette, foreløpig er jeg jo syk. Men om jeg skulle søke om svangerskapspenger og jobben ikke vil tilrettelegge, er det ikke jobben som må skrive søknad til nav og ikke legen? Eller mener egentlig sjefen at hun vil at legen skal skrive søknad pga noe medinsk? Jeg kan ingenting om svangerskapspenger.

Svangerskapspenger er noe man går når man ikke kan tilrettelegge for den gravide i jobben.

Det er ganske strenge krav til det og ikke noe sjefen kan be om fordi det er lettere for dem å sette inn fulltidsvikar. :)

Søk det opp på nav, der står det grundig forklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svangerskapspenger er noe man går når man ikke kan tilrettelegge for den gravide i jobben.

Det er ganske strenge krav til det og ikke noe sjefen kan be om fordi det er lettere for dem å sette inn fulltidsvikar. :)

Søk det opp på nav, der står det grundig forklart.

Ja jeg leste der, og syntes ikke det passet med hva sjefen sa. Jeg skjønner ikke helt hva hun mener legen min skal gjøre, søke og si at det er fare for fosterets liv om jeg jobber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg vil så gjerne jobbe så mye som mulig, men etter kontroll i dag har jeg fått en beskjed jeg ikke helt likte, og at stress kan gjøre det verre. Jobber 50% nå, og føler at det går greit. Men så blir jeg jo sliten da, så det ender ofte med at andre ting blir stress. Får prøve litt til og se det an...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært på ul igjen, fire jordmødre på etterutdanning som skulle øve seg. Det var interessant, og morsom å kikke på junior igjen :)

Det var jo en undervisningssituasjon, så studentene og læreren snakket endel faguttrykk seg i mellom. Selvsagt helt greit. Så sa læreren til elevene "og når vi foretar vaginal eksplorering ved fødselen.." og mente jo så klart undersøkelse av åpning osv. Jeg hørte derimot litt feil og trodde hun sa "når vi foretar vaginal eksplodering" :blink: Antok jeg hørte feil men måtte spørre opp, hehe. Damen ble litt forskrekket og forklarte sine elever at derfor skal en være forsiktig med bruken av fagtermer rundt pasientene :teehe:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min er dialektforvirra. Kommer hjem fra barnehagen og sier "sjå!" og jeg svarer " ja se!" og etter en liten stund så sier hun "sjeå"... :lol::wub: ikke så enkelt når barnehagen og pappaen sier "sjå" og mammaen sier "se"

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min er dialektforvirra. Kommer hjem fra barnehagen og sier "sjå!" og jeg svarer " ja se!" og etter en liten stund så sier hun "sjeå"... :lol::wub: ikke så enkelt når barnehagen og pappaen sier "sjå" og mammaen sier "se"

:lol: Du får begynne å snakke Tolgsk du og!

Edi: Og teit som jeg er, blir jeg litt stressa fordi guttene snakker minimalt :lol: (Hvertfall norsk).

Kan du si bæsj?

-Mammaaaaaa!

:ermm:

(Prøvde å knytte ordet til bæsjebleie... :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fetteren min er trønder og gift med ei fra vestlandet. De bor i Oslo og har to små barn. Begge foreldrene snakker nå mest mulig "oslodialekt" til barna for å ikke forvirre dem i forhold til dialekta i barnehagen og ellers rundt seg. Jeg synes det er litt rart, lærer ikke unger tidsnok å skille sånt? Mange barn vokser jo opp i tospråklige hjem. Helt greit for meg hva folk gjør altså, jeg har jo ikke peiling, jeg bare undrer litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fetteren min er trønder og gift med ei fra vestlandet. De bor i Oslo og har to små barn. Begge foreldrene snakker nå mest mulig "oslodialekt" til barna for å ikke forvirre dem i forhold til dialekta i barnehagen og ellers rundt seg. Jeg synes det er litt rart, lærer ikke unger tidsnok å skille sånt? Mange barn vokser jo opp i tospråklige hjem. Helt greit for meg hva folk gjør altså, jeg har jo ikke peiling, jeg bare undrer litt.

De lærer jo det etterhvert... Jeg er fra Fredrikstad og pappaen fra Stavanger. Ingen av oss har tenkt på å dempe dialekta for å ikke forvirre ungene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fetteren min er trønder og gift med ei fra vestlandet. De bor i Oslo og har to små barn. Begge foreldrene snakker nå mest mulig "oslodialekt" til barna for å ikke forvirre dem i forhold til dialekta i barnehagen og ellers rundt seg. Jeg synes det er litt rart, lærer ikke unger tidsnok å skille sånt? Mange barn vokser jo opp i tospråklige hjem. Helt greit for meg hva folk gjør altså, jeg har jo ikke peiling, jeg bare undrer litt.

Ikke noe problem i det hele tatt, de skiller etterhvert (og om ikke de skiller så godt, hva er problemet?). Jeg vokste opp i Trondheim med to foreldre fra Oslo, snakket flytende trøndersk. Så flyttet jeg til Østlandet og slo om på to uker, snakket flytende østlandsk. En venninne har vokst opp på Sørlandet, bodd her hele sitt liv, sørlandsk far og østlandsk mor. Hun snakker gebrokkent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: nekter å legge om til tolging! Og ingen grunn til panikk på et år eller tre enda @Wednesday, det kommer, ikke mye klar tale her heller.

@Krelise aner ikke om det er vanlig, ikke noe vi har tenkt å gjøre hvertfall, det går seg fort til. Hadde en klassekompis som snakket stavangersk med venner å på skolen, men rent trøndersk hjemme til han var ganske stor.

Mest spent på om lillemor tar skarre r etter meg. Men hun er fryktelig søt som dialektforvirra da. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må bare si noe angående dialekt. Jeg er oppvokst i Flekkefjord,men foreldre er fra Kvinesdal. Nabokommuner, og dialekta høres nok lik ut for andre enn oss. Kvindøldialekta er litt breiere, kan du si. Vi barna har alltid holdt på den dialekta, selv om vi har vært omgitt av flekkefjæringer. Broren min kjeftet på veeldig mange fordi de sa navnet mitt feil. Jeg heter Monica. I Kvinesdal, og slik vi alltid har sagt det, blir det uttalt Måonica. I Flekkefjord sier de det Monica. Så da fikk de hørt det, for jeg var jo døpt Måonica (presten var kvindøl). De senere årene har jeg dog måtte legge om litt for å slippe å gjenta meg hundre ganger :P

Jeg tror faktisk barn bare har godt av å høre litt forskjellige dialekter... har f.eks måtte snakke engelsk til oslofolk, fordi de ikke forsto, og vår dialekt er da ikke så vanskelig. I mitt hode vil det hjelpe om man er oppvokst med forståelse for flere dialekter. Om det stemmer er ikke godt å si :P

Også må jeg slenge meg på de som sier de er babysyke. Ikke kjent det før i senere tid. Blir ikke barn her før utdanning er i orden, vi har tak over hodet og stabil jobb, da. Liker jo egentlig ikke barn heller, men guuri så koselig det ser ut! :) Ser frem til den dagen! (Og jeg har faktisk ikke blitt skremt av pratet om klipping, revning osv. Sikkert fordi jeg ikke ser for meg å gå gravid engang enda).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det et godkjent bakover vendt barnesete opp til 20/25 kg uten isofix som er enkelt å flytte fra en bil til en annen?

Finnes det et godkjent bakover vendt barnesete opp til 20/25 kg uten isofix som er enkelt å flytte fra en bil til en annen?

Vet ikke om det føres lenger, men vi hadde Britax two-way Elite til de to minste. Var veldig glad i det setet. Tror det lå ganske høyt i test også. Men nå er det jo endel år siden vi brukte barnesete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gratulasjoner, alle :) På mandag fortalte legen at Lavrans har melkeallergi, så da vet vi hvorfor vi har hatt det så slitsomt i perioder...selv om han stort sett er en veldig blid og grei fyr. Jeg har begynt på helt melkefri diett nå, og gleder meg til å få frisk baby! Håper det ikke tar sånn altfor lang tid :P

Gratulerer så mye, @Krilo! Så deilig å få alle de gode følelsene etter fødsel :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gratulasjoner, alle :) På mandag fortalte legen at Lavrans har melkeallergi, så da vet vi hvorfor vi har hatt det så slitsomt i perioder...selv om han stort sett er en veldig blid og grei fyr. Jeg har begynt på helt melkefri diett nå, og gleder meg til å få frisk baby! Håper det ikke tar sånn altfor lang tid :P

Gratulerer så mye, @Krilo! Så deilig å få alle de gode følelsene etter fødsel :ahappy:

Så deilig å få avklart hva det er, jeg hadde selv melkeallergi (+ eggeallergi) når jeg var baby og frem til 3 års alder. Jeg har heldigvis vokst det av meg, selvom det har tatt meg lang tid å lære meg å like egg og melk, men den dag i dag kan jeg godt ta med et speilegg (knust plomme og stekt på begge sider) sammen med et glass melk + oboy :P

Poenget mitt er ihvertfall at det ikke var så problematisk for meg med en gang jeg kom meg på melkefri diett, samt at muligheten for å vokse seg av det er der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...