Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg var aldri utålmodig jeg.. for jeg skulle jo ikke føde enda allikevel.. Førstegangsfødende gikk jo bestandig over tiden :aww::lol:

10 dager før tiden kom hun.. Jeg var ikke innstilt på fødsel, og hadde ikke kjøpt inn noe enda :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å gå over tiden, men guri å utålmodig jeg er forde :lol: sikkert litt fordi jeg ikke kommer meg noe særlig steder nå, ute er det glatt der det ikke er et tonn med snø, og ikke har jrg klær til å ferdes i denne snøen akkurat nå, og alle andre jobber jo :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Sitter å tenker litt her, og funderer på hva som er best.

 

Vi tenker jo på å ha en hund nr to etterhvert, og funderer på om det er lurest å få hund nr to før eller etter barn?

Si vi får oss en valp nå i vår da, og planlegger å bli gravide til etter sommeren, typ aug/sept, slik at evt ny valp vil være 1 år og khal vil være 2 år når baby kommer?

Eller ville dere ventet med en ekstra hund til etter baby var født og hadde rukket å bli et år?

Jeg vurderte hund nummer to nå til våren, men logisk nok er det satt på vent. Men vurderer kanskje til vinter 2015/16 veldig avhengig av hvordan vi føler på foreldrerollen.

Fordelene jeg ser er endel hjemmetid når valpen er liten, og mulighet til å enkelt trene den ene for seg.

Vet ikke om dette hjelper deg noe men selv hadde jeg vært litt tankefull til unghund når babyen kommer til verden, men det må jo ikke by på trøbbel da. Egentlig hadde jeg vel vært mer skeptisk til å ha to hannhunder tett (her er det bare aktuelt med hanner foreløpig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres SKIKKELIG spesiel ut, den dama!

Vi har også morgener som er utrolig mye skriking og grining om dagen. For å være på jobb til rett tid må jeg dra hjemmefra kl 7, og med to unger som helst våkner klokken 9 så er morgenene sant h*** :P De griner fra jeg bærer de ut av sengen til vi har satt oss i bilen, da er ting litt bedre også er de smørblide når vi kommer i barnehagen :lol: Bare at lillebroren ser på storesøster litt feil er nok til å sette igang at hun hylgriner og tar igjen (Og man er igang!) Regner med det går seg til når de har blitt vandt med rutinen, men jeg er nesten glad jeg ikke har naboer jeg. Det hender tålmodigheten min sprekker, og jeg er ikke alltid like flink til å snakke med dempet stemme. Sier alltid unnskyld til ungene da, og forklarer hvordan voksne også gjør feil innimellom og det har ingen ting med at jeg er sint på dem, ikke at det hjelper der og da :lol:

Høres ut som her til tider.

A hyler ikke noe særlig om morgenen da, men han klarer rett og slett ikke å fokusere lenge nok til å gå til bilen en gang. .

Jeg står opp før 06 hver morgen for å rekke jobb 08 og vi har 10 min reisevei med barnehagen på veien. Han er noe Vannvittig treig i alt fra å spise til å kle på seg, så stort sett må jeg mase/minne han på det konstant.

Da hender det vi blir høylytt uvenner.

Sist i går ettermiddag sto han forøvrig og hylgråt og skreik "du er sleeeeeeeem!" på trappa ute her fordi han ikke fikk ødelegge den nye trappa for å lete etter skjelettet til st.olav som han er sikker på befinner seg under der.

Lurer på hva naboene tenker noen ganger. .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wachita ene gangen jeg var gravid sist så var Leo skikkelig unghund, og når jeg ser tilbake på den perioden er jeg "glad" for at vi ikke prøvde igjen med en gang fordi det er litt krevende med en artig unghund som krever litt ekstra og mer en periode. Vi hadde nok ikke helt klart å få gitt han det han trengte da samtidig med baby. Er veldig glad for at Leo er blitt eldre, roligere og ferdig utviklet (han ble skikkelig artig like etter han fylte 1, og landet ikke skikkelig før han nærmet seg 3) nå som vi venter baby.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mors paradi på let it go :lol:

Jeg lo godt, spesielt på "No your brother can not fly!" for det er bare 3-4 dager jeg sa det samme til Sophia når hun prøvde å overtale Jaran til å se om kappen hans var magisk og fløy om han hoppet ned trappen........

:lol: :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe, hvordan startet fødselene deres? Kom det plutselig, eller merket du at det var i gang flere dager før?

Nå går jo dagene bare med til å kjenne etter og analysere, men jeg kjenner svært lite, en og annen kynner men thats it :P

Mamma fortalte at vannet hennes gikk med eldste, hun ble tatt på senga, hadde ikke hatt noen antydninger til tegn på fødsel før hun plutselig trodde hun tisset på seg, og skjønte ganske fort at det var vannet.

Endringen var da kynnerene, som jeg jo hadde veldig mye av, begynte å gjøre vondt i korsryggen og. Ikke hver kynne, men stadig fler og fler. Var ikke veldig vondt, men varte hele dagen. Ved 8-9 tiden ble det mer regelmessig, føden ba oss se an til midnatt. Ved 10-tiden gikk vannet, litt vann for hver kynne, aldri noe plask eller store mengder vann. 11-tiden var vi på sykehuset. Vi fikk bli der, så de målte ikke noe åpning før ved ett-tiden. Da var det 4 cm. 0322 var han ute. Termindagen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Termin samme dato som deg og ikke et eneste tegn før på kvelden 17 februar, da gikk slimproppen og svake rier som tok seg gradvis opp, slik at jeg var i fødsel da jeg kom til igangsetting neste morgen.

(Ville absolutt ikke settes igang, og hadde fått modningsakupunktur ved hjelp fra sonen :heart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var aldri utålmodig jeg.. for jeg skulle jo ikke føde enda allikevel.. Førstegangsfødende gikk jo bestandig over tiden :aww::lol:

Samme her, var på ingen måte forberedt også gikk vannet 4 dager før termin :lol:

Når jeg tenker tilbake på den morgenen vannet gikk blir jeg nesten overtroisk. Min kjære samboer forsover seg ALDRI. Men den dagen gjorde han det. Og hadde han ikke gjort det hadde han sitti på en ferje til langtvekkistan når vannet gikk, det hadde ikke vært så kjekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, var på ingen måte forberedt også gikk vannet 4 dager før termin :lol:

Når jeg tenker tilbake på den morgenen vannet gikk blir jeg nesten overtroisk. Min kjære samboer forsover seg ALDRI. Men den dagen gjorde han det. Og hadde han ikke gjort det hadde han sitti på en ferje til langtvekkistan når vannet gikk, det hadde ikke vært så kjekt.

Og min far befant seg på Svalbard når jeg ble født, heldigvis gikk det ca 12 timer fra vannet gikk til jeg var ute, så mirakuløst fikk han skaffet en privatpilot og privatfly som kunne fly han til Bodø (på den tiden gikk det vel fly en gang i uka eller så, og hadde selvfølgelig gått for den uka eller noe). Deretter var det straka vegen til Fornebu og jeg har hørt rykter om at min tante fikk fartsbot (fotoboks) på vei til sykehuset, men han rakk det jaggu meg :)

Men det er jo ingen drømmesituasjon, så pappas råd til svigersønnen var å holde seg i nærheten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å gå over tiden, men guri å utålmodig jeg er forde :lol: sikkert litt fordi jeg ikke kommer meg noe særlig steder nå, ute er det glatt der det ikke er et tonn med snø, og ikke har jrg klær til å ferdes i denne snøen akkurat nå, og alle andre jobber jo :P

Jeg var innstilt på at fødselen kom til års lang tid og jeg kunne ikke føde før mannen kom hjem.. Tenk å ta så feil :lol:

 

Samme her, var på ingen måte forberedt også gikk vannet 4 dager før termin :lol: 

 

Når jeg tenker tilbake på den morgenen vannet gikk blir jeg nesten overtroisk. Min kjære samboer forsover seg ALDRI. Men den dagen gjorde han det. Og hadde han ikke gjort det hadde han sitti på en ferje til langtvekkistan når vannet gikk, det hadde ikke vært så kjekt. 

Og min far befant seg på Svalbard når jeg ble født, heldigvis gikk det ca 12 timer fra vannet gikk til jeg var ute, så mirakuløst fikk han skaffet en privatpilot og privatfly som kunne fly han til Bodø (på den tiden gikk det vel fly en gang i uka eller så, og hadde selvfølgelig gått for den uka eller noe). Deretter var det straka vegen til Fornebu og jeg har hørt rykter om at min tante fikk fartsbot (fotoboks) på vei til sykehuset, men han rakk det jaggu meg :)

Men det er jo ingen drømmesituasjon, så pappas råd til svigersønnen var å holde seg i nærheten ;)

Min mann satt på fly ifra Ghana han da hans datter ble født. Da han ringte meg før han gikk på flyet snakket han med sin høygravide kjæreste som tok det særdeles kuli, og da han landet hadde han plutselig blitt pappa..

Og det ekke så ****** langt til Ghana :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker på @Arielle og håper at alt er bra..

Takk :flowers: Alt står bra til her :) Fikk komme hjem før helgen og hadde da fått 2 sprøyter med lungemodning. Hvor lenge jeg blir hjemme er jeg heller usikker på. Ny kontroll på torsdag men har følt på kroppen at noe er på gang de siste par dagene nå så regner ikke med det går mange dagene før jeg er inne igjen. Heldigvis er jeg nå 33uker på vei så omen uke så kommer de ikke til å stoppe fødselen uansett :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :flowers: Alt står bra til her :) Fikk komme hjem før helgen og hadde da fått 2 sprøyter med lungemodning. Hvor lenge jeg blir hjemme er jeg heller usikker på. Ny kontroll på torsdag men har følt på kroppen at noe er på gang de siste par dagene nå så regner ikke med det går mange dagene før jeg er inne igjen. Heldigvis er jeg nå 33uker på vei så omen uke så kommer de ikke til å stoppe fødselen uansett :)

Så bra, veldig godt å høre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har det vært masse liv i magen, tydelig at junior ikke lar seg påvirke av forkjølelsen til moren sin. Det går for det meste i sparking på høyreish, men nå er det så langt til høyre at det faktisk gjør vondt av og til. Men det rare er at jeg bare syntes det er kos :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :flowers: Alt står bra til her :) Fikk komme hjem før helgen og hadde da fått 2 sprøyter med lungemodning. Hvor lenge jeg blir hjemme er jeg heller usikker på. Ny kontroll på torsdag men har følt på kroppen at noe er på gang de siste par dagene nå så regner ikke med det går mange dagene før jeg er inne igjen. Heldigvis er jeg nå 33uker på vei så omen uke så kommer de ikke til å stoppe fødselen uansett :)

Så deilig å lese! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :flowers: Alt står bra til her :) Fikk komme hjem før helgen og hadde da fått 2 sprøyter med lungemodning. Hvor lenge jeg blir hjemme er jeg heller usikker på. Ny kontroll på torsdag men har følt på kroppen at noe er på gang de siste par dagene nå så regner ikke med det går mange dagene før jeg er inne igjen. Heldigvis er jeg nå 33uker på vei så omen uke så kommer de ikke til å stoppe fødselen uansett :)

Så godt å høre :ahappy:

Gubben kom hjem på fredag og fortalte at han var blitt onkel. Jeg ble litt :blink: for hun hadde ikke termin før helt i slutten av mars.

Men på grunn av komplikasjoner valgte de å ta keisersnitt natt til fredag. Heldigvis går det veldig bra med den lille :ahappy: Kinnskjegg og full pakke, og skikkelig søt :wub:

Og nå er begge brødrene fedre til keisere :P

Da er det bare lillesøss igjen, hun har termin 2 april (bursdagen min :D ) så jeg har gitt klar beskjed om at hun får vente noen måneder til :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med @Arielle ?

Og selvfølgelig takk til seg også og alle andre som har tenkt på meg :) Har bare blitt så utrolig mange varsler om nye innlegg på denne tiden jeg har har ikke orket å gå gjennom alle :) Dere er gode alle sammen. :flowers:

Så godt å høre :ahappy:

Gubben kom hjem på fredag og fortalte at han var blitt onkel. Jeg ble litt :blink: for hun hadde ikke termin før helt i slutten av mars.

Men på grunn av komplikasjoner valgte de å ta keisersnitt natt til fredag. Heldigvis går det veldig bra med den lille :ahappy: Kinnskjegg og full pakke, og skikkelig søt :wub:

Og nå er begge brødrene fedre til keisere :P

Da er det bare lillesøss igjen, hun har termin 2 april (bursdagen min :D ) så jeg har gitt klar beskjed om at hun får vente noen måneder til :sleep:

Så bra at alt står godt til med den lille da! Jeg har termin 19. mars og er ikke særlig bekymret over at han kan komme nå egentlig. Har allerede flere i termingruppen min som har født allerede. Minste i uke 26 tatt med keisersnitt pga. mors sykdom, en gutt som kom i rekordfart i uke 27 og begge disse får snart komme hjem nå ser det ut som. Kom en jente til for 14 dager siden uke 31, enda en gutt sist uke som da var i uke 33. Tvillinger som ble født for noen dager siden og nesten 34uker. Alle har termin i mars så det er kanskje noe med disse marsbabyene som ikke vil vente? :ermm:

Og til alle dere som ikke var forberedt på fødselen så tror jeg at jeg er stikk motsatt. Har hele tiden sakt at han aldri kommer i mars og at han kommer før. Bare en følelse som har sakt det hele tiden og nå som jeg begynner å bli stor, tung, har halsbrann, små bein i ribbeina mine, tung for å puste, vondt å bøye seg og alt som følger med den store magen så er jeg veeeeeldig klar for å hilse på denne lille rampen som bor i magen...Så om 14 dager skal han få lov å komme ut.. Nå er det enda liiitt tidlig og jeg ønsker å ha han på innsiden så lenge at det ikke er noe som hindrer oss fra at alt kan gå på skinner når han kommer ut sånn at vi kommer hjem etter noen få dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skal jeg på gravidsvømming for første gang. De anbefaler badedrakt foran bikini, men jeg finner verken bikinitopp som passer for tida eller badedrakt som får plass til magen på skikkelig vis. Er det innafor å bruke sportsbh og en sånn treningsbokser da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...