Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Høres bra ut, masse god bedring! Håper andremann og mamman holder seg frisk. Her er gubben fremdeles fryktelig redusert, men jeg er ok, mini er forholdsvis frisk.

Han andre tåler alt, virker det som :lol: Han som er sjuk nå, er den samme som pleier å få det (fortsatt sjeldent på han og da). Blir vel noen runder for begge :lol: Så bra at dere endelig er bedre! Får håpe gubben kommer seg snart også.

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Han andre tåler alt, virker det som :lol: Han som er sjuk nå, er den samme som pleier å få det (fortsatt sjeldent på han og da). Blir vel noen runder for begge :lol: Så bra at dere endelig er bedre! Får håpe gubben kommer seg snart også.

Godt det er noen som har immunforsvaret i orden :lol: hvordan går det å sende en i barnehagen og ha en hjemme? Eller er begge hjemme?
Skrevet

Godt det er noen som har immunforsvaret i orden :lol: hvordan går det å sende en i barnehagen og ha en hjemme? Eller er begge hjemme?

Begge har faktisk vært i barnehagen i dag. Jeg begynte sent i dag, så hadde mulighet til å se an formen litt. Og siden M var som han pleier (pluss snørr og hoste), sendte jeg begge i barnehagen. Men hadde en dag forrige uke da M hadde feber, så da hadde jeg han hjemme og sendte C i barnehagen alene, og det gikk kjempefint :) Tror ikke det hadde gått like bra om det var motsatt, for M er litt mindre selvstendig enn C.

  • Like 1
Skrevet

Med all den praten her om å ha to barn så skjønner jeg ikke hvorfor folk stusser på at vi vurderer bare et barn :P

Men alt har vel sine fordeler og ulemper, man må bare velge det som føltes rett for seg (og sine).

Vi skal ikke ha flere enn frøkna og det er av en eller annen grunn veldig provoserende for enkelte. Vi er i slutten av tredveårene, vi strevde i flere år før hun endelig kom og jeg orker ikke flere skuffelser og venting. Men neida, det er ikke godt nok. Egoistiske er vi som ikke vil gi henne søsken. :aww:
Skrevet

Noen her inne som har vært gjennom hormonbehandling (ikke IVF, kun sprøytene)?

Onskebarn.no

Veldig fint forum hvor du kan spørre om alt med hormoner/diagnose og prøveperioden.

  • Like 1
Skrevet

Vi skal ikke ha flere enn frøkna og det er av en eller annen grunn veldig provoserende for enkelte. Vi er i slutten av tredveårene, vi strevde i flere år før hun endelig kom og jeg orker ikke flere skuffelser og venting. Men neida, det er ikke godt nok. Egoistiske er vi som ikke vil gi henne søsken. :aww:

Ellers så får man bare avfeid tanken med at selvfølgelig skal vi ha to, vi bare vet det ikke selv enda...

Nå har vi riktignok ikke bestemt oss 100% men jeg kjenner at det ikke er mye som motiverer meg til å tenke på to.

Jaja får trøste meg med at vi heldigvis styrer det helt selv, selvom andre tror noe annet.

  • Like 1
Skrevet

Skjønner de som velger å ikke få barn i det hele tatt også jeg :P Ingen problemer med det. Har aldri angret på to, men det ER mye jobb og det er 10 ganger det å ha en, men får også utrolig mye igjen for det- Et helt barn faktisk :) Alt har sine fordeler og ulemper. Her hadde storesøsteren godt av å ikke være universets midtpunkt (Til hårsåre mammaer så mener jeg absolutt ikke at deres enebarn blir det, men at min hadde ganske kraftig tendenser :P ) og selv om jeg per dags dato sier to er nok er det jo ikke utelukket at jeg føler annerledes om 5-6 år, er jo enda ung :) Er jo ikke sånn (for de fleste.) at man lukker og låser en dør, om man ombestemmer seg senere eller ting skjer så er det jo ens egen valg heldigvis!

  • Like 4
Skrevet

To barn er mye mer jobb, men også veldig mye kos! Her er E ekstremt opptatt av å være med lillebroren sin, skal dele alt med han (nei, han kan ikke spise gulrot enda desverre :lol: ) etc. Det at hun er såpass opptatt av han gjør nok også at det blir enda mer jobb, for han kan feks ikke ligge på gulvet, i vognen eller vippestolen mens jeg gjør noe annet om jeg er alene med de, for da løfter hun han opp hvis han er våken. Så når jeg er alene med de får jeg ikke gjort stort mens han er våken. Sover han, så skal han visst ha smokken. Eller en leke. Eller hun skal bare gi han en kos. Dvs at han våkner, og sånn fortsetter det :lol: Samtidig så gjør det at vi bruker tiden til å kose oss masse, og så får rot være rot til E har lagt seg.

På søndagen fikk jeg helt ekstremt vondt i ryggen, og det var planleggingsdag i bhg i går. Da kjente jeg at jeg ikke orket å være alene med begge hele dagen, så pappaen måtte være hjemme :aww:

  • Like 1
Skrevet

Dersom vi kunne styrt ting og kunne planlegge så hadde vi nok ventet med nr to til den første var eldre. Men hadde vi sett det an er det ikke sikkert at vi hadde orket en til, så tror det var greit det ble som det ble likevel.

  • Like 1
Skrevet

Egoistiske er vi som ikke vil gi henne søsken. :aww:

Eller som ikke vil gi besteforeldre flere barnebarn... For det er jo for alle andre man får barn :aww:

  • Like 5
Skrevet

Eller som ikke vil gi besteforeldre flere barnebarn... For det er jo for alle andre man får barn :aww:

Haha! Den kjenner jeg veldig på. Det er ikke mitt barn, det er bestemora sitt barnebarn. Så det så!

  • Like 1
Skrevet

Haha! Den kjenner jeg veldig på. Det er ikke mitt barn, det er bestemora sitt barnebarn. Så det så!

Jupp kjenner igjen det gitt, her blir hun fortsatt nesten bare tatt ut av henda mine når vi er hos svigers uten at hun spør først. Liker det ikke kjenner jeg, og jeg blir trassig :P

Hun sier sånne ting som det her til hun "du trenger ikke være hos mamma nå, hun er di sammen med hele tiden" "kom til farmor hun er mye bedre en mamma" osv, også bare tar hun hun. Frøkna ser ofte litt forfjamset ut, og jeg har tatt hun rett tilbake et par ganger :P det er veldig koselig at de er så glade i hun altså, men de trenger ikke å overkjøre meg forde. :aww:

Skrevet

Jupp kjenner igjen det gitt, her blir hun fortsatt nesten bare tatt ut av henda mine når vi er hos svigers uten at hun spør først. Liker det ikke kjenner jeg, og jeg blir trassig :P

Hun sier sånne ting som det her til hun "du trenger ikke være hos mamma nå, hun er di sammen med hele tiden" "kom til farmor hun er mye bedre en mamma" osv, også bare tar hun hun. Frøkna ser ofte litt forfjamset ut, og jeg har tatt hun rett tilbake et par ganger :P det er veldig koselig at de er så glade i hun altså, men de trenger ikke å overkjøre meg forde. :aww:

Åååh sånn er mamma! Jeg får fullstendig noia. Og så får jeg "kjeft" fordi lillemor ikke vil være med henne, jeg slipper dem nemlig ikke til og blablabla. Nei, barnet ser dem kanskje 2 ganger i året - veldig overraskende at hun ikke kaster seg i armene på dem? Når hun i tillegg er et barn som trenger tid med mennesker...

Svigermor sier i det minste ikke sånt så jeg hører på :lol: Men der er det veldig tydelig at hun er DERES barnebarn, jeg er bare et nødvendig onde de fint hadde klart seg uten (i den sammenhengen - de er glade i meg ellers altså :lol: Tror jeg *fnis* ).

Skrevet

Jupp kjenner igjen det gitt, her blir hun fortsatt nesten bare tatt ut av henda mine når vi er hos svigers uten at hun spør først. Liker det ikke kjenner jeg, og jeg blir trassig :P

Hun sier sånne ting som det her til hun "du trenger ikke være hos mamma nå, hun er di sammen med hele tiden" "kom til farmor hun er mye bedre en mamma" osv, også bare tar hun hun. Frøkna ser ofte litt forfjamset ut, og jeg har tatt hun rett tilbake et par ganger :P det er veldig koselig at de er så glade i hun altså, men de trenger ikke å overkjøre meg forde. :aww:

Sånn er det her også, bare med E. Svigermor tør ikke det med L. Hun tør nesten ingenting når det gjelder han :lol: Men uansett, å si " nå kan du komme til meg, for du ser moren din hele tiden ellers" til en ekstremt mammadalt på snart 4 år er ganske teit. Hun ER mammadalt, og liker seg tydeligvis best hos meg. Da er det ikke vits i å rive henne vekk, da blir hun bare lei seg. Hun føler seg tryggest på meg, så pappaen, og så mine foreldre. De kan tulle og gjøre nesten hva de vil uten at hun blir usikker sånn jeg ser at hun ofte er med svigermoren min.
Skrevet

Sånn er det her også, bare med E. Svigermor tør ikke det med L. Hun tør nesten ingenting når det gjelder han :lol: Men uansett, å si " nå kan du komme til meg, for du ser moren din hele tiden ellers" til en ekstremt mammadalt på snart 4 år er ganske teit. Hun ER mammadalt, og liker seg tydeligvis best hos meg. Da er det ikke vits i å rive henne vekk, da blir hun bare lei seg. Hun føler seg tryggest på meg, så pappaen, og så mine foreldre. De kan tulle og gjøre nesten hva de vil uten at hun blir usikker sånn jeg ser at hun ofte er med svigermoren min.

Nesten litt godt å lese at det ikke bare er her og ikke bare jeg som reagerer på sånn oppførsel. Frøkna her også trenger litt tid på seg til å tø opp, men når det er gjort er hun spinnvill og overslt og hos hvem som helst, men hun skal gjerne kaste blikk til pappaen og meg så hun ser at vi er der om hun trenger oss.

Her om dagen krøp hun rundt på gulvet etter å ha værtlenge på fanget til farmoren, også krøp hun bort til meg og ville opp, da kom farmoren med engang og tok hun fra meg :o da sa jeg bare at nå ville hun tydelig være hos meg og tok henne tilbake, hun ville sitte å kose litt hos meg, det var tydelig for alle, og særlig når hun kom av seg selv til meg og klatret opp i fanget mitt. Da ble svigermor litt stille...... :aww: men hun fikk både mate og legge henne etterpå da. Har sagt så mange ganger at de MÅ lese henne, og faktisk godta at hun vil være hos mammaen eller pappaen sin selvom de er her eller vi er på besøk dr. Jeg skjønner at det er stor stas med første barnebarnet, men de må ta hensyn. Det er heldigvis MYE bedre enn det var i starten, da var det nesten ekstremt hva hun sa og gjorde for få ha hun, det funka dårlig for jeg satte meg skikkelig på bakbeina og nektet å la hun få ha hun nesten :lol: glad det er bedre nå, selvom det skjer nå og da fortsatt, men jeg er nok ikke fult så hårsår lenger og blitt litt mer vant med å være mamma selv :)

Men det er litt komisn, for det er kun på svigersiden det er sånn, min familien oppfører seg helt annerledes og har aldri hørt de "rakke" ned på oss for å "unskylde" seg at de vil ha hun mest mulig når vi er sammen :P

Skrevet

Nesten litt godt å lese at det ikke bare er her og ikke bare jeg som reagerer på sånn oppførsel. Frøkna her også trenger litt tid på seg til å tø opp, men når det er gjort er hun spinnvill og overslt og hos hvem som helst, men hun skal gjerne kaste blikk til pappaen og meg så hun ser at vi er der om hun trenger oss.

Her om dagen krøp hun rundt på gulvet etter å ha værtlenge på fanget til farmoren, også krøp hun bort til meg og ville opp, da kom farmoren med engang og tok hun fra meg :o da sa jeg bare at nå ville hun tydelig være hos meg og tok henne tilbake, hun ville sitte å kose litt hos meg, det var tydelig for alle, og særlig når hun kom av seg selv til meg og klatret opp i fanget mitt. Da ble svigermor litt stille... :aww: men hun fikk både mate og legge henne etterpå da. Har sagt så mange ganger at de MÅ lese henne, og faktisk godta at hun vil være hos mammaen eller pappaen sin selvom de er her eller vi er på besøk dr. Jeg skjønner at det er stor stas med første barnebarnet, men de må ta hensyn. Det er heldigvis MYE bedre enn det var i starten, da var det nesten ekstremt hva hun sa og gjorde for få ha hun, det funka dårlig for jeg satte meg skikkelig på bakbeina og nektet å la hun få ha hun nesten :lol: glad det er bedre nå, selvom det skjer nå og da fortsatt, men jeg er nok ikke fult så hårsår lenger og blitt litt mer vant med å være mamma selv :)

Men det er litt komisn, for det er kun på svigersiden det er sånn, min familien oppfører seg helt annerledes og har aldri hørt de "rakke" ned på oss for å "unskylde" seg at de vil ha hun mest mulig når vi er sammen :P

Sånt er så slitsomt! Med E skulle svigermor ALLTID vise frem E til alle naboene i blokka, eller til venner på skype. Løftet henne opp fra vogn/seng med en gang hun åpnet øynene litt selv om hun trengte mer søvn. Skulle styre alt mulig. Nå har vi faktisk ikke vært på besøk hos henne etter at L ble født, nettopp fordi jeg ikke orker det styret, og utsetter det så lenge jeg kan. Når hun er på besøk her eller vi møtes andre steder så spør hun faktisk om å få holde han. Men fordi hun har vært litt vanskelig, så sliter jeg skikkelig med å blant annet amme med henne i nærheten. Kan amme hvor som helst ellers, men akkurat det takler jeg ikke.

Med min egen familie er alt enklere, og de har heller aldri kommet med "unnskyldninger" for å få holde noen av de :lol:

Skrevet

Jeg syntes det var dritdigg når besteforeldre ville løfte rundt på guttungen jeg :lol:

Desverre fikk jeg han alltid fort i retur, selv ikke besteforeldre synes det er behagelig med blytunge, grisesterke babyer som ikke ligger i ro et sekund og gjerne hopper opp og ned i armene dine.

For å være et barn med stort behov for kroppskontakt var han merkelig lite behagelig å ha kroppskontakt med :aww:

  • Like 1
Skrevet

Bah, lagt innelgg borte :P

@Mud, problemet er ikke at de vil holde hun, problemet er at de overkjører både meg og frøkna, og ikke tar beskjeder. Når de står på alle kanter og maser for å få oppmerksomheten hennes, tar hun ut av armene mine når jeg anmer fordi de trodde hun var ferdig, sier flere ikke gjennomtenkte ting som går på meg for å få en unskyldning til å holde henne osv, uten At beskjedene du gir om at de må respektere hun og meg, og la hun få tid på seg osv, gang på gang blir ignorert blir man ganske lei egentlig :P

Men som sagt er det mhe bedre nå og det er jeg glad for, for jeg vil at de skal ha et veldig godt forhold til hverandre men for å få det må de faktisk la hun få litt tid på seg :)

Haha, kjenner igjen mye der @Martine :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes det var dritdigg når besteforeldre ville løfte rundt på guttungen jeg :lol:

Desverre fikk jeg han alltid fort i retur, selv ikke besteforeldre synes det er behagelig med blytunge, grisesterke babyer som ikke ligger i ro et sekund og gjerne hopper opp og ned i armene dine.

For å være et barn med stort behov for kroppskontakt var han merkelig lite behagelig å ha kroppskontakt med :aww:

Det er helt greit at andre holder han, men det er IKKE greit at de bare river han ut av armene mine til enhver tid. :P
  • Like 1
Skrevet

Bah, lagt innelgg borte :P

@Mud, problemet er ikke at de vil holde hun, problemet er at de overkjører både meg og frøkna, og ikke tar beskjeder. Når de står på alle kanter og maser for å få oppmerksomheten hennes, tar hun ut av armene mine når jeg anmer fordi de trodde hun var ferdig, sier flere ikke gjennomtenkte ting som går på meg for å få en unskyldning til å holde henne osv, uten At beskjedene du gir om at de må respektere hun og meg, og la hun få tid på seg osv, gang på gang blir ignorert blir man ganske lei egentlig :P

Men som sagt er det mhe bedre nå og det er jeg glad for, for jeg vil at de skal ha et veldig godt forhold til hverandre men for å få det må de faktisk la hun få litt tid på seg :)

Haha, kjenner igjen mye der @Martine :P

Guhd, jeg hadde klikka :|

  • Like 2
Skrevet

Bah, lagt innelgg borte :P

@Mud, problemet er ikke at de vil holde hun, problemet er at de overkjører både meg og frøkna, og ikke tar beskjeder. Når de står på alle kanter og maser for å få oppmerksomheten hennes, tar hun ut av armene mine når jeg anmer fordi de trodde hun var ferdig, sier flere ikke gjennomtenkte ting som går på meg for å få en unskyldning til å holde henne osv, uten At beskjedene du gir om at de må respektere hun og meg, og la hun få tid på seg osv, gang på gang blir ignorert blir man ganske lei egentlig :P

Men som sagt er det mhe bedre nå og det er jeg glad for, for jeg vil at de skal ha et veldig godt forhold til hverandre men for å få det må de faktisk la hun få litt tid på seg :)

Haha, kjenner igjen mye der @Martine :P

:shocked:

Bra det har bedret seg da :)

Nattamming altså.. Jeg er veldig glad for at Mathias bare spiser en gang om natta :D Men trenger det å ta to timer da? Spise, rapepause, spise litt til, smile og bable pause (veldig koselig :wub: men det er jo midt på natta!), spise litt til, bæsje, bleieskift, bæres litt rundt, spise mer, rapepause, smile og bable litt mer, spise litt til, evt bæsje igjen med bleieskift, bæres i søvn, sove...

Og så våkner han etter halvannen time og da er det morgen :P Da har han luft i magen som han presser og slåss med så da må vi sykle med beina og få lufta ut. Sovnet sittende i senga i går morges, våkna med et rykk av at jeg falt bakover :teehe:

I natt tok ammingen bare en drøy time, det var deilig :) Håper det varer.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tror hun muligens tok hinte når hun fikk mindre og mindre tid med henne og jeg var mer og mer ego :aww:

For det er sjeldenere av det surret nå, hender det kommer noe nå og da men... :P

Nå kan de stort sett fint ha henne hele besøket uten problemer, og jeg foreslår å gjøre ting sammen så de får vært med hun, og det kjenner jeg er veldig deilig :) (for der orker jeg ikke for noen mnd. siden :P )

Skrevet

Jupp kjenner igjen det gitt, her blir hun fortsatt nesten bare tatt ut av henda mine når vi er hos svigers uten at hun spør først. Liker det ikke kjenner jeg, og jeg blir trassig :P

Hun sier sånne ting som det her til hun "du trenger ikke være hos mamma nå, hun er di sammen med hele tiden" "kom til farmor hun er mye bedre en mamma" osv, også bare tar hun hun. Frøkna ser ofte litt forfjamset ut, og jeg har tatt hun rett tilbake et par ganger :P det er veldig koselig at de er så glade i hun altså, men de trenger ikke å overkjøre meg forde. :aww:

Hjelpes sier jeg bare!

Har mine utfordringer med svigermor altså, og svigerfar forsåvidt (de er ikke sammen), men det er ikke noe ala det. Men godt å høre at det er på vei til det bedre :)

Og takk forresten for at du ga meg siste push til babysang, dro idag og det var mye hyggeligere. Pushet meg til å sette meg midt blant fremmede (kjenner to fra barselgruppa fra før) og det gikk kjempefint :)

C holdt seg fint våken gjennom syngingen selvom han begynte å bli veldig trøtt.

Skrevet

Hjelpes sier jeg bare!

Har mine utfordringer med svigermor altså, og svigerfar forsåvidt (de er ikke sammen), men det er ikke noe ala det. Men godt å høre at det er på vei til det bedre :)

Og takk forresten for at du ga meg siste push til babysang, dro idag og det var mye hyggeligere. Pushet meg til å sette meg midt blant fremmede (kjenner to fra barselgruppa fra før) og det gikk kjempefint :)

C holdt seg fint våken gjennom syngingen selvom han begynte å bli veldig trøtt.

Japp, jeg vet jo at hun sier det på tull, men en litt sårbar førstegangsmamma funker det dårlig på :P har lært meg å svare tilbake da, og det har hjulpet veldig :)

Å, såbra! :) er en koselig aktivitet sammen, og når de blir større kan de delta mer og på en annen måte :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...