Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Er du ferdig utredet for det som feilte deg i fjor? Kan ha noe med det å gjøre...?

De fant ikke ut noe mer, ingenting på noen tester, bortsett fra høy puls og konstant utmattelse. Men etter p-staven ble tatt ut nå i oktober har jeg ikke følt den utmattelses følelsen i det hele tatt, til og med for første gang blitt gangsperr for første gang på to år så jeg er rimelig fornøyd ;p
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg vokste opp med dagmamma og det har jeg bare gode minner fra. Vi hadde faktisk kontakt med dagmammaen i mange år senere.

Hun hadde to langhårcollies og de bikkjene var grunnen til at vi fikk collie flere år senere. Hun tok oss med i parken hver dag med bikkjene og pleide å lage spagetti til oss.

Det var helt normalt med dagmamma før og det gikk som oftest veldig veldig bra.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med dagmamma og det har jeg bare gode minner fra. Vi hadde faktisk kontakt med dagmammaen i mange år senere.

Hun hadde to langhårcollies og de bikkjene var grunnen til at vi fikk collie flere år senere. Hun tok oss med i parken hver dag med bikkjene og pleide å lage spagetti til oss.

Det var helt normalt med dagmamma før og det gikk som oftest veldig veldig bra.

Min dagmamma som jeg hadde i noen år før jeg begynte i barnehage, er en av de personene som står meg mest nær i livet faktisk. Fantastisk flott dame. Får og gir fremdeles julegaver til hverandre, og det er like koselig hver gang vi treffes :heart:

Dette var riktig nok ei som mamma kjente fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dagmamma nesten kan være koseligere enn barnehage, hvis man finner den riktige..

Men jeg ville ha vært obs på at hun er innstilt på å følge dine vaner og rutiner, og ikke skal "ordne opp" for hun mener du gjør ting galt.. Jeg feks ville aldri ha satt barnet mitt hos noen som sverget til skrikekurer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner innmari godt at du er skeptisk, jeg er også veldig veldig skeptisk til dagmamma konsepten men kjære Wed, du skal være menneske og fungere i mange år også. Det å ha tvillinger alene er tøft til tider og krever mye av deg (Bare et barn hjemme gjør det, så å ha to- i samme alder kan jeg ikke se for meg engang!) så husk å tenke litt på deg selv innimellom, og ikke ta på deg for mye :heart:

Ja. Å ta fag som privatist er eneste mulighet om jeg vil bli det jeg vil, og ikke har barnehageplass. Men jeg tenker at jeg ikke må ha for store forventninger til hva jeg kan klare, bare gjøre mitt beste. Går det ikke, så går det ikke, og da kan jeg bare studere noe annet til høsten. Jeg har jo studiekompetanse allerede. Men jeg skylder jo meg sjøl å i hvertfall prøve! Så da må det bli løsningen om jeg ikke finner en dagmamma som jeg liker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fant ikke ut noe mer, ingenting på noen tester, bortsett fra høy puls og konstant utmattelse. Men etter p-staven ble tatt ut nå i oktober har jeg ikke følt den utmattelses følelsen i det hele tatt, til og med for første gang blitt gangsperr for første gang på to år så jeg er rimelig fornøyd ;p

Hørte forresten på ett program om "hysterisk graviditet" for ikke så lenge siden. I bunn og grunn innbilt drektighet hos folk. Man kan få masse symptomer på graviditet (inkl mage og fantomfødsel). Kan være verdt å undersøke?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte forresten på ett program om "hysterisk graviditet" for ikke så lenge siden. I bunn og grunn innbilt drektighet hos folk. Man kan få masse symptomer på graviditet (inkl mage og fantomfødsel). Kan være verdt å undersøke?

Ja, har tenkt på det et par ganger, men er det ikke de som gjerne veldig ønsker seg å få barn som får slik?

Blir uansett å dra til lege for å sjekke ut om dette fortsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har tenkt på det et par ganger, men er det ikke de som gjerne veldig ønsker seg å få barn som får slik?

Blir uansett å dra til lege for å sjekke ut om dette fortsetter.

Er vel stort sett de, men ikke bare. Vistnok mye vanligere om damene ikke har mulighet til å sjekke om de er gravid.

Stort sett hjelper det å få bekrefta at det ikke rart noe der, så eks ultralyd er ikke en dårlig idé.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har tenkt på det et par ganger, men er det ikke de som gjerne veldig ønsker seg å få barn som får slik?

Blir uansett å dra til lege for å sjekke ut om dette fortsetter.

Også har du de som er gravid uten at noen tester blir positive. Kjenner et par sånne, gå til legen du!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig du finner en dagmamma du og gutta kan trives med @Wednesday - god magefølelse - pass på at dere får brukt noen timer sammen med henne og snakket skikkelig med henne først, så du har alle forutsetninger på en god magefølelse. Deler dere samme "grunnsyn" på barn og oppdragelse, så tror jeg det vil gå greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagmammaer fungerer sikkert bra i de fleste tilfellene, men fordi en jeg kjenner godt jobbet som det hadde det aldri vært noe alternativ for oss å sende barna våre til dagmamma. Viktig å være kritisk! (Ikke for å skremme, men det viser viktigheten av å være kritisk. Det gjelder bhg også :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er dagmamma skumlere enn barnehage? IMO har man jo muligheten til å gå personer i dybden når man gjør personlige intervjuer og kan "følge folk opp", omså velge noen fra omgangskretsen sin. Du kan google de etc. I en barnehage er du prisgitt at folk er allrighte uten å ha disse personlige intervjuene, og det har jo skjedd mer enn én gang at barnehageansatte har vist seg å gjøre ting de ikke skal bør (i enda større grad på førskoler da, men okke som). Politiattest er jo stort sett det eneste som skal til for bhg-vikarer... Er det ikke? Jeg husker når vi var ferdige på vgs, så var det mange som gikk til å bli bhg-vikarer fordi de ikke hadde noe bedre å gjøre og ville tjene penger til å reise. Det er ikke mye pedagogisk utdanning eller liknende på 18-19årige vgs-elever... :P

Nå spør jeg bare. I all øvrighet hadde jeg dagmamma som passet på 3-4 barn samtidig. Tror ikke jeg tok noe skade av det, det ble nå menneske av meg og :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er dagmamma skumlere enn barnehage? IMO har man jo muligheten til å gå personer i dybden når man gjør personlige intervjuer og kan "følge folk opp", omså velge noen fra omgangskretsen sin. Du kan google de etc. I en barnehage er du prisgitt at folk er allrighte uten å ha disse personlige intervjuene, og det har jo skjedd mer enn én gang at barnehageansatte har vist seg å gjøre ting de ikke skal bør (i enda større grad på førskoler da, men okke som). Politiattest er jo stort sett det eneste som skal til for bhg-vikarer... Er det ikke? Jeg husker når vi var ferdige på vgs, så var det mange som gikk til å bli bhg-vikarer fordi de ikke hadde noe bedre å gjøre og ville tjene penger til å reise. Det er ikke mye pedagogisk utdanning eller liknende på 18-19årige vgs-elever... :P

Nå spør jeg bare. I all øvrighet hadde jeg dagmamma som passet på 3-4 barn samtidig. Tror ikke jeg tok noe skade av det, det ble nå menneske av meg og :P

Joda, tenkte spørsmålet ville komme :P I barnehagene er jo dagene gjerne planlagt og lagt opp slik at barna lærer og opplever, de har fagfolk rundt seg (alle barnehager har vel krav om at minst èn har utdanning vel?), de er flere voksne der (om èn er fullstendig psycho vil vel de andre merke det :lol: ), mye utelek som regel, andre barn å leke med (med tvillinger er det viktig at de lærer å omgås andre også :P ). Dagmammaer har man jo ingen kontroll på, hvem som helst kan bli det. De har jo gjerne ungene hjemme hos seg selv, og da er det jo gjerne andre som bor i huset som skal omgås dem også. Og da vil jeg jo helst vite mest mulig om dem også... Har snakket om dette med helsesøster, og hun var også veldig skeptisk. Hun fortalte at det er flere i kommunen her som tar på seg dagmammajobber etter å ha mistet sine egne barn til barnevernet f.eks... Man aner jo ikke hva man går til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan være like mye alene i barnehagen, det kan jo være like mye psycho-ex-barnevernet-cases som tar seg jobb i barnehager - hvor mye kontroll er det? Hvis man er så psycho at det merkes blandt bhg-personale merker man vel gjerne det når man "intervjuer" og ser an en evt kandidat - og hvis de er utspekulerte og klarer å "danne seg" så klarer de vel like mye det i en barnehage. Point being: shit can happen anywhere, anytime.

Det kan være flere barn, som nevnt var jeg et sted med 3-4 barn. Vi var uten tvil utendørs og. Man vil vel uansett tidsnok få barnehageplass og dermed "faglig utvikling" av barna - dagmamma er jo ikke noe permanent løsning med mindre man finner noen som er helt amazing.

Så jeg forstår skepsisen, men ikke full-reversen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Det er bare 15-åringen og 2-åringen alene i huset? Og 15-åringen vet ikke at minste ligger i kjelleren alene? Ikke ok!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan være like mye alene i barnehagen, det kan jo være like mye psycho-ex-barnevernet-cases som tar seg jobb i barnehager - hvor mye kontroll er det? Hvis man er så psycho at det merkes blandt bhg-personale merker man vel gjerne det når man "intervjuer" og ser an en evt kandidat - og hvis de er utspekulerte og klarer å "danne seg" så klarer de vel like mye det i en barnehage. Point being: shit can happen anywhere, anytime.

Det kan være flere barn, som nevnt var jeg et sted med 3-4 barn. Vi var uten tvil utendørs og. Man vil vel uansett tidsnok få barnehageplass og dermed "faglig utvikling" av barna - dagmamma er jo ikke noe permanent løsning med mindre man finner noen som er helt amazing.

Så jeg forstår skepsisen, men ikke full-reversen...

En annen grunn til at jeg er meget skeptisk til dagmammaer, er det vi fikk høre underveis i studiet da vi hadde om barn og barnemishandling. Ene dagmammaen hadde hatt dårlig tid, og slengt ungene hun passet i vognen tidlig på dagen fordi de skulle ut. Et av barna ble sittende å gråte, og satt helt i ro resten av dagen. Mens h*n gråt. Hun ringte ikke foreldrene. Da moren kom for å hente henne hadde hun skjønt at noe var veldig galt og tatt han med til legevakten. Det viste seg at begge lårbeina var brukket tvers av.

Sånt kan skje i barnehagen også, men jeg har den oppfatningen at det hadde blitt oppdaget tidligere og at foreldre blir ringt til ganske kjapt dersom barnet plutselig endrer seg. Skader kan skje over alt, men det er flere voksne der som kan oppdage det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen. :P

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Hvis far ikke har avklart det med 15 åringen er det å forlate barnet i hjelpesløs tilstand.

Det er overhodet ikke ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...