Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Her går barnehagetilvendingen rett vest. Første uka gikk smurt (fire dager), andre uka var krise (tre dager, pga planleggningsdager), og tredje uka (denne) har har vært i barnehagen i tre timer. Det var på mandag, da ble vi oppringt siden gutten bare gråt og gråt, ville ikke sove eller spise. Han hadde fått feber, og vært syk siden. 39 i feber mandag kveld, og ligget på 38.4 i går og i dag. Så da blir han vel hjemme resten av uka og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Nå er jo problemet mitt at han faktisk går opp i vekt, men har lagt seg litt lenger ned på kurva (men fortsatt godt innenfor normalen).

Og det jeg reagerer på er at hun sier jeg skal introdusere grøt, noe som ikke er aktuelt.

Men vi skal nok få det til sammen, Christoffer, pappaen og jeg :) på den måten vi følger blir riktig for oss. Det innebærer og heller legge han til litt oftere slik at økningen kommer med morsmelk.

Jeg er enig med deg. Hilsen ei som begynte med grøt til eldste ved 4 mnd., de to neste ved 6 mnd., og fullammet yngstebarnet i 9 mnd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Barn er så forskjellige på ferdigheter.

Det er litt vanskelig for enkelte å forstå.

Vi er mer i skogen enn i bymiljø, så det er vel muligens derfor det har blitt til at A er langt tryggere på sånne ting enn typiske barneaktiviteter. Han er rett og slett ikke særlig interessert heller, han velger fisketur over lekeplass any Day.

Samtidig har han vært av "gjøre selv " typen fra han ble født, jeg gjorde jo denne naturlige mattilvenningsgreia uten å vite at det har en greie, rett og slett fordi ungen aldri har godtatt å bli matet ( med mindre han ikke har tid til å legge fra seg fiskestanga ), og klarte seg helt utmerket på egenhånd. Selv grøt spiste han selv med hender og skje når han var baby, prøvde jeg å mate han var porten stengt og raserianfallet godt i gang. Det gikk bare ikke. Det var mindre jobb å bare vaske etterpå.

Unger er forskjellige der også, A MÅ prøve selv og kjenne på mestringsfølelsen for å være til å leve med :P

Mange barn ser jeg godtar hjelp og at de ikke er store nok helt uten protester.

Det bruker å gå over og her endte det med at han i steden lapper sammen folk på hobby nivå. Er veldig aktiv i røde Kors

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Maria og andre. Det var absolutt ikke ment ufint - mer som et forsøk på å være en motvekt til alle som svarer "slapp av, så går det greit", "stress ned og nyt denne perioden" og så videre. Det handler ikke om å være ufin eller å degradere alle deres svar, men jeg har en del folk tett rundt meg som av ulike grunner er ufrivillig barnløse - og de har fått så mange av de rådene at de kan kaste opp altså. DE oppfatter det rett og slett som ufint at man avfeier bekymring og vonde tanker med "gode råd" hele tiden, for dem oppfattes det rett og slett litt som når du sier til en kreftpasient at det er viktig å tenke positivt, for positive tanker hjelper i kampen mot sykdom. Altså, selvfølgelig er det et godt råd å stresse ned og prøve å være så positiv man kan - det gjør hele prosessen bedre både for deg selv og for andre rundt deg, men det ER jo ikke så enkelt. Skal det ikke være lov å lufte bekymringer man har også, og faktisk forvente at man blir tatt på alvor?

Da jeg var i en situasjon som ga mange av de samme bekymringene (men som viste seg å være grunnløse, heldigvis), var seriøst det verste jeg visste å få høre "slapp av, det ordner seg nok". Derfor er det litt viktig for meg å ta folk på alvor og møte de der de er, i sine bekymringer - uten å degge for bekymringene eller bygge opp om de, og uten at det betyr at jeg ikke mener det er kjempeviktig å prøve å være positiv og avslappet. Og, det er vel ikke så farlig om jeg mener det motsatte av dere her? Så kan jeg være den motvekten da, og så kan dere gi den responsen som dere ville ønsket dere i samme situasjon, og så kan den det gjelder velge hva hun vil plukke med seg av enten det ene eller det andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter pris fra råd fra alle her inne, og som både @Maria og @Krilo sier så er det "beste" for alle parter at vi stresser ned og heller nyter prosessen (så lenge den ikke drøyer ut aaaalt for lenge ;)), men samtidig så beskriver @Aya tankene mine på en dårlig dag.. Enkelte dager er det verste du hører at det bare er å stresse ned og nyte perioden så ordner alt seg :) MEN samtidig så er rådet om å ta det med ro akkurat det man trenger.. Vanskelig dette :P

Når det er sagt reagerer jeg heller på de som sier jeg ikke skal stresse fordi vi er så unge, ikke har prøvd lenge og heller bør nyte siste "tiden uten barn", for i realiteten skulle jeg heller hatt barn nå enn tid til å drive dank, sånn jeg gjør per. dags dato (sett vekk fra jobb og skole) ;) Men der er vi også forskjellige, og mine nærmeste støtter meg selv om de ikke helt skjønner "stresset/igeren" med å få barn akkurat nå da de er i helt andre situasjoner i livet. De nyter studenttilværelsen, utnytter "friheten" den gir og har mange planer i livet før de skal rpe seg ned med mann og barn - og der er vi igjen forskjellige :)

Det jeg kanskje stresser med er ikke at vi ikke har fått barn ASAP etter at vi begynte prøvingen, men forhistorien min, som dere igjen ikke kjenner så godt til. For å ta en lang historie kort har jeg uten bruk av prevensjon hatt sykluser på 300-400 dager med én, kanskje to (om jeg var heldig), menstruasjoner i året. Da jeg ble gravid for 2 år siden hadde jeg ikke hatt menstruasjon på rundt 15 måneder eller så, og hadde ganske "flaks" at vi hadde oss akkurat den dagen den måneden. Hadde heller ikke brukt prevensjon på 4 år (legen/gynekolog prøvde å sette meg på p-pillen da jeg var 14-15, men jeg reagerte dårlig på den). Dessverre endte det dårlig noen uker senere. Utenom dette har det også vært en stadig øking i mengden cyster på eggestokkene de siste årene, og dette hjelper selvfølgelig ikke på stresset heller.. :icon_redface:

Så mye å stresse seg over, i tillegg til at jeg er pessimist av natur. Men jeg setter veldig pris på alle velmenende råd om at jeg må prøve å stresse mindre, nyte tiden mer og ta ting som det kommer. For det trenger jeg å få inn med en teskje innimellom :innocent::heart:

Du høres veldig lik ut som kusinen min, hun hadde mye problemer med å bli gravid og de brukte lang tid og mye penger. Stressert hverandre veldig opp dessverre og løsningen ble assistert befruktning i Danmark etter MYE mas. Et godt bevis på at stress ødelegger mye derimot er at et par måneder etter minsten kom til verden og de sluttet å stresse ble hun gravid på nytt, helt på egenhånd, rett og slett fordi kroppen ikke stresset lengre :)

Så stresse ned er godt tips ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres veldig lik ut som kusinen min, hun hadde mye problemer med å bli gravid og de brukte lang tid og mye penger. Stressert hverandre veldig opp dessverre og løsningen ble assistert befruktning i Danmark etter MYE mas. Et godt bevis på at stress ødelegger mye derimot er at et par måneder etter minsten kom til verden og de sluttet å stresse ble hun gravid på nytt, helt på egenhånd, rett og slett fordi kroppen ikke stresset lengre :)

Så stresse ned er godt tips ;)

Notert :)

Her er heldigvis mannen helt rolig, kanskje litt care også på sin egen måte :P Men vi er to vidt forskjellige personligheter - han er utadvendt og opptatt med sitt hele tiden mens jeg er mer introvert og i mitt eget selskap

Har i hvert fall tatt blodprøven idag da for å se om jeg hadde EL i helgen, så får vi ta det videre derifra. Føler jeg allerede har stresset mye ned for å være meg, og siste dagene har vi hatt sex fordi vi har hatt lyst (og han har vært full/kåt), ikke av plikt :) Og jeg prøver fokusere på andre ting enn baby selv om det er lettere sagt enn gjort.

Vi har også satt opp en plan angående bosituasjon og lignende hvis det skulle klaffe innen det neste året, så den "beskymringen" er også ute av verden. ❤️

Fordelen jeg har er i hvert fall at jeg er godt forberedt da, alt er jo igrunn planlagt av både innkjøp, praktisk fordeling av ulike slag, det økonomiske.. Ja, mangler igrunn bare babyen og få gjort innkjøpene. Så det er i hvert fall greit at ting ikke blir stress når det først klaffer og jeg kan heller kose meg med svangerskapet når den tid kommer :)

Ellers er Ludvig ekstra kosete og god å ha, det letter "savnet" ganske betydelig og vi nyter de neste månedene/årene med bare oss to ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser masse bilder på Facebook for tida, av førsteklassinger son har sin første skoledag! Og jeg gleder meg til det er vår tur! :lol: Deilig at de blir større, synes jeg. Føler ikke noe vemod når jeg pakker vekk klær som er for små, som mange forteller om at de gjør :lol: Det går veldig bra nå også altså, men blir fint med skolebarn likevel :P (Ja,om fire år da... :lol:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, ikke bra å stresse. Men å stresse ned er ikke løsningen for alle. Det er mange grunner til at folk er ufrivillig barnløse.

Det er helt sant. Mye ligger vel i at majoriteten tar det for gitt at alle blir gravid "med tiden", om de "stresser ned". Men det jeg stresser med er jo ikke om det tar 1 år, men om det faktisk går uten hjelp (og med hjelp forøvrig). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger litt tips her nå tror jeg..

Frøkna har blitt skikkelig morsom å legge de siste dagene, hun sovmer etter mye kaving og babling, ender med at vi må holde fast armer og ben. Tidligere sov hun da lenge, men nå hr hun begynt å snu seg rundt i søvne og hun våkner av det, så da er det å starte på nytt også sovner hun, men snur seg igken og våkner, og sånn går det, har i dag holdt på siden kl 19, og hun sover fortsatt ikke ordentlig.

Hva i alle dager kan vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger litt tips her nå tror jeg..

Frøkna har blitt skikkelig morsom å legge de siste dagene, hun sovmer etter mye kaving og babling, ender med at vi må holde fast armer og ben. Tidligere sov hun da lenge, men nå hr hun begynt å snu seg rundt i søvne og hun våkner av det, så da er det å starte på nytt også sovner hun, men snur seg igken og våkner, og sånn går det, har i dag holdt på siden kl 19, og hun sover fortsatt ikke ordentlig.

Hva i alle dager kan vi gjøre?

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Sovepose har vi prøvd, kommer seg rundt med den også. Men tjore hun fast må vi nok, hvordan gjorde dere det med dyna? Hun kan ikke ha for mye på seg om natten da blir hun så varm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det var for varmt for dyne så sydde jeg fast en ring på begge sider (av soveposen) og bandt han fast med høytråd :icon_redface:
Og ringer i fotenden så han ikke fikk ålt seg oppover, ellers havnet han i en krøll i hjørnet og våknet.

Sa du tvangstrøye, eller? :lol: Men det måtte til, han sov (og sover) lite nok i utgangspunktet, så at han skulle vekke seg (og oss) hver halvtime hele natta var ikke aktuelt :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Jeg prøvde den der på poden...

Jeg har aldri sett han så rasende hverken før eller siden :lol:

At de ikke får snudd seg er en myte han motbeviste lynraskt, og da lå han plutselig fastklemt på magen :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde den der på poden...

Jeg har aldri sett han så rasende hverken før eller siden :lol:

At de ikke får snudd seg er en myte han motbeviste lynraskt, og da lå han plutselig fastklemt på magen :|

Han er en bestemt liten kar denne her også, men å binde han fast er utrolig nok greit :lol:

Vi sluttet forøvrig med å binde han fast da han bikka 9-10 mnd, da begynte han å greie å snu seg selv med stram dyne, og da var han uansett såpass stor at han hadde kontroll på pustinga og greide å sove videre om han havnet på magen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det var for varmt for dyne så sydde jeg fast en ring på begge sider (av soveposen) og bandt han fast med høytråd :icon_redface:

Og ringer i fotenden så han ikke fikk ålt seg oppover, ellers havnet han i en krøll i hjørnet og våknet.

Sa du tvangstrøye, eller? :lol: Men det måtte til, han sov (og sover) lite nok i utgangspunktet, så at han skulle vekke seg (og oss) hver halvtime hele natta var ikke aktuelt :aww:

Man får jo kjøpt pose med seler har jeg sett.. Legen nevnte nemlig det på 6 mnds kontrollen... Hun syntes nemlig noen var litt veldig aktiv og ga oss det som et tips om vi skulle slite med sovinga nå som hun er så mobil..

Men vet ikke helt, føler meg så fæl om jeg gjør det. Selvom hun virkelig sover godt om vi holder armer og ben på plas, men jeg kan ikke deive på sånn hver natt, sover dårlig og vondt...

Kunne hun ikke vært som faren sin på den sovinga da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får jo kjøpt pose med seler har jeg sett.. Legen nevnte nemlig det på 6 mnds kontrollen... Hun syntes nemlig noen var litt veldig aktiv og ga oss det som et tips om vi skulle slite med sovinga nå som hun er så mobil..

Men vet ikke helt, føler meg så fæl om jeg gjør det. Selvom hun virkelig sover godt om vi holder armer og ben på plas, men jeg kan ikke deive på sånn hver natt, sover dårlig og vondt...

Kunne hun ikke vært som faren sin på den sovinga da :P

At det finnes poser med sele oppdaget jeg for en måned siden :icon_redface: Men da innså jeg at det er i allefall sånn passe stuerent å binde fast ungene :aww::lol:

Jeg syntes også det virket kjempeslemt, og jeg følte meg som verdens dårligste mor. Binde fast ungen i senga, liksom :(

Men det gikk over neste morgen, når han plutselig hadde sovet fra 21-02, flaske kl 2, og deretter sov videre til 08 neste morgen :queen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig frustrerende at søskenbrettet til emmaljunga vognen må skrus av og på ettersom det skal brukes. Kunne de ikke ha funnet opp en løsning hvor man bare kunne klipset det av og på eller evt få snurret det oppi kurven under vogna.

Søskenbrettet var bare sånn passe stas, så jeg tviler på at søstern gidder å bruke det så mye. Det kommer til å være til mer irritasjon for meg enn glede for henne :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det finnes poser med sele oppdaget jeg for en måned siden :icon_redface: Men da innså jeg at det er i allefall sånn passe stuerent å binde fast ungene :aww::lol:

Jeg syntes også det virket kjempeslemt, og jeg følte meg som verdens dårligste mor. Binde fast ungen i senga, liksom :(

Men det gikk over neste morgen, når han plutselig hadde sovet fra 21-02, flaske kl 2, og deretter sov videre til 08 neste morgen :queen:

Jaaaaaa, tror nesten vi må teste det ut, for hun får virkelig ikke noen god natesøvn med den vriinga og kavinga hennes på natta.. Hun er trøtt når hun våkner liksom :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig frustrerende at søskenbrettet til emmaljunga vognen må skrus av og på ettersom det skal brukes. Kunne de ikke ha funnet opp en løsning hvor man bare kunne klipset det av og på eller evt få snurret det oppi kurven under vogna.

Søskenbrettet var bare sånn passe stas, så jeg tviler på at søstern gidder å bruke det så mye. Det kommer til å være til mer irritasjon for meg enn glede for henne :aww:

Jeg fant ut at det går an likevel :aww: God man ikke hisser seg opp uten grunn :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde den der på poden...

Jeg har aldri sett han så rasende hverken før eller siden :lol:

At de ikke får snudd seg er en myte han motbeviste lynraskt, og da lå han plutselig fastklemt på magen :|

Min eldste greide å sno seg så han ble liggende med hodet under dynen. Det ble siste gang jeg bandt et barn til sengen. Hadde sovepose uten å binde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste greide å sno seg så han ble liggende med hodet under dynen. Det ble siste gang jeg bandt et barn til sengen. Hadde sovepose uten å binde.

Jeg fikk litt skrekken jeg også må innrømmes :|

Han satt bom fast når han først fikk snudd seg.

Heldigvis var han i aller høyeste grad våken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...