Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Skostørrelser! :gaah: Kjøpte nye joggesko i dag, to størrelser større enn de gamle som begynner å bli vel små. Så lot henne søle og leke med vann i de gamle joggeskoa, for hun skulle jo ha de nye på i morgen. Mhm. Så tok frem de nye og syns ikke de ser noe større ut... Litt bredere bare. Tar ut innersålene og måler dem mot hverandre. Omtrent nix forskjell! Heldigvis var jeg lur nok til å deponere på dem, så får returnere dem i lunsjen i morgen. Gidder ikke kjøpe nye sko som varer to uker lenger enn de gamle. :aww:

Så de våte gamle joggeskoa er i tørketrommelen på silkefunksjon i håp om at de tørker. :lol: Må ned i kjellern en dag og se om jeg finner den 20 år gamle skotørkeren min, eller se om vi får fatt i en ny.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skostørrelser! :gaah: Kjøpte nye joggesko i dag, to størrelser større enn de gamle som begynner å bli vel små. Så lot henne søle og leke med vann i de gamle joggeskoa, for hun skulle jo ha de nye på i morgen. Mhm. Så tok frem de nye og syns ikke de ser noe større ut... Litt bredere bare. Tar ut innersålene og måler dem mot hverandre. Omtrent nix forskjell! Heldigvis var jeg lur nok til å deponere på dem, så får returnere dem i lunsjen i morgen. Gidder ikke kjøpe nye sko som varer to uker lenger enn de gamle. :aww: 

 

Så de våte gamle joggeskoa er i tørketrommelen på silkefunksjon i håp om at de tørker. :lol: Må ned i kjellern en dag og se om jeg finner den 20 år gamle skotørkeren min, eller se om vi får fatt i en ny. 

Sko er hat!

Særlig når de slår sammen størrelser.. Jeg og M er enig i at cherox og gummistøvler fikser det meste :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sko er hat!

Særlig når de slår sammen størrelser.. Jeg og M er enig i at cherox og gummistøvler fikser det meste :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Støvler ruler! :lol:

Kjøpte nye støvler og, men samme som de gamle, bare større, så de går jeg utifra at passer

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått flere reaksjoner på at kidden sløyer fisk...

Folk forstår tydeligvis ikke at det er forskjell på barn :P

Han klarer ikke å bruke sparkesykkel etc og den gangen han han havnet på legevakta og sykehus var det etter å ha løpt på et fortau.

Det har ALDRI ( bank i bordet) skjedd uhell med den ungen i skogen utover skrubbsår. Han klatrer i trær, fyrer bål, fisker, sløyer, forserer glatte steinrøyser etc uten problemer.

Han er faktisk langt flinkere enn oss.

Det er "hans" miljø, han har nærmest medfødte egenskaper på alt som har med friluftsliv å gjøre.

Så ja : han får sløye fisk.

Men han får ikke løpe på parkeringsplasser ( han må gå ved siden av meg ), og han får ikke gå/sykle mer enn 5 meter fra meg langs trafikkert vei til tross for fortau.

Sånt får andre barn i hans alder lov til.

Unger er forskjellige og foreldre er forskjellige. Rart at det skal være så vanskelig å forstå?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sko er vanskelig

Så smått startet litt med sko når hun er ute i bhg og hjemme. Så mye forskjellige råd, meninger og ulike sko.

Mud: veldig vanskelig for folk å skjønne at unger (og voksne) er forskjellige

Her er ikke bhg noe morsomt og det river i mamma hjerte

Da er det koselig å få fra et familiemedlem at det skyldes at jeg bærer henne så mye ....ja særlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.. Føler med dere når bhg ikke er noe artig.. Det gjør ting veldig mye tyngre, for mammahjertet har nok å jobbe med når de trives også til og med..

Her i huset er bhg artig, unntatt når mamma skal gå.. Men jeg tror det var veldig riktig at hun var såpass gammel før hun begynte.. For det kunne ha blitt mye styr hvis hun skulle begynne rett i bhg da hun var 1 år, istedenfor å ha en myk tilvenning å være borte fra meg med at andre passet henne her hjemme..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for. 

 

Håper det klaffer fort for dere!

 

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Jeg synes dette innlegget er ganske ufint jeg, Aya.. Man kan ikke skrive om tanker på et forum hvis alle svar man får annet enn "skjønner hvordan du har det" skal bli tatt i mot slik du beskriver her. Jeg føler meg veldig truffet av innlegget ditt, og synes det er litt urettferdig å bli et sort får fordi jeg "strør om meg" med råd på et offentlig forum. Bare tenk litt på det...

Men nok om det. Tror Absolute Entertainer vet at jeg ønsker henne alt godt og håper ting ordner seg, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sko er vanskelig

Så smått startet litt med sko når hun er ute i bhg og hjemme. Så mye forskjellige råd, meninger og ulike sko.

 

Mud: veldig vanskelig for folk å skjønne at unger (og voksne) er forskjellige

 

Her er ikke bhg noe morsomt og det river i mamma hjerte

Da er det koselig å få fra et familiemedlem at det skyldes at jeg bærer henne så mye ....ja særlig

Fy søren så mye meninger folk har ja... det virker litt som det er allemannsrett å kommentere hvordan man behandler barna sine...

Jeg er sikker på at bæringa er helt riktig jeg, du er jo den som kjenner henne ut og inn, inget annet familiemedlem (utenom far fa) kan kjenne barnet så godt når man ikke engang bor der...

Nå skal vi snart ned på ekstra veiing, håper veldig på at han er innenfor normalen igjen så ikke jeg blir oppfordret til noen tiltak. C spiser godt, han er veldig blid og fornøyd (gråter nesten aldri), og utvikler seg kjemperaskt, og er veldig aktiv, da kan han vel ikke få i seg for lite mat vel? Syntes liksom alle de andre tegnene burde veie mer opp!

Det er vekt/høyde som er den kurven som er litt ute og kjører, men han er jo veldig lang også... prøve å ikke bekymre meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter pris fra råd fra alle her inne, og som både @Maria og @Krilo sier så er det "beste" for alle parter at vi stresser ned og heller nyter prosessen (så lenge den ikke drøyer ut aaaalt for lenge ;)), men samtidig så beskriver @Aya tankene mine på en dårlig dag.. Enkelte dager er det verste du hører at det bare er å stresse ned og nyte perioden så ordner alt seg :) MEN samtidig så er rådet om å ta det med ro akkurat det man trenger.. Vanskelig dette :P

Når det er sagt reagerer jeg heller på de som sier jeg ikke skal stresse fordi vi er så unge, ikke har prøvd lenge og heller bør nyte siste "tiden uten barn", for i realiteten skulle jeg heller hatt barn nå enn tid til å drive dank, sånn jeg gjør per. dags dato (sett vekk fra jobb og skole) ;) Men der er vi også forskjellige, og mine nærmeste støtter meg selv om de ikke helt skjønner "stresset/igeren" med å få barn akkurat nå da de er i helt andre situasjoner i livet. De nyter studenttilværelsen, utnytter "friheten" den gir og har mange planer i livet før de skal rpe seg ned med mann og barn - og der er vi igjen forskjellige :)

Det jeg kanskje stresser med er ikke at vi ikke har fått barn ASAP etter at vi begynte prøvingen, men forhistorien min, som dere igjen ikke kjenner så godt til. For å ta en lang historie kort har jeg uten bruk av prevensjon hatt sykluser på 300-400 dager med én, kanskje to (om jeg var heldig), menstruasjoner i året. Da jeg ble gravid for 2 år siden hadde jeg ikke hatt menstruasjon på rundt 15 måneder eller så, og hadde ganske "flaks" at vi hadde oss akkurat den dagen den måneden. Hadde heller ikke brukt prevensjon på 4 år (legen/gynekolog prøvde å sette meg på p-pillen da jeg var 14-15, men jeg reagerte dårlig på den). Dessverre endte det dårlig noen uker senere. Utenom dette har det også vært en stadig øking i mengden cyster på eggestokkene de siste årene, og dette hjelper selvfølgelig ikke på stresset heller.. :icon_redface:

Så mye å stresse seg over, i tillegg til at jeg er pessimist av natur. Men jeg setter veldig pris på alle velmenende råd om at jeg må prøve å stresse mindre, nyte tiden mer og ta ting som det kommer. For det trenger jeg å få inn med en teskje innimellom :innocent::heart:

@SiriEveline :wave: Lillebroren min var rundt 57 cm da han ble født men kun 3300-3400 (husker ikke helt). Han har aldri fulgt kurven sin og lå alltid under i vekt i forhold til høyden, så jeg ville ikke stresset så mye (ironisk sagt av meg) og heller stolt på magefølelsen din for den er nok riktig og du kjenner han best :ahappy:

@Mud Jeg er/var nok sånn unge som A, som likte skogen best og alltid skadet meg på ting som barn normalt "klarer". Klatret i trær, løp i skogen, brukte kniv (når voksne så på), jeg sløyde fisk fra jeg var 4-5.. MEN jeg skadet meg alltid om jeg satt meg på en sykkel, vandret ut i trafikken og lignende :P Så jeg har full forståelse :hug:

Også håper jeg barnehagen går lettere for @Krutsi og @MonicaT etterhvert :heart: Og et barn tar aldri skade av for mye kjærlighet og kontakt, Monica :ahappy: Folk gir mye råd, men mye er bare vas også.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man blir litt oppgitt over "rare" råd, nå bryr jeg heldigvis ikke noe om det. Og får ikke så mange heller, så skal ikke klage.

Måtte jo bare spørre om vedkommende kunne utdype det mer og da gikk h*n i sin egen felle, for det er jo ikke noe argument å komme med. Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

At hun ikke liker barnehagen er ikke så rart, hun er vant med å være hjemme med meg. Det er stille og rolig. Ikke har vi mange venner rundt oss med barn, så hun er ikke vant med å leke med andre heller. Da blir det mye nytt i barnehagen.

Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde vi nok ventet med barnehagen til januar, men dette viste jeg jo ikke når permisjonpapirer skulle fylles ut for et drøyt år siden. "Alle" sender jo barne i bhg når de er 1 år, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Føler at vi for hennes og min del burde ha ventet, men fint lite en får gjort med det nå.

Heldigvis er det ansatte i bhg kjempe flinke og de ringer ofte og foreller helt ærlig om hvordan ting er. De har hennes masse på armen og fanget og sørger for at hun får være litt "alene" i kroker og kriker. Hun spiser maten og koser seg ved matbordet. Er de andre barna ute så tør hun opp inne. Men når alle er inne og det blir mye støy/bråk så blir hun utrygg og vil være på armen. Og da får hun lov til det. Det går seg sikkert til, men det verker litt i mamma hjerte lell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man blir litt oppgitt over "rare" råd, nå bryr jeg heldigvis ikke noe om det. Og får ikke så mange heller, så skal ikke klage.

Måtte jo bare spørre om vedkommende kunne utdype det mer og da gikk h*n i sin egen felle, for det er jo ikke noe argument å komme med. Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

At hun ikke liker barnehagen er ikke så rart, hun er vant med å være hjemme med meg. Det er stille og rolig. Ikke har vi mange venner rundt oss med barn, så hun er ikke vant med å leke med andre heller. Da blir det mye nytt i barnehagen.

Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde vi nok ventet med barnehagen til januar, men dette viste jeg jo ikke når permisjonpapirer skulle fylles ut for et drøyt år siden. "Alle" sender jo barne i bhg når de er 1 år, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Føler at vi for hennes og min del burde ha ventet, men fint lite en får gjort med det nå.

Heldigvis er det ansatte i bhg kjempe flinke og de ringer ofte og foreller helt ærlig om hvordan ting er. De har hennes masse på armen og fanget og sørger for at hun får være litt "alene" i kroker og kriker. Hun spiser maten og koser seg ved matbordet. Er de andre barna ute så tør hun opp inne. Men når alle er inne og det blir mye støy/bråk så blir hun utrygg og vil være på armen. Og da får hun lov til det. Det går seg sikkert til, men det verker litt i mamma hjerte lell.

Barnehagen er jo en svær overgang fra dagliglivet hjemme med mor og det er ikke rart at noen takler det "dårligere" enn andre ;) Enkelte trenger bare litt mer tid og det er helt greit :) Så fint at du har fått flinke ansatte i barnehagen, det er gull for nye småtasser og foreldre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

Det der er en av mine kjepphester, altså, ikke bare akkurat bæring, men generelt trygghet/nærhet, unger kan ikke bli bortskjemt av det.. Nå er jeg jo ekstra "inne" i det etter å ha brukt noen år på å skrive avhandling om tilknytning, i tillegg til at jeg jobber jeg i en jobb hvor jeg kommer ganske tett på hvor horribelt galt ting faktisk kan gå. Og neida, det er jo ikke sånn at barna må ha 110% tilstedeværende foreldre hele sin oppvekst for å ikke havne galt ut, på ingen måte, men at et lite barn skal kunne bli bortskjemt av nærhet, deeen. Håh. Jeg holder litt munn rundt familie etc nå, siden det ikke er mine barn, men når/om vi en dag får egne, da kommer jeg nok til å svare tilbake (selvsagt på en fin måte). Den pluss at babyer ikke er "snille" eller "flinke" om de ikke gråter.. Sukk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er en av mine kjepphester, altså, ikke bare akkurat bæring, men generelt trygghet/nærhet, unger kan ikke bli bortskjemt av det.. Nå er jeg jo ekstra "inne" i det etter å ha brukt noen år på å skrive avhandling om tilknytning, i tillegg til at jeg jobber jeg i en jobb hvor jeg kommer ganske tett på hvor horribelt galt ting faktisk kan gå. Og neida, det er jo ikke sånn at barna må ha 110% tilstedeværende foreldre hele sin oppvekst for å ikke havne galt ut, på ingen måte, men at et lite barn skal kunne bli bortskjemt av nærhet, deeen. Håh. Jeg holder litt munn rundt familie etc nå, siden det ikke er mine barn, men når/om vi en dag får egne, da kommer jeg nok til å svare tilbake (selvsagt på en fin måte). Den pluss at babyer ikke er "snille" eller "flinke" om de ikke gråter.. Sukk.

Amen for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MonicaT høres veldig likt ut som da lillemor begynte. Hun var akkurat året. Vi brukte lang tid på tilvenning, ikke kunne hun gå og yngst var hun. Der fikk hun også tilrettelagt en hel del. Fikk sitte på armen, være inne når de andre var ute, spise når hun var sulten osv. Tok tid før hun begynte å kose seg, men gikk ganske for bedre og nå går det bra :) fryktelig for mammahjertet og tungt for en liten skatt, men blir somregel bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj ass... han hadde bare gått opp 150g eller noe, og det var visst ikke nok... han er nå på nederste percentil for vekt/høyde, og han lå under denne. Samme lengde som sist, så det er tydelig også gjort en liten målefeil.

Nå vil HS at vi begynner med grøt imorgen... han blir 4mnd på torsdag neste uke.

Kjenner det strider imot alt jeg tror er riktig.. så føler meg veldig rådvill. Vil ikke sulte babyen, men han spiser jo til han blir mett og vil ikke ha mer og er blid og fornøyd så jeg skjønner ikke hysteriet rundt å begynne med grøt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg fått en krone hver gang jeg fikk spørsmål om hun var snill, så hadde jeg vært rik. "ja, hun ER snill, men nei hun sover ikke!" "jammen du skjønte hva jeg mente... "

Kontrollfreaken har vondt i dag. Barnet og pappaen er på helsestasjonen uten meg. Uhørt! Prøvde meg med at jeg kunne jo ringe og flytte timen så jeg fikk være med, men neida, han kunne fikse sjøl han. Hmpf :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj ass... han hadde bare gått opp 150g eller noe, og det var visst ikke nok... han er nå på nederste percentil for vekt/høyde, og han lå under denne. Samme lengde som sist, så det er tydelig også gjort en liten målefeil.

Nå vil HS at vi begynner med grøt imorgen... han blir 4mnd på torsdag neste uke.

Kjenner det strider imot alt jeg tror er riktig.. så føler meg veldig rådvill. Vil ikke sulte babyen, men han spiser jo til han blir mett og vil ikke ha mer og er blid og fornøyd så jeg skjønner ikke hysteriet rundt å begynne med grøt...

Hvorfor er du i mot grøt, da? Så lenge han er blid, aktiv og fornøyd, så er det jo ingen krise tenker jeg, men det skader jo heller ikke å prøve å gi litt grøt. Nå er han jo straks 4 mnd.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du i mot grøt, da? Så lenge han er blid, aktiv og fornøyd, så er det jo ingen krise tenker jeg, men det skader jo heller ikke å prøve å gi litt grøt. Nå er han jo straks 4 mnd.
Fordi jeg føler det er en grunn til at helsedirektoratet ikke anbefaler fast føde før 6 mnd, og jeg ønsker uansett ikke å mate han, jeg vil kjøre BLW. Samtidig skriker det inni meg at han vet best selv hvor mye han trenger... jeg trenger ikke forsøke å dytte i ham mer. Hadde han vist tegn til å ikke få nok mat hadde det stilt seg veldig annerledes for meg, men han viser tvertimot alle tegn på at alt er i skjønneste orden. I mine øyne har han bare lagt seg litt lenger ned på kurva enn han lå før. Edit: Her er kurva hans for vekt 82cefa172091a125f234d26ec42be13a.jpg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg føler det er en grunn til at helsedirektoratet ikke anbefaler fast føde før 6 mnd, og jeg ønsker uansett ikke å mate han, jeg vil kjøre BLW.

Samtidig skriker det inni meg at han vet best selv hvor mye han trenger... jeg trenger ikke forsøke å dytte i ham mer.

Hadde han vist tegn til å ikke få nok mat hadde det stilt seg veldig annerledes for meg, men han viser tvertimot alle tegn på at alt er i skjønneste orden.

I mine øyne har han bare lagt seg litt lenger ned på kurva enn han lå før.

Som sagt, det er nok ikke noe krise i og med at han er så blid og fornøyd. Likevel er det greit å følge litt med på vekten, er min erfaring både personlig og på jobb. Dersom babyene ikke går noe særlig opp i vekt over en lengre periode så KAN det være tegn på at noe er galt. Derfor kan det da være lurt å prøve og se om annen mat gjør at de går opp i vekt eller om det er noe som må sjekkes opp. Sier ikke at noe er galt med C, men ingen/langsom vektoppgang over lengre tid bør tas på alvor. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt, men vi begynte med litt fast føde da E var ca 4 mnd og da la hun bra på seg.

Edit: kurven hans er jo relativt jevn da, med et "hopp" rundt 2-3 mnd (husker ikke hvor det var). Det kan jo ha vært en feilmåling da. De vokser jo litt i rykk og napp, og han går jo opp i vekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg føler det er en grunn til at helsedirektoratet ikke anbefaler fast føde før 6 mnd, og jeg ønsker uansett ikke å mate han, jeg vil kjøre BLW.

Samtidig skriker det inni meg at han vet best selv hvor mye han trenger... jeg trenger ikke forsøke å dytte i ham mer.

Hadde han vist tegn til å ikke få nok mat hadde det stilt seg veldig annerledes for meg, men han viser tvertimot alle tegn på at alt er i skjønneste orden.

I mine øyne har han bare lagt seg litt lenger ned på kurva enn han lå før.

Jeg tror jeg rett og slett bare hadde gitt grøt jeg. A er vel den eneste i min familie som har blitt fullammet i over 6 mnd. Resten av oss har blitt relativt friske og sunne vi også :P

Jeg vokste opp på helmelk liksom og har ingen helseplager utover bekkenløsning, men det har neppe noe med fravær av morsmelk å gjøre.

Produktene her i Norge er såpass bra at selv på ammekontoret anbefalte de meg å gi ME hvis jeg syntes overproduksjon og reonaud (?) Syndrom ble slitsomt.

Amminga ordnet seg jo, men jeg personlig hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å gi han me eller grøt hvis han ikke fulgte vekstkurven. A var jo smellfeit forsåvidt, så det var aldri noe tema.

Men alle mødre føler forskjellig selvfølgelig, og amming etc har aldri vært et fryktelig viktig tema for meg. Jeg hadde andre ting jeg var opptatt av :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg rett og slett bare hadde gitt grøt jeg. A er vel den eneste i min familie som har blitt fullammet i over 6 mnd. Resten av oss har blitt relativt friske og sunne vi også :P

Jeg vokste opp på helmelk liksom og har ingen helseplager utover bekkenløsning, men det har neppe noe med fravær av morsmelk å gjøre.

Produktene her i Norge er såpass bra at selv på ammekontoret anbefalte de meg å gi ME hvis jeg syntes overproduksjon og reonaud (?) Syndrom ble slitsomt.

Amminga ordnet seg jo, men jeg personlig hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å gi han me eller grøt hvis han ikke fulgte vekstkurven. A var jo smellfeit forsåvidt, så det var aldri noe tema.

Men alle mødre føler forskjellig selvfølgelig, og amming etc har aldri vært et fryktelig viktig tema for meg. Jeg hadde andre ting jeg var opptatt av :)

Problemet mitt er nok aller mest at han jo følger kurven på sin måte etter min mening, for jeg hadde ikke hatt noe problemer om jeg virkelig følte at han trengte det, noe jeg ikke føler.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj ass... han hadde bare gått opp 150g eller noe, og det var visst ikke nok... han er nå på nederste percentil for vekt/høyde, og han lå under denne. Samme lengde som sist, så det er tydelig også gjort en liten målefeil.

Nå vil HS at vi begynner med grøt imorgen... han blir 4mnd på torsdag neste uke.

Kjenner det strider imot alt jeg tror er riktig.. så føler meg veldig rådvill. Vil ikke sulte babyen, men han spiser jo til han blir mett og vil ikke ha mer og er blid og fornøyd så jeg skjønner ikke hysteriet rundt å begynne med grøt...

Dere er i samme situasjon som vi var dere da :) L lå (og ligger vel fortsatt, litt) under normalen, og vi måtte begynne med fastføde (litt mer enn bare smaksprøver, og gradvis mot måltider) fra 4 mnd. Husker det var litt nederlag å ikke kunne fullamme til hun var 6 mnd. Det betydde bl.a at vi bare fikk ca 1 mnd med uproblematisk amming før vi gikk over på å også gi grøt (ammet selvsagt også, men da L var 6 mnd hadde hun funnet ut at flaske og grøt var bedre enn pupp, og sluttet av seg selv). Fordi vår ammestart var relativt humpete og arbeidssom. L var også fornøyd og utviklet seg som hun skulle, og har gjort det hele tiden.

Men det jeg skulle si var at oppi alt det med skuffelse ift ammingen osv, så husker jeg det var litt spennende å la henne smake på nye ting, se henne utforske det med mat og at hun syns det var spennende. Jeg aner jo ikke hvor langt under ift vekt ditt barn ligger (red. så det nå, postet denne en stund etter at jeg skrev), men L fulgte jo sin egen kurve hele tiden hun også. Men på et punkt der var det veldig greit å vite at hun fikk det lille ekstra hun kanskje trengte. Så var det en trygghet for oss også, som selvsagt bekymret oss litt for vekten. Jeg syns på en måte det var greit å begynne litt da, når det enda ikke var noe "krisestemning" ift det, slik at vi slapp å føle at vi hadde dårlig tid på å lære henne å spise fast føde/drikke andre ting, for å få henne opp i vekt...Og slik at jeg slapp å føle enda mer press ifm ammingen, som jo hadde vært ganske slitsomt fra starten. Hadde vi ventet, og gapet ift vekt/lengde hadde blitt større, hadde man kanskje måttet sette inn andre tiltak eller hatt "dårligere tid" på å venne henne til det... Bare sånn for å si noe om hvordan jeg tenkte, for å "trøste" meg selv litt... Jeg pumpet også en del, og frøs ned morsmelk (produksjonen var det nok ikke noe i veien med), slik at jeg kunne bruke det i grøt/velling. Det gjorde det litt enklere for meg å føle at det var greit, og det gjorde det kanskje enklere for L å venne seg til også. Hadde kanskje ikke gjort det hvis vår start var helt "normal", men jeg var jo vant til å bruke pumpe fra starten, så det var relativt greit...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SiriEveline , frøkna her har heller ikke fulgt kurven de synes hun skal følge, hun har kun hatt 1 hopp og det var før 3 mnd, etter det ble hun super aktiv og kurvene flatet ut. Nå følger hun sin kurve jevnt, men den er litt lav, noen legen på 6 mnd kontrollen sa at ikke var så rart etter 2 minutter med frøkna som krøyp og klatret overalt og ikke satt stille i 2 sekunder :P

Vi begynte dog med grøt og fast føde tidlig fordi hun her rett og slett var drit lei melk, nekta å drikke flere ganger og viste stor interesse for vår mat. Hun her har hatt stor nytte av det siden hun er så aktiv og proppel, her hadde aldri bare melk holdt, selvom hun var og er blid dagen lang og våken, opservang, nysgjerrig og aktiv.

Hun viste heller aldri tegn på at hun ikke fikk i seg nok.

Hun fortsetter med å være lang og tynn ser det ut som enda hun spiser godt om dagen.

(De anbefalingene om å vente til 6 mnd er stadig oppe i diskusjon, han som forsket frem at babyer nå skal sove på rygg er en av de somer for fast føde tidligere, både pga av jernlageret og at det er et lite vindu fra 4-6 mnd hvor smaksløkene dems er åpne for det meste :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg fått en krone hver gang jeg fikk spørsmål om hun var snill, så hadde jeg vært rik. "ja, hun ER snill, men nei hun sover ikke!" "jammen du skjønte hva jeg mente... "

Kontrollfreaken har vondt i dag. Barnet og pappaen er på helsestasjonen uten meg. Uhørt! Prøvde meg med at jeg kunne jo ringe og flytte timen så jeg fikk være med, men neida, han kunne fikse sjøl han. Hmpf :lol:

Haha jeg kjenner til følelsen! Hadde akkurat samme smelt down da gubben tok med seg M på 1årskontroll uten meg.. Men de klarte det :P hvem hadde trodd det liksom? *host* :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En C-hund kan være symptomfri, eller den kan ha plager. Det er jo veldig individuelt. En annen ting er at skjelettproblemer gjerne forplanter seg. Min hund har ikke forkalkninger, men hun har avlastet hoftene såpass mye at hun har fått subluksasjon i en skulder foran. Og hun får til stadighet låsninger i ryggen som må knekkes opp. HD er noe man må ta hensyn til hele tiden, mtp. at all aktivitet må tilrettelegges. Min hund har stort sett vært symptomfri og klart seg greit til tross for HD, men det har jo krevd en middels formue i massasje, laserbehandling, fysioterapi, svømming, injeksjoner, kosttilskudd osv. 
    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...