Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg fikk beskjed om kontroll en uke etter termin, og at en da hadde mulighet til å be om igangsettelse. Han ble født på termin da.

Samme her :) men evt igangsettelse på dag 11 da. Men ble satt igang dagen før 7 dagers kontroll siden det var 24t siden vannet hadde gått.

Hun jeg kjenner som fødte nå nylig ble satt igang på dag 11, og fødte vel dag 12 eller 13. Man ønsker vel at barnet skal være forløst innen dag 14.

Ellers er det godt man er forskjellig, jeg fikk mer stakkars deg kommentarer og syntes det var unødvendig. Men er man lei av å vente er det vel lite man egentlig vil høre regner jeg med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed om at jeg neppe ville bære barnet frem til termin og ble satt i gang 10 dager på overtid.

@Cloudberry : I feel you...

17 mai var litt gøy allikevel. Russekort var gøy.

Ellers sto han og sang maiden- sanger med et hatsk blikk på barnetoget.

Korpsene i toget var ok, alt det andre var en pine...

En politimann på motorsykkel prøvde å få kidden til å rope hipp hipp hurra, men han fikk bare et dumt blikk tilbake.

Skal bli skikkelig gøy når denna skal gå i tog selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt at du har det sånn, men etter hva jeg har lest er det like vanlig å føde i de to ukene før termin som de to ukene etter. Og overtid er vel ikke før 14 dager vel, og med mindre tiden har flydd veldig mye fortere enn jeg tror så er du vel en uke etter termin? (denne er mest rettet til Fillerys fordi jeg syntes det er så feil å kalle det overtid 14 dager for tidlig, syntes det er med på å bygge en forventning om at barnet bør komme senest til termindato og gjør fort siste ventetiden enda lenger for de som føder etter termin.) Så det nærmer seg nok med stormskritt skal du se ;) Nyt å være med H og hvil deg så mye som mulig.

Det er ikke det å gå over termindatoen som plager meg, jeg har vært med på dette en runde før og hadde ingen forventning om at termindatoen var noe magisk, såpass grep om virkeligheta har jeg da fortsatt ;) Jeg er bare 6 dager over termin, den var forrige tirsdag :)

Som jeg skreiv synker humøret i takt med energien, det er svintungt nå og jeg plages mye med ryggen og bekkenet, som igjen gir særs lite god søvn. Ond sirkel - jeg blir enda mer sliten. Jeg stresser ikke særlig med å få henne ut, men det er tungt, og det skjærer meg i hjertet å være bare en brøkdel mamma for H som er vant til at jeg er helt annerledes enn jeg er nå.

Det at jeg synes det er vanskelig nå har egentlig ingenting med termindatoen å gjøre, kun med min fysiske form. Opplever heller ikke at så mange synes så fryktelig synd på meg, så det er ikke noe irritasjonsmoment for min del :)

Man er på overtidskontroll i uke 41. Er man over 35 år skal man settes i gang da pga risiko for dødfødsel. Litt usikker på hva som er satt som norm for å sette i gang for "alle andre" Før var det 14 dager etter termin, men jeg vet at mange sykehus setter i gang fødsel 10 dager etter termin. Det er ikke vanlig å måtte gå over 14 dager pga risikoen dette medfører.

Helsedirektoratet :

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/overtidige-svangerskap

Edit: det står at i Norge tilstreber man at alle svangerskap skal i gangsettes senest dag 294 (11 dager etter termin)

Jeg er godt under 35 år :) Mener å huske at retningslinjene på st. olavs sist runde var at man ble satt igang seinest på dag 10 etter termin. Jeg har bare virkelig ikke lyst å bli satt igang, skulle så mye heller kommet i fødsel av meg selv, særlig fordi jeg ønsket meg vannfødsel. Mulig toget er gått for det uansett, det har jeg ikke helt oversikt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er ikke det å gå over termindatoen som plager meg, jeg har vært med på dette en runde før og hadde ingen forventning om at termindatoen var noe magisk, såpass grep om virkeligheta har jeg da fortsatt ;) Jeg er bare 6 dager over termin, den var forrige tirsdag :) 

 

Som jeg skreiv synker humøret i takt med energien, det er svintungt nå og jeg plages mye med ryggen og bekkenet, som igjen gir særs lite god søvn. Ond sirkel - jeg blir enda mer sliten. Jeg stresser ikke særlig med å få henne ut, men det er tungt, og det skjærer meg i hjertet å være bare en brøkdel mamma for H som er vant til at jeg er helt annerledes enn jeg er nå. 

 

Det at jeg synes det er vanskelig nå har egentlig ingenting med termindatoen å gjøre, kun med min fysiske form. Opplever heller ikke at så mange synes så fryktelig synd på meg, så det er ikke noe irritasjonsmoment for min del :) 

 

 

 

Jeg er godt under 35 år :)  Mener å huske at retningslinjene på st. olavs sist runde var at man ble satt igang seinest på dag 10 etter termin. Jeg har bare virkelig ikke lyst å bli satt igang, skulle så mye heller kommet i fødsel av meg selv, særlig fordi jeg ønsket meg vannfødsel. Mulig toget er gått for det uansett, det har jeg ikke helt oversikt over. 

At det er tungt har jeg full forståelse for altså :) Håper det snart er over!

Og håper du får vannfødselen du ønsker deg, hadde samme ønske selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed om at jeg neppe ville bære barnet frem til termin og ble satt i gang 10 dager på overtid.

@Cloudberry : I feel you...

Ja akkurat det der synes jeg er helt forferdelig at helsepersonell finner på å si. Kona til en kompis fikk beskjed om at hun slett ikke kom til å gå til termin med nummer to, måtte bare forberede seg på å føde 2-3 uker før. Stakkars dama gikk 10 dager over, og de siste tre ukene var hun ikke ute av huset. Det er en ting med å bygge forventning rundt termindatoen som @SiriEveline er inne på, men at helsepersonell finner på å si sånt? Utrolig tankeløst.

Skjønner deg godt @Cloudberry Håper prosessen skjer av seg selv og at du får den fødselen du ønsker deg :) Heier på deg! :)

At det er tungt har jeg full forståelse for altså :) Håper det snart er over!

Og håper du får vannfødselen du ønsker deg, hadde samme ønske selv.

Takk for gode tanker damer :flowers:

Edit; fiksa mention sånn at den tagga riktig sonis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja akkurat det der synes jeg er helt forferdelig at helsepersonell finner på å si. Kona til en kompis fikk beskjed om at hun slett ikke kom til å gå til termin med nummer to, måtte bare forberede seg på å føde 2-3 uker før. Stakkars dama gikk 10 dager over, og de siste tre ukene var hun ikke ute av huset. Det er en ting med å bygge forventning rundt termindatoen som @SiriEveline er inne på, men at helsepersonell finner på å si sånt? Utrolig tankeløst.

Takk for gode tanker damer :flowers:

Edit; fiksa mention sånn at den tagga riktig sonis :)

Jeg er såpass mye konisert at det var faktisk en økt risiko, så det var jo ikke feil sånn sett :P

Problemet er at arrvevet etter koniseringen gjorde at fødselen ikke startet av seg selv, noe de forsåvidt ikke kunne vite. Livmorhalsen min er på grensa til å kunne bære frem barn, så det var jo noe jeg måtte være obs på.

Men å så måtte gå over når jeg overhodet ikke trivdes som gravid var "litt" nedtur. Men ikke så nedtur som hvis jeg hadde fått en senabort som var en av risikoene :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det å gå over termindatoen som plager meg, jeg har vært med på dette en runde før og hadde ingen forventning om at termindatoen var noe magisk, såpass grep om virkeligheta har jeg da fortsatt ;) Jeg er bare 6 dager over termin, den var forrige tirsdag :)

Som jeg skreiv synker humøret i takt med energien, det er svintungt nå og jeg plages mye med ryggen og bekkenet, som igjen gir særs lite god søvn. Ond sirkel - jeg blir enda mer sliten. Jeg stresser ikke særlig med å få henne ut, men det er tungt, og det skjærer meg i hjertet å være bare en brøkdel mamma for H som er vant til at jeg er helt annerledes enn jeg er nå.

Det at jeg synes det er vanskelig nå har egentlig ingenting med termindatoen å gjøre, kun med min fysiske form. Opplever heller ikke at så mange synes så fryktelig synd på meg, så det er ikke noe irritasjonsmoment for min del :)

Jeg er godt under 35 år :) Mener å huske at retningslinjene på st. olavs sist runde var at man ble satt igang seinest på dag 10 etter termin. Jeg har bare virkelig ikke lyst å bli satt igang, skulle så mye heller kommet i fødsel av meg selv, særlig fordi jeg ønsket meg vannfødsel. Mulig toget er gått for det uansett, det har jeg ikke helt oversikt over.

Du har min fulle medfølelse, jeg gikk jo ikke over, men var så utslitt på slutten at jeg stod og gråt i dusjen og sa at nå måtte hun ut! For jeg visste ikke hvordan jeg skulle overleve lenger. Fødselen starta to dager etter, "enkel" fødsel, men jeg var så utslitt at jeg kunne ikke stå på beina før det hadde gått et døgn.

Håper hun kommer snart og fødselen går fint! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 mai var litt gøy allikevel. Russekort var gøy.

Ellers sto han og sang maiden- sanger med et hatsk blikk på barnetoget.

Korpsene i toget var ok, alt det andre var en pine...

En politimann på motorsykkel prøvde å få kidden til å rope hipp hipp hurra, men han fikk bare et dumt blikk tilbake.

Skal bli skikkelig gøy når denna skal gå i tog selv :lol:

Ååå :wub::lol: Håper mine blir som han! Jeg stirrer også hatsk på barnetoget og synes hele greiene er en pine :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå :wub::lol: Håper mine blir som han! Jeg stirrer også hatsk på barnetoget og synes hele greiene er en pine :aww:

Jeg håper litt det går over før 17 mai blir obligatorisk for han jeg :P

Æsj, han hadde med seg en halv stålorm hjem i dag... *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er såpass mye konisert at det var faktisk en økt risiko, så det var jo ikke feil sånn sett :P

Problemet er at arrvevet etter koniseringen gjorde at fødselen ikke startet av seg selv, noe de forsåvidt ikke kunne vite. Livmorhalsen min er på grensa til å kunne bære frem barn, så det var jo noe jeg måtte være obs på.

Men å så måtte gå over når jeg overhodet ikke trivdes som gravid var "litt" nedtur. Men ikke så nedtur som hvis jeg hadde fått en senabort som var en av risikoene :|

Var jo en reell grunn til at de sa det til min bekjent også, men som hos deg så tok de faktisk feil, og det er litt unødvendig å fremstille det på den måten synes jeg.

Du har min fulle medfølelse, jeg gikk jo ikke over, men var så utslitt på slutten at jeg stod og gråt i dusjen og sa at nå måtte hun ut! For jeg visste ikke hvordan jeg skulle overleve lenger. Fødselen starta to dager etter, "enkel" fødsel, men jeg var så utslitt at jeg kunne ikke stå på beina før det hadde gått et døgn.

Håper hun kommer snart og fødselen går fint! :hug:

@Cloudberry :hug: Jeg skulle vært kjørbar, da kunne jeg kommet og holdt deg med selskap :console: Krysser fingrene for kontrollen i morgen og at hun er her veldig snart :)

Takk søte damer :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som har opplevd at babyen som sover plutselig gråter til? Lillegutt gjør nemlig det av og til (føles som støtt og stadig da) og noen ganger roer han seg etter kort tid og sover videre, andre ganger våkner han helt til.

Tenker at det må være magevondt, siden det skjer så plutselig, men jeg er ikke verdensmester på å tolke ham enda.

Og så et dumt spørsmål, det banker på døra når man sitter og ammer, hva gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som har opplevd at babyen som sover plutselig gråter til? Lillegutt gjør nemlig det av og til (føles som støtt og stadig da) og noen ganger roer han seg etter kort tid og sover videre, andre ganger våkner han helt til.

Tenker at det må være magevondt, siden det skjer så plutselig, men jeg er ikke verdensmester på å tolke ham enda.

Og så et dumt spørsmål, det banker på døra når man sitter og ammer, hva gjør man?

Jeg lærte meg å gå mens jeg Ammet.. Så jeg henta meg drikke, åpnet dører, tok telefonen osv :P

Men jeg var alene 6 uker i strekk.. Så jeg lærte meg også å lage mat me ei hånd osv også :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte meg å gå mens jeg Ammet.. Så jeg henta meg drikke, åpnet dører, tok telefonen osv :P

Men jeg var alene 6 uker i strekk.. Så jeg lærte meg også å lage mat me ei hånd osv også :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Impressed! Men skjønner det om du var alene.

Men da holdt du bare med en hånd under bebis da eller? Prøver å se det for meg...

Uansett tror jeg dog ikke jeg er klar for å åpne døren for fremmede med puppestellet ute :P Har liksom ikke klær som skjuler så mye når jeg er hjemme alene. Denne gangen ble det til at jeg ikke åpnet opp, men tror ikke det var noe viktig for vedkommende kom ikke tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Impressed! Men skjønner det om du var alene.

Men da holdt du bare med en hånd under bebis da eller? Prøver å se det for meg...

Uansett tror jeg dog ikke jeg er klar for å åpne døren for fremmede med puppestellet ute :P Har liksom ikke klær som skjuler så mye når jeg er hjemme alene. Denne gangen ble det til at jeg ikke åpnet opp, men tror ikke det var noe viktig for vedkommende kom ikke tilbake.

krøllet henne sammen i fosterstilling, og la hånden under/litt på yttersiden og inntil kroppen, med hånda på rompa hennes ;)

Og jeg var veldig avslappet i forhold til pupper :lol: Jeg tok meg selv å glemme og dra ned igjen tskjorta etter jeg hadde ammet da jeg gikk ut osv :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg åpner generelt sjelden døra om det ringer på og jeg ikke vet hvem det er, jeg :P

Samme her, og da åpnet jeg ihvertfall ikke når jeg ammet. Hadde jeg ventet besøk hadde jeg bare bedt dem komme inn liksom, evt sagt ifra på forhånd at det bare er å gå inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...