Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Nå har junior funnet ut at det er helt uaktuelt å sove uten kroppskontakt. Legger jeg han ned er det ildskriking umiddelbart. Men er jeg rask og legger meg inntil roer han seg og sovner. Så nå ligger vi her da og sover lur...:P

 

Skrevet

Vi har vært i svømmehallen i dag, og ei lita frøekn digger det, og hylte av glede så og si nonstop fr vi kom i hallen til vi dro :lol: 

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

IMG_3592_zpsz6kff3qf.jpg

IMG_3385_zpsndbe1zdy.jpg

Mine fine :) (Fotograf Elisabet Larsen)

Veldig fine! :wub: Lillemor ble helt betatt av "gutt og vovva!" her. :wub: 

 

  • Like 1
Skrevet

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Skrevet
Akkurat nå, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Her fikk vi i uke 19 beskjed om at de fra da av vurderte det fra uke til uke hvor lenge lillegutt hadde det bra i magen pga økt trykk i blodstrømmen til livmoren (altså en motstand et sted), pluss litt annet. Var derfor forberedt på å få en ekstrem prematur baby, men han fikk være der inne til uke 35 :) Krysser fingrene for at det går like bra hos dere! Syns det høres lurt med full sykemelding en periode (kommer det fra hun som SKULLE jobbe uansett, selv om både jobben og sykehuset maste om å få sykemelde meg 100% fra uke 8 :lol: Endte med først 100% fra uke 15-18 ca, deretter 50% sykemelding før jeg ble sykemeldt 75% og fikk jobbe 1 dag i uken et par uker. )

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Kan avgjøre for deg jeg? Sykemelding! Du skriver jo selv at du ikke har mer å gi utover ruging :hug: 

  • Like 3
Skrevet
1 minutt siden, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Da skal jeg si det mamman min sier til meg; " Du gjør allerede verdens viktigste jobb, det er IKKE noe nederlag å gi det fullt fokus en periode" :) SF er ikke noe å spøke med, så det er bra du blir fulgt opp. Det går jo an å be om å få komme innom fastlegen for blodtrykksmåling feks en gang mellom de andre kontrollene også, hvis det gjør at man føler seg tryggere...

  • Like 4
Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Jeg har luksusen av å ha barnet ut av magen og kjenner på den betingelsesløse kjærligheten som venter deg om noen måneder, så ha det med i tanken når jeg sier dette; valget ditt er fryktelig enkelt, om legen mener du bør sykemeldes så gjør du det. Du har en datter inne i magen som du kommer til å bli like glad i som jeg er i min sønn, du aner ikke hvor enkelt dette valget egentlig er. Jobben er der om 1 år, tiden med datteren din er lånt på innsiden så vel som på utsiden. 

Jeg forstår så godt følelsen og ønsket om å jobbe, så veldig, veldig godt! Men du kjenner på anelsen av det du har i vente, kjærligheten, det er lett å lese i innlegget ditt. Det er klart det er vanskelig. Så sett din lit til legene, de er ikke pliktbundet på samme måte som deg og de har kun dere to og deres beste å ta hensyn til.

Masse lykke til! :heart: 

  • Like 8
Skrevet

Signerer Mari sitt innlegg.  Det de fryktelig frustrerende og kan føles som et nederlag å bli sykemeldt i svangerskapet,  men du verden så mye viktigere barnet er enn alt annet når det kommer til stykket .  Det er mye bedre å være føre var.  

  • Like 1
Skrevet

@Aya  Først og fremst: :hug: Krysser fingre og tær for at alt er blir bra med lillefrøkna.  Så kan jeg jo si at jeg og stritta i mot sykemelding, det satt veldig langt inne. Men eneste jeg sitter igjen med i ettertid er "anger" på at jeg var så skrekkelig sta. Det var ikke verdt det for min del.

 

  • Like 1
Skrevet

Og ja @Aya, jeg syns ikke du skal tenke lenge overhodet ang sykmelding, dette er bare en avgrenset periode i livet ditt, jobbe får du gjøre seinere. Pass på deg selv og jenta di nå :) 

 

Merker det selv, til tross for at jeg egentlig har fin form, så er allerede jobben nedprioritert, mye lavere terskel for å være hjemme nå enn før jeg ble gravid (eneste plagen jeg har er egentlig hodepine, men er plagsomt nok og når jeg vet jeg ikke trengs på jobb akkurat den dagen tar jeg heller noen timer ekstra på senga enn å dytte i meg masse smertestillende, slik jeg gjorde før). Jobben er ikke verdt det, selv om jeg selvsagt liker jobben min innmari godt og gjerne vil jobbe frem til termin!

  • Like 1
Skrevet

Jeg stemmer med de andre @Aya.. Det er egentlig ikke verdt å sette helsa på spill for å være på jobb.. Hadde selv tatt sykemelding hvis jeg hadde mulighet til det.. 

Men sånt går det ikke når man ikke har noen særlig lang kontrakt og trenger å jobbe seg opp inntekt til permisjon.. 

  • Like 1
Skrevet

Dere er noen ordentlige godinger! Soniser er best i verden - man kan være mer eller mindre fullstendig fraværende i et halvt år, og likevel bli omsluttet av den kjente sonis-kjærligheten så fort man stikker snuten inn. Jeg har nok landet på sykmelding jeg også. Problemet mitt er jo egentlig mest at ikke det er noen leger som har sagt tydelig at "nå er det på tide med 100 %", for jeg liker best å høre det. Men jeg vet jo at fastlegen min har ønsket å sykmelde meg mer i hele høst på grunn av alle de andre tingene, så jeg vet jo det ikke blir noen motstand å få heller. Jeg får kjenne på og høre på magefølelsen. Og dere. 

 

(Og @Mari - jeg ble helt på grinærn av innlegget ditt. Du har så rett. Det er jo bare en som er viktig her - og det er ikke jobb). 

  • Like 9
Skrevet

Vi har begynt å legge L i 18-19tiden, og da sover han til 21-2130 før han skal ha mer mat. Han spiser litt, noen ganger sovner han igjen mens andre ganger må vi gå med han fordi alt er fælt. I dag var en sånn dag. Han spiste kl 21, og ville ikke roe seg igjen, så da gikk jeg med han. Lillegutt lo, og lo og lo litt til. Måtte bare gi meg med det etter en stund, for han hadde skikkelig latterkrampe og da går det ikke å sove. :wub: 

  • Like 1
Skrevet

Hvis blikk kunne drepe..... Når jeg leverte i barnehagen i dag kom en jente bort, pekte på meg og sa "min mamma". Tror den jenta skal være glad Tuva er fryktelig snill og veldig lite voldelig. ::D Men det blikket!

Skrevet
12 minutter siden, soelvd skrev:

Hvis blikk kunne drepe..... Når jeg leverte i barnehagen i dag kom en jente bort, pekte på meg og sa "min mamma". Tror den jenta skal være glad Tuva er fryktelig snill og veldig lite voldelig. ::D Men det blikket!

L har nok litt ressursforsvar når det gjelder meg også:P Hadde en periode hvor hun løp bort og sa "MIN mamma" hver gang noen andre pratet med meg. Nå bare brøyter hun seg imellom og er veeeldig kosete:P

Skrevet
14 timer siden, Wednesday skrev:

Kan avgjøre for deg jeg? Sykemelding! Du skriver jo selv at du ikke har mer å gi utover ruging :hug: 

Henger meg på den avgjørelsen. Absolutt!

Skrevet
28 minutter siden, *Marianne* skrev:

L har nok litt ressursforsvar når det gjelder meg også:P Hadde en periode hvor hun løp bort og sa "MIN mamma" hver gang noen andre pratet med meg. Nå bare brøyter hun seg imellom og er veeeldig kosete:P

 

Ja, i barnehagen til Tuva og. Alle er veldig opptatt av hvem som er hvem sine foreldre. Tror hun så litt svart et øyeblikk når noen sa at jeg var mammaen til en annen :P Blir spennende med en baby til, haha. 

  • Like 1
Skrevet

[syt]Yey da var man rammet av forkjølelse selv, og som vanlig blir jeg alltid skikkelig dårlig. Verk i ryggen/kroppen, og kald og varm om hverandre i tillegg til verk i bihulene.

Hjelper ikke med tilstoppede melkeganger som nå snart er over, som betyr gått over i melkeblemme så amming er driiitvondt... 

Det hjelper ikke at lillegutt også har forhøyet temperatur noe som nok forklarer at han er litt sutrete idag. Selvfølgelig jobber mannen langt inne i et fjell så det er umulig å få tak i ham.. [/syt]

 

Og til deg Aya så syntes jeg også det skinner igjennom at sykmelding nok er det beste for dere begge, også håper jeg alt går fint fremover :)

Skrevet

Når jeg hører om kollegaer som bruker opp til 5 timer på å få ungen til å sovne så skjønner jeg hvor lett jeg har hatt det.  Ja, vi våkner tidlig. Men han våkner blid og han sovner med et smil... 

Unger som gråter og gråter og nekter å sove må være mye mer utmattende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...