Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Her går barnehagetilvendingen rett vest. Første uka gikk smurt (fire dager), andre uka var krise (tre dager, pga planleggningsdager), og tredje uka (denne) har har vært i barnehagen i tre timer. Det var på mandag, da ble vi oppringt siden gutten bare gråt og gråt, ville ikke sove eller spise. Han hadde fått feber, og vært syk siden. 39 i feber mandag kveld, og ligget på 38.4 i går og i dag. Så da blir han vel hjemme resten av uka og.

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Nå er jo problemet mitt at han faktisk går opp i vekt, men har lagt seg litt lenger ned på kurva (men fortsatt godt innenfor normalen).

Og det jeg reagerer på er at hun sier jeg skal introdusere grøt, noe som ikke er aktuelt.

Men vi skal nok få det til sammen, Christoffer, pappaen og jeg :) på den måten vi følger blir riktig for oss. Det innebærer og heller legge han til litt oftere slik at økningen kommer med morsmelk.

Jeg er enig med deg. Hilsen ei som begynte med grøt til eldste ved 4 mnd., de to neste ved 6 mnd., og fullammet yngstebarnet i 9 mnd.

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Barn er så forskjellige på ferdigheter.

Det er litt vanskelig for enkelte å forstå.

Vi er mer i skogen enn i bymiljø, så det er vel muligens derfor det har blitt til at A er langt tryggere på sånne ting enn typiske barneaktiviteter. Han er rett og slett ikke særlig interessert heller, han velger fisketur over lekeplass any Day.

Samtidig har han vært av "gjøre selv " typen fra han ble født, jeg gjorde jo denne naturlige mattilvenningsgreia uten å vite at det har en greie, rett og slett fordi ungen aldri har godtatt å bli matet ( med mindre han ikke har tid til å legge fra seg fiskestanga ), og klarte seg helt utmerket på egenhånd. Selv grøt spiste han selv med hender og skje når han var baby, prøvde jeg å mate han var porten stengt og raserianfallet godt i gang. Det gikk bare ikke. Det var mindre jobb å bare vaske etterpå.

Unger er forskjellige der også, A MÅ prøve selv og kjenne på mestringsfølelsen for å være til å leve med :P

Mange barn ser jeg godtar hjelp og at de ikke er store nok helt uten protester.

Det bruker å gå over og her endte det med at han i steden lapper sammen folk på hobby nivå. Er veldig aktiv i røde Kors

Skrevet

@Maria og andre. Det var absolutt ikke ment ufint - mer som et forsøk på å være en motvekt til alle som svarer "slapp av, så går det greit", "stress ned og nyt denne perioden" og så videre. Det handler ikke om å være ufin eller å degradere alle deres svar, men jeg har en del folk tett rundt meg som av ulike grunner er ufrivillig barnløse - og de har fått så mange av de rådene at de kan kaste opp altså. DE oppfatter det rett og slett som ufint at man avfeier bekymring og vonde tanker med "gode råd" hele tiden, for dem oppfattes det rett og slett litt som når du sier til en kreftpasient at det er viktig å tenke positivt, for positive tanker hjelper i kampen mot sykdom. Altså, selvfølgelig er det et godt råd å stresse ned og prøve å være så positiv man kan - det gjør hele prosessen bedre både for deg selv og for andre rundt deg, men det ER jo ikke så enkelt. Skal det ikke være lov å lufte bekymringer man har også, og faktisk forvente at man blir tatt på alvor?

Da jeg var i en situasjon som ga mange av de samme bekymringene (men som viste seg å være grunnløse, heldigvis), var seriøst det verste jeg visste å få høre "slapp av, det ordner seg nok". Derfor er det litt viktig for meg å ta folk på alvor og møte de der de er, i sine bekymringer - uten å degge for bekymringene eller bygge opp om de, og uten at det betyr at jeg ikke mener det er kjempeviktig å prøve å være positiv og avslappet. Og, det er vel ikke så farlig om jeg mener det motsatte av dere her? Så kan jeg være den motvekten da, og så kan dere gi den responsen som dere ville ønsket dere i samme situasjon, og så kan den det gjelder velge hva hun vil plukke med seg av enten det ene eller det andre.

  • Like 1
Skrevet

Setter pris fra råd fra alle her inne, og som både @Maria og @Krilo sier så er det "beste" for alle parter at vi stresser ned og heller nyter prosessen (så lenge den ikke drøyer ut aaaalt for lenge ;)), men samtidig så beskriver @Aya tankene mine på en dårlig dag.. Enkelte dager er det verste du hører at det bare er å stresse ned og nyte perioden så ordner alt seg :) MEN samtidig så er rådet om å ta det med ro akkurat det man trenger.. Vanskelig dette :P

Når det er sagt reagerer jeg heller på de som sier jeg ikke skal stresse fordi vi er så unge, ikke har prøvd lenge og heller bør nyte siste "tiden uten barn", for i realiteten skulle jeg heller hatt barn nå enn tid til å drive dank, sånn jeg gjør per. dags dato (sett vekk fra jobb og skole) ;) Men der er vi også forskjellige, og mine nærmeste støtter meg selv om de ikke helt skjønner "stresset/igeren" med å få barn akkurat nå da de er i helt andre situasjoner i livet. De nyter studenttilværelsen, utnytter "friheten" den gir og har mange planer i livet før de skal rpe seg ned med mann og barn - og der er vi igjen forskjellige :)

Det jeg kanskje stresser med er ikke at vi ikke har fått barn ASAP etter at vi begynte prøvingen, men forhistorien min, som dere igjen ikke kjenner så godt til. For å ta en lang historie kort har jeg uten bruk av prevensjon hatt sykluser på 300-400 dager med én, kanskje to (om jeg var heldig), menstruasjoner i året. Da jeg ble gravid for 2 år siden hadde jeg ikke hatt menstruasjon på rundt 15 måneder eller så, og hadde ganske "flaks" at vi hadde oss akkurat den dagen den måneden. Hadde heller ikke brukt prevensjon på 4 år (legen/gynekolog prøvde å sette meg på p-pillen da jeg var 14-15, men jeg reagerte dårlig på den). Dessverre endte det dårlig noen uker senere. Utenom dette har det også vært en stadig øking i mengden cyster på eggestokkene de siste årene, og dette hjelper selvfølgelig ikke på stresset heller.. :icon_redface:

Så mye å stresse seg over, i tillegg til at jeg er pessimist av natur. Men jeg setter veldig pris på alle velmenende råd om at jeg må prøve å stresse mindre, nyte tiden mer og ta ting som det kommer. For det trenger jeg å få inn med en teskje innimellom :innocent::heart:

Du høres veldig lik ut som kusinen min, hun hadde mye problemer med å bli gravid og de brukte lang tid og mye penger. Stressert hverandre veldig opp dessverre og løsningen ble assistert befruktning i Danmark etter MYE mas. Et godt bevis på at stress ødelegger mye derimot er at et par måneder etter minsten kom til verden og de sluttet å stresse ble hun gravid på nytt, helt på egenhånd, rett og slett fordi kroppen ikke stresset lengre :)

Så stresse ned er godt tips ;)

Skrevet

Du høres veldig lik ut som kusinen min, hun hadde mye problemer med å bli gravid og de brukte lang tid og mye penger. Stressert hverandre veldig opp dessverre og løsningen ble assistert befruktning i Danmark etter MYE mas. Et godt bevis på at stress ødelegger mye derimot er at et par måneder etter minsten kom til verden og de sluttet å stresse ble hun gravid på nytt, helt på egenhånd, rett og slett fordi kroppen ikke stresset lengre :)

Så stresse ned er godt tips ;)

Notert :)

Her er heldigvis mannen helt rolig, kanskje litt care også på sin egen måte :P Men vi er to vidt forskjellige personligheter - han er utadvendt og opptatt med sitt hele tiden mens jeg er mer introvert og i mitt eget selskap

Har i hvert fall tatt blodprøven idag da for å se om jeg hadde EL i helgen, så får vi ta det videre derifra. Føler jeg allerede har stresset mye ned for å være meg, og siste dagene har vi hatt sex fordi vi har hatt lyst (og han har vært full/kåt), ikke av plikt :) Og jeg prøver fokusere på andre ting enn baby selv om det er lettere sagt enn gjort.

Vi har også satt opp en plan angående bosituasjon og lignende hvis det skulle klaffe innen det neste året, så den "beskymringen" er også ute av verden. ❤️

Fordelen jeg har er i hvert fall at jeg er godt forberedt da, alt er jo igrunn planlagt av både innkjøp, praktisk fordeling av ulike slag, det økonomiske.. Ja, mangler igrunn bare babyen og få gjort innkjøpene. Så det er i hvert fall greit at ting ikke blir stress når det først klaffer og jeg kan heller kose meg med svangerskapet når den tid kommer :)

Ellers er Ludvig ekstra kosete og god å ha, det letter "savnet" ganske betydelig og vi nyter de neste månedene/årene med bare oss to ❤️

Skrevet

Ser masse bilder på Facebook for tida, av førsteklassinger son har sin første skoledag! Og jeg gleder meg til det er vår tur! :lol: Deilig at de blir større, synes jeg. Føler ikke noe vemod når jeg pakker vekk klær som er for små, som mange forteller om at de gjør :lol: Det går veldig bra nå også altså, men blir fint med skolebarn likevel :P (Ja,om fire år da... :lol:)

  • Like 2
Skrevet

For all del, ikke bra å stresse. Men å stresse ned er ikke løsningen for alle. Det er mange grunner til at folk er ufrivillig barnløse.

Det er helt sant. Mye ligger vel i at majoriteten tar det for gitt at alle blir gravid "med tiden", om de "stresser ned". Men det jeg stresser med er jo ikke om det tar 1 år, men om det faktisk går uten hjelp (og med hjelp forøvrig). :)

Skrevet

Det er helt sant. Mye ligger vel i at majoriteten tar det for gitt at alle blir gravid "med tiden", om de "stresser ned". Men det jeg stresser med er jo ikke om det tar 1 år, men om det faktisk går uten hjelp (og med hjelp forøvrig). :)

Enig :)

  • Like 1
Skrevet

Trenger litt tips her nå tror jeg..

Frøkna har blitt skikkelig morsom å legge de siste dagene, hun sovmer etter mye kaving og babling, ender med at vi må holde fast armer og ben. Tidligere sov hun da lenge, men nå hr hun begynt å snu seg rundt i søvne og hun våkner av det, så da er det å starte på nytt også sovner hun, men snur seg igken og våkner, og sånn går det, har i dag holdt på siden kl 19, og hun sover fortsatt ikke ordentlig.

Hva i alle dager kan vi gjøre?

Skrevet

Trenger litt tips her nå tror jeg..

Frøkna har blitt skikkelig morsom å legge de siste dagene, hun sovmer etter mye kaving og babling, ender med at vi må holde fast armer og ben. Tidligere sov hun da lenge, men nå hr hun begynt å snu seg rundt i søvne og hun våkner av det, så da er det å starte på nytt også sovner hun, men snur seg igken og våkner, og sånn går det, har i dag holdt på siden kl 19, og hun sover fortsatt ikke ordentlig.

Hva i alle dager kan vi gjøre?

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Skrevet

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Sovepose har vi prøvd, kommer seg rundt med den også. Men tjore hun fast må vi nok, hvordan gjorde dere det med dyna? Hun kan ikke ha for mye på seg om natten da blir hun så varm..

Skrevet

Når det var for varmt for dyne så sydde jeg fast en ring på begge sider (av soveposen) og bandt han fast med høytråd :icon_redface:
Og ringer i fotenden så han ikke fikk ålt seg oppover, ellers havnet han i en krøll i hjørnet og våknet.

Sa du tvangstrøye, eller? :lol: Men det måtte til, han sov (og sover) lite nok i utgangspunktet, så at han skulle vekke seg (og oss) hver halvtime hele natta var ikke aktuelt :aww:

  • Like 2
Skrevet

Vi kledde på en sovepose, og "tjoret" han fast med dyna mellom sprinklene på senga. Eneste som hjalp, ellers var han på magen og sinna som en veps.

Jeg prøvde den der på poden...

Jeg har aldri sett han så rasende hverken før eller siden :lol:

At de ikke får snudd seg er en myte han motbeviste lynraskt, og da lå han plutselig fastklemt på magen :|

Skrevet

Jeg prøvde den der på poden...

Jeg har aldri sett han så rasende hverken før eller siden :lol:

At de ikke får snudd seg er en myte han motbeviste lynraskt, og da lå han plutselig fastklemt på magen :|

Han er en bestemt liten kar denne her også, men å binde han fast er utrolig nok greit :lol:

Vi sluttet forøvrig med å binde han fast da han bikka 9-10 mnd, da begynte han å greie å snu seg selv med stram dyne, og da var han uansett såpass stor at han hadde kontroll på pustinga og greide å sove videre om han havnet på magen.

  • Like 1
Skrevet

Når det var for varmt for dyne så sydde jeg fast en ring på begge sider (av soveposen) og bandt han fast med høytråd :icon_redface:

Og ringer i fotenden så han ikke fikk ålt seg oppover, ellers havnet han i en krøll i hjørnet og våknet.

Sa du tvangstrøye, eller? :lol: Men det måtte til, han sov (og sover) lite nok i utgangspunktet, så at han skulle vekke seg (og oss) hver halvtime hele natta var ikke aktuelt :aww:

Man får jo kjøpt pose med seler har jeg sett.. Legen nevnte nemlig det på 6 mnds kontrollen... Hun syntes nemlig noen var litt veldig aktiv og ga oss det som et tips om vi skulle slite med sovinga nå som hun er så mobil..

Men vet ikke helt, føler meg så fæl om jeg gjør det. Selvom hun virkelig sover godt om vi holder armer og ben på plas, men jeg kan ikke deive på sånn hver natt, sover dårlig og vondt...

Kunne hun ikke vært som faren sin på den sovinga da :P

Skrevet

Man får jo kjøpt pose med seler har jeg sett.. Legen nevnte nemlig det på 6 mnds kontrollen... Hun syntes nemlig noen var litt veldig aktiv og ga oss det som et tips om vi skulle slite med sovinga nå som hun er så mobil..

Men vet ikke helt, føler meg så fæl om jeg gjør det. Selvom hun virkelig sover godt om vi holder armer og ben på plas, men jeg kan ikke deive på sånn hver natt, sover dårlig og vondt...

Kunne hun ikke vært som faren sin på den sovinga da :P

At det finnes poser med sele oppdaget jeg for en måned siden :icon_redface: Men da innså jeg at det er i allefall sånn passe stuerent å binde fast ungene :aww::lol:

Jeg syntes også det virket kjempeslemt, og jeg følte meg som verdens dårligste mor. Binde fast ungen i senga, liksom :(

Men det gikk over neste morgen, når han plutselig hadde sovet fra 21-02, flaske kl 2, og deretter sov videre til 08 neste morgen :queen:

Skrevet

Utrolig frustrerende at søskenbrettet til emmaljunga vognen må skrus av og på ettersom det skal brukes. Kunne de ikke ha funnet opp en løsning hvor man bare kunne klipset det av og på eller evt få snurret det oppi kurven under vogna.

Søskenbrettet var bare sånn passe stas, så jeg tviler på at søstern gidder å bruke det så mye. Det kommer til å være til mer irritasjon for meg enn glede for henne :aww:

Skrevet

At det finnes poser med sele oppdaget jeg for en måned siden :icon_redface: Men da innså jeg at det er i allefall sånn passe stuerent å binde fast ungene :aww::lol:

Jeg syntes også det virket kjempeslemt, og jeg følte meg som verdens dårligste mor. Binde fast ungen i senga, liksom :(

Men det gikk over neste morgen, når han plutselig hadde sovet fra 21-02, flaske kl 2, og deretter sov videre til 08 neste morgen :queen:

Jaaaaaa, tror nesten vi må teste det ut, for hun får virkelig ikke noen god natesøvn med den vriinga og kavinga hennes på natta.. Hun er trøtt når hun våkner liksom :/

Skrevet

Utrolig frustrerende at søskenbrettet til emmaljunga vognen må skrus av og på ettersom det skal brukes. Kunne de ikke ha funnet opp en løsning hvor man bare kunne klipset det av og på eller evt få snurret det oppi kurven under vogna.

Søskenbrettet var bare sånn passe stas, så jeg tviler på at søstern gidder å bruke det så mye. Det kommer til å være til mer irritasjon for meg enn glede for henne :aww:

Jeg fant ut at det går an likevel :aww: God man ikke hisser seg opp uten grunn :P

  • Like 7
Skrevet

Jeg prøvde den der på poden...

Jeg har aldri sett han så rasende hverken før eller siden :lol:

At de ikke får snudd seg er en myte han motbeviste lynraskt, og da lå han plutselig fastklemt på magen :|

Min eldste greide å sno seg så han ble liggende med hodet under dynen. Det ble siste gang jeg bandt et barn til sengen. Hadde sovepose uten å binde.

Skrevet

Min eldste greide å sno seg så han ble liggende med hodet under dynen. Det ble siste gang jeg bandt et barn til sengen. Hadde sovepose uten å binde.

Jeg fikk litt skrekken jeg også må innrømmes :|

Han satt bom fast når han først fikk snudd seg.

Heldigvis var han i aller høyeste grad våken :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...